Johannes 14:5
Thomas sier til ham: "Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da kjenne veien?"
Thomas sier til ham: "Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da kjenne veien?"
Thomas sier til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da kjenne veien?
Tomas sier til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da vite veien?
Tomas sier til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går; hvordan kan vi da vite veien?
Thomas sa til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går; hvordan kan vi da vite veien?
Thomas sier til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da kjenne veien?
Thomas sier til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går; hvordan kan vi da vite veien?
Thomas sa til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går; hvordan skal vi kjenne veien?
Thomas sier til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går, og hvordan kan vi vite veien?
Thomas sier til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da vite veien?
Thomas sa til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går, så hvordan kan vi vite veien?
Thomas said to him, 'Lord, we do not know where you are going, so how can we know the way?'
Thomas sier til ham: 'Herre, vi vet ikke hvor du går, og hvordan skal vi kunne vite veien?'
Tomas sier til ham: «Herre, vi vet ikke hvor du går hen, hvordan kan vi da kjenne veien?»
Tomas sier til ham: «Herre, vi vet ikke hvor du går hen, hvordan kan vi da kjenne veien?»
Thomas sier til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går, hvordan kan vi da vite veien?
Thomas sier til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går, så hvordan kan vi vite veien?
Thomas siger til ham: Herre! vi vide ikke, hvor du gaaer hen; og hvorledes kunne vi da vide Veien?
Thomas saith unto him, Lord, we know not whither thou goest; and how can we know the way?
Thomas sier til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da vite veien?
Thomas said to him, Lord, we do not know where you are going; and how can we know the way?
Thomas saith unto him, Lord, we know not whither thou goest; and how can we know the way?
Thomas sa til ham: «Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da kjenne veien?»
Thomas sier til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går; hvordan kan vi da vite veien?
Thomas sa: Herre, vi vet ikke hvor du går; hvordan kan vi da vite veien?
Thomas{G2381} saith{G3004} unto him,{G846} Lord,{G2962} we know{G1492} not{G3756} whither{G4226} thou goest;{G5217} {G2532} how{G4459} know{G1492} we{G1410} the way?{G3598}
Thomas{G2381} saith{G3004}{(G5719)} unto him{G846}, Lord{G2962}, we know{G1492}{(G5758)} not{G3756} whither{G4226} thou goest{G5217}{(G5719)}; and{G2532} how{G4459} can we{G1410}{(G5736)} know{G1492}{(G5760)} the way{G3598}?
Thomas sayde vnto him: Lorde we knowe not whyther thou goest. Also how is it possible for vs to knowe the waye?
Thomas sayde vnto him: LORDE, we knowe not whither thou goest, & how can we knowe the waye?
Thomas sayd vnto him, Lord, we know not whither thou goest: how ca we then know ye way?
Thomas sayth vnto hym: Lorde, we knowe not whither thou goest: And howe is it possible for vs to knowe the waye?
Thomas saith unto him, Lord, we know not whither thou goest; and how can we know the way?
Thomas saith to him, `Sir, we have not known whither thou goest away, and how are we able to know the way?'
Thomas saith unto him, Lord, we know not whither thou goest; how know we the way?
Thomas saith unto him, Lord, we know not whither thou goest; how know we the way?
Thomas said, Lord, we have no knowledge of where you are going; how may we have knowledge of the way?
Thomas said to him, "Lord, we don't know where you are going. How can we know the way?"
Thomas said,“Lord, we don’t know where you are going. How can we know the way?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 "La ikke hjertet bli urolig. Tro på Gud, og tro på meg.
2 I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, ville jeg ha sagt det. Jeg går for å gjøre i stand et sted for dere.
3 Når jeg har gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme igjen og ta dere til meg, så dere også kan være der jeg er.
4 Dere vet hvor jeg går, og dere kjenner veien."
6 Jesus sier til ham: "Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten gjennom meg.
7 Hadde dere kjent meg, ville dere også kjent min Far. Fra nå av kjenner dere ham og har sett ham."
8 Filip sier til ham: "Herre, vis oss Faderen, så er det nok for oss."
9 Jesus sier: "Har jeg vært så lenge hos dere, Filip, og du kjenner meg ikke? Den som har sett meg, har sett Faderen. Hvordan kan du da si: 'Vis oss Faderen'?
36 Simon Peter sa til ham: "Herre, hvor går du?" Jesus svarte: "Dit jeg går, kan du ikke følge meg nå, men du skal følge meg senere."
37 Peter sa til ham: "Herre, hvorfor kan jeg ikke følge deg nå? Jeg vil legge ned mitt liv for deg."
5 Men nå går jeg til ham som har sendt meg, og ingen av dere spør meg: 'Hvor går du hen?'
16 Thomas, som kalles Didymus (som betyr "tvilling"), sa da til sine meddisipler: "La oss også gå, slik at vi kan dø med ham."
21 Igjen sa Jesus til dem: "Jeg går bort, og dere skal lete etter meg, men dere skal dø i deres synder. Hvor jeg går, kan dere ikke komme."
22 Da sa jødene: "Vil han ta sitt eget liv, siden han sier: 'Hvor jeg går, kan dere ikke komme'?"
16 Om en liten stund, og dere ser meg ikke lenger. Igjen, om en liten stund, og dere skal se meg.
17 Da sa noen av disiplene hans til hverandre: "Hva er dette han sier til oss: 'Om en liten stund, og dere ser meg ikke, og igjen, om en liten stund, og dere skal se meg'; og 'fordi jeg går til Faderen'?"
18 De sa derfor: "Hva er dette han sier, 'Om en liten stund'? Vi vet ikke hva han sier."
19 Jesus forsto da at de ville spørre ham, og han sa til dem: "Snakker dere med hverandre om dette, at jeg sa: 'Om en liten stund, og dere ser meg ikke, og igjen, om en liten stund, og dere skal se meg'?"
33 Mine barn, jeg skal være hos dere en kort tid til. Dere vil lete etter meg, og som jeg har sagt til jødene, sier jeg nå til dere: 'Dit jeg går, kan dere ikke komme.'
14 Jesus svarte dem: "Om jeg vitner om meg selv, er mitt vitnesbyrd sant. For jeg vet hvor jeg kom fra og hvor jeg går hen, men dere vet ikke hvor jeg kom fra, eller hvor jeg går.
22 Judas (ikke Iskariot) sier til ham: "Herre, hvordan har det seg at du vil åpenbare deg for oss og ikke for verden?"
23 Jesus svarte: "Om noen elsker meg, vil han holde mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham.
67 Jesus sa da til de tolv: «Vil også dere gå bort?»
68 Simon Peter svarte ham: «Herre, hvem skulle vi gå til? Du har ord om evig liv.
10 Jesus svarte: "Er du Israels lærer, og forstår ikke dette?
11 Sannelig, sannelig sier jeg deg, vi taler om det vi vet, og vitner om det vi har sett, men dere tar ikke imot vårt vitnesbyrd.
7 Jesus svarte: "Du forstår ikke hva jeg gjør nå, men du skal forstå det senere."
31 Men for at verden skal vite at jeg elsker Faderen, gjør jeg slik Faderen har befalt meg. Stå opp, la oss gå herfra."
24 Men Thomas, en av de tolv, som ble kalt Didymus, var ikke med dem da Jesus kom.
25 De andre disiplene sa da til ham: "Vi har sett Herren!" Men han sa til dem: "Hvis jeg ikke ser naglemerkene i hans hender og får stikke fingeren min i dem, og får legge hånden min i hans side, vil jeg ikke tro."
26 Åtte dager senere var disiplene igjen inne, og Thomas var med dem. Jesus kom, selv om dørene var stengt, og stod midt iblant dem og sa: "Fred være med dere."
27 Deretter sa han til Thomas: "Kom med fingeren din, og se mine hender. Kom med hånden din, og legg den i min side. Vær ikke vantro, men troende."
28 Thomas svarte ham: "Min Herre og min Gud!"
29 Jesus sa til ham: "Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke har sett, men likevel tror."
30 Nå vet vi at du vet alt og ikke trenger at noen spør deg. Av dette tror vi at du er utgått fra Gud."
34 Dere vil lete etter meg, men ikke finne meg, og der jeg er, kan dere ikke komme."
57 Mens de var på veien, sa en mann til ham: "Herre, jeg vil følge deg hvor du enn går."
36 Hva betyr det ordet han sa: 'Dere vil lete etter meg, men ikke finne meg, og der jeg er, kan dere ikke komme'?"
20 Den dagen skal dere skjønne at jeg er i min Far, og dere i meg, og jeg i dere.
28 Dere har hørt at jeg sa til dere: 'Jeg går bort, og jeg kommer til dere.' Hvis dere elsket meg, ville dere glede dere over at jeg sa: 'Jeg går til min Far,' for Faderen er større enn jeg.
19 De sa da til ham: "Hvor er din Fader?" Jesus svarte: "Dere kjenner verken meg eller min Fader. Hadde dere kjent meg, ville dere også kjent min Fader."
29 Vi vet at Gud har talt til Moses. Men når det gjelder denne mannen, vet vi ikke hvor han kommer fra."
27 Vi vet imidlertid hvor denne mannen kommer fra; når Kristus kommer, vil ingen vite hvor han er fra."
35 Jesus sa da til dem: «Ennå er lyset hos dere en liten stund. Gå mens dere har lyset, så mørket ikke skal overvinne dere. Den som går i mørket, vet ikke hvor han går.
13 De sa til henne: "Kvinne, hvorfor gråter du?" Hun sa til dem: "Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham."
17 sannhetens Ånd, som verden ikke kan ta imot, fordi den verken ser eller kjenner ham. Dere kjenner ham, for han bor hos dere og skal være i dere.
24 En manns skritt er fra Herren; hvordan kan mennesket da forstå sin vei?
16 Jesus sa: "Forstår dere ennå ikke?
34 og han sa: "Hvor har dere lagt ham?" De sa til ham: "Herre, kom og se."
9 Hva vet du som vi ikke vet? Hva forstår du som ikke er hos oss?