5 Mosebok 1:39
Dessuten deres små barn, som dere sa ville bli byttet, og deres barn, som i dag ikke kjenner forskjell på godt og ondt, de skal gå inn der, og til dem vil jeg gi det, og de skal eie det.
Dessuten deres små barn, som dere sa ville bli byttet, og deres barn, som i dag ikke kjenner forskjell på godt og ondt, de skal gå inn der, og til dem vil jeg gi det, og de skal eie det.
Og de små barna deres, som dere sa skulle bli et bytte, og barna deres, som den dagen ikke visste å skille mellom godt og ondt, de skal gå inn dit. Til dem vil jeg gi det, og de skal ta det i eie.
Og de små barna deres, som dere sa skulle bli til bytte, og sønnene deres som ennå i dag ikke kjenner forskjell på godt og ondt, de skal komme inn dit. Til dem vil jeg gi det, og de skal ta det i eie.
Og de småbarna deres som dere sa skulle bli til bytte, og sønnene deres som i dag ikke kjenner godt og ondt, de skal gå inn dit. Til dem vil jeg gi det, og de skal ta det i eie.
Deres små barn, som dere sa ville bli til bytte, og deres barn som i dag ikke forstår forskjell på godt og ondt, de skal gå dit for å eie det.
Og deres små barn, som dere sa ville bli et bytte, og deres barn som i dag ikke vet forskjell på godt og ondt, de skal gå inn der, og til dem vil jeg gi det, og de skal eie det.
Dessuten skal deres små barn, som dere sa skulle bli til bytte, og deres barn, som på den dagen ikke hadde noen kunnskap om godt og ondt, de skal gå inn dit, og til dem vil jeg gi det, og de skal eie det.
Og deres gråtende barn, som dere sa ville bli bytte, dere sønner som ikke i dag vet hva som er godt eller ondt, de skal komme der inn; og jeg vil gi det til dem, og de skal ta det i eie.
De små barna deres, som dere sa ville bli bytte, og deres sønner, som i dag ikke kjenner godt fra ondt, de skal komme der inn. Til dem vil jeg gi det, og de skal innta det.
Og deres små barn, som dere sa skulle bli bytte, deres barn som den gang ikke kjente forskjell på godt og ondt, de skal gå dit inn, og til dem vil jeg gi landet, og de skal ta det i eie.
Dessuten skal deres små, som dere sa ville bli bytte, og deres barn, som den dagen ikke kjente til mellom godt og ondt, gå inn der; til dem vil jeg gi landet, og de skal eie det.
Og deres små barn, som dere sa skulle bli bytte, deres barn som den gang ikke kjente forskjell på godt og ondt, de skal gå dit inn, og til dem vil jeg gi landet, og de skal ta det i eie.
Deres barn, som dere sa ville bli bytte, og deres sønner, som ennå ikke vet forskjell på godt og ondt, de skal komme inn der. Til dem skal jeg gi det, og de skal ta det i eie.
And the little ones you said would be taken as plunder—your children who do not yet know good from evil—they will enter the land. I will give it to them, and they will take possession of it.
Og deres små barn, om hvem dere sa de ville bli bytte, og deres barn som i dag ikke vet om godt eller ondt, de skal komme dit, og dem vil jeg gi det, og de skal ta det i eie.
Og eders smaae Børn, om hvilke I sagde: De skulle blive til Rov, og eders Sønner, som ikke paa denne Dag forstaae Godt eller Ondt, de skulle komme derind; og jeg vil give dem det, og de skulle arve det.
Moreover your little ones, which ye said should be a prey, and your children, which in that day had no knowledge between good and evil, they shall go in thither, and unto them will I give it, and they shall possess it.
Dessuten skal deres små barn, som dere sa ville bli et bytte, og deres barn, som den gang ikke kjente forskjell på godt og ondt, gå inn der, og til dem vil jeg gi det, og de skal ta det i eie.
Moreover your little ones, whom you said would be prey, and your children, who today have no knowledge of good and evil, they shall go in there; to them I will give it, and they shall possess it.
Moreover your little ones, which ye said should be a prey, and your children, which in that day had no knowledge between good and evil, they shall go in thither, and unto them will I give it, and they shall possess it.
Og barna deres, som dere sa ville bli bytte, og sønnene deres som i dag ikke kjenner godt og ondt, de skal komme inn der, og til dem vil jeg gi det, og de skal ta det i eie.
Dessuten skal barna deres, som dere sa skulle bli et bytte, og deres barn, som i dag ikke kjenner forskjell på godt og ondt, de skal også gå inn der, og dem vil jeg gi det, og de skal ta det i besittelse.
Deres små barn, som dere sa ville bli hjelpemidler for fiender, og deres sønner som ennå ikke kjenner godt eller ondt, de skal gå inn i landet, og til dem vil jeg gi det, så det blir deres.
Moreouer youre childern which ye sayed shulde be a praye, and youre sonnes which knowe nether good nor bad this daye, they shall goo in thither ad vnto them I will geue it, ad they shall enioye it.
And youre childre, of who ye sayde they shulde be a praye, and youre sonnes which this daie vnderstonde nether good ner bad, they shal go in thither, vnto them wil I geue it, and they shall enioye it.
Moreouer, your children, which ye sayd should be a praye, and your sonnes, which in that day had no knowledge betweene good and euill, they shall go in thither, and vnto them wil I giue it, and they shall possesse it.
Moreouer, your chyldren, which ye sayde should be a pray, and your sonnes whiche in that day had no knowledge betweene good and euyll, they shall go in thyther, and vnto them wyll I geue it, and they shall enioy it.
Moreover your little ones, which ye said should be a prey, and your children, which in that day had no knowledge between good and evil, they shall go in thither, and unto them will I give it, and they shall possess it.
`And your infants, of whom ye have said, For a prey they are, and your sons who have not known to-day good and evil, they go in thither, and to them I give it, and they possess it;
Moreover your little ones, that ye said should be a prey, and your children, that this day have no knowledge of good or evil, they shall go in thither, and unto them will I give it, and they shall possess it.
Moreover your little ones, that ye said should be a prey, and your children, that this day have no knowledge of good or evil, they shall go in thither, and unto them will I give it, and they shall possess it.
And your little ones, who, you said, would come into strange hands, your children, who now have no knowledge of good or evil, they will go into that land, and to them I will give it and it will be theirs.
Moreover your little ones, whom you said should be a prey, and your children, who this day have no knowledge of good or evil, they shall go in there, and to them will I give it, and they shall possess it.
Also, your infants, who you thought would die on the way, and your children, who as yet do not know good from bad, will go there; I will give them the land and they will possess it.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30sannelig, dere skal ikke komme inn i det landet jeg sverget å gi dere, bortsett fra Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
31Men deres små barn, som dere sa ville bli til bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal kjenne det landet dere har foraktet.
32Men dere, deres døde kropper skal falle i denne ørkenen.
33Deres barn skal vandre i ørkenen i førti år og bære med seg deres utroskap, inntil deres lik er borte i ørkenen.
38Men Josva, sønn av Nun, som står foran deg, han skal gå inn der. Oppmuntre ham, for han skal føre Israel til å ta landet i eie.
23Du gjorde deres etterkommere tallrike som himmelens stjerner, og førte dem inn i landet som du hadde lovet deres fedre at de skulle gå inn og ta i eie.
24Barna gikk inn og tok landet i eie, og du underla dem landets innbyggere, kanaaneerne, og ga dem i deres hender med deres konger og folkene i landet, for at de kunne gjøre med dem som de ønsket.
8Se, jeg har gitt landet foran dere: Gå inn og ta landet i eie, som Herren sverget å gi deres fedre, Abraham, Isak og Jakob, til dem og deres etterkommere etter dem.
31For dere skal krysse over Jordan for å gå inn og ta det landet som Herren deres Gud gir dere, og dere skal ta det i eie og bo der.
14Deres koner, barn og husdyr skal bli i det landet Moses ga dere på andre siden av Jordan; men dere, alle modige stridsmenn, skal gå over foran deres brødre og hjelpe dem,
15inntil Herren gir deres brødre hvile, som han ga dere, og de også har tatt landet Herren deres Gud gir dem i eie. Deretter kan dere vende tilbake til det landet dere eier, som Moses Herrens tjener ga dere på andre siden av Jordan mot soloppgangen.
13Og deres barn, som ikke kjenner loven, skal høre og lære å frykte Herren deres Gud så lenge dere lever i det landet som dere nå går over Jordan for å ta i eie.
18Jeg befalte dere på den tiden og sa: Herren deres Gud har gitt dere dette landet til å besitte det; dere skal gå væpnet foran deres brødre, Israels barn, alle stridsdyktige menn.
19Men deres koner og barn og deres fe (jeg vet at dere har mye fe) skal bli værende i byene jeg har gitt dere,
20til Herren gir deres brødre ro, slik som dere har, og de også besitter landet som Herren deres Gud gir dem på den andre siden av Jordan. Da skal dere vende tilbake, hver mann til sin besittelse, som jeg har gitt dere.
21Jeg befalte Josva på den tiden, og sa: Dine øyne har sett alt det Herren din Gud har gjort med disse to kongene; slik skal Herren gjøre med alle kongerikene som du drar over.
3Herren din Gud vil gå foran deg; han vil ødelegge disse nasjonene for deg, og du skal ta landet fra dem. Josva vil gå foran deg, slik Herren har sagt.
4Herren vil gjøre med dem som han gjorde med Sihon og Og, amorittkongen, og deres land, som han ødela.
5Herren vil overgi dem til dere, og dere skal gjøre med dem som jeg har befalt dere.
21Se, Herren deres Gud har lagt landet foran dere: Gå opp og ta det i eie, som Herren, deres fedres Gud, har talt til dere; vær ikke redde, og bli ikke motløse.
53Dere skal innta landet og bo der, for jeg har gitt det til dere til eiendom.
3Josva sa til Israels barn: Hvor lenge skal dere nøle med å ta i eie det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
3Hvert sted dere setter foten på, har jeg gitt dere, slik jeg sa til Moses.
17men vi selv vil gjøre oss klar, bevæpnet, og dra foran Israels barn, inntil vi har ført dem til deres sted; og våre små barn skal bo i de befestede byene på grunn av landets innbyggere.
35Ingen av disse menn fra denne onde generasjon skal se det gode landet som jeg sverget å gi deres fedre,
36unntatt Kaleb, sønn av Jefunne. Han skal se det, og til ham vil jeg gi landet han har trådt på, og til hans barn, fordi han fullt ut fulgte Herren.
40Men dere, vend om, og ta veien gjennom ørkenen mot Sivettenhavet.
1Hør, Israel: I dag skal dere krysse Jordan for å ta landet fra nasjonene som er større og mektigere enn dere, byer store og befestede opp til himmelen,
2et folk stort og høyt, sønnene av Anakittene, som dere kjenner, og om hvem dere har hørt si: Hvem kan stå imot sønnene av Anak?
7Moses kalte på Josva og sa til ham, foran hele Israel: Vær sterk og modig, for du skal føre dette folket inn i det landet som Herren har lovet deres fedre å gi dem, og du skal gi det til dem i arv.
2Gi befaling til Israels barn og si til dem: Når dere kommer inn i landet Kanaan (dette er landet som skal tilfalle dere som arv, nemlig Kanaans land etter grensene),
23da vil Herren drive ut alle disse folkeslagene foran dere, og dere skal fordrive folkeslag større og sterkere enn dere selv.
8Derfor skal dere holde alle budene jeg gir dere i dag, for at dere skal være sterke og dra inn og ta det landet dere skal ta i eie,
22og landet er underlagt Herren; da kan dere vende tilbake og være skyldfrie overfor Herren og Israel; og dette landet skal være deres eiendom for Herrens åsyn.
30Litt etter litt vil jeg drive dem ut foran deg, inntil du har økt og fått landet som arv.
51Snakk til Israels barn og si til dem: Når dere går over Jordan inn i Kanaans land,
6Vær sterk og modig, for du skal føre dette folket til å arve landet jeg lovet deres fedre å gi dem.
17Han har kastet loddet for dem, og hans hånd har fordelt det til dem ved line: de skal eie det for alltid; fra slekt til slekt skal de bo der.
49Gå opp på dette Abarim-fjellet, til Nebo-fjellet, som ligger i Moabs land, som er overfor Jeriko; og se Kanaan-landet, som jeg gir til Israels barn som en eiendom;
23Han ga Josva, Nuns sønn, en befaling og sa: Vær sterk og modig, for du skal føre Israels barn inn i det landet jeg har lovet dem, og jeg vil være med deg.
5Ikke for din rettferdighet eller for hjertets oppriktighet går du inn for å ta deres land; men for disse nasjonenes ondskap driver Herren deres Gud dem ut foran dere, og for å stadfeste ordet som Herren sverget til fedrene deres, Abraham, Isak og Jakob.
11deres små, deres koner og den fremmede som er blant leirene deres, fra den som hugger ved til den som henter vann;
30men hvis de ikke vil krysse over med dere, bevæpnet, skal de få eiendom blant dere i Kanaans land."
38for å drive ut for deg nasjoner større og mektigere enn du, for å føre deg inn og gi deg deres land som arv, som han gjør i dag.
14Men kvinnene, barna, buskapen og alt som er i byen, alt byttet, skal du ta som ditt eget, og du skal nyte byttet fra dine fiender, som Herren din Gud har gitt deg.
47For det er ikke en tom ting for dere; for det er deres liv, og gjennom dette vil dere forlenge deres dager i landet hvor dere går over Jordan for å besitte det.
1Nå var Josva gammel og godt oppe i årene; og Herren sa til ham: Du er gammel og godt oppe i årene, og det gjenstår ennå mye land å innta.
28Men oppdra Josva og oppmuntre ham og styrk ham, for han skal gå over foran dette folket, og han skal få dem til å arve landet som du ser.
22Da skal dere la barna få vite og si: Israel gikk over denne Jordan på tørt land.