Apostlenes gjerninger 27:44
De øvrige skulle følge etter, noen på planker, andre på forskjellige deler av skipet. Og slik skjedde det at de alle kom seg trygt i land.
De øvrige skulle følge etter, noen på planker, andre på forskjellige deler av skipet. Og slik skjedde det at de alle kom seg trygt i land.
og at resten skulle gjøre det samme, noen på planker, andre på deler av skipsvraket. Slik hendte det at alle kom seg trygt i land.
og at de andre skulle følge etter, noen på planker, andre på vrakrester fra skipet. Slik gikk det til at alle kom seg trygt i land.
og de andre skulle følge etter, noen på planker og andre på vrakrester fra skipet. Slik gikk det til at alle kom seg trygt i land.
Og de andre, noen på planker, og noen på biter av skipet. Og slik skjedde det at alle kom trygt til land.
Og de andre, noen av dem på planker, og noen av dem på deler av skipet. Og slik skjedde det at alle kom seg til land.
Og de andre, noen på planker, og noen på stykker av skipet. Og slik skjedde det, at de klarte å komme seg alle trygt til land.
og de andre, noen på planker, andre på vrakrester. Slik skjedde det at alle nådde land i sikkerhet.
De andre skulle følge etter, noen på planker og noen på vrakdeler fra skipet. Og slik skjedde det at alle kom trygt i land.
og de resterende, noen på planker og noen på rester fra skipet. På denne måten ble alle reddet i land.
De andre greide det på planker eller vrakrester fra skipet. Slik kom det til at alle kom trygt i land.
De andre, noen på planker og noen på vrakdeler fra skipet, kom seg også til land, og således ble alle frelst trygt.
Resten skulle følge etter på planker og vrakrester fra skipet. På denne måten kom alle seg trygt i land.
Resten skulle følge etter på planker og vrakrester fra skipet. På denne måten kom alle seg trygt i land.
De andre skulle følge etter på planker eller vrakrester fra skipet. På den måten ble alle reddet i land.
and the rest were to follow, some on planks and others on pieces of the ship. In this way, everyone reached land safely.
og de andre skulle følge etter på planker eller vrakrester fra skipet. På denne måten ble alle berget i land.
og de Andre (redde sig), Nogle paa Planker, Andre paa Stykker af Skibet. Og saaledes skede det, at Alle kom frelste til Landet.
And the rest, some on boards, and some on broken pieces of the ship. And so it came to pass, that they escaped all safe to land.
De andre kom seg opp ved hjelp av planker eller vrakrester fra skipet. Slik hendte det at alle slapp trygt i land.
And the rest, some on boards, and some on parts of the ship. And so it came to pass, that they all escaped safely to land.
And the rest, some on boards, and some on broken pieces of the ship. And so it came to pass, that they escaped all safe to land.
og de andre, noen på planker og noen på vrakrester fra skipet. Og slik skjedde det at alle kom seg trygt i land.
De andre skulle følge, noen på planker og noen på flytende deler av skipet. Og slik ble det at alle berget seg trygt i land.
De andre fulgte på planker eller vrakrester av skipet. På denne måten kom alle trygt til land.
And the other he comaunded to goo some on bordes and some on broken peces of the ship. And so it came to passe that they came all safe to londe.
and the other, some on bordes, some on broken peces of the shippe. And so it came to passe, that all the soules came safe vnto londe.
And the other, some on boardes, and some on certaine pieces of the ship: and so it came to passe that they came all safe to land.
And the other, some on boordes, and some on broke peeces of the shippe. And so it came to passe, that they escaped all safe to lande.
And the rest, some on boards, and some on [broken pieces] of the ship. And so it came to pass, that they escaped all safe to land.
and the rest, some indeed upon boards, and some upon certain things of the ship; and thus it came to pass that all came safe unto the land.
and the rest, some on planks, and some on `other' things from the ship. And so it came to pass, that they all escaped safe to the land.
and the rest, some on planks, and some on [other] things from the ship. And so it came to pass, that they all escaped safe to the land.
And the rest, some on boards and some on things from the ship. And so it came about that they all got safe to land.
and the rest should follow, some on planks, and some on other things from the ship. So it happened that they all escaped safely to the land.
and the rest were to follow, some on planks and some on pieces of the ship. And in this way all were brought safely to land.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
36Da ble de alle oppmuntret og tok også mat.
37I alt var vi to hundre og syttiseks sjeler på skipet.
38Da de hadde fått nok mat, lettet de skipet ved å kaste hveten i sjøen.
39Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet, men de la merke til en bukt med en strand, og bestemte seg for å prøve å føre skipet inn dit.
40De kastet av ankrene og lot dem være i sjøen, samtidig som de løste opp styretauene. De heiste forseglet til vinden og satte kursen mot stranden.
41Men de traff et sted hvor to hav møtes, og skipet grunnstøtte. Baugen satt fast og var ubevegelig, mens akterdelen ble ødelagt av bølgenes kraft.
42Soldatene planla å drepe fangene for at ingen av dem skulle svømme bort og rømme.
43Men centurionen, som ønsket å redde Paulus, hindret dem i deres plan og beordret at de som kunne svømme skulle kaste seg overbord og komme seg til land først.
24og sa: 'Frykt ikke, Paulus. Du skal stå for keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle som seiler med deg.'
25Så vær ved godt mot, menn! For jeg tror Gud at det vil bli slik som det er sagt meg.
26Men vi må strande på en øy."
27Da fjortende natt kom, mens vi ble drevet fram og tilbake i Adriaterhavet, mistenkte sjømennene ved midnatt at de nærmet seg land.
28De tok dybdemålinger og fant tjue favner dypt. Etter en stund tok de målinger igjen og fant femten favner.
29I frykt for å grunnstøte på klipper, kastet de fire ankere fra hekk og bad om daggry.
30Da sjømennene forsøkte å flykte fra skipet og lot livbåten gå på havet under påskudd av å legge ut ankere fra baugen,
31sa Paulus til centurionen og soldatene: "Hvis ikke disse blir på skipet, kan dere ikke bli reddet."
32Så kuttet soldatene tauene til livbåten og lot den falle av.
6Der fant centurionen et skip fra Alexandria som var på vei til Italia, og han satte oss om bord.
7Vi seilte sakte mange dager, og med vanskelighet kom vi forbi Knidos; vinden tillot oss ikke å fortsette, så vi seilte syd for Kreta, mot Salmone.
8Med vanskeligheter seilte vi langs kysten og kom til et sted som heter Gode Havner, nær byen Laséa.
9Da mye tid hadde gått og reisen nå var farlig, fordi fasten allerede var over, advarte Paulus dem,
10og sa: "Menn, jeg ser at denne reisen vil føre til skade og stort tap, ikke bare av last og skipet, men også av våre liv."
11Men centurionen stolte mer på kapteinen og skipsrederen enn på det Paulus sa.
12Ettersom havnen ikke var egnet til å overvintre, rådet de fleste til å seile derfra, i håp om å nå Føniks og overvintre der, en havn på Kreta som vender mot nordøst og sørøst.
13Da den sørlige vinden blåste svakt, trodde de at de hadde oppnådd sitt mål, og de heiste anker og seilte langs Kreta, nær kysten.
14Men ikke lenge etter slo en heftig vind ned fra landet, kalt Nordøststorm.
15Skipet ble grepet, og da vi ikke kunne motstå vinden, måtte vi la det drive.
16Mens vi drev i ly av en liten øy kalt Kauda, klarte vi med vanskelighet å sikre livbåten.
17Da de hadde løftet den opp, brukte de kabler for å styrke skipet. Redde for å drive på Syrte-sandene, senket de lyskasteren og lot seg drive med.
18Som vi slet hardt med stormen, begynte de neste dag å kaste ting over bord.
19På tredje dagen kastet de skipsredningen over bord med egne hender.
20Da hverken sol eller stjerner lyste på oss i mange dager, og stormen presset hardt på oss, mistet vi alt håp om å bli reddet.
21Da de hadde vært lenge uten mat, sto Paulus fram blant dem og sa: "Menn, dere burde ha lyttet til meg og ikke seilt fra Kreta og slik sluppet denne skaden og dette tapet.
22Nå oppfordrer jeg dere til å være ved godt mot, for ingen av dere vil miste livet, bare skipet vil gå tapt.
1Da vi hadde kommet oss i land, fikk de vite at øya het Malta.
11Så sa de til ham: "Hva skal vi gjøre med deg, for at havet skal bli rolig for oss?" For havet ble stadig mer stormfullt.
12Han sa til dem: "Ta meg opp og kast meg i havet, så skal havet bli rolig for dere; for jeg vet at det er på grunn av meg denne store stormen har kommet over dere."
13Men mennene rodde hardt for å få dem tilbake til land, men de klarte det ikke, for havet ble stadig mer opprørt mot dem.
1Da vi hadde skilt lag med dem og satt seil, kom vi direkte til Kos, og dagen etter til Rhodos, og derfra til Patara.
2Vi fant et skip som skulle over til Fønikia, gikk om bord og satte seil.
23Men mens de seilte, sovnet han. Da kom en stormvind ned over sjøen, og båten fyltes, så de var i fare.
36De forlot mengden og tok ham med seg, akkurat som han var, i båten. Andre små båter var også med ham.
37Det blåste opp en voldsom storm, og bølgene slo inn i båten, så båten allerede var i ferd med å fylles.
32Da de kom opp i båten, stilnet vinden.
6Etter å ha tatt avskjed med hverandre, gikk vi om bord i skipet, og de vendte hjem igjen.
21De ville da ta ham inn i båten, og straks var båten ved land, der de skulle.
12De førte gutten inn levende, og ble meget oppmuntret.
24Se, da oppsto det en sterk storm på sjøen, så båten nesten ble oversvømmet av bølgene, men han sov.
10De hedrer oss også med mange æresbevisninger, og da vi seilte, la de om bord de tingene vi trengte.
7De vinket til sine partnere i den andre båten for å få hjelp. De kom, og begge båtene ble så fulle at de begynte å synke.