1 Mosebok 8:1

Norsk oversettelse av Webster

Gud husket Noah, alle dyrene og all buskapen som var med ham i arken. Gud sendte en vind over jorden, og vannet sank.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 1:19 : 19 De sto tidlig opp om morgenen og tilba foran Herren, og dro tilbake og kom hjem til Rama. Og Elkana kjente sin kone Hanna, og Herren husket henne.
  • 1 Mos 19:29 : 29 Da Gud ødela byene på sletten, husket han Abraham og førte Lot ut av ødeleggelsene, da han ødela byene Lot bodde i.
  • 2 Mos 2:24 : 24 Gud hørte deres sukk, og Gud husket sin pakt med Abraham, med Isak og med Jakob.
  • 2 Mos 14:21 : 21 Moses strakte ut hånden over havet, og Herren drev hele natten havet tilbake med en sterk østenvind og gjorde havet til tørt land. Vannet ble delt.
  • 1 Mos 30:22 : 22 Gud husket Rakel, og Gud hørte på henne og åpnet livmoren hennes.
  • 4 Mos 22:32 : 32 Herrens engel sa til ham: "Hvorfor har du slått eselet ditt disse tre gangene? Se, jeg har kommet ut for å stå deg imot, fordi din vei er vrang for meg.
  • Neh 13:14 : 14 Husk meg for dette, min Gud, og utslett ikke mine gode gjerninger som jeg har gjort for min Guds hus og for dets holdninger.
  • Neh 13:22 : 22 Jeg befalte levittene at de skulle rense seg og komme og holde vakt ved portene for å hellige sabbatsdagen. Husk meg også for dette, min Gud, og spar meg etter din store kjærlighet.
  • Neh 13:29 : 29 Husk dem, min Gud, fordi de har vanhelliget prestedømmet og pakten om prestedømmet og levittene.
  • Neh 13:31 : 31 og for vedofferet til fastsatte tider, og for førstegrøden. Husk meg, min Gud, for alt godt.
  • Job 14:13 : 13 "Å, at du ville skjule meg i Sheol, at du ville holde meg hemmelig til din vrede er over, at du ville fastsette en tid for meg og huske meg!
  • Sal 36:6 : 6 Din rettferd er som Guds fjell. Dine dommer er som et stort dyp. Herre, du verner mennesker og dyr.
  • Sal 104:7-9 : 7 Ved din trussel flyktet de. Ved lyden av ditt torden hastet de bort. 8 Fjellene hevet seg, dalene sank ned til det stedet du hadde bestemt for dem. 9 Du satte en grense som de ikke skal gå over, så de ikke igjen skal dekke jorden.
  • Sal 106:4 : 4 Husk meg, Herre, med den nåde du viser ditt folk. Besøk meg med din frelse,
  • Sal 132:1 : 1 Yahweh, husk David og all hans lidelse,
  • Sal 136:23 : 23 Han som husket oss i vår ydmykhet, for hans kjærlighet varer evig.
  • Sal 137:7 : 7 Herre, husk edomittenes handlinger på Jerusalems dag; De sa: «Riv ned, riv ned til grunnen!»
  • Ordsp 25:23 : 23 Nordavinden bringer regn, slik bringer en baktalende tunge et sint ansikt.
  • Amos 8:7 : 7 Gud har sverget ved Jakobs stolthet: 'Sannelig, jeg vil aldri glemme noe av deres verk.
  • Jona 4:11 : 11 Skulle ikke jeg ha medlidenhet med Ninive, den store byen, hvor det er mer enn hundre og tjue tusen mennesker som ikke kan skille mellom høyre og venstre hånd, og også mye fe?"
  • Hab 3:2 : 2 Herre, jeg har hørt om din berømmelse. Jeg står i ærefrykt for dine gjerninger, Herre. Forny ditt verk i årets midte. Midt i årene gjør det kjent. I vrede husker du barmhjertighet.
  • Rom 8:20-22 : 20 For skapningen ble underlagt forgjengeligheten, ikke av egen vilje, men på grunn av ham som underla den, i håp 21 om at skapningen selv også skal bli befridd fra forgjengelighetens trelldom til Guds barns herlighetsfrihet. 22 For vi vet at hele skapningen sukker og stønner sammen inntil nå.
  • Åp 16:19 : 19 Den store byen ble delt i tre deler, og folkeslagenes byer falt. Gud husket Babylon den store, så hun fikk begeret med hans strenge vredes vin.
  • Åp 18:5 : 5 for hennes synder har nådd opp til himmelen, og Gud har husket hennes ondskap.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    2Dypets kilder og himmelens sluser ble også stengt, og regnet fra himmelen ble holdt tilbake.

    3Vannet trakk seg gradvis tilbake fra jorden. Etter ett hundre og femti dager begynte vannet å minke.

  • 80%

    5Vannet fortsatte å trekke seg tilbake frem til den tiende måneden. På den første dagen i den tiende måneden ble fjelltoppene synlige.

    6Etter førti dager åpnet Noah vinduet på arken som han hadde laget,

    7og han sendte ut en ravn. Den fløy frem og tilbake, til vannet var tørket opp fra jorden.

    8Han sendte ut en due for å se om vannet hadde forsvunnet fra jordoverflaten.

    9Men duen fant ikke noe sted å sette foten, så den vendte tilbake til ham i arken, for det var vann over hele jordens overflate. Han strakte ut hånden og tok den inn til seg i arken.

    10Han ventet ytterligere syv dager, og igjen sendte han ut duen fra arken.

    11Duen kom tilbake til ham om kvelden, og se, den hadde et oljeblad i nebbet. Da visste Noah at vannet hadde minket fra jorden.

  • 79%

    13I det seks hundre første året, i den første måneden, på den første dagen i måneden, hadde vannet tørket opp fra jorden. Noah fjernet dekket fra arken og så at jordoverflaten var tørr.

    14I den andre måneden, på den tjuesjuende dagen i måneden, var jorden tørr.

    15Gud talte til Noah og sa:

  • 77%

    15og jeg vil huske min pakt, som er mellom meg og dere og alle levende skapninger av alt kjød, og vannene skal aldri mer bli en flom for å ødelegge alt kjød.

    16Regnbuen skal være i skyen. Jeg vil se den, for å huske den evige pakten mellom Gud og alle levende skapninger av alt kjød som er på jorden."

    17Gud sa til Noah: "Dette er tegnet på den pakten jeg har etablert mellom meg og alt kjød som er på jorden."

  • 77%

    23Alle skapninger på jordens overflate ble utslettet, både mennesker, storfé, alt som kryper, og himmelens fugler. De ble utslettet fra jorden. Bare Noah ble igjen, og de som var med ham i arken.

    24Vannet rådet over jorden i ett hundre og femti dager.

  • 76%

    17Flommen varte i førti dager over jorden. Vannet steg, og løftet arken, så den hevet seg over jorden.

    18Vannet steg og økte kraftig på jorden; og arken fløt på vannets overflate.

    19Vannet steg så mye på jorden at alle de høye fjell under hele himmelen ble dekket.

  • 76%

    17Ta med deg alle levende skapninger som er med deg av alt kjøtt, inkludert fugler, buskap og alt kryp som kryper på jorden, så de kan formere seg rikelig på jorden, være fruktbare og bli mange på jorden."

    18Noah gikk ut med sine sønner, sin kone og sine svigerdøtre med ham.

    19Alle dyrene, alle krypene og alle fuglene, alt som beveger seg på jorden, etter sine arter, gikk ut av arken.

    20Noah bygde et alter for Herren og tok av alle rene dyr og alle rene fugler og ofret brennoffer på alteret.

  • 76%

    10og med alle levende skapninger som er med dere: fuglene, feet, og alle dyrene på jorden hos dere. Med alt som gikk ut av arken, ja, med alle dyrene på jorden.

    11Jeg vil opprette min pakt med dere; aldri mer skal alt kjøtt utryddes av vannet fra flommen; aldri mer skal det komme en flom for å ødelegge jorden."

  • 76%

    10Det skjedde etter de syv dagene at vannflommen kom over jorden.

    11I det seks hundrede året av Noahs liv, i den andre måneden, på den syttende dagen i måneden, ble jordens dype kilder sprengt opp, og himmelens sluser ble åpnet.

    12Regnet falt over jorden i førti dager og førti netter.

  • 8Gud talte til Noah og til hans sønner med ham, og sa,

  • 73%

    4Om syv dager vil jeg la det regne på jorden i førti dager og førti netter. Jeg vil utslette fra jordens overflate alle skapninger som jeg har skapt."

    5Noah gjorde alt som Yahweh hadde befalt ham.

  • 8Men Noah fant nåde for Herrens øyne.

  • 73%

    7Noah gikk inn i arken med sine sønner, sin kone og sine svigerdøtre, på grunn av flodens vann.

    8Rene dyr, dyr som ikke er rene, fugler, og alt som kryper på jorden,

  • 1Gud velsignet Noah og hans sønner, og sa til dem: "Vær fruktbare, bli mange, og fyll jorden.