Apostlenes gjerninger 10:26
Men Peter reiste ham opp og sa: "Stå opp! Jeg er også bare et menneske."
Men Peter reiste ham opp og sa: "Stå opp! Jeg er også bare et menneske."
Men Peter reiste ham opp og sa: «Stå opp! Jeg er også bare et menneske.»
Men Peter reiste ham opp og sa: «Reis deg! Jeg er selv et menneske.»
Men Peter reiste ham opp og sa: «Reis deg! Jeg er også bare et menneske.»
Men Peter tok ham opp og sa: Reis deg, for jeg selv er også et menneske.
Men Peter løftet ham opp og sa: «Stå opp! Jeg er selv også et menneske.»
Men Peter reiste ham opp og sa: Stå opp, jeg er også et menneske.
Men Peter tok ham opp og sa: Stå opp; jeg er også bare et menneske.
Men Peter reiste ham opp og sa: Stå opp; også jeg er et menneske.
Men Peter reiste ham opp og sa: Reis deg, jeg er også bare et menneske.
Men Peter reiste ham opp og sa: Stå opp, jeg er også et menneske.
But Peter lifted him up and said, 'Stand up! I myself am also a man.'
Men Peter løftet ham opp og sa: 'Reis deg, jeg er også et menneske.'
Men Peter reiste ham opp og sa: «Reis deg! Jeg er selv også bare et menneske.»
Men Peter reiste ham opp og sa: «Reis deg! Jeg er selv også bare et menneske.»
Men Peter reiste ham opp og sa: Reis deg, jeg er også et menneske.
Men Peter reiste ham opp og sa: 'Stå opp! Jeg er også bare et menneske.'
Men Petrus reiste ham op og sagde: Staa op; jeg er og selv et Menneske.
But Peter took him up, saying, Stand up; I myself also am a man.
Men Peter løftet ham opp og sa: Stå opp; jeg er selv også et menneske.
But Peter lifted him up, saying, Stand up; I myself also am a man.
But Peter took him up, saying, Stand up; I myself also am a man.
Men Peter reiste ham opp og sa: 'Stå opp; også jeg er et menneske.'
Peter reiste ham opp og sa: Stå opp; jeg er også et menneske.
Men Peter løftet ham opp og sa: Reis deg, jeg er også bare et menneske.
But{G1161} Peter{G4074} raised{G1453} him{G846} up,{G1453} saying,{G3004} Stand up;{G450} I{G2504} myself{G846} also{G2504} am{G1510} a man.{G444}
But{G1161} Peter{G4074} took{G1453} him{G846} up{G1453}{(G5656)}, saying{G3004}{(G5723)}, Stand up{G450}{(G5628)}; I{G2504} myself{G846} also{G2504} am{G1510}{(G5748)} a man{G444}.
But Peter toke him vp sayinge: stonde vp: for evyn I my silfe am a ma.
But Peter toke him vp, and sayde: Stonde vp, I am a man also.
But Peter tooke him vp, saying, Stand vp: for euen I my selfe am a man.
But Peter toke him vp, saying: stande vp, I my selfe also am a man.
But Peter took him up, saying, Stand up; I myself also am a man.
and Peter raised him, saying, `Stand up; I also myself am a man;'
But Peter raised him up, saying, Stand up; I myself also am a man.
But Peter raised him up, saying, Stand up; I myself also am a man.
But Peter, lifting him up, said, Get up, for I am a man as you are.
But Peter raised him up, saying, "Stand up! I myself am also a man."
But Peter helped him up, saying,“Stand up. I too am a mere mortal.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16 Dette skjedde tre ganger, og straks ble duken tatt opp til himmelen igjen.
17 Mens Peter undret seg over hva synet kunne bety, kom mennene sendt av Cornelius og spurte etter Simons hus, og de sto ved porten.
18 De ropte og spurte om Simon, med tilnavnet Peter, bodde der.
19 Mens Peter fortsatt tenkte over synet, sa Ånden til ham: "Se, tre menn søker deg.
20 Stå opp, gå ned og dra med dem uten å tvile; for jeg har sendt dem."
21 Peter gikk ned til mennene og sa: "Se, jeg er den dere søker. Hvorfor er dere kommet?"
22 De svarte: "Cornelius, en kaptein, en rettferdig mann som frykter Gud, godt omtalt av alle jødene, har fått befaling fra en hellig engel om å hente deg til sitt hus for å høre hva du har å si."
23 Han ba dem inn og lot dem bo der. Neste dag sto Peter opp og dro med dem, sammen med noen brødre fra Joppa.
24 Dagen etter kom de til Cæsarea. Cornelius ventet på dem, og hadde samlet sammen slektninger og nærmeste venner.
25 Da Peter kom inn, gikk Cornelius for å møte ham, falt ned for hans føtter og tilba ham.
14 Da reiste Peter seg med de elleve, hevet stemmen og talte til dem: «Jødiske menn, og alle som bor i Jerusalem, dette skal dere vite, og lytte til mine ord.
27 Mens han samtalte med ham, gikk han inn og fant mange samlet.
28 Han sa til dem: "Dere vet at det er ulovlig for en jøde å omgås eller besøke en utlending, men Gud har vist meg at jeg ikke skal kalle noen vanlig eller uren.
29 Derfor kom jeg uten innvending da dere sendte bud. Så jeg spør, hvorfor sendte dere etter meg?"
30 Cornelius svarte: "For fire dager siden fastet jeg fram til denne tiden, og ved den niende timen ba jeg i mitt hus, og se, en mann stod foran meg i skinnende klær.
31 Han sa: 'Cornelius, din bønn er blitt hørt, og dine gaver til de trengende er kommet i erindring for Gud.
32 Send derfor bud til Joppa og hent Simon, som også kalles Peter. Han bor i huset til garveren Simon ved sjøen. Når han kommer, vil han tale til deg.'
1 Det var en mann i Cæsarea som het Cornelius, en kaptein for den såkalte italienske garnisonen.
2 Han var from og fryktet Gud sammen med hele sitt hus, og han ga rikelig med gaver til de trengende blant folket og ba alltid til Gud.
3 Omkring den niende timen på dagen, så han tydelig i et syn en Guds engel som kom til ham og sa: "Cornelius!"
4 Han stirret skrekkslagen på engelen og sa: "Hva er det, Herre?" Engelen svarte: "Dine bønner og gaver til de trengende er blitt hørt av Gud.
5 Send nå noen menn til Joppa for å hente Simon, som også kalles Peter.
6 Han bor hos en garver ved navn Simon, hvis hus ligger ved sjøen."
6 Men Peter sa: "Sølv og gull har jeg ikke, men det jeg har, gir jeg deg. I Jesu Kristi, nasareerens navn, stå opp og gå!"
7 Han tok ham i høyre hånd og reiste ham opp. Straks fikk føttene og anklene hans styrke.
34 Peter åpnet munnen og sa: "Jeg skjønner virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk.
12 Ånden ba meg gå med dem uten å tvile. Disse seks brødrene fulgte også med meg, og vi gikk inn i mannens hus.
13 Han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel stå i sitt hus og si: 'Send bud til Joppa og hent Simon, som har tilnavnet Peter,
40 Peter sendte dem alle ut, bøyde seg ned og ba. Så vendte han seg til legemet og sa: "Tabita, stå opp!" Hun åpnet øynene, og da hun så Peter, satte hun seg opp.
41 Han ga henne hånden og reiste henne opp. Så kalte han inn de hellige og enkene, og lot dem se at hun levde.
10 og sa med høy stemme: "Stå oppreist på føttene dine!" Han sprang opp og begynte å gå.
13 En stemme sa til ham: "Stå opp, Peter, slakt og spis!"
14 Men Peter sa: "Bestemt ikke, Herre; jeg har aldri spist noe urent eller vanhellig."
6 Da jeg så nøye på det, betraktet jeg og så jordens firbeinte dyr, ville dyr, krypende skapninger og himmelens fugler.
7 Så hørte jeg en stemme som sa til meg: 'Stå opp, Peter, slakt og spis!'
8 Men jeg svarte: 'Aldri, Herre, for aldri har noe vanhellig eller urent kommet inn i min munn.'
4 Men Peter begynte å forklare for dem rekkefølgen av det som skjedde, og sa:
34 Peter sa til ham: "Eneas, Jesus Kristus helbreder deg. Stå opp og re den sengen din!" Straks reiste han seg.
46 For de hørte dem tale med andre språk og prise Gud. Peter svarte da:
12 Da Peter så det, sa han til folket: "Dere menn av Israel, hvorfor er dere forundret over dette? Hvorfor stirrer dere på oss som om vi ved egen kraft eller gudsfrykt har fått ham til å gå?
8 Han forklarte alt for dem og sendte dem til Joppa.
9 Neste dag, mens de var på vei og nærmet seg byen, gikk Peter opp på hustaket for å be ved middagstider.
58 Litt etter så en annen ham og sa: "Du er også en av dem!" Men Peter svarte: "Mann, jeg er ikke!"
8 Da Simon Peter så det, kastet han seg ned ved Jesu knær og sa: "Gå fra meg, Herre, for jeg er en syndig mann."
8 Da sa Peter, fylt av Den Hellige Ånd, til dem: "Dere folkets ledere og Israels eldste,
29 Men Peter og apostlene svarte: "Vi må adlyde Gud mer enn mennesker.
11 Men da Peter kom til Antiokia, satte jeg meg imot ham ansikt til ansikt, fordi han var skyldig.
20 Da sa han til dem: "Men hvem sier dere at jeg er?" Peter svarte: "Guds Kristus."
11 Da Peter var kommet til seg selv, sa han: "Nå vet jeg virkelig at Herren har sendt sin engel og befridd meg fra Herodes' hånd og fra alt det jødefolket ventet på."
15 I de dager stod Peter opp blant disiplene (og tallet på navnene var omkring hundreogtjue), og sa: