Esekiel 37:3
Han sa til meg: Menneskesønn, kan disse beina bli levende? Jeg svarte: Herre Gud, du vet.
Han sa til meg: Menneskesønn, kan disse beina bli levende? Jeg svarte: Herre Gud, du vet.
Han sa til meg: Menneskesønn, kan disse knoklene få liv? Jeg svarte: Å, Herren Gud, du vet det.
Han sa til meg: Menneske, kan disse knoklene bli levende igjen? Jeg svarte: Herre Gud, du vet det.
Han sa til meg: Menneske, kan disse knoklene få liv igjen? Jeg svarte: Herre Gud, du vet det.
Så sa han til meg: 'Menneskesønn, kan disse beina bli levende igjen?' Jeg svarte: 'Herre Gud, det vet bare du selv.'
Han sa til meg: Menneskesønn, kan disse knokler bli levende? Jeg svarte: Å, Herre Gud, du vet det.
Og Han sa til meg, Menneskesønn, kan disse knoklene leve? Og jeg svarte, Å Herre Gud, du vet det.
Han spurte meg: 'Menneskesønn, kan disse beina bli levende?' Jeg svarte: 'Herre, Herre, du vet det.'
Og Han sa til meg: Menneskesønn, kan disse beinene bli levende? Og jeg svarte: Herre Gud, Du vet det.
Han sa til meg: Menneskesønn, kan disse beina bli levende? Jeg svarte: O Herre Gud, du vet det.
Og han sa til meg: «Menneskesønn, kan disse beina få liv?» Og jeg svarte: «Herre Gud, du vet det.»
Han sa til meg: Menneskesønn, kan disse beina bli levende? Jeg svarte: O Herre Gud, du vet det.
Han sa til meg: "Menneskesønn, kan disse benene få liv igjen?" Jeg svarte: "Herre Gud, du vet det."
He said to me, 'Son of man, can these bones live?' I answered, 'Sovereign Lord, You alone know.'
Han sa til meg: Menneskesønn, kan disse benene få liv igjen? Jeg svarte: Å, suverene Herre, du vet det.
Og han sagde til mig: Du Menneskesøn! mon disse Been kunne blive levende? og jeg sagde: Herre Herre! du veed det.
And he said unto me, Son of man, can these bones live? And I answered, O Lord GOD, thou knowest.
Han sa til meg: Menneskesønn, kan disse beina bli levende? Og jeg svarte: Å, Herre Gud, du vet det.
And he said to me, Son of man, can these bones live? And I answered, O Lord GOD, you know.
And he said unto me, Son of man, can these bones live? And I answered, O Lord GOD, thou knowest.
Han sa til meg: 'Menneskesønn, kan disse benene bli levende?' Jeg svarte: 'Å, Herre Gud, du vet det.'
Han sa til meg: Menneskesønn, kan disse beina bli levende? Jeg svarte: Å, Herre Gud, du vet det.
Og han sa til meg: Menneskesønn, kan disse benene få liv igjen? Jeg svarte: Herre Gud, det er du som vet det.
And he said{H559} unto me, Son{H1121} of man,{H120} can these bones{H6106} live?{H2421} And I answered,{H559} O Lord{H136} Jehovah,{H3069} thou knowest.{H3045}
And he said{H559}{(H8799)} unto me, Son{H1121} of man{H120}, can these bones{H6106} live{H2421}{(H8799)}? And I answered{H559}{(H8799)}, O Lord{H136} GOD{H3069}, thou knowest{H3045}{(H8804)}.
Then sayde he vnto me: Thou sonne of man: thinkest thou these bones maye lyue agayne? I answered: O LORDE God, thou knowest.
And he sayde vnto me, Sonne of man, can these bones liue? And I answered, O Lorde God, thou knowest.
Then saide he vnto me: Thou sonne of man, thinkest thou these bones may liue againe? I aunswered, O Lorde God, thou knowest.
And he said unto me, Son of man, can these bones live? And I answered, O Lord GOD, thou knowest.
And He saith unto me, `Son of man, do these bones live?' And I say, `O Lord Jehovah, Thou -- Thou hast known.'
And he said unto me, Son of man, can these bones live? And I answered, O Lord Jehovah, thou knowest.
And he said unto me, Son of man, can these bones live? And I answered, O Lord Jehovah, thou knowest.
And he said to me, Son of man, is it possible for these bones to come to life? And I made answer, and said, It is for you to say, O Lord.
He said to me, Son of man, can these bones live? I answered, Lord Yahweh, you know.
He said to me,“Son of man, can these bones live?” I said to him,“Sovereign LORD, you know.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 Igjen sa han til meg: Tal profetord over disse beinene og si til dem: Dere tørre bein, hør Herrens ord.
5 Så sier Herren Gud til disse beina: Se, jeg gir ånde i dere, og dere skal bli levende.
6 Jeg vil legge sener på dere, føre frem kjøtt på dere, dekke dere med hud, og gi ånde i dere, så dere blir levende; og dere skal kjenne at jeg er Herren.
7 Så profeterte jeg som jeg ble befalt: og mens jeg profeterte, var det en lyd, se, en uro; og beina kom sammen, bein til bein.
8 Jeg så, og se, det var sener på dem, og kjøtt kom opp, og hud dekte dem ovenfor; men det var ingen ånde i dem.
9 Da sa han til meg: Profeter til ånden, profeter, menneskesønn, og si til ånden: Så sier Herren Gud: Kom fra de fire vindretninger, ånde, og blås på disse drepte, så de kan bli levende.
10 Så profeterte jeg slik som han befalte meg, og ånden kom i dem, og de ble levende og sto opp på føttene, en overmåte stor hær.
11 Da sa han til meg: Menneskesønn, disse bein er hele Israels hus: se, de sier: Våre bein er uttørrede, vårt håp er gått til grunne; vi er fullstendig avskåret.
12 Derfor, profeter og si til dem: Så sier Herren Gud: Se, jeg vil åpne deres graver og føre dere opp av deres graver, mitt folk; og jeg vil føre dere til Israels land.
13 Dere skal kjenne at jeg er Herren, når jeg har åpnet deres graver og ført dere opp av deres graver, mitt folk.
14 Jeg vil gi min Ånd i dere, og dere skal bli levende, og jeg vil sette dere i deres eget land: og dere skal kjenne at jeg, Herren, har talt og gjort det, sier Herren.
15 Herrens ord kom igjen til meg og sa:
1 Herrens hånd var over meg, og han førte meg ut ved Herrens Ånd og satte meg ned midt i dalen; den var full av bein.
2 Han førte meg rundt om dem: og se, det var svært mange i den åpne dalen; og se, de var svært tørre.
1 Han sa til meg: Menneskesønn, stå opp på dine føtter, så vil jeg tale med deg.
3 Menneskesønn, tal til Israels eldste og si til dem: Så sier Herren Gud: Er det for å spørre meg dere har kommet? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg vil ikke bli spurt av dere.
11 Gå, gå til de bortførte, til ditt folks barn, og tal til dem og si: Så sier Herren Gud, enten de vil høre eller ei.
4 Derfor, profetér mot dem, profetér, menneskesønn.
5 Herrens Ånd kom over meg, og han sa til meg: Tal, så sier Herren: Dette har dere sagt, Israels hus, for jeg kjenner hva som kommer i deres sinn.
4 Han sa til meg: Menneskesønn, gå, gå til Israels hus og tal med mine ord til dem.
10 Du, menneskesønn, si til Israels hus: 'Slik taler dere og sier: Våre overtredelser og synder tynger på oss, og vi visner bort i dem; hvordan kan vi da leve?'
2 Herrens ord kom til meg og sa:
1 Yahwehs ord kom igjen til meg og sa,
1 Og Herrens ord kom til meg, og sa,
1 Herrens ord kom til meg, og sa:
16 Det skjedde ved slutten av syv dager at Herrens ord kom til meg og sa:
17 Menneskesønn, jeg har gjort deg til en vaktmann for Israels hus; derfor hør ordet fra min munn og advar dem fra meg.
1 Herrens ord kom til meg, og sa:
23 Herrens ord kom til meg, og sa:
6 Han sa til meg, Menneskesønn, har du sett dette? Så førte han meg tilbake til elvebredden.
14 Herrens ord kom til meg og sa:
9 Menneskesønn, har ikke Israels hus, det opprørske huset, sagt til deg, Hva gjør du?
11 Herrens ord kom til meg, og sa:
21 Herrens ord kom til meg, og sa:
4 Mannen sa til meg: Menneskesønn, se med dine øyne, og hør med dine ører, og legg ditt hjerte til alt det jeg vil vise deg; for det er med den hensikt at jeg kan vise dem til deg at du er brakt hit: fortell alt hva du ser til Israels hus.
20 Da sa jeg til dem, Herrens ord kom til meg og sa,
1 Herrens ord kom også til meg, og sa:
17 Herrens ord kom til meg, og sa,
1 Herrens ord kom til meg, og sa,
1 Du, menneskesønn, profeter til fjellene i Israel og si: Dere Israels fjell, hør Herrens ord.
1 Herrens ord kom til meg, og sa:
1 Herrens ord kom igjen til meg og sa,
1 Herrens ord kom til meg og sa:
1 Herrens ord kom til meg, og sa:
13 Han svarte meg: "Vet du ikke hva dette er?" Jeg sa: "Nei, herre."
1 Det skjedde i det ellevte året, i den tredje måneden, på den første dagen i måneden, at Herrens ord kom til meg og sa:
26 Igjen kom Herrens ord til meg, og sa:
8 Herrens ord kom til meg, og sa:
1 Herrens ord kom til meg og sa:
5 Da svarte engelen som talte med meg: "Vet du ikke hva dette er?" Jeg sa: "Nei, herre."