Apostlenes Gjerninger 13:46
Paulus og Barnabas talte frimodig og sa: «Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere. Men siden dere avviser det og dømmer dere selv uverdige til evig liv, se, vi vender oss til hedningene.
Paulus og Barnabas talte frimodig og sa: «Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere. Men siden dere avviser det og dømmer dere selv uverdige til evig liv, se, vi vender oss til hedningene.
Da tok Paulus og Barnabas frimodig til orde og sa: Det var nødvendig at Guds ord først skulle bli talt til dere. Men siden dere avviser det og dømmer dere selv uverdige til det evige livet, se, da vender vi oss til hedningene.
Da sa Paulus og Barnabas frimodig: Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere. Men siden dere avviser det og ikke anser dere selv verdige til det evige livet, se, da vender vi oss til hedningene.
Da tok Paulus og Barnabas frimodig til orde og sa: «Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere. Men siden dere avviser det og ikke anser dere selv verdige til det evige livet, se, så vender vi oss til hedningene.
Da ble Paul og Barnabas frimodige, og sa: «Det var nødvendig at Guds ord først skulle bli talt til dere; men ettersom dere avviser det og dømmer dere selv uverdige til evig liv, se, vi vender oss til folkeslagene.»
Men Paulus og Barnabas talte frimodig og sa: "Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere; men siden dere avviser det, og ikke anser dere selv verdige til evig liv, se, vi vender oss til hedningene."
Da ble Paulus og Barnabas modige, og sa: Det var nødvendig at Guds ord først skulle bli talt til dere; men siden dere avviser det og dømmer dere selv uverdige til evig liv, se, vi vender oss til hedningene.
Da tok Paulus og Barnabas til motmæle og sa med frimodighet: «Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere. Men siden dere avviser det og dømmer dere selv uverdige til det evige liv, vender vi oss nå til hedningene.
Da talte Paulus og Barnabas frimodig og sa: Det var nødvendig at Guds ord først skulle bli forkynt for dere, men siden dere forkaster det og dømmer dere selv uverdige til evig liv, vender vi oss nå til hedningene.
Paulus og Barnabas talte da frimodig og sa: 'Det var nødvendig at Guds ord først skulle bli talt til dere. Men siden dere avviser det og ikke anser dere verdig evig liv, se, vi vender oss til hedningene.'
Da talte Paulus og Barnabas frimodig og sa: Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere, men siden dere avviser det og bedømmer dere selv uverdige til evig liv, se, vi vender oss til hedningene.
Da ble Paulus og Barnabas modige og sa: «Det var nødvendig at Guds ord først skulle forkynnes for dere, men nå som dere avviser det og anser dere selv som uverdige til evig liv, vender vi oss til hedningene.»
Da talte Paulus og Barnabas frimodig og sa: Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere, men siden dere avviser det og bedømmer dere selv uverdige til evig liv, se, vi vender oss til hedningene.
Da sa Paulus og Barnabas frimodig: 'Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere. Men siden dere avviser det og dømmer dere selv uverdige til det evige liv, går vi nå til folkeslagene.'
Then Paul and Barnabas spoke out boldly, saying, 'It was necessary that the word of God be spoken to you first. Since you reject it and do not consider yourselves worthy of eternal life, we are now turning to the Gentiles.'
Da sa Paulus og Barnabas frimodig: «Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere. Men siden dere avviser det og ikke anser dere selv verdige til det evige liv, vender vi oss nå til hedningene.
Men Paulus og Barnabas talede frimodigen og sagde: Det var fornødent, at det Guds Ord skulde først tales for eder; men efterdi I forskyde det og agte eder selv ikke værdige til det evige Liv, see, saa vende vi os til Hedningerne;
Then Paul and Barnabas waxed bold, and said, It was necessary that the word of God should first have been spoken to you: but seeing ye put it from you, and judge yourselves unworthy of everlasting life, lo, we turn to the Gentiles.
Da talte Paulus og Barnabas med frimodighet, og sa: Det var nødvendig at Guds ord først ble forkynt for dere. Men siden dere forkaster det og dømmer dere selv uverdige til evig liv, vender vi oss mot hedningene.
Then Paul and Barnabas grew bold, and said, It was necessary that the word of God should first have been spoken to you: but since you reject it, and judge yourselves unworthy of everlasting life, behold, we turn to the Gentiles.
Then Paul and Barnabas waxed bold, and said, It was necessary that the word of God should first have been spoken to you: but seeing ye put it from you, and judge yourselves unworthy of everlasting life, lo, we turn to the Gentiles.
Paulus og Barnabas talte da frimodig og sa: 'Det var nødvendig at Guds ord først ble forkynt til dere. Men siden dere avviser det og ikke regner dere selv verdige til det evige livet, se, så vender vi oss til folkene;
Paulus og Barnabas talte frimodig og sa: Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere. Men siden dere avviser det og dømmer dere selv uverdige til det evige liv, vender vi oss nå til hedningene.
Da talte Paulus og Barnabas uten frykt: ‘Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere. Men siden dere avviser det og ikke anser dere verdige til evig liv, vender vi oss til hedningene.
And{G2532} Paul{G3972} and{G2532} Barnabas{G921} spake out boldly,{G3955} and said,{G2036} It was{G2258} necessary{G316} that the word{G3056} of God{G2316} should{G2980} first{G4412} be spoken{G2980} to you.{G5213} {G1161} Seeing{G1894} ye thrust{G683} it{G846} from you,{G683} and{G2532} judge{G2919} yourselves{G1438} unworthy{G514} {G3756} of eternal{G166} life,{G2222} lo,{G2400} we turn{G4762} to{G1519} the Gentiles.{G1484}
Then{G1161} Paul{G3972} and{G2532} Barnabas{G921} waxed bold{G3955}{(G5666)}, and said{G2036}{(G5627)}, It was{G2258}{(G5713)} necessary{G316} that the word{G3056} of God{G2316} should{G2980} first{G4412} have been spoken{G2980}{(G5683)} to you{G5213}: but{G1161} seeing{G1894} ye put{G683} it{G846} from you{G683}{(G5736)}, and{G2532} judge{G2919}{(G5719)} yourselves{G1438} unworthy{G3756}{G514} of everlasting{G166} life{G2222}, lo{G2400}{(G5628)}, we turn{G4762}{(G5743)} to{G1519} the Gentiles{G1484}.
Then Paul and Barnabas wexed bolde and sayde: it was mete that the worde of God shulde fyrst have bene preached to you. But seinge ye put it from you and thinke youre selfes onworthy of everlastinge lyfe: lo we turne to the gentyls.
But Paul and Barnabas waxed bolde, and sayde: It behoued first the worde of God to be spoken vnto you: but now that ye thrust it fro you, and counte youre selues vnworthy of euerlastinge life, lo, we turne to the Gentyles.
Then Paul and Barnabas spake boldly, and sayde, It was necessarie that the woorde of God shoulde first haue beene spoken vnto you: but seeing yee put it from you, and iudge your selues vnworthie of euerlasting life, loe, we turne to the Gentiles.
Then Paul and Barnabas wared bolde, and sayde: It was meete that the worde of God shoulde first haue ben spoken to you: but seeyng ye put it from you, and thynke your selues vnworthy of euerlastyng lyfe, loe, we turne to the Gentiles,
Then Paul and Barnabas waxed bold, and said, It was necessary that the word of God should first have been spoken to you: but seeing ye put it from you, and judge yourselves unworthy of everlasting life, lo, we turn to the Gentiles.
And speaking boldly, Paul and Barnabas said, `To you it was necessary that first the word of God be spoken, and seeing ye do thrust it away, and do not judge yourselves worthy of the life age-during, lo, we do turn to the nations;
And Paul and Barnabas spake out boldly, and said, It was necessary that the word of God should first be spoken to you. Seeing ye thrust it from you, and judge yourselves unworthy of eternal life, lo, we turn to the Gentiles.
And Paul and Barnabas spake out boldly, and said, It was necessary that the word of God should first be spoken to you. Seeing ye thrust it from you, and judge yourselves unworthy of eternal life, lo, we turn to the Gentiles.
Then Paul and Barnabas without fear said, It was necessary for the word of God to be given to you first; but because you will have nothing to do with it, and have no desire for eternal life, it will now be offered to the Gentiles.
Paul and Barnabas spoke out boldly, and said, "It was necessary that God's word should be spoken to you first. Since indeed you thrust it from you, and judge yourselves unworthy of eternal life, behold, we turn to the Gentiles.
Both Paul and Barnabas replied courageously,“It was necessary to speak the word of God to you first. Since you reject it and do not consider yourselves worthy of eternal life, we are turning to the Gentiles.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
47 For slik har Herren befalt oss: 'Jeg har satt deg til et lys for hedningene, for at du skal bringe frelse til jordens ytterste grenser.'"
48 Da hedningene hørte dette, ble de glade og opphøyde Herrens ord. De som var bestemt til evig liv, kom til tro.
49 Herrens ord spredte seg over hele området.
50 Men jødene oppviglet de gudfryktige og innflytelsesrike kvinnene og byens ledende menn og utløste en forfølgelse mot Paulus og Barnabas, og drev dem ut av deres grenser.
51 Men de ristet støvet av føttene imot dem og dro til Ikonium.
15 de som både drepte Herren Jesus og deres egne profeter, og drev oss ut, og som ikke var til behag for Gud, og er mot alle mennesker;
16 de hindrer oss i å tale til hedningene for at de skal bli frelst; for å fylle opp deres synder alltid. Men vreden har kommet over dem til det ytterste.
20 Men jeg forkynte først for dem i Damaskus, i Jerusalem, i hele Judea, og for hedningene, at de skulle omvende seg og vende seg til Gud, og gjøre gjerninger som beviser omvendelsen.
14 Men da apostlene Barnabas og Paulus hørte dette, rev de klærne sine og løp inn i folkemengden, ropende:
15 "Menn, hvorfor gjør dere dette? Vi er også mennesker med like følelser som dere, og vi forkynner et godt budskap for at dere skal vende om fra disse unyttige tingene til den levende Gud, som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem.
42 Da jødene gikk ut av synagogen, ba hedningene om at disse ordene kunne bli talt til dem den neste sabbaten.
43 Da forsamlingen ble oppløst, fulgte mange av jødene og de gudfryktige proselyttene Paulus og Barnabas, som talte til dem og oppmuntret dem til å fortsette i Guds nåde.
44 Den neste sabbaten samlet nesten hele byen seg for å høre Guds ord.
45 Men da jødene så de store folkemengdene, ble de fylt med misunnelse og motsa det Paulus talte, og spottet.
28 La det derfor være kjent for dere at Guds frelse er sendt til hedningene, og de vil lytte.
14 Men da jeg så at de ikke gikk rett fram etter evangeliets sannhet, sa jeg til Peter foran dem alle: "Hvis du, som er jøde, lever som hedningene gjør, og ikke som jødene gjør, hvorfor tvinger du da hedningene til å leve som jødene?"
19 Derfor mener jeg at vi ikke skal legge byrder på de hedningene som vender seg til Gud,
7 Han var hos landshøvdingen Sergius Paulus, en klok mann. Denne mannen kalte til seg Barnabas og Saulus, og ønsket å høre Guds ord.
6 Men da de motsatte seg ham og spottet, ristet han av klærne sine og sa: "Deres blod være over deres eget hode! Jeg er ren. Heretter går jeg til hedningene."
10 Evangeliet må først forkynnes for alle folkeslag.
21 "Han sa til meg: 'Reis bort, for jeg vil sende deg langt herfra til folkeslagene.'"}, {
22 De lyttet til ham helt til han sa det; da hevet de stemmen og sa: "Fjern denne mannen fra jorden, for han er ikke verdig til å leve!"
17 Hvis nå Gud ga dem den samme gave som oss, da vi trodde på Herren Jesus Kristus, hvem var jeg, som kunne stå Gud imot?»
18 Da de hørte dette, ble de stille og priste Gud, og sa: «Så også til hedningene har Gud gitt omvendelse til liv!»
19 De som var blitt spredt utover på grunn av trengslene som oppstod omkring Stefanus, nådde til Fønikia, Kypros og Antiokia, men de forkynte ordet kun til jøder.
10 Hvorfor vil dere da utfordre Gud ved å legge et åk på disiplenes nakke, et åk verken våre fedre eller vi kunne bære?
11 Men vi tror at vi blir frelst ved Herren Jesu nåde, slik som også de."
12 Da ble hele forsamlingen stille, og de lyttet til Barnabas og Paulus mens de fortalte om de tegn og under Gud hadde gjort blant hedningene gjennom dem.
15 Etter opplesningen av Loven og Profetene sendte synagogeforstanderne bud til dem og sa: «Brødre, hvis dere har et oppmuntrende ord til folket, så tal.»
16 Paulus reiste seg, ga tegn med hånden og sa: «Israels menn og dere som frykter Gud, lytt!
26 Brødre, Abrahams barn, og de blant dere som frykter Gud, dette frelsens ord er sendt til dere.
7 Etter en lang diskusjon reiste Peter seg og sa til dem: "Brødre, dere vet at Gud for lenge siden utvalgte blant dere at hedningene skulle høre evangeliets ord gjennom meg og komme til tro.
36 Etter noen dager sa Paulus til Barnabas: "La oss nå vende tilbake og besøke våre brødre i hver by hvor vi forkynte Herrens ord, for å se hvordan de har det."
27 Da de var ankommet og hadde samlet menigheten, fortalte de alt Gud hadde gjort gjennom dem, og hvordan han hadde åpnet en troens dør for hedningene.
17 jeg skal redde deg fra ditt eget folk og fra hedningene, til hvem jeg sender deg,
19 Men Peter og Johannes svarte dem: "Om det er riktig i Guds øyne å lytte til dere mer enn til Gud, døm selv,
9 For de selv forteller om oss hvilken mottakelse vi fikk hos dere, og hvordan dere vendte om til Gud fra avgudene, for å tjene den levende og sanne Gud,
6 ble de klar over det og flyktet til byene i Lykaonia, Lystra, Derbe og området omkring.
1 Nå fikk apostlene og søsknene som var i Judea høre at også hedningene hadde tatt imot Guds ord.
10 Da han hadde sett synet, forsøkte vi straks å dra til Makedonia, overbevist om at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet der.
2 Men etter å ha lidd og blitt dårlig behandlet før, som dere vet, i Filippi, fikk vi frimodighet i vår Gud til å forkynne Guds evangelium for dere, midt i stor konflikt.
19 Da han hadde hilst på dem, fortalte han om alt Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste, én etter én.
24 Vi har hørt at noen som kom fra oss, har skapt uro blant dere med ord og forvirret deres sinn, uten at vi har gitt dem slike instrukser.
1 Noen menn kom ned fra Judea og lærte brødrene: "Hvis dere ikke blir omskåret etter Moses' skikk, kan dere ikke bli frelst."
2 Men de vantroende jødene oppviglet og forbitret sjelene til hedningene mot brødrene.
21 Da de hadde forkynt evangeliet i den byen og vunnet mange disipler, vendte de tilbake til Lystra, Iconium og Antiokia,
22 Ryktet om dem nådde forsamlingen i Jerusalem, og de sendte Barnabas til Antiokia.
26 og sa: 'Gå til dette folket og si: Dere skal høre og høre, men ikke forstå. Dere skal se og se, men ikke oppfatte.
17 For tiden er kommet for dommen å begynne med Guds hus. Hvis det begynner med oss, hva vil da skje med dem som ikke adlyder Guds evangelium?
3 Etter å ha blitt sendt av menigheten, reiste de gjennom Fønikia og Samaria. Underveis fortalte de om hedningenes omvendelse, og dette førte til stor glede blant alle brødrene.