1 Mosebok 50:11
Da innbyggerne i landet, kanaanittene, så sørgen på treskeplassen Atad, sa de: "Dette er en dyp sørg av egypterne." Derfor ble stedet kalt Abel-Mizraim, som er bortenfor Jordan.
Da innbyggerne i landet, kanaanittene, så sørgen på treskeplassen Atad, sa de: "Dette er en dyp sørg av egypterne." Derfor ble stedet kalt Abel-Mizraim, som er bortenfor Jordan.
Da landets innbyggere, kanaaneerne, så sorgen på Atads treskeplass, sa de: Dette er en tung sorg for egypterne. Derfor ble stedet kalt Abel-Misraim, som ligger bortenfor Jordan.
Da landets innbyggere, kanaaneerne, så sørgehøytiden ved Goren-Haatad, sa de: Dette er en dyp sorg for egypterne. Derfor ble stedet kalt Abel-Misrajim; det ligger på den andre siden av Jordan.
Da landets innbyggere, kanaanittene, så sorgen ved treskeplassen ved Atad, sa de: Dette er en stor sorg for Egypt. Derfor ble stedet kalt Avel Misrajim; det ligger på den andre siden av Jordan.
Da kanaaneerne, landets innbyggere, så sorgen ved Goren-Haatad, sa de: "Dette er en stor sorg for egypterne." Derfor ble stedet kalt Abel-Mitsraim, som ligger på den andre siden av Jordan.
Da innbyggerne i landet, kanaanittene, så sorgen på Atads treskeplass, sa de: "Dette er en tung sorg for egypterne." Derfor ble stedet kalt Abel-Mizraim, som er bortenfor Jordan.
Og da kananeerne i landet så sorgen på treskeplassen, sa de: Dette er en dyp sorg for egypterne; derfor fikk stedet navnet Abel-misraim, på den andre siden av Jordan.
Da kanaanittene som bodde i landet så sørgen ved Goren-Haatad, sa de: 'Dette er en stor sorg for egypterne.' Derfor kalte de stedet Abel-Misraim, som er på den andre siden av Jordan.
Da de innfødte i landet, kanaaneerne, så sørgen på treskeplassen ved Atad, sa de: 'Dette er en tung sorg for egypterne.' Derfor kalte de stedet Abel-Mitzraim, som ligger på andre siden av Jordan.
Da Kanaans innbyggere så sørgehøytiden ved Atads treskeplass, sa de: Dette er en stor sorg for egypterne. Derfor kalte de stedet Abel-Misraim, som ligger på den andre siden av Jordan.
Da innbyggerne i landet, kanaanittene, så sorgen på Atads treskeslette, sa de: «Dette er en dyp sorg for egypterne; derfor ble stedet kalt Abelmizraim, det som ligger på den andre siden av Jordan.»
Da Kanaans innbyggere så sørgehøytiden ved Atads treskeplass, sa de: Dette er en stor sorg for egypterne. Derfor kalte de stedet Abel-Misraim, som ligger på den andre siden av Jordan.
Da de som bodde i Kanaans land så sørgehøytiden på Goren-Atad, sa de: «Dette er en tung sorg for egypterne.» Derfor kalte de stedet Avel-Misraim, som er på den andre siden av Jordan.
When the Canaanite inhabitants of the land saw the mourning at the threshing floor of Atad, they said, 'This is a deep mourning for the Egyptians.' Therefore, the place was named Abel Mizraim, which is near the Jordan.
Da innbyggerne i landet, kananittene, så sørgehøytiden ved Goren-Atad, sa de: 'Dette er en alvorlig sørg i Egypt.' Derfor ble stedet kalt Abel-Mizraim, som er på den andre siden av Jordan.
Og Cananiten, som boede i Landet, saae den Sorg ved den Lade Atad, og, de sagde: Denne er en svar Sorg for Ægypterne; derfor kaldte man det (Steds) Navn: Ægypternes Sorg; det er paa hiin Side Jordanen.
And when the inhabitants of the land, the Canaanites, saw the mourning in the floor of Atad, they said, This is a grievous mourning to the Egyptians: wherefore the name of it was called Abel-mizraim, which is beyond Jordan.
Da de som bodde i landet, kanaaneerne, så sørgen ved Gorens treskeplass, sa de: «Dette er en tung sorg for egypterne.» Derfor ble stedet kalt Abel-Misraim, som ligger forbi Jordan.
And when the inhabitants of the land, the Canaanites, saw the mourning in the floor of Atad, they said, This is a grievous mourning to the Egyptians, therefore the name of it was called Abel Mizraim, which is beyond the Jordan.
And when the inhabitants of the land, the Canaanites, saw the mourning in the floor of Atad, they said, This is a grievous mourning to the Egyptians: wherefore the name of it was called Abelmizraim, which is beyond Jordan.
Da landets innbyggere, kanaaneerne, så sørgehøytiden på treskeplassen ved Atad, sa de: 'Dette er en stor sorg for egypterne.' Derfor ble stedet kalt 'Egypternes sorg', og det ligger på andre siden av Jordan.
Da landets innbyggere, kanaaneerne, så sørgehøytiden på Atads treskeplass, sa de: Dette er en stor sorg for egypterne. Derfor kalte de stedet Abel-Misraim, som ligger bortom Jordan.
Da folkene i landet, kanaanittene, ved kornlåven Atad så deres sorg, sa de: Stor er egypternes sorg. Derfor ble stedet kalt Abel-Mizraim, på den andre siden av Jordan.
And when the inhabitants{H3427} of the land,{H776} the Canaanites,{H3669} saw{H7200} the mourning{H60} in the floor{H1637} of Atad,{H329} they said,{H559} This is a grievous{H3515} mourning{H60} to the Egyptians:{H4714} wherefore the name of it{H8034} was called{H7121} Abel-mizraim,{H67} which is beyond{H5676} the Jordan.{H3383}
And when the inhabitants{H3427}{(H8802)} of the land{H776}, the Canaanites{H3669}, saw{H7200}{(H8799)} the mourning{H60} in the floor{H1637} of Atad{H329}, they said{H559}{(H8799)}, This is a grievous{H3515} mourning{H60} to the Egyptians{H4714}: wherefore the name of it{H8034} was called{H7121}{(H8804)} Abelmizraim{H67}, which is beyond{H5676} Jordan{H3383}.
When the enhabiters of the lande the Cananytes sawe the moornynge in ye felde of Atad they saide: this is a greate moornynge which the Egiptians make. Wherfore ye name of the place is called Abel mizraim which place lyeth beyonde Iordane.
And wha the people in the lande (the Cananites) sawe the mournynge in the playne of Atad, they sayde: The Egipcias make there greate lametacion. Therfore is the place called: The lamentacion of the Egipcians, which lyeth beyonde Iordane.
And when the Canaanites the inhabitants of the lande sawe the mourning in Goren Atad, they sayde, This is a great mourning vnto the Egyptians: wherefore the name thereof was called Abel Mizraim, which is beyond Iorden.
And when the inhabiters of the lande euen the Chananites, sawe the mournyng in the corne floore of Atad, they sayde: This is a great mournyng vnto the Egyptians. Wherefore the name of the place is called, The mournyng of the Egyptians, & it is beyond Iordane.
And when the inhabitants of the land, the Canaanites, saw the mourning in the floor of Atad, they said, This [is] a grievous mourning to the Egyptians: wherefore the name of it was called Abelmizraim, which [is] beyond Jordan.
and the inhabitant of the land, the Canaanite, see the mourning in the threshing-floor of Atad, and say, `A grievous mourning `is' this to the Egyptians;' therefore hath `one' called its name `The mourning of the Egyptians,' which `is' beyond the Jordan.
And when the inhabitants of the land, the Canaanites, saw the mourning in the floor of Atad, they said, This is a grievous mourning to the Egyptians: wherefore the name of it was called Abel-mizraim, which is beyond the Jordan.
And when the inhabitants of the land, the Canaanites, saw the mourning in the floor of Atad, they said, This is a grievous mourning to the Egyptians: wherefore the name of it was called Abel-mizraim, which is beyond the Jordan.
And when the people of the land, the people of Canaan, at the grain-floor of Atad, saw their grief, they said, Great is the grief of the Egyptians: so the place was named Abel-mizraim, on the other side of Jordan.
When the inhabitants of the land, the Canaanites, saw the mourning in the floor of Atad, they said, "This is a grievous mourning by the Egyptians." Therefore, its name was called Abel Mizraim, which is beyond the Jordan.
When the Canaanites who lived in the land saw them mourning at the threshing floor of Atad, they said,“This is a very sad occasion for the Egyptians.” That is why its name was called Abel Mizraim, which is beyond the Jordan.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Josef dro opp for å begrave sin far, og med ham dro alle Faraos tjenere, de eldste i hans hus, alle de eldste i Egypt,
8 hele Josefs hus, hans brødre og hans fars hus. Kun barna deres, deres flokker og hjorder ble tilbake i landet Gosen.
9 Både vogner og ryttere dro opp med ham. Det var en veldig stor følge.
10 De kom til treskeplassen Atad, som er bortenfor Jordan, og der holdt de en stor og intens klage. Han sørget over sin far i syv dager.
12 Hans sønner gjorde som han hadde befalt dem.
13 Hans sønner bar ham til Kanaans land og begravde ham i hulen på Makphelas mark, som Abraham kjøpte sammen med marken som et gravsted fra hetitten Efron, foran Mamre.
14 Josef vendte tilbake til Egypt, han og brødrene hans, og alle som hadde dratt opp med ham for å begrave sin far, etter at han hadde begravet sin far.
1 Josef kastet seg gråtende over sin fars ansikt og kysset ham.
2 Josef befalte legene blant tjenerne sine å balsamere hans far, og legene balsamerte Israel.
3 Førti dager gikk med til balsameringen, for så mange dager tar det å balsamere. Egypterne sørget over ham i sytti dager.
4 Da sørgedagene var over, talte Josef til Faraos hus og sa: "Hvis jeg har funnet nåde i deres øyne, vennligst si dette til Farao:
5 Min far fikk meg til å love og sa: ‘Se, jeg er i ferd med å dø. Begrav meg i min grav som jeg har gravd til meg selv i Kanaans land.’ Så la meg reise opp og begrave min far, så vil jeg komme tilbake.”
30 Ligger de ikke på den andre siden av Jordan, bortenfor veien mot solen, i Kanaans land der som bor i Arabah, like ved Gilgal, ved siden av Mores eiker?
34 Jakob rev sine klær, kledde seg i sekk og sørget over sin sønn i mange dager.
35 Alle hans sønner og alle hans døtre kom for å trøste ham, men han nektet å la seg trøste. Han sa: "For jeg vil gå sørgende ned til min sønn i Sheol." Hans far gråt for ham.
49 De slo leir ved Jordan, fra Bet-Jeshimot til Abel-Sittim på Moabs sletteland.
7 Hva meg angår, da jeg kom fra Paddan, døde Rakel ved meg i Kanaans land på veien, da det ennå var et stykke igjen til Efrat, og jeg begravde henne der på veien til Efrat (det er Betlehem)."
11 På den dagen skal det være en stor sørg i Jerusalem, som sørgen ved Hadadrimmon i Megiddons dal.
52 Den andre kalte han Efraim: "For Gud har gjort meg fruktbar i landet hvor jeg har lidd."
5 Alle som kom fra Jakobs slekt var sytti sjeler, og Josef var allerede i Egypt.
47 Laban kalte den Jegar Sahaduta, men Jakob kalte den Galed.
22 Deres far Efraim sørget lenge, og brødrene hans kom for å trøste ham.
18 og den gikk videre til skråningen overfor Araba, nordover, og sank ned i Araba;
15 Jakob dro ned til Egypt, og han døde der, han selv og våre fedre.
25 Så dro de opp fra Egypt og kom til Kanaans land, til Jakob, deres far.
18 De bodde fra Havila til Sjūr, som ligger foran Egypt, på vei mot Assyria. Han bodde foran alle sine slektninger.
26 Så døde Josef, ett hundre ti år gammel, og de balsamerte ham, og han ble lagt i en kiste i Egypt.
1 Loddet falt for Josefs barn fra Jordan ved Jeriko, ved vannet av Jeriko mot øst, hele veien til villmarken, som går opp fra Jeriko gjennom fjelllandet til Betel.