Johannes 20:13
De sa til henne: "Kvinne, hvorfor gråter du?" Hun sa til dem: "Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham."
De sa til henne: "Kvinne, hvorfor gråter du?" Hun sa til dem: "Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham."
De sa til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun sa til dem: Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.
De sier til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun sier til dem: De har tatt Herren min, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.
De sa til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du?» Hun svarte: «De har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.»
Og de sa til henne: "Kvinne, hvorfor gråter du?" Hun svarte dem: "Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham."
De sier til henne: "Kvinne, hvorfor gråter du?" Hun sier til dem: "Fordi de har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham."
Og de sa til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun sa til dem: Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.
De sa til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun svarte: Fordi de har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.
Og de sier til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun sier til dem: Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.
De sa til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du?» Hun svarte: «De har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.»
De sa til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun svarte dem: Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.
De sa til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du?» Hun svarte: «Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.»
De sa til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du?» Og hun svarte dem: «Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.»
De sa til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du?» Og hun svarte dem: «Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.»
De sa til henne: 'Kvinne, hvorfor gråter du?' Hun svarte dem: 'Fordi de har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.'
The angels said to her, 'Woman, why are you weeping?' She said to them, 'Because they have taken away my Lord, and I do not know where they have laid him.'
De sier til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du?» Hun sier til dem: «Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.»
Og de sagde til hende: Qvinde! hvi græder du? Hun sagde til dem: Fordi de have taget min Herre bort, og jeg veed ikke, hvor de have lagt ham.
And they say unto her, Woman, why weepest thou? She saith unto them, Because they have taken away my Lord, and I know not where they have laid him.
De sa til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun svarte: Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.
And they said to her, Woman, why are you weeping? She said to them, Because they have taken away my Lord, and I do not know where they have laid him.
And they say unto her, Woman, why weepest thou? She saith unto them, Because they have taken away my Lord, and I know not where they have laid him.
De sier til henne: 'Kvinne, hvorfor gråter du?' Hun sier til dem: 'Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.'
De sa til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun svarte: Fordi de har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.
De sa til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun svarte: Fordi de har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.
And they sayde vnto her: woman why wepest thou? She sayde vnto the: For they have taken awaye my LORde and I wote not where they have layde him.
And they sayde vnto her: Woma, why wepest thou? She saide vnto the: They haue taken awaye my LORDE, & I wote not where they haue layed hi.
And they said vnto her, Woman, why weepest thou? She said vnto them, They haue taken away my Lord, and I know not where they haue laide him.
They saye vnto her: Woman, why weepest thou? She saith vnto the: For they haue taken away my Lorde, & I wote not where they haue layde him.
And they say unto her, Woman, why weepest thou? She saith unto them, Because they have taken away my Lord, and I know not where they have laid him.
And they say to her, `Woman, why dost thou weep?' she saith to them, `Because they took away my Lord, and I have not known where they laid him;'
And they say unto her, Woman, why weepest thou? She saith unto them, Because they have taken away my Lord, and I know not where they have laid him.
And they say unto her, Woman, why weepest thou? She saith unto them, Because they have taken away my Lord, and I know not where they have laid him.
They said to her, Woman, why are you weeping? She said to them, Because they have taken away my Lord, and I have no knowledge where they have put him.
They told her, "Woman, why are you weeping?" She said to them, "Because they have taken away my Lord, and I don't know where they have laid him."
They said to her,“Woman, why are you weeping?” Mary replied,“They have taken my Lord away, and I do not know where they have put him!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Da hun hadde sagt dette, snudde hun seg og så Jesus stå der, men hun visste ikke at det var Jesus.
15Jesus sa til henne: "Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter?" Hun trodde det var gartneren, og sa til ham: "Herre, hvis du har båret ham bort, så si meg hvor du har lagt ham, så jeg kan ta ham."
16Jesus sa til henne: "Maria." Hun vendte seg mot ham og sa på hebraisk: "Rabboni!" (det betyr lærer).
1Tidlig på første dag i uken, mens det ennå var mørkt, gikk Maria Magdalena til graven og så at steinen var tatt bort fra graven.
2Da løp hun til Simon Peter og den andre disippelen som Jesus elsket, og sa til dem: "De har tatt Herren ut av graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham!"
3Peter og den andre disippelen dro da ut og gikk mot graven.
9De forstod ennå ikke Skriften, at han måtte oppstå fra de døde.
10Så gikk disiplene hjem igjen.
11Men Maria stod utenfor graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg og så inn i graven,
12og hun så to engler i hvite klær sitte, en ved hodet og en ved føttene der Jesu kropp hadde ligget.
31Da jødene som var med henne i huset og trøstet henne så at Maria reiste seg raskt og gikk ut, fulgte de etter henne og sa: "Hun går til graven for å gråte der."
32Da Maria kom til stedet hvor Jesus var og så ham, falt hun ned for hans føtter og sa til ham: "Herre, hvis du hadde vært her, ville ikke min bror ha dødd."
33Da Jesus så henne gråte og jødene som kom med henne gråte, ble han dypt beveget i ånden og ble urolig,
34og han sa: "Hvor har dere lagt ham?" De sa til ham: "Herre, kom og se."
35Jesus gråt.
5Engelen svarte kvinnene: «Vær ikke redde, for jeg vet at dere leter etter Jesus, som er blitt korsfestet.
6Han er ikke her, for han er oppstått, slik som han sa. Kom, se stedet hvor Herren lå.
7Gå raskt og fortell hans disipler: 'Han er oppstått fra de døde, og se, han går foran dere til Galilea; der skal dere se ham.' Se, jeg har fortalt dere det.»
8De dro raskt fra graven med frykt og stor glede, og løp for å fortelle hans disipler.
10Hun gikk og fortalte det til dem som hadde vært med ham, mens de sørget og gråt.
11Da de hørte at han var i live og at hun hadde sett ham, trodde de ikke.
2Tidlig om morgenen den første dagen i uken kom de til graven da solen var gått opp.
3De sa til hverandre: «Hvem skal rulle steinen bort fra inngangen til graven for oss?»
4For den var meget stor. Da de så opp, merket de at steinen var rullet bort.
5Da de kom inn i graven, så de en ung mann sitte på høyre side, kledd i en hvit kappe, og de ble forskrekket.
6Han sa til dem: «Vær ikke forskrekket. Dere leter etter Jesus fra Nasaret, som er blitt korsfestet. Han er stått opp. Han er ikke her. Se, stedet hvor de la ham!
7Men gå og si til disiplene hans og Peter: 'Han går foran dere til Galilea. Der skal dere se ham, slik han har sagt dere.'»
8De gikk ut og flyktet bort fra graven, for de var grepet av skjelving og forundring. De sa ingenting til noen, for de var redde.
5De ble redde og bøyde ansiktene mot jorden. Deres sa til dem: "Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
6Han er ikke her, men har stått opp. Husk hva han sa til dere da han ennå var i Galilea,
18Maria Magdalena gikk da og fortalte disiplene at hun hadde sett Herren, og om hvad han hadde sagt til henne.
1Men på den første dagen i uken, tidlig om morgenen, kom de og noen andre til graven, og hadde med seg de krydderiene de hadde forberedt.
2De fant steinen rullet bort fra graven.
3Da de gikk inn, fant de ikke Herrens Jesu kropp.
22Også noen kvinner blant oss forbløffet oss, da de ankom tidlig ved graven;
23og da de ikke fant kroppen hans, kom de og sa at de også hadde sett et syn av engler, som sa at han levde.
24Noen av oss gikk til graven og fant den slik som kvinnene hadde sagt, men de så ham ikke."
47Maria Magdalena og Maria, mor til Joses, så hvor han ble lagt.
55Kvinner som hadde kommet med ham fra Galilea, fulgte etter og så hvordan graven ble lagt, og hvordan kroppen hans ble lagt.
37Men de ble skremt og fylte med frykt, og trodde de så en ånd.
38Han sa til dem: "Hvorfor er dere redde? Hvorfor kommer det tvil i deres hjerter?
12Men Peter sto opp og løp til graven. Da han bøyde seg ned og så inn, så han lintøyet ligge der alene, og han dro hjem, undrende over det som hadde skjedd.
60og la den i sin nye grav, som han hadde hugget ut i klippen. Han rullet en stor stein foran inngangen til graven og gikk bort.
5Han bøyde seg og så linklærne ligge der, men han gikk ikke inn.
6Simon Peter kom etter, og han gikk inn i graven. Han så linklærne ligge der,
52Alle gråt og sørget over henne, men han sa: "Gråt ikke. Hun er ikke død, men sover."
53Og de lo av ham, for de visste hun var død.
2Se, det ble et stort jordskjelv, for en Herrens engel steg ned fra himmelen, kom og rullet bort steinen fra inngangen, og satte seg på den.
17Han sa til dem: "Hva er det dere snakker om mens dere går og er sørgmodige?"
13og sa: «Si at hans disipler kom om natten og stjal ham mens vi sov.