2 Mosebok 34:29
Da Moses kom ned fra Sinai-fjellet med de to vitnesbyrdstavlene i hånden, visste ikke Moses at ansiktet hans skinte etter å ha talt med Herren.
Da Moses kom ned fra Sinai-fjellet med de to vitnesbyrdstavlene i hånden, visste ikke Moses at ansiktet hans skinte etter å ha talt med Herren.
Da Moses kom ned fra Sinai-fjellet med vitnesbyrdets to tavler i hånden, visste han ikke at huden i ansiktet hans strålte mens han talte med ham.
Da Moses gikk ned fra Sinai-fjellet med vitnesbyrdets to tavler i hånden, visste han ikke at huden i ansiktet hans strålte fordi han hadde talt med ham.
Da Moses gikk ned fra Sinai-fjellet, hadde Moses vitnesbyrdets to tavler i hånden da han gikk ned fra fjellet. Moses visste ikke at huden i ansiktet hans strålte fordi han hadde talt med ham.
Da Moses kom ned fra Sinai-fjellet, hadde han de to vitnesbyrdstavlene med seg. Han visste ikke at huden i ansiktet hans strålte fordi han hadde talt med Gud.
Det skjedde da Moses kom ned fra fjellet Sinai med vitnesbyrdets to tavler i sin hånd, da han kom ned fra fjellet, at Moses ikke visste at hans ansiktshud strålte når han snakket med ham.
Og det skjedde at da Moses kom ned fra Sinai-fjellet med de to vitnesbyrdstavlene i hånden, visste ikke Moses at huden i ansiktet hans skinte mens han talte med ham.
Da Moses gikk ned fra Sinai-fjellet, med de to vitnesbyrdets tavler i hånden, var han ikke klar over at huden i ansiktet hans strålte fordi han hadde snakket med Herren.
Da Moses kom ned fra Sinai-fjellet, hadde han de to lovtavlene med seg. Han visste ikke at ansiktet hans strålte fordi han hadde talt med Gud.
Det skjedde, da Moses kom ned fra Sinaifjellet med de to paktstavlene i hånden, at han ikke visste at huden i hans ansikt skinte mens han snakket med Gud.
Da Moses kom ned fra Sinai-fjellet med de to vitnemåls-tavlene i hånden, oppdaget han ikke at ansiktet hans strålte mens han talte med HERREN.
Det skjedde, da Moses kom ned fra Sinaifjellet med de to paktstavlene i hånden, at han ikke visste at huden i hans ansikt skinte mens han snakket med Gud.
Da Moses gikk ned fra Sinai-fjellet med vitnesbyrdets to tavler i hånden, visste han ikke at huden i ansiktet hans skinte fordi han hadde talt med Herren.
When Moses descended from Mount Sinai with the two tablets of the covenant in his hands, he was unaware that his face was radiant because he had spoken with the LORD.
Da Moses gikk ned fra Sinaifjellet med vitnesbyrdets to tavler i hånden, visste han ikke at ansiktshuden hans strålte mens han talte med ham.
Og det skede, der Mose gik ned af Sinai Bjerg, da havde Mose to Vidnesbyrds Tavler i sin Haand, der han gik ned af Bjerget; og Mose vidste ikke, at Huden paa hans Ansigt skinnede af, at han havde talet med ham.
And it came to pass, when Moses came down from mount Sinai with the two tables of testimony in Moses' hand, when he came down from the mount, that Moses wist not that the skin of his face shone while he talked with him.
Og da Moses kom ned fra Sinai-fjellet med vitnesbyrdets to tavler i hånden, visste han ikke at hans ansikts hud lyste mens han talte med ham.
And it came to pass, when Moses came down from Mount Sinai with the two tablets of testimony in Moses' hand, when he came down from the mountain, that Moses did not know that the skin of his face shone while he talked with him.
And it came to pass, when Moses came down from mount Sinai with the two tables of testimony in Moses' hand, when he came down from the mount, that Moses wist not that the skin of his face shone while he talked with him.
Det skjedde da Moses kom ned fra Sinaifjellet (og Moses hadde begge vitnesbyrdets tavler i hånden da han kom ned fra fjellet), at Moses ikke visste at ansiktets hud strålte etter at han hadde talt med ham.
Da Moses kom ned fra Sinaifjellet med de to vitnesbyrdstablene i hånden, visste han ikke at huden på ansiktet hans skinte etter at han hadde talt med Herren.
Da Moses kom ned fra Sinai-fjellet, med de to steinene i hånden, visste han ikke at ansiktet hans skinte fordi han hadde snakket med Gud.
And it came to pass, when Moses{H4872} came down{H3381} from mount{H2022} Sinai{H5514} with the two{H8147} tables{H3871} of the testimony{H5715} in Moses'{H4872} hand,{H3027} when he came down{H3381} from the mount,{H2022} that Moses{H4872} knew{H3045} not that the skin{H5785} of his face{H6440} shone{H7160} by reason of his speaking{H1696} with him.
And it came to pass, when Moses{H4872} came down{H3381}{(H8800)} from mount{H2022} Sinai{H5514} with the two{H8147} tables{H3871} of testimony{H5715} in Moses{H4872}' hand{H3027}, when he came down{H3381}{(H8800)} from the mount{H2022}, that Moses{H4872} wist{H3045}{(H8804)} not that the skin{H5785} of his face{H6440} shone{H7160}{(H8804)} while he talked{H1696}{(H8763)} with him.
And Moses came doune from mount Sinai and the.ij. tables of witnesse in his hande, and yet he wyst not that the skynne of his face shone with beames of his comenynge with him.
Now wha Moses came downe fro mout Sinai, he had the two tables of wytnesse in his hande, & wyst not yt the skynne of his face shyned, because he had talked with him.
So when Moses came downe fro mount Sinai, the two Tables of the Testimonie were in Moses hande, as hee descended from the mount: (nowe Moses wist not that the skinne of his face shone bright, after that God had talked with him.
And when Moyses came downe from mount Sinai, the two tables of testimonie were in Moyses hande: when he came downe from the mount, Moyses wyste not that the skynne of his face shone, whyle he talked with hym.
And it came to pass, when Moses came down from mount Sinai with the two tables of testimony in Moses' hand, when he came down from the mount, that Moses wist not that the skin of his face shone while he talked with him.
And it cometh to pass, when Moses is coming down from mount Sinai (and the two tables of the testimony `are' in the hand of Moses in his coming down from the mount), that Moses hath not known that the skin of his face hath shone in His speaking with him,
And it came to pass, when Moses came down from mount Sinai with the two tables of the testimony in Moses' hand, when he came down from the mount, that Moses knew not that the skin of his face shone by reason of his speaking with him.
And it came to pass, when Moses came down from mount Sinai with the two tables of the testimony in Moses' hand, when he came down from the mount, that Moses knew not that the skin of his face shone by reason of his speaking with him.
Now when Moses came down from Mount Sinai, with the two stones in his hand, he was not conscious that his face was shining because of his talk with God.
It happened, when Moses came down from Mount Sinai with the two tablets of the testimony in Moses' hand, when he came down from the mountain, that Moses didn't know that the skin of his face shone by reason of his speaking with him.
The Radiant Face of Moses Now when Moses came down from Mount Sinai with the two tablets of the testimony in his hand– when he came down from the mountain, Moses did not know that the skin of his face shone while he talked with him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30 Da Aron og alle Israels barn så Moses, se, ansiktshuden hans skinte, og de var redde for å nærme seg ham.
31 Moses kalte på dem, og Aron og alle lederne i menigheten vendte tilbake til ham; og Moses talte til dem.
32 Etterpå kom alle Israels barn nær, og han ga dem alle de bud Herren hadde talt med ham på Sinai-fjellet.
33 Når Moses var ferdig med å tale til dem, la han et slør over ansiktet sitt.
34 Men når Moses gikk inn for Herren for å tale med ham, tok han sløret av til han kom ut; og når han kom ut, talte han til Israels barn det han var pålagt.
35 Israels barn så at ansiktet til Moses skinte; og Moses la sløret tilbake på ansiktet sitt til han igjen gikk inn for å tale med Herren.
15 Moses vendte tilbake og gikk ned fra fjellet med de to vitnesbyrdets tavler i hånden; tavler som var skrevet på begge sider; både foran og bak var de skrevet.
16 Tavlene var Guds verk, og skriften var Guds skrift, inngravert på tavlene.
27 Herren sa til Moses: "Skriv ned disse ordene, for i samsvar med disse ordene har jeg inngått en pakt med deg og Israel."
28 Han var der med Herren i førti dager og førti netter; han spiste ikke brød og drakk ikke vann. Han skrev på tavlene paktens ord, de ti bud.
18 Moses gikk inn i skyens midte, og gikk opp på fjellet; og Moses var på fjellet i førti dager og førti netter.
31 Da Moses så det, undret han seg over synet. Da han nærmet seg for å se, kom Herrens røst til ham:
15 Moses gikk opp på fjellet, og skyen dekket fjellet.
16 Herrens herlighet hvilte på Sinai-fjellet, og skyen dekket det i seks dager. På den syvende dagen kalte han på Moses fra skyens midte.
15 Så snudde jeg meg og gikk ned fra fjellet, og fjellet brant av ild: og de to pakttavlene var i mine to hender.
9 Da jeg gikk opp på fjellet for å motta steintavlene, selve pakttavlene som Herren laget med dere, da ble jeg på fjellet i førti dager og førti netter; jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann.
10 Herren ga meg de to steintavlene, skrevet med Guds finger; og på dem var skrevet ifølge alle de ordene som Herren talte til dere på fjellet ut av ilden, på dagen for forsamlingen.
11 Det skjedde ved slutten av førti dager og førti netter at Herren ga meg de to steintavlene, selve pakttavlene.
19 Da han kom nær leiren, så han kalven og dansen; og Moses' vrede brant, og han kastet tavlene ut av hendene sine og knuste dem på fjellets fot.
30 Og se, to menn talte med ham, det var Moses og Elia,
4 Da Moses hørte dette, falt han på sitt ansikt;
20 Herren steg ned på Sinai-fjellet, til toppen av fjellet. Herren kalte Moses til toppen av fjellet, og Moses gikk opp.
11 Herren talte til Moses ansikt til ansikt, som en mann taler med sin venn. Etterpå vendte Moses tilbake til leiren, men hans tjener Josva, sønn av Nun, en ung mann, forlot ikke teltet.
12 Herren sa til Moses: "Kom opp til meg på fjellet, og bli der, så skal jeg gi deg steintavlene med loven og budene som jeg har skrevet, for at du skal lære dem opp."
9 Når Moses gikk inn i teltet, senket skystøtten seg og sto ved inngangen til teltet, og Herren talte med Moses.
6 Moses og Aron gikk fra menighetens samling til inngangen til åpenbaringsteltet og falt på ansiktet, og Herrens herlighet viste seg for dem.
4 Han hugg ut to steintavler som de første, og Moses sto tidlig opp om morgenen og gikk opp til Sinai-fjellet slik Herren hadde befalt ham, og han tok med seg de to steintavlene.
5 Herren steg ned i skyen og sto der med ham og forkynte Herrens navn.
13 ikke slik som Moses, som la et slør over ansiktet for at Israels barn ikke skulle se det som tok slutt.
4 Elia og Moses viste seg for dem, og de snakket med Jesus.
2 Han ble forvandlet foran dem. Hans ansikt skinte som solen, og hans klær ble hvite som lyset.
3 Se, Moses og Elias viste seg for dem og snakket med ham.
18 Han ga Moses, da han var ferdig med å tale til ham på Sinai-fjellet, de to vitnesbyrdsplatene, steintavler, skrevet med Guds finger.
23 Moses og Aron gikk inn i møteteltet og kom ut og velsignet folket; og Herrens herlighet åpenbarte seg for hele folket.
8 Med ham taler jeg ansikt til ansikt, klart og tydelig, ikke i gåter; og han ser Herrens skikkelse. Hvorfor var dere da ikke redde for å tale mot min tjener, mot Moses?
2 Vær klar til i morgen tidlig, og stig opp til Sinai-fjellet, og still deg foran meg på toppen av fjellet.
7 Men om tjenesten som førte til død, skrevet med inngraveringer på steiner, kom med herlighet, slik at Israels barn ikke kunne se fast på ansiktet til Moses på grunn av glansen i hans ansikt, som ble borte,
21 og så fryktelig var synet at Moses sa: «Jeg er slått av redsel og skjelver.»
14 Moses gikk ned fra fjellet til folket og helliggjorde dem, og de vasket sine klær.
9 Herren sa til Moses: "Se, jeg kommer til deg i en tykk sky, så folket kan høre når jeg taler med deg og alltid tro på deg." Moses fortalte folkets ord til Herren.
25 Så Moses gikk ned til folket og fortalte dem det.
17 Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud, og de stod ved foten av fjellet.
35 Moses kunne ikke gå inn i møteteltet, fordi skyen hvilte over det, og Herrens herlighet fylte teltet.