1 Kongebok 18:27
Det skjedde ved middagstid at Elia spottet dem og sa: Rop høyt, for han er en gud; enten han grunner på noe eller han har gått til side, eller han er på reise, eller kanskje han sover og må vekkes.
Det skjedde ved middagstid at Elia spottet dem og sa: Rop høyt, for han er en gud; enten han grunner på noe eller han har gått til side, eller han er på reise, eller kanskje han sover og må vekkes.
Ved middagstid begynte Elia å håne dem og sa: Rop høyere! For han er jo en gud. Kanskje han er opptatt med å snakke, eller han er opptatt med et ærend, eller han er ute på reise. Kanskje han sover og må vekkes.
Ved middagstider hånte Elia dem og sa: Rop høyere! For han er jo en gud. Han er vel fordypet i tanker, eller har gått avsides, eller er på reise. Kanskje han sover og våkner.
Ved middagstid hånte Elia dem og sa: Rop høyere! Han er jo en gud. Han er vel fordypet i tanker, eller han har gått avsides, eller han er på reise. Kanskje han sover og må vekkes!
Ved middagstid spottet Elia dem og sa: 'Rop høyere, for han er en gud. Kanskje han er opptatt eller har noe annet fore, eller kanskje han er på reisefot, eller kanskje han sover og må vekkes.'
Midt på dagen hånte Elia dem og sa: Rop høyere! For han er en gud; enten er han opptatt, eller er han på reise, eller kanskje han sover og må vekkes.
Ved middagstid begynte Elia å spotte dem: Rop høyere! Han er en gud, men kanskje er han i tanker, har noe å gjøre eller er på reise. Kanskje sover han, så han må vekkes.
Og det hendte ved middagstid at Elias hånet dem, og sa: Rop høyere; for han er en gud; enten snakker han, eller han forfølger, eller han er på reise, eller kanskje han sover, og må vekkes.
Ved middagstid begynte Elia å spotte dem og sa: Rop høyere! Han er jo en gud. Kanskje han er opptatt med å tenke på noe, eller kanskje han er på do eller er på reise. Kanskje han sover og må vekkes.
Ved middagstid spottet Elia dem og sa: Rop høyere! Han er jo en gud! Kanskje han tenker eller er opptatt, eller er på reise, eller kanskje han sover og må vekkes.
At noon, Elijah began to mock them, saying, 'Shout louder! Surely he is a god! Perhaps he is deep in thought, or busy, or traveling. Maybe he is sleeping and must be awakened.'
Ved middagstid spottet Elias dem og sa: Rop høyt, for han er en gud! Enten snakker han, eller han er på jakt, eller han reiser, eller kanskje han sover og må vekkes.
Ved middagstid spottet Elia dem og sa: Rop høyere! Han er jo en gud! Kanskje han tenker eller er opptatt, eller er på reise, eller kanskje han sover og må vekkes.
Omkring middag begynte Elia å spotte dem og sa: 'Rop høyere! Han er jo en gud. Kanskje han er fordypet i tanker eller opptatt eller på reise. Kanskje han sover og må vekkes opp!'
Ved middagstid hånte Elia dem og sa: «Rop høyere! Han er en gud, kanskje han mediterer eller er opptatt eller på reise, eller kanskje han sover og må vekkes.»
Og det skede om Middagen, da bespottede Elias dem og sagde: Raaber med høi Røst, eftersom han er en Gud, thi (han har) en Samtale, eller har at skaffe, eller er paa Veien, (eller) maaskee han sover, at han kan opvaagne.
And it came to pass at noon, that Elijah mocked them, and said, Cry aloud: for he is a god; either he is talking, or he is pursuing, or he is in a journey, or peradventure he sleepeth, and must be awaked.
Ved middagstid begynte Elia å håne dem og sa: Rop høyere, for han er jo en gud! Kanskje han tenker på noe, eller han har trukket seg tilbake, eller han er på reise, kanskje han sover og må vekkes.
And it came to pass at noon, that Elijah mocked them, and said, Cry aloud: for he is a god; either he is talking, or he is pursuing, or he is on a journey, or perhaps he sleeps, and must be awakened.
And it came to pass at noon, that Elijah mocked them, and said, Cry aloud: for he is a god; either he is talking, or he is pursuing, or he is in a journey, or peradventure he sleepeth, and must be awaked.
Ved middagstid begynte Elia å håne dem og sa: 'Rop høyere! For han er jo en gud; han kan være opptatt, eller på et ærend, eller kanskje han sover og må vekkes.'
Ved middagstid begynte Elia å spotte dem: Rop høyere! Han er jo en gud. Kanskje han sitter og tenker, eller han har gått bort, eller han er på reise, eller kanskje han sover og må vekkes.
Ved middagstiden hånte Elia dem og sa: Rop høyere, for han er en gud; han er kanskje fordypet i en tanke, eller ute for et ærend, eller på en reise, eller kanskje sover han og må vekkes.
And it came to pass at noon,{H6672} that Elijah{H452} mocked{H2048} them, and said,{H559} Cry{H7121} aloud;{H1419} for he is a god:{H430} either he is musing,{H7879} or he is gone aside,{H7873} or he is on a journey,{H1870} or peradventure{H194} he sleepeth{H3463} and must be awaked.{H3364}
And it came to pass at noon{H6672}, that Elijah{H452} mocked{H2048}{(H8762)} them, and said{H559}{(H8799)}, Cry{H7121}{(H8798)} aloud{H1419}{H6963}: for he is a god{H430}; either he is talking{H7879}, or he is pursuing{H7873}, or he is in a journey{H1870}, or peradventure{H194} he sleepeth{H3463}, and must be awaked{H3364}{(H8799)}.
Now whan it was noone daye, Elias mocked them, and sayde: Crye loude. For he is a god, peradueture he is musynge, or hath somwhat to do, or is gone some iourneye, or happlye he slepeth, so that he wolde be waked vp.
And at noone Eliiah mocked them, & said, Crye loude: for he is a god: either he talketh or pursueth his enemies, or is in his iourney, or it may be that he sleepeth, and must be awaked.
And at noone Elias mocked them, and sayde: Crye lowde, for he is a God, peraduenture he is talking, or occupied in folowing vpon his enemies, or is in his iourney, or happyly he slepeth, and must be awaked with your crie.
And it came to pass at noon, that Elijah mocked them, and said, Cry aloud: for he [is] a god; either he is talking, or he is pursuing, or he is in a journey, [or] peradventure he sleepeth, and must be awaked.
And it cometh to pass, at noon, that Elijah playeth on them, and saith, `Call with a loud voice, for he `is' a god, for he is meditating, or pursuing, or on a journey; it may be he is asleep, an doth awake.'
And it came to pass at noon, that Elijah mocked them, and said, Cry aloud; for he is a god: either he is musing, or he is gone aside, or he is on a journey, or peradventure he sleepeth and must be awaked.
And it came to pass at noon, that Elijah mocked them, and said, Cry aloud; for he is a god: either he is musing, or he is gone aside, or he is on a journey, or peradventure he sleepeth and must be awaked.
And in the middle of the day, Elijah made sport of them, saying, Give louder cries, for he is a god; he may be deep in thought, or he may have gone away for some purpose, or he may be on a journey, or by chance he is sleeping and has to be made awake.
It happened at noon, that Elijah mocked them, and said, "Cry aloud; for he is a god. Either he is musing, or he has gone aside, or he is on a journey, or perhaps he sleeps and must be awakened."
At noon Elijah mocked them,“Yell louder! After all, he is a god; he may be deep in thought, or perhaps he stepped out for a moment or has taken a trip. Perhaps he is sleeping and needs to be awakened.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18 Han svarte: Jeg har ikke voldt Israel trengsler, men du og din fars hus, ved at dere har forlatt Herrens bud og fulgt Baalene.
19 Send nå bud og samle hele Israel til meg på Karmelfjellet, sammen med Baals profeter, fire hundre og femti, og Asjeras profeter, fire hundre, som eter ved Jezabels bord.
20 Så sendte Akab bud omkring til alle Israels barn og samlet profetene på Karmelfjellet.
21 Elia trådte fram for hele folket og sa: Hvor lenge vil dere halte til begge sider? Hvis Herren er Gud, så følg ham; men hvis Baal, så følg ham. Men folket svarte ham ikke et ord.
22 Da sa Elia til folket: Jeg, jeg alene, er tilbake som profet for Herren, mens Baals profeter er fire hundre og femti mann.
23 La dem gi oss to okser, og la dem velge en okse for seg selv og skjære den i stykker og legge den på veden, men ikke tenne ild under; og jeg vil gjøre i stand den andre oksen og legge den på veden, men ikke tenne ild under.
24 Dere skal påkalle navnet på deres gud, og jeg vil påkalle navnet på Herren. Den Gud som svarer med ild, han er Gud. Og hele folket svarte og sa: Det er godt sagt.
25 Elia sa til Baals profeter: Velg en okse for dere selv og gjør den i stand først, for dere er mange; og påkall navnet på deres gud, men sett ikke ild under.
26 Så tok de oksen som var gitt dem, og de gjorde den i stand og påkalte Baals navn fra morgen til midt på dagen, og sa: Baal, hør oss! Men det var ingen stemme, ikke noe svar. De sprang omkring det alteret som var laget.
28 De ropte høyt og skar seg etter sitt sedvanlige vis med sverd og spyd, til de blødde.
29 Så skjedde det, da det var gått middag, at de profeterte til tiden for å frambære matofferet; men det var verken stemme eller svar eller noen som tok imot.
30 Elia sa til hele folket: Kom nær til meg. Og hele folket kom nær til ham. Han reparerte Herrens alter, som var revet ned.
39 Da hele folket så det, falt de på sitt ansikt, og sa: Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!
40 Elia sa til dem: Grip Baals profeter; la ingen av dem slippe unna. De grep dem; og Elia førte dem ned til Kishon-bekken og slo dem i hjel der.
41 Elia sa til Akab: Gå opp, spis og drikk; for det høres lyden av mye regn.
42 Så gikk Akab opp for å spise og drikke. Elia gikk opp på toppen av Karmel; og han bøyde seg ned mot jorden og la ansiktet mellom knærne.
43 Han sa til sin tjener: Gå opp nå og se mot sjøen. Han gikk opp og så, og sa: Det er ingenting. Han sa: Gå igjen syv ganger.
35 Vannet rant rundt alteret, og han fylte også grøften med vann.
36 Det skjedde ved tiden for å frambære matofferet at profeten Elia trådte frem og sa: Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, la det i dag bli kjent at du er Gud i Israel, og at jeg er din tjener, og at jeg har gjort alt dette på ditt ord.
37 Hør meg, Herre, hør meg, så dette folket kan forstå at du, Herre, er Gud, og at du igjen har vendt deres hjerte tilbake.
3 Men Herrens engel sa til Elia fra Tisjbe: Stå opp, gå for å møte kongens budbringere fra Samaria, og si til dem: Er det fordi det ikke er noen Gud i Israel at dere går for å spørre Baal Zebub, guden i Ekron?
4 Derfor sier Herren: Du skal ikke stige ned fra sengen du har ligget i, men du skal dø. Så gikk Elia av sted.
5 Budbringerne vendte tilbake til ham, og han spurte dem: Hvorfor har dere kommet tilbake?
6 De svarte ham: En mann møtte oss og sa til oss: Vend tilbake til kongen som sendte dere, og si til ham: Så sier Herren: Er det fordi det ikke er noen Gud i Israel at du sender for å spørre Baal Zebub, guden i Ekron? Derfor skal du ikke stige ned fra sengen du har ligget i, men du skal dø.
7 Han spurte dem: Hvordan så mannen ut som møtte dere og sa disse ordene til dere?
23 Han dro derfra opp til Betel; og mens han var på vei opp, kom noen unge gutter ut av byen, og hånte ham og sa til ham: Gå opp, du snauhodede, gå opp, du snauhodede!
13 Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med sin kappe, gikk ut og sto ved inngangen til hulen. Og se, en stemme kom til ham og sa: "Hva gjør du her, Elia?"
8 Han sto opp, spiste og drakk, og gikk styrket av den maten i førti dager og førti netter til Guds fjell, Horeb.
9 Der kom han til en hule og ble der; og Herrens ord kom til ham, og han sa til ham: "Hva gjør du her, Elia?"
31 Joasj svarte alle dem som sto imot ham: Vil dere stri for Baal? Vil dere redde ham? Den som strider for ham, skal dø mens det ennå er morgen. Hvis han er en gud, la ham stride for seg selv, fordi noen har revet ned hans alter.
1 Ahab fortalte Jezebel alt det Elia hadde gjort, og hvordan han hadde drept alle profetene med sverdet.
2 Da sendte Jezebel en budbærer til Elia og sa: "Måtte gudene la det gå meg ille, ja enda verre, om jeg ikke gjør livet ditt som livet til en av dem innen i morgen på denne tiden."
28 Herrens ord kom til Elia fra Tisjbe og sa:
15 Herrens engel sa til Elia: Gå ned med ham, og ikke vær redd for ham. Han stod opp og gikk ned med ham til kongen.
16 Han sa til ham: Så sier Herren: Fordi du har sendt bud for å spørre Baal Zebub, guden i Ekron, er det fordi det ikke er noen Gud i Israel å spørre etter hans ord? Derfor skal du ikke stige ned fra sengen du har ligget i, men du skal dø.
14 Han tok Elias kappe som hadde falt fra ham, og slo på vannet, og sa: Hvor er Herren, Elias Gud? Da han også slo på vannet, delte det seg til begge sider, og Elisja gikk over.
19 Han sa til henne: Gi meg din sønn. Han tok ham fra henne og bar ham opp på kammeret hvor han bodde, og la ham på sin seng.
20 Han ropte til Herren og sa: Herre min Gud, har du også ført ondt over denne enken som har huset meg ved å drepe hennes sønn?
21 Så strakte han seg tre ganger over barnet og ropte til Herren: Herre min Gud, la barnets sjel komme tilbake i ham.
11 Nå sier du: Gå og fortell din herre: Se, Elia er her.
12 Elia svarte: Hvis jeg er en Guds mann, så la ild komme ned fra himmelen og fortære deg og dine femti. Guds ild kom ned fra himmelen og fortærte ham og hans femti.
13 Igjen sendte han en tredje høvedsmann med femti menn. Den tredje høvedsmannen gikk opp, falt på knærne for Elia, ba ham og sa: Guds mann, vær vennlig å la mitt liv og livene til disse femti tjenerne dine være dyrebare i dine øyne.
9 Da sendte [kongen] en høvedsmann med femti mann til ham, og de gikk opp til ham. Se, han satt på toppen av en haug. Han sa til ham: Guds mann, kongen sier: Kom ned.
46 og Herrens hånd var over Elia; han bandt opp sin kappe og løp foran Akab til inngangen til Jisre'el.
31 Gehasi gikk foran dem og la staven på guttens ansikt, men det var ikke lyd eller tegn til liv. Så gikk han tilbake for å møte ham og fortalte ham: Gutten er ikke våknet.
2 Herrens ord kom til ham og sa:
21 Han vendte tilbake fra ham, tok et par okser og slaktet dem, kokte kjøttet med redskapene til oksene, og ga det til folket, og de spiste. Så sto han opp, fulgte Elia og tjente ham.
1 Det skjedde etter mange dager at Herrens ord kom til Elia i det tredje året og sa: Gå, vis deg for Akab, så vil jeg sende regn på jorden.
14 Nå sier du: Gå og fortell din herre: Se, Elia er her; og han vil drepe meg.
19 Kall nå alle profetene til Ba'al, alle hans tilbedere og alle hans prester; ikke la noen mangle. For jeg har en stor ofring å gjøre til Ba'al. Den som ikke kommer, skal ikke leve. Men Jehu gjorde det med list, for å utrydde Ba'als tilbedere.