Esekiel 2:1
Han sa til meg: Menneskesønn, stå opp på dine føtter, så vil jeg tale med deg.
Han sa til meg: Menneskesønn, stå opp på dine føtter, så vil jeg tale med deg.
Han sa til meg: Du menneskesønn, reis deg opp, så vil jeg tale til deg.
Han sa til meg: Menneskesønn, reis deg opp på føttene, så skal jeg tale til deg.
Han sa til meg: Menneskesønn, still deg på føttene dine, så vil jeg tale til deg.
Og Han sa til meg: 'Menneskesønnen, stå opp på føttene dine, så skal jeg tale til deg.'
Og han sa til meg: «Menneskesønn, reis deg opp på føttene, så vil jeg tale til deg.»
Og han sa til meg: Menneskesønn, reis deg opp på føttene dine, så vil jeg tale til deg.
Han sa til meg: Du menneskesønn, reis deg opp, så vil jeg tale med deg.
Og han sa til meg: Menneskesønn, reis deg opp på føttene dine, så vil jeg tale til deg.
Og han sa til meg: Menneskesønn, reis deg opp på føttene, så skal jeg tale til deg.
Og han sa til meg: «Menneskesønn, reis deg opp, så skal jeg tale til deg.»
Og han sa til meg: Menneskesønn, reis deg opp på føttene, så skal jeg tale til deg.
Han sa til meg: "Menneskesønn, stå opp på dine føtter, så skal jeg tale med deg."
He said to me, "Son of man, stand on your feet, and I will speak with you."
Da sa han til meg: «Menneskesønn, stå opp på føttene dine, så skal jeg tale til deg.»
Og han sagde til mig: Du Menneskesøn! staa paa dine Fødder, og jeg vil tale med dig.
And he said unto me, Son of man, stand upon thy feet, and I will speak unto thee.
Og han sa til meg: Menneskesønn, reis deg opp, så vil jeg tale til deg.
And he said to me, Son of man, stand on your feet, and I will speak to you.
And he said unto me, Son of man, stand upon thy feet, and I will speak unto thee.
Det er som et syn av Herrens herlighet, og jeg ser det, faller ned på ansiktet, og jeg hører en stemme som taler, og den sier til meg: 'Menneskesønn, stå opp, så kan jeg tale med deg.'
Og han sa til meg: Menneskesønn, stå opp på føttene, så vil jeg tale med deg.
Han sa til meg: Menneskesønn, reis deg opp, så jeg kan tale til deg.
And he said{H559} unto me, Son{H1121} of man,{H120} stand{H5975} upon thy feet,{H7272} and I will speak{H1696} with thee.
And he said{H559}{(H8799)} unto me, Son{H1121} of man{H120}, stand{H5975}{(H8798)} upon thy feet{H7272}, and I will speak{H1696}{(H8762)} unto thee.
Then sayde he vnto me: Stonde vp vpon thy fete (O thou sonne of ma) and I will talke with the.
And he said vnto me, Sonne of man, stand vp vpon thy feete, & I wil speake vnto thee.
And then said he vnto me, Stande vp vpon thy fete (O thou sonne of man) and I wyll talke with thee.
¶ And he said unto me, Son of man, stand upon thy feet, and I will speak unto thee.
It `is' the appearance of the likeness of the honour of Jehovah, and I see, and fall on my face, and I hear a voice speaking, and He saith unto me, `Son of man, stand on thy feet, and I speak with thee.'
And he said unto me, Son of man, stand upon thy feet, and I will speak with thee.
And he said unto me, Son of man, stand upon thy feet, and I will speak with thee.
And he said to me, Son of man, get up on your feet, so that I may say words to you.
He said to me, Son of man, stand on your feet, and I will speak with you.
Ezekiel’s Commission He said to me,“Son of man, stand on your feet and I will speak with you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Ånden kom inn i meg mens han talte til meg og reiste meg opp på føttene, og jeg hørte ham som talte til meg.
4 Han sa til meg: Menneskesønn, gå, gå til Israels hus og tal med mine ord til dem.
22 Herrens hånd var der over meg, og han sa til meg: Stå opp, gå ut i dalen, der vil jeg tale med deg.
23 Så sto jeg opp og gikk ut i dalen, og se, Herrens herlighet sto der, som herligheten jeg så ved elven Kebar; og jeg falt på mitt ansikt.
24 Da gikk Ånden inn i meg og reiste meg opp på føttene; og han talte med meg og sa til meg: Gå, lukk deg inn i ditt hus.
6 Jeg hørte noen tale til meg ut fra huset; og en mann sto ved min side.
17 Da kom han bort til der jeg sto; og når han kom, ble jeg redd og falt på mitt ansikt, men han sa til meg: Forstå, menneskesønn, for visjonen gjelder endens tid.
18 Mens han talte til meg, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden; men han rørte ved meg og satte meg oppreist.
1 Herrens ord kom til meg, og sa:
2 Menneskesønn, vend ansiktet mot Jerusalem og tal til helligdommene, og profeter mot Israels land;
1 Herrens ord kom til meg, og sa:
2 Menneskesønn, fortell en gåte og fremfør en lignelse til Israels hus.
1 Herrens hånd var over meg, og han førte meg ut ved Herrens Ånd og satte meg ned midt i dalen; den var full av bein.
2 Han førte meg rundt om dem: og se, det var svært mange i den åpne dalen; og se, de var svært tørre.
3 Han sa til meg: Menneskesønn, kan disse beina bli levende? Jeg svarte: Herre Gud, du vet.
4 Igjen sa han til meg: Tal profetord over disse beinene og si til dem: Dere tørre bein, hør Herrens ord.
2 Herrens ord kom til meg og sa:
1 Herrens ord kom til meg og sa:
2 Menneskesønn, vend ditt ansikt mot Israels fjell og profetér mot dem.
1 Og Herrens ord kom til meg, og sa,
4 Mannen sa til meg: Menneskesønn, se med dine øyne, og hør med dine ører, og legg ditt hjerte til alt det jeg vil vise deg; for det er med den hensikt at jeg kan vise dem til deg at du er brakt hit: fortell alt hva du ser til Israels hus.
1 Herrens ord kom også til meg, og sa:
1 Han sa til meg: Menneskesønn, spis det du finner; spis denne bokrullen, og gå og tal til Israels hus.
2 Herrens ord kom til meg og sa:
1 Yahwehs ord kom igjen til meg og sa,
16 Det skjedde ved slutten av syv dager at Herrens ord kom til meg og sa:
17 Menneskesønn, jeg har gjort deg til en vaktmann for Israels hus; derfor hør ordet fra min munn og advar dem fra meg.
9 Da sa han til meg: Profeter til ånden, profeter, menneskesønn, og si til ånden: Så sier Herren Gud: Kom fra de fire vindretninger, ånde, og blås på disse drepte, så de kan bli levende.
10 Så profeterte jeg slik som han befalte meg, og ånden kom i dem, og de ble levende og sto opp på føttene, en overmåte stor hær.
10 Han sa også til meg: Menneskesønn, alle mine ord som jeg taler til deg, motta i ditt hjerte og hør med dine ører.
11 Gå, gå til de bortførte, til ditt folks barn, og tal til dem og si: Så sier Herren Gud, enten de vil høre eller ei.
12 Da løftet Ånden meg opp, og jeg hørte bak meg lyden av et stort brus, [som sa]: Velsignet være Herrens herlighet fra hans sted.
1 Herrens ord kom igjen til meg, og sa:
8 Men du, menneskesønn, hør hva jeg sier til deg. Vær ikke opprørsk som det opprørske folket. Åpne din munn og spis det jeg gir deg.
9 Når jeg så, se, en hånd var rakt ut mot meg, og se, i den var en bokrull;
1 Herrens ord kom til meg, og sa,
1 Herrens ord kom igjen til meg og sa,
1 Herrens ord kom til meg, og sa,
17 Herrens ord kom til meg, og sa,
1 Herrens ord kom til meg og sa:
4 Derfor, profetér mot dem, profetér, menneskesønn.
23 Herrens ord kom til meg, og sa:
7 Så du, menneskesønn, jeg har satt deg som vaktmann for Israels hus; derfor hør ordet fra min munn, og advar dem fra meg.
15 Herrens ord kom igjen til meg og sa:
1 Og Herrens ord kom til meg, og sa:
4 Nå kom Herrens ord til meg og sa:
1 Yahwehs ord kom til meg og sa,
1 Herrens ord kom til meg, og sa:
20 Herrens ord kom til meg, og sa:
1 Herrens ord kom igjen til meg, og sa: