Jeremia 2:25
Hold tilbake din fot fra å bli barfot, og din strupe fra tørst: men du sa, Det er forgjeves; nei, for jeg har elsket fremmede, og etter dem vil jeg gå.
Hold tilbake din fot fra å bli barfot, og din strupe fra tørst: men du sa, Det er forgjeves; nei, for jeg har elsket fremmede, og etter dem vil jeg gå.
Hold foten din fra å bli bar og halsen din fra tørste! Men du sa: Det er håpløst. Nei, for fremmede har jeg elsket, og etter dem vil jeg gå.
Hold foten din fra å gå bar og halsen din fra tørste! Men du sa: «Det er håpløst! Nei, jeg elsker fremmede, etter dem vil jeg gå.»
Spar føttene dine for å bli bare og halsen din for tørste! Men du sa: «Det er håpløst! Nei, jeg elsker fremmede, etter dem vil jeg gå.»
Pass på at føttene dine ikke blir nakne og halsen ikke blir tørst. Men du sier: "Det nytter ikke! Jeg elsker fremmede, og dem vil jeg følge."
Hold foten din fra å bli bar og halsen fra tørst. Men du sier: Det er ingen håp; for jeg har elsket fremmede, og etter dem vil jeg gå.
Spar din fot fra å gå barbent og din strupe fra tørst; men du sa: Det er forgjeves, for jeg elsker de fremmede, og jeg vil gå etter dem.
Hold føttene dine borte fra å være barføtt, og halsen din fra tørst; men du sa: Det er ingen håp; nei, jeg har elsket fremmede, og etter dem vil jeg gå.
Hold din fot tilbake fra å være barfot og din strupe fra tørst! Men du sa: Det nytter ikke. Jeg elsker fremmede, og etter dem vil jeg gå.
Spar din fot fra å bli barfot og din hals fra tørst; men du sa: Det er ingen håp: Nei, jeg har elsket fremmede, og dem vil jeg følge.
Keep your feet from going bare and your throat from thirst. But you said, ‘It’s hopeless! I love foreigners, and I will follow them.’
La ikke foten din gå barbeint, og la ikke tungen din sulte for tørst, men du sa: 'Det finnes ingen håp' – nei, for jeg har kjærkommet fremmede, og etter dem vil jeg gå.
Spar din fot fra å bli barfot og din hals fra tørst; men du sa: Det er ingen håp: Nei, jeg har elsket fremmede, og dem vil jeg følge.
Hold din fot tilbake fra å bli bar, og din hals fra tørst. Men du sa: Dette er nytteløst, jeg elsker fremmede og jeg vil følge dem.
Hold foten din fra å bli bar og halsen fra tørst! Men du sa: Det nytter ikke; nei, for jeg elsker fremmede, og etter dem vil jeg gå.
Hold din Fod tilbage fra (at løbe) barfodet, og din Strube fra Tørst; men du sagde: (Det er) forloret; ikke (saa), thi jeg haver elsket Fremmede, og efter dem vil jeg gaae.
Withhold thy foot from being unshod, and thy throat from thirst: but thou saidst, There is no hope: no; for I have loved strangers, and after them will I go.
Hold din fot fra å bli bar og din hals fra tørst; men du sa: Det er ingen håp: Nei, for jeg har elsket fremmede, og etter dem vil jeg gå.
Withhold your foot from being unshod, and your throat from thirst: but you said, There is no hope: no; for I have loved foreign gods, and after them I will go.
Withhold thy foot from being unshod, and thy throat from thirst: but thou saidst, There is no hope: no; for I have loved strangers, and after them will I go.
Hold foten tilbake fra å være barbeint og halsen fra tørst, men du sier: Det er forgjeves, nei, for jeg har elsket fremmede, og etter dem går jeg.
Hold din fot fra å bli bar, og din hals fra tørst; men du sa: Det er forgjeves; nei, for jeg har elsket fremmede, og etter dem vil jeg gå.
Ikke la foten din bli uten sko, eller halsen din tørste etter vann: men du sa, Det er ikke noe håp: nei, for jeg har vært en elsker av fremmede guder, og etter dem vil jeg gå.
Withhold{H4513} thy foot{H7272} from being unshod,{H3182} and thy throat{H1627} from thirst:{H6773} but thou saidst,{H559} It is in vain;{H2976} no, for I have loved{H157} strangers,{H2114} and after{H310} them will I go.{H3212}
Withhold{H4513}{(H8798)} thy foot{H7272} from being unshod{H3182}, and thy throat{H1627} from thirst{H6773}: but thou saidst{H559}{(H8799)}, There is no hope{H2976}{(H8737)}: no; for I have loved{H157}{(H8804)} strangers{H2114}{(H8801)}, and after{H310} them will I go{H3212}{(H8799)}.
Thou kepest thy fote from nakednes, and thy throte from thurste, and thinkest thus in thy self: tush, I wil take no sorowe, I wil loue the straunge goddes, & hange vpon them.
Keepe thou thy feete from barenes, and thy throte from thirst: but thou saidest desperately, No, for I haue loued strangers, and them will I followe.
Kepe thy foote from nakednesse, and thy throte from thirst, and thou thinkest in thy selfe: tushe, I wil take no sorowe, for I haue loued the straungers, and them wyll I folowe.
Withhold thy foot from being unshod, and thy throat from thirst: but thou saidst, There is no hope: no; for I have loved strangers, and after them will I go.
Withhold thy foot from being unshod, And thy throat from thirst, And thou sayest, `It is incurable, No, for I have loved strangers, and after them I go.'
Withhold thy foot from being unshod, and thy throat from thirst: but thou saidst, It is in vain; no, for I have loved strangers, and after them will I go.
Withhold thy foot from being unshod, and thy throat from thirst: but thou saidst, It is in vain; no, for I have loved strangers, and after them will I go.
Do not let your foot be without shoes, or your throat dry from need of water: but you said, There is no hope: no, for I have been a lover of strange gods, and after them I will go.
"Withhold your foot from being unshod, and your throat from thirst. But you said, 'It is in vain. No, for I have loved strangers, and I will go after them.'
Do not chase after other gods until your shoes wear out and your throats become dry. But you say,‘It is useless for you to try and stop me because I love those foreign gods and want to pursue them!’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 For deres mor har drevet hor, hun som fødte dem har oppført seg skammelig. Hun sa: 'Jeg vil følge etter mine elskere, de som gir meg mitt brød og mitt vann, min ull og mitt lin, min olje og min drikke.'
6 Derfor, se, jeg vil sperre veien hennes med torner og bygge en mur mot henne, så hun ikke finner sin vei.
7 Hun vil følge etter sine elskere, men ikke nå dem; hun vil søke dem, men ikke finne dem. Så vil hun si: 'Jeg vil gå tilbake til min første mann, for da hadde jeg det bedre enn nå.'
10 Du ble trett av lengden på din vei; men du sa ikke, Det er forgjeves: du fant en fornyelse av din styrke; derfor ble du ikke utmattet.
24 Jeg har gravd brønner og drukket fremmede vann, og med sålen av mine føtter vil jeg tørke opp alle elvene i Egypt.
17 Har du ikke skaffet dette til deg selv, ved at du har forlatt Yahweh din Gud, da han ledet deg på veien?
18 Nå, hva har du å gjøre på veien til Egypt, for å drikke vannet fra Shihor? Eller hva har du å gjøre på veien til Assyria, for å drikke vannet fra elven?
19 Din egen ondskap skal irettesette deg, og dine frafall skal korrigere deg: vit derfor og se at det er en ond ting og bittert, at du har forlatt Yahweh din Gud, og at min frykt ikke er i deg, sier Herren, Yahweh over hærskarene.
20 For lenge siden har jeg brutt ditt åk, og sprengt dine lenker; og du sa, Jeg vil ikke tjene; for på hver høyde og under hvert grønt tre bøyde du deg, og opptrådte som en prostituert.
33 Hvordan pynter du din vei for å søke kjærlighet! Derfor har du til og med lært de onde kvinnene dine veier.
5 Jeg kjente deg i ørkenen, i det tørre land.
2 Løft blikket mot de bare høydene, og se; hvor har du ikke ligget med noen? Ved veiene har du sittet og ventet på dem, som en araber i ørkenen; du har forurenset landet med din prostitusjon og din ondskap.
3 Derfor har regnet blitt holdt tilbake, og det har ikke vært noe vårregn; likevel har du en prostituerts panne, du nektet å skamme deg.
23 Hvordan kan du si, Jeg er ikke besmittet, jeg har ikke gått etter Baalene? Se din vei i dalen, kjenn hva du har gjort: du er en rask dromedar som farer gjennom sine veier;
24 en vill esel som er vant til ørkenen, som snapper etter vinden i sin lyst; i sin tid, hvem kan vende henne bort? Alle som søker henne blir ikke leie; i hennes måned finner de henne.
3 Så jeg ikke kler henne naken, og gjør henne som den dagen hun ble født, og gjør henne lik en ørken, og gjør henne til et tørt land, og dreper henne av tørst.
10 Så sier Herren til dette folket: Selv slik har de elsket å vandre; de har ikke holdt igjen sine føtter, og derfor aksepterer ikke Herren dem; nå vil han huske deres synd og straffe deres overtredelser.
20 Gå opp til Libanon og rop, og løft din røst i Basan, og rop fra Abarim; for alle dine elskere er ødelagt.
21 Jeg talte til deg i din velstand, men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din oppførsel fra din ungdom, at du ikke adlød min røst.
22 Vinden skal fø opp alle dine hyrder, og dine elskere skal gå i fangenskap: da skal du sannelig bli skamfull og forvirret for all din ondskap.
20 Sannelig, som en kone svikter sin mann, slik har du sviktet meg, Israels hus, sier Herren.
13 Herren, Israels håp, alle som forlater deg skal bli skuffet. De som vender seg bort fra meg, skal bli skrevet i jord, for de har forlatt Herren, kilden til levende vann.
2 De drar ned til Egypt uten å spørre min munn; for å styrke seg i faraos styrke og søke ly i skyggen av Egypt.
13 For mitt folk har begått to onde: de har forlatt meg, kilden med levende vann, og hogget ut brønner for seg selv, sprukne brønner som ikke kan holde vann.
25 Jeg har gravd brønner og drukket vann; med mine fotsålene vil jeg tørke ut alle Egypts elver.
5 Hvis du har løpt med fotsoldater, og de har trettet deg, hvordan kan du da kjempe mot hester? Og selv om du er trygg i et fredelig land, hvordan vil du da klare deg ved Jordans stolthet?
2 Å, om jeg hadde et hvilested i ødemarken for reisende, så jeg kunne forlate mitt folk og dra fra dem! For de er alle utro, et forbund av svikefulle mennesker.
26 Som tyven skammer seg når han blir oppdaget, slik skammer Israels hus seg; de, deres konger, deres fyrster, og deres prester, og deres profeter;
2 Gå og rop i Jerusalems ører og si: Så sier Yahweh, Jeg husker din ungdoms hengivenhet, kjærligheten i ditt ekteskap; hvordan du fulgte etter meg i ørkenen, i et land som ikke var sådd.
15 Hva har min elskede å gjøre i mitt hus, når hun har drevet utukt med mange, og det hellige kjøtt er tatt fra deg? Når du gjør ondt, da fryder du deg.
31 Generasjon, se Yahwehs ord. Har jeg vært en ørken for Israel? Eller et land av tett mørke? Hvorfor sier mitt folk, Vi er løslatt; vi vil ikke mer komme til deg?
14 Alle dine elskere har glemt deg; de søker deg ikke: for jeg har såret deg med fiendens sår, med en grusom en, for din store ondskaps skyld, fordi dine synder var mange.
36 Hvorfor går du omkring for å endre din vei? Du skal også bli skamfull over Egypt, som du ble skamfull over Assyria.
37 Derfra skal du også gå ut med hendene på hodet: for Yahweh har forkastet dem du stoler på, og du skal ikke ha fremgang med dem.
8 Du Israels håp, dets frelser i nødens tid, hvorfor skulle du være som en fremmed i landet, som en vandrer som blir for en natt?
30 Dette skal bli gjort med deg, fordi du har vært prostituert etter folkene, og fordi du er forurenset med deres avguder.
8 Så vaklet to eller tre byer til en by for å drikke vann, og ble ikke tilfredsstilt: Likevel har dere ikke vendt tilbake til meg," sier Yahweh.
17 som forlater sin ungdoms venn og glemmer pakten med sin Gud.
7 Du har ikke gitt den trette vann å drikke, Og du har holdt tilbake brød fra den sultne.
13 Derfor går mitt folk i fangenskap av mangel på kunnskap; deres ærefulle menn er utsultet, og deres mengder tørster.
4 Hvorfor skryter du av dalene, ditt flytende dal, du frafalne datter? Hun stolte på sine skatter og sa: Hvem skal komme til meg?
17 De fattige og trengende søker vann, og ingen finnes, og deres tunge svikter av tørst; jeg, Herren, vil svare dem, jeg, Israels Gud, vil ikke forlate dem.
6 Du har forkastet meg, sier Herren, du har gått tilbake: derfor har jeg strakt ut min hånd mot deg og ødelagt deg; jeg er trett av å angre.
6 For han skal være som en busk i ørkenen, og skal ikke se når det gode kommer, men skal bo på tørre steder i villmarken, et saltland uten innbyggere.
5 Så sier Yahweh: Hva urett har deres fedre funnet i meg, at de har vendt seg bort fra meg og fulgt tomhet og blitt tomme?
35 Derfor sier Herren Gud: Fordi du har glemt meg, og kastet meg bak din rygg, bær derfor også din utukt og din prostitusjon.
28 Du har også drevet utukt med assyrerne, fordi du ikke kunne få nok; ja, du har drevet utukt med dem, men du ble ikke tilfredsstilt.
18 Dine veier og dine gjerninger har ført disse tingene over deg; det er din ondskap, for den er bitter, for den rekker til ditt hjerte.
14 Derfor, se, jeg vil lokke henne, føre henne ut i ørkenen og tale vennlig til henne.
19 Jeg ropte på mine elskere, men de svek meg: Mine prester og mine eldste har omkommet i byen, mens de søkte etter mat for å styrke sine sjeler.