2 Kongebok 2:23
Han dro derfra opp til Betel; og mens han var på vei opp, kom noen unge gutter ut av byen, og hånte ham og sa til ham: Gå opp, du snauhodede, gå opp, du snauhodede!
Han dro derfra opp til Betel; og mens han var på vei opp, kom noen unge gutter ut av byen, og hånte ham og sa til ham: Gå opp, du snauhodede, gå opp, du snauhodede!
Derfra dro han opp til Betel. Mens han gikk opp langs veien, kom noen unge gutter ut av byen og hånte ham og sa til ham: Gå opp, ditt skallehode! Gå opp, ditt skallehode!
Derfra dro han opp til Betel. Mens han var på vei opp, kom det noen små gutter ut av byen og hånte ham og sa til ham: "Opp, skallhode! Opp, skallhode!"
Derfra dro han opp til Betel. Mens han var på vei opp, kom det smågutter ut av byen; de spottet ham og sa til ham: Dra opp, din skalle! Dra opp, din skalle!
Deretter dro han opp til Betel. Mens han gikk på veien, kom noen små gutter ut fra byen og gjorde narr av ham; de sa: 'Gå opp, skallet! Gå opp, skallet!'
Så gikk han derfra opp mot Betel. Mens han gikk oppover veien, kom små barn ut av byen og gjorde narr av ham og sa: "Gå opp, du skalletopp; gå opp, du skalletopp."
Han dro derfra opp til Betel, og mens han gikk på veien, kom noen smågutter ut fra byen og hånte ham. De sa: Kom deg opp, du skallete! Kom deg opp, du skallete!
Og han dro derfra til Betel; og da han gikk opp på veien, kom det unge gutter ut av byen og hånte ham og sa til ham: «Gå opp, du skallede; gå opp, du skallede.»
Fra der dro han opp til Betel. Mens han gikk oppover veien, kom noen smågutter ut fra byen og ertet ham og ropte: "Kom deg opp, flattopp! Kom deg opp, flattopp!"
Fra der gikk han opp til Betel. Mens han var på vei opp, kom noen små barn ut av byen og hånte ham, og ropte: «Kom opp, din skalletopp! Kom opp, din skalletopp!»
From there Elisha went up to Bethel. As he was walking along the road, some boys came out of the town and mocked him. 'Get out of here, baldy!' they said. 'Get out of here, baldy!'
Han dro derfra til Betel, og mens han gikk opp, kom små barn ut fra byen, hånet ham og sa: «Gå opp, du skalle; gå opp, du skalle!»
Fra der gikk han opp til Betel. Mens han var på vei opp, kom noen små barn ut av byen og hånte ham, og ropte: «Kom opp, din skalletopp! Kom opp, din skalletopp!»
Derfra gikk han opp til Betel. Mens han gikk opp langs veien, kom noen små gutter ut fra byen og hånet ham. De sa: «Kom opp her, din skallede!»
Fra Jeriko gikk han opp til Betel. Mens han gikk på veien, kom noen små gutter ut av byen og spottet ham. De sa til ham: "Kom deg opp, din skalletopp! Kom deg opp, din skalletopp!"
Og han gik derfra op til Bethel; men der han gik op paa Veien, da kom der Smaadrenge ud af Staden og bespottede ham og sagde til ham: Kom op, du Skaldede! kom op, du Skaldede!
And he went up from thence unto Beth-el: and as he was going up by the way, there came forth little children out of the city, and mocked him, and said unto him, Go up, thou bald head; go up, thou bald head.
Han gikk derfra opp til Betel. Mens han var på vei, kom det noen barn ut av byen og spottet ham, ropte til ham: Gå opp, du flintskalle! Gå opp, du flintskalle!
And he went up from there to Bethel: and as he was going up by the way, there came forth little children out of the city, and mocked him, and said to him, Go up, you baldhead; go up, you baldhead.
And he went up from thence unto Bethel: and as he was going up by the way, there came forth little children out of the city, and mocked him, and said unto him, Go up, thou bald head; go up, thou bald head.
Derfra dro han opp til Betel. Mens han gikk på veien, kom noen små gutter ut av byen og hånte ham og sa: 'Gå opp, du flintskalle! Gå opp, du flintskalle!'
Han dro derfra til Betel; og mens han gikk opp, kom det unge gutter ut av byen og hånte ham og sa: Gå opp, din skalleting! Gå opp, din skalleting!
Derfra gikk han opp til Betel, og på veien kom noen smågutter fra byen og hånte ham og ropte: Gå opp, din barnsboy! Gå opp, din barnsboy!
And he went up{H5927} from thence unto Beth-el;{H1008} and as he was going up{H5927} by the way,{H1870} there came forth{H3318} young{H6996} lads{H5288} out of the city,{H5892} and mocked{H7046} him, and said{H559} unto him, Go up,{H5927} thou baldhead;{H7142} go up,{H5927} thou baldhead.{H7142}
And he went up{H5927}{(H8799)} from thence unto Bethel{H1008}: and as he was going up{H5927}{(H8802)} by the way{H1870}, there came forth{H3318}{(H8804)} little{H6996} children{H5288} out of the city{H5892}, and mocked{H7046}{(H8691)} him, and said{H559}{(H8799)} unto him, Go up{H5927}{(H8798)}, thou bald head{H7142}; go up{H5927}{(H8798)}, thou bald head{H7142}.
And he wete vp towarde Bethel. And as he was goynge vp by the waye, there came litle boyes out of the cite, and mocked him, & sayde: Come vp here thou balde heade, come vp here thou balde heade.
And he went vp from thence vnto Beth-el; as he was going vp the way, litle children came out of the citie, and mocked him, and saide vnto him, Come vp, thou balde head, come vp, thou balde head.
And he went vp from thence vnto Bethel: And as he was going vp the way, there came litle children out of the citie, and mocked him, & saide vnto him: Go vp thou balde head, go vp thou balde head.
And he went up from thence unto Bethel: and as he was going up by the way, there came forth little children out of the city, and mocked him, and said unto him, Go up, thou bald head; go up, thou bald head.
And he goeth up thence to Beth-El, and he is going up in the way, and little youths have come out from the city, and scoff at him, and say to him, `Go up, bald-head! go up, bald-head!'
And he went up from thence unto Beth-el; and as he was going up by the way, there came forth young lads out of the city, and mocked him, and said unto him, Go up, thou baldhead; go up, thou baldhead.
And he went up from thence unto Beth-el; and as he was going up by the way, there came forth young lads out of the city, and mocked him, and said unto him, Go up, thou baldhead; go up, thou baldhead.
Then from there he went up to Beth-el; and on his way, some little boys came out from the town and made sport of him, crying, Go up, old no-hair! go up, old no-hair!
He went up from there to Bethel. As he was going up by the way, some youths came out of the city and mocked him, and said to him, "Go up, you baldy! Go up, you baldhead!"
He went up from there to Bethel. As he was traveling up the road, some young boys came out of the city and made fun of him, saying,“Go on up, baldy! Go on up, baldy!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24 Han snudde seg, så dem og forbannet dem i Herrens navn. Da kom det to binne ut av skogen og reiv i hjel førtito av guttene.
25 Han dro derfra til Karmelfjellet, og derfra vendte han tilbake til Samaria.
22 Så ble vannet friskt til denne dag, etter det ordet som Elisja hadde talt.
2 De har dratt opp til Bayith og til Dibon, til høydedragene for å gråte: Moab klager over Nebo og over Medeba; alle deres hoder er snauet, hvert skjegg er klippet av.
31 Da sa han: Måtte Gud gjøre mot meg og mer til hvis Elishas syn av Shafat står på ham i dag.
32 Elisja satt i sitt hus, og de eldste var med ham; kongen sendte en mann foran seg, men før sendebudet kom, sa han til de eldste: Ser dere denne morderens sønn, som har sendt noen for å ta mitt hode? Når sendebudet kommer, steng døren og hold den fast mot ham. Er ikke lyden av hans herres føtter bak ham?
3 Men Herrens engel sa til Elia fra Tisjbe: Stå opp, gå for å møte kongens budbringere fra Samaria, og si til dem: Er det fordi det ikke er noen Gud i Israel at dere går for å spørre Baal Zebub, guden i Ekron?
4 Derfor sier Herren: Du skal ikke stige ned fra sengen du har ligget i, men du skal dø. Så gikk Elia av sted.
5 Budbringerne vendte tilbake til ham, og han spurte dem: Hvorfor har dere kommet tilbake?
6 De svarte ham: En mann møtte oss og sa til oss: Vend tilbake til kongen som sendte dere, og si til ham: Så sier Herren: Er det fordi det ikke er noen Gud i Israel at du sender for å spørre Baal Zebub, guden i Ekron? Derfor skal du ikke stige ned fra sengen du har ligget i, men du skal dø.
7 Han spurte dem: Hvordan så mannen ut som møtte dere og sa disse ordene til dere?
8 De svarte ham: Mannen var hårete og hadde et belte av lær rundt hoftene. Han sa: Det er Elia, tisjbiten.
9 Da sendte [kongen] en høvedsmann med femti mann til ham, og de gikk opp til ham. Se, han satt på toppen av en haug. Han sa til ham: Guds mann, kongen sier: Kom ned.
27 Det skjedde ved middagstid at Elia spottet dem og sa: Rop høyt, for han er en gud; enten han grunner på noe eller han har gått til side, eller han er på reise, eller kanskje han sover og må vekkes.
1 Det skjedde da Herren skulle ta opp Elia til himmelen i en stormvind, at Elia gikk med Elisja fra Gilgal.
2 Elia sa til Elisja: Vent her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Betel. Elisja svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg vil ikke forlate deg. Så de dro ned til Betel.
3 Profetsønnene i Betel kom ut til Elisja og sa til ham: Vet du at Herren vil ta din mester bort fra deg i dag? Han svarte: Ja, jeg vet det; vær stille.
16 Barber hodene deres og skjær av håret for de barna som var deres glede. Gjør dere så skallet som gribben, for de er bortført fra dere!
13 Han tok opp Elias kappe som hadde falt fra ham, og gikk tilbake og sto ved bredden av Jordan.
14 Han tok Elias kappe som hadde falt fra ham, og slo på vannet, og sa: Hvor er Herren, Elias Gud? Da han også slo på vannet, delte det seg til begge sider, og Elisja gikk over.
15 Da profetsønnene som var i Jeriko på den andre siden så ham, sa de: Elias ånd hviler på Elisja. De kom for å møte ham, og bøyde seg ned for ham til jorden.
16 De sa til ham: Se nå, det er femti sterke menn med dine tjenere; la dem gå, vi ber deg, og lete etter din mester, for at ikke Herrens Ånd har tatt ham opp og kastet ham på noe fjell eller i noen dal. Han sa: Dere skal ikke sende noen.
17 Men da de fortsatte å be ham til han følte seg ille til mote, sa han: Send dem. De sendte da femti menn, og de lette i tre dager, men fant ham ikke.
18 De kom tilbake til ham, mens han oppholdt seg i Jeriko; og han sa til dem: Sa jeg ikke til dere: 'Ikke dra'?
18 Da barnet var blitt større, gikk han en dag ut til sin far hos høstfolkene.
19 Han sa til sin far: Mitt hode, mitt hode. Han sa til tjenestemannen sin: Bær ham til hans mor.
10 Så gikk han en annen vei, og vendte ikke tilbake den veien han hadde kommet til Betel.
11 Nå bodde det en gammel profet i Betel, og en av hans sønner kom og fortalte ham om alle de handlingene gudsmannen hadde utført den dagen i Betel. Ordene han hadde talt til kongen, fortalte de også sin far.
12 Faren deres spurte dem: Hvilken vei gikk han? Hans sønner hadde sett hvilken vei gudsmannen som kom fra Juda gikk.
15 Herrens engel sa til Elia: Gå ned med ham, og ikke vær redd for ham. Han stod opp og gikk ned med ham til kongen.
29 Da sa han til Gehasi: Bind opp dine klær, ta min stav i hånden og gå. Møter du noen, så hils dem ikke; og hvis noen hilser deg, svar ikke. Legg staven på guttens ansikt.
18 Da de kom ned til ham, ba Elisja til Herren og sa: Slå dette folket med blindhet. Han slo dem med blindhet etter Elisjas ord.
12 Han stod opp og dro til Samaria. På veien, ved sauesaksenes hus,
7 Han begynte sin tale og sa: Fra Aram har Balak hentet meg, Moabs konge fra fjellene i øst: Kom, forbann Jakob for meg, kom og trods Israel.
10 Brevbudene dro fra by til by gjennom Efraims og Manasses land, helt til Sebulon, men de ble latterliggjort og hånet.
11 Da de gikk oppover veien til byen, møtte de unge piker som var på vei ut for å hente vann, og spurte dem: Er seeren her?
38 Så dro profeten bort, og ventet på kongen ved veien, og forkledde seg med en bandasje over øynene.
31 Gehasi gikk foran dem og la staven på guttens ansikt, men det var ikke lyd eller tegn til liv. Så gikk han tilbake for å møte ham og fortalte ham: Gutten er ikke våknet.
11 Igjen sendte han en annen høvedsmann med femti menn. Han sa til ham: Guds mann, slik har kongen sagt: Kom ned raskt.
14 Så dro han fra Elisja og vendte tilbake til sin herre, som spurte ham: «Hva sa Elisja til deg?» Han svarte: «Han sa at du vil bli frisk.»
23 Han dro dit til Naiot i Rama, og Guds ånd kom over ham også, og han fortsatte å profetere helt til han kom til Naiot i Rama.
20 Da forlot han oksene og løp etter Elia og sa: "La meg få kysse min far og mor, så vil jeg følge deg." Han sa til ham: "Gå tilbake igjen, for hva har jeg gjort med deg?"
23 Han sa: Hvorfor vil du dra til ham i dag? Det er verken nymåne eller sabbat. Hun svarte: Det går bra.
17 Så sa han: Hva er det for et minnesmerke jeg ser? Mennene i byen svarte: Det er graven til Guds mann, som kom fra Juda og forkynte det du har gjort med alteret i Betel.
12 Den dagen kalte Herren, hærskarenes Gud, til gråt og sørging, til skallet hodet og til å binde seg med sekkesekk.
11 Det skjedde mens de gikk og snakket sammen, at se, en ildvogn med ildhester viste seg og skilte dem, og Elia fór opp i himmelen i en stormvind.
19 Han sa til henne: Gi meg din sønn. Han tok ham fra henne og bar ham opp på kammeret hvor han bodde, og la ham på sin seng.
20 Han ropte til Herren og sa: Herre min Gud, har du også ført ondt over denne enken som har huset meg ved å drepe hennes sønn?
13 Balak sa til ham: Kom nå med meg til et annet sted hvorfra du kan se dem; du skal bare se en del av dem, men ikke se dem alle: derfra forbanne dem for meg.
13 Så dro David og hans menn videre, mens Sjimei gikk langs bakkene overfor dem, og forbannet mens han gikk, kastet steiner og kastet støv.