2 Mosebok 4:10
Moses sa til Jahve: "Å, Herre, jeg er ikke veltalende, verken før eller etter at du har talt til din tjener; for jeg er tung i tale og tung i tunge."
Moses sa til Jahve: "Å, Herre, jeg er ikke veltalende, verken før eller etter at du har talt til din tjener; for jeg er tung i tale og tung i tunge."
Da sa Moses til Herren: Å, min Herre! Jeg har aldri vært veltalende, verken før eller siden du talte til din tjener; jeg er treg i tale og tung i tungen.
Da sa Moses til Herren: «Å, Herre, jeg har aldri vært noen ordets mann, verken i går, i forgårs eller siden du talte til din tjener. For jeg er tung i munn og tung i tunge.»
Moses sa til Herren: Å, Herre, jeg er ikke noen ordets mann, verken i går eller i forgårs eller siden du har talt til din tjener. For jeg er treg i tale og tung på tungen.
Moses sa til Herren: 'Å, Herre, jeg har aldri vært veltalende, verken før eller nå som du har talt til din tjener. Jeg har problemer med å tale.'
Da sa Moses til Herren: Å, Herre, jeg er ikke veltalende, verken før eller siden Du talte til din tjener; for jeg er treig til å tale og treig til å uttale ord.
Og Moses sa til Herren: Jeg ber deg, Herre, jeg er ikke en god taler, hverken før eller nå som du har talt til din tjener; for jeg har vansker med ordene.
Moses sa til Herren: Å, Herre! Jeg har aldri vært en veltalende mann, ikke før og heller ikke etter at du talte til meg, for jeg er tung i tale og tunge.
Moses sa til Herren: "Men, Herre, jeg er ikke en veltalende mann, verken før eller nå, etter at du begynte å tale med din tjener. Jeg er tung i munnen og tung i tungen."
Moses sa til Herren: "Å, Herre, jeg har aldri vært veltalende, verken før eller siden du talte til din tjener, for jeg er tung i tale og tung i tunge."
Moses sa til Herren: «Herre, jeg er ikke veltalende – verken før nå eller etter at du har talt til din tjener. Jeg snakker sakte og har en tung tunge.»
Moses sa til Herren: "Å, Herre, jeg har aldri vært veltalende, verken før eller siden du talte til din tjener, for jeg er tung i tale og tung i tunge."
Men Moses sa til Herren: «Å, Herre, jeg er ikke noen veltalende mann, hverken i går eller i forgårs eller siden du har talt til din tjener, for jeg har tung tunge og treg munn.»
Moses said to the LORD, 'Pardon me, Lord, but I am not eloquent—neither in the past nor since you have spoken to your servant. I am slow of speech and tongue.'
Moses sa til Herren: 'Men Herre, jeg er ikke en mann med mange ord, verken før eller etter at du talte til din tjener. For jeg er tung i munnen og tung i tungen.'
Og Mose sagde til Herren: (Hør) mig, Herre! jeg haver ikke hidtildags været en veltalende Mand, ei heller siden du talede til din Tjener; thi jeg haver et svart Maal og en svar Tunge.
And Moses said unto the LORD, O my Lord, I am not eloquent, neither heretofore, nor since thou hast spoken unto thy servant: but I am slow of speech, and of a slow tongue.
Men Moses sa til Herren: Å, Herre, jeg er ikke veltalende, verken før eller nå siden du har talt til din tjener, for jeg er treig til å snakke og har en tung tunge.
And Moses said to the LORD, O my Lord, I am not eloquent, neither before, nor since you have spoken to your servant, but I am slow of speech and of a slow tongue.
And Moses said unto the LORD, O my Lord, I am not eloquent, neither heretofore, nor since thou hast spoken unto thy servant: but I am slow of speech, and of a slow tongue.
Så sa Moses til Herren: 'Å, Herre, jeg er ikke en mann av ord, verken i går eller i forgårs eller siden du talte til din tjener, for jeg har tungt for å tale og er tung i tungen.'
Moses sa til Herren: Å, Herre, jeg er ikke veltalende, verken før eller etter at du talte til din tjener, for jeg er tung i tale og treig i tunge.
Og Moses sa til Herren: Å Herren, jeg er ikke en man med ord; jeg har aldri vært det, og er det heller ikke nå, selv etter det du har sagt til din tjener: for jeg har vanskelig for å tale, og jeg er treig med tungen.
And Moses{H4872} said{H559} unto Jehovah,{H136} Oh,{H994} Lord,{H136} I{H376} am not eloquent,{H1697} neither heretofore,{H8032} nor since{H227} thou hast spoken{H1696} unto thy servant;{H5650} for I am slow{H3515} of speech,{H6310} and of a slow{H3515} tongue.{H3956}
And Moses{H4872} said{H559}{(H8799)} unto the LORD{H3068}, O{H994} my Lord{H136}, I{H376} am not eloquent{H1697}, neither heretofore{H8032}{H8543}, nor since{H227} thou hast spoken{H1696}{(H8763)} unto thy servant{H5650}: but I am slow{H3515} of speech{H6310}, and of a slow{H3515} tongue{H3956}.
And Moses sayde vnto the Lorde: oh my Lorde. I am not eloquet, no not in tymes past and namely sence thou hast spoken vnto thy seruaunte: but I am slowe mouthed and slowe tongued.
But Moses sayde vnto the LORDE: Oh my LORDE, I am a man yt is not eloquet, from yesterdaye & yeryesterdaye, & sence the tyme yt thou hast spoken vnto thy seruaunt: for I haue a slowe speach, & a slowe tunge.
But Moses said vnto the Lorde, Oh my Lorde, I am not eloquent, neither at any time haue bene, nor yet since thou hast spoken vnto thy seruant: but I am slowe of speach & slowe of tongue.
Moyses sayd vnto the Lorde: Oh my Lord, I am neither yesterday nor yer yesterday a man eloquet, neither sence thou hast spoken vnto thy seruaunt: but I am slowe mouthed, & slowe tounged.
¶ And Moses said unto the LORD, O my Lord, I [am] not eloquent, neither heretofore, nor since thou hast spoken unto thy servant: but I [am] slow of speech, and of a slow tongue.
And Moses saith unto Jehovah, `O, my Lord, I `am' not a man of words, either yesterday, or before, or since Thy speaking unto Thy servant, for I `am' slow of mouth, and slow of tongue.'
And Moses said unto Jehovah, Oh, Lord, I am not eloquent, neither heretofore, nor since thou hast spoken unto thy servant; for I am slow of speech, and of a slow tongue.
And Moses said unto Jehovah, Oh, Lord, I am not eloquent, neither heretofore, nor since thou hast spoken unto thy servant; for I am slow of speech, and of a slow tongue.
And Moses said to the Lord, O Lord, I am not a man of words; I have never been so, and am not now, even after what you have said to your servant: for talking is hard for me, and I am slow of tongue.
Moses said to Yahweh, "O Lord, I am not eloquent, neither before now, nor since you have spoken to your servant; for I am slow of speech, and of a slow tongue."
Then Moses said to the LORD,“O my Lord, I am not an eloquent man, neither in the past nor since you have spoken to your servant, for I am slow of speech and slow of tongue.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28 Det skjedde den dagen da Herren talte til Moses i Egypts land,
29 at Herren sa til Moses: "Jeg er Herren. Si til farao, kongen av Egypt, alt det jeg taler til deg."
30 Moses sa for Herren: "Se, jeg har tunge lepper, hvordan skal farao høre på meg?"
11 Jahve sa til ham: "Hvem har skapt menneskets munn? Hvem gjør en stum, eller døv, eller seende, eller blind? Er det ikke jeg, Jahve?
12 Gå nå derfor, og jeg vil være med din munn og lære deg hva du skal si."
13 Han sa: "Å, Herre, vær så snill og send noen andre."
14 Jahves vrede ble opptent mot Moses, og han sa: "Hva med Aaron, din bror, levitten? Jeg vet at han kan tale godt. Se, han kommer for å møte deg, og når han ser deg, vil han glede seg i sitt hjerte.
15 Du skal tale til ham og legge ordene i hans munn. Jeg vil være med din munn og med hans munn, og lære dere hva dere skal gjøre.
16 Han skal tale til folket for deg; han skal være som en munn for deg, og du skal være som Gud for ham.
12 Moses svarte Herren: "Se, israelittene har ikke hørt på meg. Hvordan skal da farao høre på meg, som ikke har veltalende lepper?"
1 Moses svarte: "Men se, de vil ikke tro meg eller lytte til meg; for de vil si: 'Jahve har ikke vist seg for deg.'"
2 Jahve sa til ham: "Hva er det du har i hånden?" Han svarte: "En stav."
10 Derfor, kom nå, så vil jeg sende deg til farao, for at du skal føre mitt folk, Israels barn, ut av Egypt."
11 Moses sa til Gud: "Hvem er jeg, at jeg skulle gå til farao og føre Israels barn ut av Egypt?"
9 Moses talte slik til israelittene, men de hørte ikke på Moses av motløshet og hardt slaveri.
10 Herren talte til Moses og sa,
6 Da sa jeg: Å, Herre Gud! Se, jeg vet ikke hvordan jeg skal tale; for jeg er et barn.
7 Men Herren sa til meg: Si ikke, jeg er et barn; for til hvem jeg enn sender deg, skal du gå, og hva jeg enn befaler deg, skal du tale.
15 Moses talte til Herren og sa,
13 Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre om det, for du førte dette folket opp med din kraft fra blant dem.
2 Gud talte til Moses og sa til ham: "Jeg er Herren;
11 Moses sa til Herren, Hvorfor har du plaget din tjener? Hvorfor har jeg ikke funnet nåde for dine øyne, siden du legger denne byrden av hele folket på meg?
7 Min tjener Moses er ikke slik; han er trofast i hele mitt hus.
8 Med ham taler jeg ansikt til ansikt, klart og tydelig, ikke i gåter; og han ser Herrens skikkelse. Hvorfor var dere da ikke redde for å tale mot min tjener, mot Moses?
12 Moses sa til Herren: «Se, du sier til meg: ‘Før dette folket opp,’ men du har ikke latt meg vite hvem du vil sende med meg. Men du har sagt: ‘Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde i mine øyne.’»
1 Herren sa til Moses,
4 Da Herren så at han kom bort for å se, ropte Gud til ham fra tornebusken og sa: "Moses! Moses!" Han svarte: "Her er jeg."
1 Herren talte til Moses og sa,
4 Moses ropte til Yahweh og sa: «Hva skal jeg gjøre med dette folket? De er nesten klare til å steine meg.»
23 Herren sa til Moses: Er Herrens hånd blitt kort? Nå skal du se om mitt ord vil skje for deg eller ikke.
1 Herren sa til Moses: "Se, jeg har gjort deg som Gud for farao, og din bror Aron skal være din profet.
22 Moses vendte tilbake til Herren og sa: "Herre, hvorfor har du brakt denne vanskeligheten over dette folket? Hvorfor har du sendt meg?
23 For siden jeg kom til farao for å tale i ditt navn, har han ført vanskeligheter over dette folket; og du har ikke befridd ditt folk i det hele tatt."
11 Moses bad Herren sin Gud og sa: "Herre, hvorfor skal din vrede brenne mot ditt folk, som du har ført ut av landet Egypt med stor kraft og mektig hånd?
26 Herren talte til Moses og Aron, og sa:
1 Herren talte til Moses og sa,
3 Moses og Aron gikk til farao og sa til ham: "Dette sier Herren, hebreernes Gud: 'Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
9 Herren sa til Moses: "Jeg har sett dette folket, og se, de er et stivnakket folk.
7 Herren talte til Moses og sa:
10 Herren talte til Moses og sa:
8 Herren talte til Moses og Aron og sa:
1 Herren talte til Moses og sa,
1 Herren sa til Moses: "Gå til farao, for jeg har forherdet hans hjerte og hjertene til hans tjenere, så jeg kan vise disse mine tegn blant dem.
1 Herren talte til Moses og sa,
16 Du skal si til ham: 'Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sier: "La mitt folk dra, så de kan tjene meg i ørkenen." Men se, du har ikke hørt på ham før nå.
20 Herren sa til Moses: «Stå tidlig opp om morgenen og still deg foran farao; se, han kommer til vannet. Si til ham: 'Dette sier Herren: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
9 Herren sa til Moses: "Se, jeg kommer til deg i en tykk sky, så folket kan høre når jeg taler med deg og alltid tro på deg." Moses fortalte folkets ord til Herren.
1 Herren talte til Moses og sa,
44 Herren talte til Moses og sa,
31 Da Moses så det, undret han seg over synet. Da han nærmet seg for å se, kom Herrens røst til ham: