Apostlenes gjerninger 7:33
Herren sa til ham: 'Ta sandalene av føttene dine, for stedet du står på er hellig grunn.
Herren sa til ham: 'Ta sandalene av føttene dine, for stedet du står på er hellig grunn.
Da sa Herren til ham: Ta skoene av føttene dine, for stedet du står på, er hellig grunn.
Herren sa til ham: Ta sandalene av føttene dine, for stedet du står på, er hellig grunn.
Herren sa til ham: Ta av deg sandalene, for stedet du står på, er hellig grunn.
Da sa Herren til ham: 'Ta av deg skoene fra føttene dine; for stedet hvor du står er hellig grunn.'
Og Herren sa til ham: "Ta av deg skoene fra føttene dine, for det stedet du står på er hellig grunn."
Da sa Herren til ham: Ta av deg skoene fra føttene; for stedet du står på er hellig grunn.
Herren sa til ham: Ta av deg skoene, for stedet du står på, er hellig jord.
Da sa Herren til ham, Dra skoene av dine føtter; for stedet du står på, er hellig grunn.
Og Herren sa til ham: 'Ta skoene av føttene dine, for stedet du står på, er hellig jord.
Herren sa da til ham: Ta skoene av føttene dine, for stedet du står på, er hellig grunn.
Da sa Herren til ham: 'Ta av deg skoene, for stedet du står på, er et hellig sted.'
Så sa Herren til ham: «Ta av sandaler fra dine føtter, for stedet du står på, er hellig grunn.
Så sa Herren til ham: «Ta av sandaler fra dine føtter, for stedet du står på, er hellig grunn.
Herren sa til ham: 'Ta sandalene av føttene dine, for stedet du står på, er hellig grunn.
Then the Lord said to him, 'Take off your sandals, for the place where you are standing is holy ground.'
Herren sa til ham: 'Ta skoene av dine føtter, for stedet du står på er hellig grunn.'
Men Herren sagde til ham: Løs Skoene af dine Fødder; thi det Sted, som du staaer paa, er hellig Jord.
Then said the Lord to him, Put off thy shoes from thy feet: for the ple where thou standest is holy ground.
Herren sa til ham: Ta skoene av dine føtter, for stedet du står på er hellig grunn.
Then the Lord said to him, Take off your sandals from your feet, for the place where you stand is holy ground.
Then said the Lord to him, Put off thy shoes from thy feet: for the place where thou standest is holy ground.
Herren sa til ham: ‘Ta sandalene av føttene dine, for stedet hvor du står, er hellig grunn.
Og Herren sa til ham: Ta skoene av dine føtter, for stedet du står på er hellig jord.
Og Herren sa: Ta skoene av dine føtter, for stedet du står på er hellig jord.
And{G1161} the Lord{G2962} said{G2036} unto him,{G846} Loose{G3089} the{G4675} shoes{G5266} from{G4228} thy{G4675} feet:{G4228} for{G1063} the place{G5117} whereon{G1722} {G3739} thou standest{G2476} is{G2076} holy{G40} ground.{G1093}
Then{G1161} said{G2036}{(G5627)} the Lord{G2962} to him{G846}, Put off{G3089}{(G5657)} thy shoes{G5266} from thy{G4675} feet{G4228}: for{G1063} the place{G5117} where{G1722}{G3739} thou standest{G2476}{(G5758)} is{G2076}{(G5748)} holy{G40} ground{G1093}.
Then sayde ye Lorde to him: Put of thy showes from thy fete for the place where thou stondest is holy grounde.
But ye LORDE sayde vnto hi: Put of thy shues from thy fete, for ye place where thou stondest, is an holy grounde.
Then the Lord said to him, Put off thy shoes from thy feete: for the place where thou standest, is holy ground.
Then sayde the Lorde to hym: Put of thy shoes from thy feete, for the place where thou standest, is holy grounde.
Then said the Lord to him, Put off thy shoes from thy feet: for the place where thou standest is holy ground.
and the Lord said to him, Loose the sandal of thy feet, for the place in which thou hast stood is holy ground;
And the Lord said unto him, Loose the shoes from thy feet: for the place whereon thou standest is holy ground.
And the Lord said unto him, Loose the shoes from thy feet: for the place whereon thou standest is holy ground.
And the Lord said, Take off the shoes from your feet, for the place where you are is holy.
The Lord said to him, 'Take your sandals off of your feet, for the place where you stand is holy ground.
But the Lord said to him,‘Take the sandals off your feet, for the place where you are standing is holy ground.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Nå gikk Moses og voktet sauene til Jetro, sin svigerfar, presten i Midjan. Han førte flokken bak villmarken og kom til Guds fjell, Horeb.
2 Herrens engel viste seg for ham i en flammende ild i en tornebusk. Han så, og se, tornebusken brant, men den ble ikke fortært.
3 Moses sa, "Jeg må gå bort og se på dette underet, hvorfor tornebusken ikke blir brent opp."
4 Da Herren så at han kom bort for å se, ropte Gud til ham fra tornebusken og sa: "Moses! Moses!" Han svarte: "Her er jeg."
5 Han sa: "Kom ikke nærmere. Ta sandalene av føttene dine, for stedet du står på, er hellig grunn."
6 Videre sa han: "Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud." Da skjulte Moses ansiktet, for han var redd for å se på Gud.
7 Herren sa: "Jeg har sannelig sett mitt folks lidelse i Egypt og hørt deres rop på grunn av deres slavefogder, for jeg kjenner deres smerte.
15 Høvdingen over Herrens hær sa til Josva: Ta skoen av foten din, for stedet du står på, er hellig. Josva gjorde så.
30 Da førti år var gått, viste en Herrens engel seg for ham i ørkenen ved Sinaifjellet i en brennende busk.
31 Da Moses så det, undret han seg over synet. Da han nærmet seg for å se, kom Herrens røst til ham:
32 'Jeg er dine fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud, og Jakobs Gud.' Moses skjelvet og våget ikke å se.
34 Jeg har sett mitt folks lidelse i Egypt, og jeg har hørt deres jamring. Jeg har steget ned for å befri dem. Nå kom, jeg vil sende deg til Egypt.'
21 Herren sa: «Se, det er et sted nær meg, og du skal stå på klippen.
3 Moses gikk opp til Gud, og Herren ropte til ham fra fjellet og sa: "Dette skal du si til Jakobs hus og fortelle Israels barn:
23 Moses sa til Herren: "Folket kan ikke gå opp til Sinai-fjellet, for du påla oss å sette grenser rundt fjellet og helliggjøre det."
33 som førte dere ut av Egyptens land for å være deres Gud. Jeg er Herren.»
3 Hvert sted dere setter foten på, har jeg gitt dere, slik jeg sa til Moses.
2 Gud talte til Moses og sa til ham: "Jeg er Herren;
5 Herren sa til Moses: «Si til Israels barn: ‘Dere er et gjenstridig folk. Hvis jeg for et øyeblikk skulle være midt iblant dere, ville jeg fortære dere. Ta derfor av dere smykkene, så jeg kan vite hva jeg vil gjøre med dere.’»
17 Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud, og de stod ved foten av fjellet.
3 og sa til ham: 'Dra ut av ditt land og fra din slekt, og kom til et land jeg vil vise deg.'
13 Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre om det, for du førte dette folket opp med din kraft fra blant dem.
10 Derfor, kom nå, så vil jeg sende deg til farao, for at du skal føre mitt folk, Israels barn, ut av Egypt."
11 Moses sa til Gud: "Hvem er jeg, at jeg skulle gå til farao og føre Israels barn ut av Egypt?"
12 Han sa: "Sannelig, jeg vil være med deg. Dette skal være tegnet på at jeg har sendt deg: Når du har ført folket ut av Egypt, skal dere tjene Gud på dette fjellet."
6 Moses sa: "Dette er det Herren har befalt dere å gjøre, så Herrens herlighet vil åpenbare seg for dere."
1 Herren sa til Moses: "Se, jeg har gjort deg som Gud for farao, og din bror Aron skal være din profet.
5 Opphøy Yahweh, vår Gud. Tilbe ved hans fotskammel. Han er hellig!
8 Moses svarte dem: "Vent, så jeg kan høre hva Herren vil befale angående dere."
1 Herren talte til Moses: «Dra opp herfra, du og folket du har ført opp fra Egypt, til det landet jeg lovet Abraham, Isak og Jakob, og sa: ‘Jeg vil gi det til din ætt.’»
7 Herren talte til Moses og sa:
16 Du skal si til ham: 'Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sier: "La mitt folk dra, så de kan tjene meg i ørkenen." Men se, du har ikke hørt på ham før nå.
8 Moses skyndte seg å bøye seg mot jorden og tilbe.
14 Gud sa til Moses: "JEG ER DEN JEG ER," og han sa, "Du skal si til Israels barn: 'JEG ER har sendt meg til dere.'"
2 Vær klar til i morgen tidlig, og stig opp til Sinai-fjellet, og still deg foran meg på toppen av fjellet.
13 Se, Herren sto over den og sa: «Jeg er Herren, Abrahams Gud og Isaks Gud. Landet du ligger på vil jeg gi deg og dine etterkommere.
6 "Jeg er Herren din Gud, som førte deg ut av Egypt, ut av trellehuset.
17 Herren sa til Moses: «Også dette som du har sagt, vil jeg gjøre; for du har funnet nåde i mine øyne, og jeg kjenner deg ved navn.»
18 Moses sa: «Vis meg din herlighet.»
12 Moses sa til Herren: «Se, du sier til meg: ‘Før dette folket opp,’ men du har ikke latt meg vite hvem du vil sende med meg. Men du har sagt: ‘Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde i mine øyne.’»
13 «Hvis jeg altså har funnet nåde i dine øyne, la meg få vite dine veier, så jeg kan kjenne deg og finne nåde i dine øyne. Kom i hu at dette folket er ditt folk.»
10 De så Israels Gud. Under hans føtter var det noe som så ut som brolagt safirsten, som himmelen i klarhet.
3 For se, Herren kommer ut fra sitt sted, og vil stige ned og tråkke på jordens høyder.
45 For jeg er Herren som førte dere opp fra Egyptens land, for å være deres Gud. Dere skal derfor være hellige, for jeg er hellig.
12 Herren talte til Moses og sa,
1 Herren talte til Moses og sa,
29 at Herren sa til Moses: "Jeg er Herren. Si til farao, kongen av Egypt, alt det jeg taler til deg."
6 Og dere skal være for meg et kongerike av prester og et hellig folk.' Dette er ordene du skal tale til Israels barn."
7 Moses kom og kalte sammen folkets eldste og la fram for dem alle disse ordene som Herren hadde pålagt ham.
3 Han sa: "Kast den på bakken." Han kastet den på bakken, og den ble til en slange; og Moses flyktet fra den.