Apostlenes gjerninger 27:18
Som vi slet hardt med stormen, begynte de neste dag å kaste ting over bord.
Som vi slet hardt med stormen, begynte de neste dag å kaste ting over bord.
Siden vi ble hardt kastet rundt av stormen, kastet de last over bord dagen etter.
Siden vi var hardt drevet av uvær, begynte de dagen etter å kaste last over bord.
Siden vi ble hardt kastet omkring av uværet, begynte de dagen etter å kaste last over bord.
Og da vi ble svært hardt kastet av stormen, begynte de neste dag å lette skipet;
Etter at stormen rammet oss kraftig, begynte de i de påfølgende dagene å kaste ut lasten.
Og vi ble sterkt kastet omkring av stormen, og neste dag lettet de skipet;
Etter å ha utstått mye stormvær, begynte de neste dag å kaste last over bord.
Og da vi ble meget kastet omkring av stormen, lettet de skipet neste dag
Etter som vi ble hardt rystet av stormen, kastet de dagen etter lasten over bord.
Da vi ble kastet voldsomt rundt i stormen, lettet de skipet neste dag.
Vi ble svært kastet med av stormen, og neste dag lettet de skipet ved å redusere lasten.
Vi ble kraftig kastet omkring av stormen, og dagen etter begynte de å lette skipet for last.
Vi ble kraftig kastet omkring av stormen, og dagen etter begynte de å lette skipet for last.
Da vi ble voldsomt kastet omkring av stormen, begynte de neste dag å kaste lasten.
The next day, as we were being violently tossed by the storm, they began to throw the cargo overboard.
Vi ble voldsomt kastet rundt av stormen, og dagen etter begynte de å kaste last over bord.
Og der vi udstode Meget af Stormen, begyndte de næste Dag at kaste overbord.
And we being exceedingly tossed with a tempest, the next day they lightened the ship;
Vi ble kraftig kastet rundt av stormen, og dagen etter lettet de skipet.
And being exceedingly tossed by a tempest, the next day they lightened the ship;
And we being exceedingly tossed with a tempest, the next day they lightened the ship;
Vi ble kastet rundt av stormen, og dagen etter begynte de å lette skipet.
Da stormen raste voldsomt, begynte de neste dag å kaste lasten over bord.
Fortsatt kjempet vi mot stormen med all vår kraft, og dagen etter begynte de å kaste lasten over bord.
And as we labored exceedingly with the storm, the next day they began to throw the [the freight] overboard;
And we being exceedingly tossed with a tempest, the next day they lightened the ship;
The nexte daye when we were tossed wt an exceadynge tempest they lyghtened ye ship
And whan we had bydden a greate tepest, on the nexte daye they made an outcastinge.
The next day when we were tossed with an exceeding tempest, they lightened the ship.
The next day, when we were tossed with an exceading tempest, they lighted the shippe,
And we being exceedingly tossed with a tempest, the next [day] they lightened the ship;
And we, being exceedingly tempest-tossed, the succeeding `day' they were making a clearing,
And as we labored exceedingly with the storm, the next day they began to throw the `the freight' overboard;
And as we labored exceedingly with the storm, the next day they began to throw the [the freight] overboard;
And, still fighting the storm with all our strength, the day after they made a start at getting the goods out of the ship;
As we labored exceedingly with the storm, the next day they began to throw things overboard.
The next day, because we were violently battered by the storm, they began throwing the cargo overboard,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19På tredje dagen kastet de skipsredningen over bord med egne hender.
20Da hverken sol eller stjerner lyste på oss i mange dager, og stormen presset hardt på oss, mistet vi alt håp om å bli reddet.
21Da de hadde vært lenge uten mat, sto Paulus fram blant dem og sa: "Menn, dere burde ha lyttet til meg og ikke seilt fra Kreta og slik sluppet denne skaden og dette tapet.
22Nå oppfordrer jeg dere til å være ved godt mot, for ingen av dere vil miste livet, bare skipet vil gå tapt.
13Da den sørlige vinden blåste svakt, trodde de at de hadde oppnådd sitt mål, og de heiste anker og seilte langs Kreta, nær kysten.
14Men ikke lenge etter slo en heftig vind ned fra landet, kalt Nordøststorm.
15Skipet ble grepet, og da vi ikke kunne motstå vinden, måtte vi la det drive.
16Mens vi drev i ly av en liten øy kalt Kauda, klarte vi med vanskelighet å sikre livbåten.
17Da de hadde løftet den opp, brukte de kabler for å styrke skipet. Redde for å drive på Syrte-sandene, senket de lyskasteren og lot seg drive med.
37I alt var vi to hundre og syttiseks sjeler på skipet.
38Da de hadde fått nok mat, lettet de skipet ved å kaste hveten i sjøen.
39Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet, men de la merke til en bukt med en strand, og bestemte seg for å prøve å føre skipet inn dit.
40De kastet av ankrene og lot dem være i sjøen, samtidig som de løste opp styretauene. De heiste forseglet til vinden og satte kursen mot stranden.
41Men de traff et sted hvor to hav møtes, og skipet grunnstøtte. Baugen satt fast og var ubevegelig, mens akterdelen ble ødelagt av bølgenes kraft.
42Soldatene planla å drepe fangene for at ingen av dem skulle svømme bort og rømme.
43Men centurionen, som ønsket å redde Paulus, hindret dem i deres plan og beordret at de som kunne svømme skulle kaste seg overbord og komme seg til land først.
44De øvrige skulle følge etter, noen på planker, andre på forskjellige deler av skipet. Og slik skjedde det at de alle kom seg trygt i land.
26Men vi må strande på en øy."
27Da fjortende natt kom, mens vi ble drevet fram og tilbake i Adriaterhavet, mistenkte sjømennene ved midnatt at de nærmet seg land.
28De tok dybdemålinger og fant tjue favner dypt. Etter en stund tok de målinger igjen og fant femten favner.
29I frykt for å grunnstøte på klipper, kastet de fire ankere fra hekk og bad om daggry.
30Da sjømennene forsøkte å flykte fra skipet og lot livbåten gå på havet under påskudd av å legge ut ankere fra baugen,
31sa Paulus til centurionen og soldatene: "Hvis ikke disse blir på skipet, kan dere ikke bli reddet."
32Så kuttet soldatene tauene til livbåten og lot den falle av.
11Så sa de til ham: "Hva skal vi gjøre med deg, for at havet skal bli rolig for oss?" For havet ble stadig mer stormfullt.
12Han sa til dem: "Ta meg opp og kast meg i havet, så skal havet bli rolig for dere; for jeg vet at det er på grunn av meg denne store stormen har kommet over dere."
13Men mennene rodde hardt for å få dem tilbake til land, men de klarte det ikke, for havet ble stadig mer opprørt mot dem.
6Der fant centurionen et skip fra Alexandria som var på vei til Italia, og han satte oss om bord.
7Vi seilte sakte mange dager, og med vanskelighet kom vi forbi Knidos; vinden tillot oss ikke å fortsette, så vi seilte syd for Kreta, mot Salmone.
8Med vanskeligheter seilte vi langs kysten og kom til et sted som heter Gode Havner, nær byen Laséa.
9Da mye tid hadde gått og reisen nå var farlig, fordi fasten allerede var over, advarte Paulus dem,
10og sa: "Menn, jeg ser at denne reisen vil føre til skade og stort tap, ikke bare av last og skipet, men også av våre liv."
37Det blåste opp en voldsom storm, og bølgene slo inn i båten, så båten allerede var i ferd med å fylles.
38Han selv lå akter, sovende på en pute, og de vekket ham og sa, "Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?"
22En dag gikk han og disiplene ombord i en båt, og han sa til dem: "La oss dra over til den andre siden av sjøen." Så satte de av sted.
23Men mens de seilte, sovnet han. Da kom en stormvind ned over sjøen, og båten fyltes, så de var i fare.
24Se, da oppsto det en sterk storm på sjøen, så båten nesten ble oversvømmet av bølgene, men han sov.
25De kom til ham, vekket ham og sa: "Frels oss, Herre! Vi går under!"
24Men båten var nå midt på sjøen og ble plaget av bølgene, for vinden var imot.
4Men Herren sendte en sterk vind på havet, og det ble en stor storm på havet, slik at skipet var nær ved å brytes i stykker.
5Sjømennene ble redde, og de ropte hver til sin gud. De kastet lasten som var i skipet overbord for å lette det. Men Jona hadde gått ned i skipets innerste del, lagt seg ned og sov tungt.
4Da vi seilte derfra, holdt vi oss under Kypros' kystbeskyttelse, fordi vinden var ugunstig.
1Da vi hadde skilt lag med dem og satt seil, kom vi direkte til Kos, og dagen etter til Rhodos, og derfra til Patara.
2Vi fant et skip som skulle over til Fønikia, gikk om bord og satte seil.
18En sterk vind blåste, og sjøen gikk høy.
15Så tok de Jona og kastet ham i havet; og havet sluttet å rase.
1Da vi hadde kommet oss i land, fikk de vite at øya het Malta.
32Da de kom opp i båten, stilnet vinden.
26Dine roere har ført deg inn i store farvann: østvinden har brutt deg midt ute i havet.
10De hedrer oss også med mange æresbevisninger, og da vi seilte, la de om bord de tingene vi trengte.