1 Mosebok 27:35
Han sa: «Din bror kom med svik, og har tatt velsignelsen din.»
Han sa: «Din bror kom med svik, og har tatt velsignelsen din.»
Men han sa: Din bror kom med list og har tatt velsignelsen din.
Men han sa: Din bror kom med svik og tok din velsignelse.
Men han sa: Din bror kom med svik og tok velsignelsen din.
Men Isak svarte: 'Din bror kom med svik og fikk velsignelsen din.'
Han sa: Din bror kom med list og har tatt din velsignelse.
Og han sa: Din bror kom med list, og har tatt bort din velsignelse.
Men Isak sa: Din bror kom med list og tok velsignelsen din.
Men han sa: 'Din bror kom med list og tok din velsignelse.'
Og han sa: Din bror kom med list og tok velsignelsen din.
Men Isak svarte: "Din bror listet seg inn og tok bort din velsignelse."
Og han sa: Din bror kom med list og tok velsignelsen din.
Men Isak sa: «Din bror kom med list og tok din velsignelse.»
But Isaac said, 'Your brother came deceitfully and took your blessing.'
Men han sa: 'Din bror kom og bedragerisk tok din velsignelse.'
Og han sagde: Din Broder kom med List og tog din Velsignelse.
And he said, Thy brother came with subtilty, and hath taken away thy blessing.
Men han sa: Din bror kom med list og har tatt din velsignelse.
And he said, Your brother came with deceit, and has taken away your blessing.
And he said, Thy brother came with subtilty, and hath taken away thy blessing.
Men han sa: 'Din bror kom med svik og tok din velsignelse.'
Han sa: Din bror kom med svik og har tatt din velsignelse.
Og han sa, Din bror kom med svik og tok din velsignelse.
And he said,{H559} Thy brother{H251} came{H935} with guile,{H4820} and hath taken away{H3947} thy blessing.{H1293}
And he said{H559}{(H8799)}, Thy brother{H251} came{H935}{(H8804)} with subtilty{H4820}, and hath taken away{H3947}{(H8799)} thy blessing{H1293}.
And he sayde thy brother came with subtilte ad hath take awaye thy blessynge.
But he sayde: Thy brother came with sotyltie, and hath taken thy blessinge awaye.
Who answered, Thy brother came with subtiltie, and hath taken away thy blessing.
Who aunswered. Thy brother came with subtiltie, and hath taken awaye thy blessyng.
And he said, Thy brother came with subtilty, and hath taken away thy blessing.
and he saith, `Thy brother hath come with subtilty, and taketh thy blessing.'
And he said, Thy brother came with guile, and hath taken away thy blessing.
And he said, Thy brother came with guile, and hath taken away thy blessing.
And he said, Your brother came with deceit, and took away your blessing.
He said, "Your brother came with deceit, and has taken away your blessing."
But Isaac replied,“Your brother came in here deceitfully and took away your blessing.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
36 Esau sa: «Er det ikke rett at han heter Jakob? For han har lurt meg to ganger. Han tok min førstefødselsrett. Nå har han tatt velsignelsen min.» Han sa: «Har du ikke også en velsignelse for meg?»
37 Isak svarte Esau: «Se, jeg har gjort ham til herre over deg, og alle hans brødre har jeg gitt til tjenere. Med korn og ny vin har jeg forsynt ham. Hva kan jeg da gjøre for deg, min sønn?»
38 Esau sa til sin far: «Har du bare én velsignelse, min far? Velsign meg, også meg, min far.» Esau ropte høyt og gråt.
39 Isak, hans far, svarte ham: «Se, av jordens fruktbarhet skal din bolig være, og av himmelens dugg ovenfra.
40 Ved ditt sverd skal du leve, og du skal tjene din bror. Men det skal skje, når du blir rastløs, at du skal kaste hans åk av din nakke.»
41 Esau hatet Jakob på grunn av den velsignelsen hans far hadde velsignet ham med. Esau sa i sitt hjerte: «Dagen for sorg over min far er nær. Da skal jeg drepe min bror Jakob.»
42 Ordene fra Esau, hennes eldste sønn, ble fortalt til Rebekka. Hun sendte bud etter Jakob, sin yngste sønn, og sa til ham: «Se, Esau, din bror, trøster seg med å planlegge og drepe deg.
29 La folk tjene deg, nasjoner bøye seg for deg. Vær herre over dine brødre, la din mors sønner bøye seg for deg. Forbannet være den som forbanner deg, velsignet være den som velsigner deg.»
30 Det skjedde, så snart Isak var ferdig med å velsigne Jakob, og Jakob hadde gått ut fra Isak, sin far, at Esau, hans bror, kom inn fra jakten.
31 Han lagde også velsmakende mat, og brakte det til sin far. Han sa til sin far: «La min far reise seg og spise av sin sønns vilt, så din sjel kan velsigne meg.»
32 Isak, hans far, sa til ham: «Hvem er du?» Han sa: «Jeg er din sønn, din førstefødte, Esau.»
33 Isak skjelvet kraftig og sa: «Hvem er da han som har tatt vilt og brakt det til meg, og jeg har spist av alt før du kom, og har velsignet ham? Ja, han skal være velsignet.»
34 Da Esau hørte sin fars ord, gråt han med en meget stor og bitter gråt, og sa til sin far: «Velsign meg, også meg, min far.»
12 Hva om min far kjenner på meg? Jeg vil framstå som en bedrager for ham, og jeg vil pådra meg en forbannelse, ikke en velsignelse.»
6 Rebekka talte til Jakob, sin sønn, og sa: «Se, jeg hørte din far tale til Esau, din bror, og si:
22 Jakob gikk nær til sin far Isak. Han kjente på ham og sa: «Røsten er Jakobs røst, men hendene er Esaus hender.»
23 Han kjente ham ikke igjen, for hendene hans var hårete, som hendene til Esau, hans bror. Så han velsignet ham.
33 Jakob sa: "Sverg til meg først." Han sverget til ham, og solgte sin førstefødselsrett til Jakob.
19 Jakob sa til sin far: «Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du ba meg. Sett deg opp og spis av mitt vilt, så din sjel kan velsigne meg.»
31 Jakob sa: "Selg meg først din førstefødselsrett."
10 Du skal bringe det til din far, så han kan spise, og velsigne deg før sin død.»
1 Han hørte Laban-sønnenes ord, som sa: "Jakob har tatt alt som var vår fars. Fra det som var vår fars, har han fått all denne rikdommen."
11 Ta gjerne gaven jeg har brakt til deg, for Gud har vært nådig mot meg, og jeg har alt jeg trenger." Han insisterte, og Esau tok imot.
26 Deretter kom broren ut, og hans hånd holdt Esau i hælen. Han ble kalt Jakob. Isak var seksti år gammel da hun fødte dem.
9 Esau sa: "Jeg har nok, min bror; la det du har være ditt."