Lukas 8:52
Alle gråt og sørget over henne, men han sa: "Gråt ikke. Hun er ikke død, men sover."
Alle gråt og sørget over henne, men han sa: "Gråt ikke. Hun er ikke død, men sover."
Alle gråt og jamret over henne. Men han sa: Gråt ikke! Hun er ikke død, hun sover.
Alle gråt og jamret over henne. Men han sa: Gråt ikke! Hun er ikke død, hun sover.
Alle gråt og jamret over henne. Men han sa: Gråt ikke! Hun er ikke død, hun sover.
Og alle gråt og sørget for henne: men han sa, Gråt ikke; hun er ikke død, men sover.
Og alle gråt og sørget over henne; men han sa: Gråt ikke; hun er ikke død, men sover.
Og alle gråt og klagde over henne; men han sa: Gråt ikke; hun er ikke død, men sover.
Alle gråt og sørget over henne, men han sa: Gråt ikke, hun er ikke død, men sover.
Alle gråt og holdt klage over henne. Men han sa: Gråt ikke! Hun er ikke død, men sover.
Alle gråt og klaget over henne. Men han sa: Gråt ikke, hun er ikke død, hun sover.
Alle gråt og sørget over henne, men han sa: Gråt ikke. Hun er ikke død, men sover.
Alle gråt og sørget over henne, men Jesus sa: «Gråt ikke, hun er ikke død, hun sover.»
Alle gråt og sørget over henne, men han sa: Gråt ikke. Hun er ikke død, men sover.
Alle gråt og klaget over henne. Men han sa: Gråt ikke! Hun er ikke død, men sover.
Everyone was weeping and mourning for her, but He said, "Stop weeping; she is not dead but asleep."
Alle gråt og klaget over henne, men Jesus sa: "Gråt ikke! Hun er ikke død, hun sover."
Men de græd alle og holdt Veeklage over hende; men han sagde: Græder ikke; hun er ikke død, men hun sover.
And all wept, and bewailed her: but he said, Weep not; she is not dead, but sleepeth.
Alle gråt og sørget over henne, men han sa: Gråt ikke, hun er ikke død, men sover.
And all wept, and mourned for her: but he said, Weep not; she is not dead, but sleeps.
And all wept, and bewailed her: but he said, Weep not; she is not dead, but sleepeth.
De var alle gråtende og sørgende over henne, men han sa, 'Gråt ikke; hun er ikke død, men sover.'
Alle gråt og sørget over henne, men han sa: Gråt ikke! Hun er ikke død, men sover.
Alle gråt og klaget over henne, men han sa: Gråt ikke! Hun er ikke død, men sover.
Every body weept and sorowed for her. And he sayde: Wepe not: for she is not deed but slepeth.
They wepte all, and sorowed for her. But he sayde: Wepe not, for she is not deed, but slepeth.
And all wept, and sorowed for her: but he sayd, Weepe not: for she is not dead, but sleepeth.
Euery body wept, & sorowed for her. And he sayde: Weepe not, the damsell is not dead, but slepeth.
And all wept, and bewailed her: but he said, ‹Weep not; she is not dead, but sleepeth.›
and they were all weeping, and beating themselves for her, and he said, `Weep not, she did not die, but doth sleep;
And all were weeping, and bewailing her: but he said, Weep not; for she is not dead, but sleepeth.
And all were weeping, and bewailing her: but he said, Weep not; for she is not dead, but sleepeth.
And all the people were weeping and crying for her; but he said, Do not be sad, for she is not dead, but sleeping.
All were weeping and mourning her, but he said, "Don't weep. She isn't dead, but sleeping."
Now they were all wailing and mourning for her, but he said,“Stop your weeping; she is not dead but asleep!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
38De kom til synagogeforstanderens hus, og han så oppstuss, gråt og stor jammer.
39Da han kom inn, sa han til dem: "Hvorfor lager dere oppstyr og gråter? Barnet er ikke død, men sover."
40De lo av ham. Men han drev dem alle ut, og tok med seg barnets far og mor, og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå.
41Han tok barnet ved hånden og sa til henne: "Talitha kumi"; som betyr, oversatt, "Jente, jeg sier deg, stå opp."
42Straks reiste jenta seg og gikk omkring, for hun var tolv år gammel. De ble helt overveldet av forundring.
53Og de lo av ham, for de visste hun var død.
54Men han drev alle ut, tok barnet ved hånden og ropte: "Barn, stå opp!"
55Hennes ånd vendte tilbake, og straks reiste hun seg. Han befalte at hun skulle bli gitt noe å spise.
56Hennes foreldre var forundret, men han påla dem å ikke fortelle noen hva som hadde skjedd.
23Da Jesus kom inn i forstanderens hus og så fløytespillerne og folket i kaotisk tilstand,
24sa han til dem: "Gjør plass, for jenta er ikke død, men sover." De lo av ham.
25Men da folkemengden var sendt ut, gikk han inn, tok henne i hånden, og jenta reiste seg opp.
49Mens han ennå talte, kom det noen fra synagogeforstanderens hus og sa: "Din datter er død. Bry deg ikke mer med Mesteren."
50Men når Jesus hørte dette, svarte han: "Vær ikke redd. Bare tro, så skal hun bli frelst."
51Da han kom til huset, lot han ingen andre komme inn enn Peter, Johannes, Jakob, og barnets far og mor.
11Kort tid etter gikk han til en by som heter Nain. Mange av hans disipler gikk sammen med ham, og en stor folkemengde.
12Da han nærmet seg byporten, se, en død ble båret ut, den eneste sønnen til sin mor, og hun var enke. Mange fra byen var sammen med henne.
13Da Herren så henne, fikk han medynk med henne og sa til henne: "Gråt ikke."
14Han nærmet seg og rørte ved båren, og bærerne sto stille. Han sa: "Unge mann, jeg sier deg, stå opp!"
15Han som var død, satte seg opp og begynte å tale. Og Jesus ga ham til hans mor.
18Mens han talte til dem, kom en synagogeforstander og tilba ham, og sa: "Min datter er nettopp død, men kom og legg din hånd på henne, så skal hun leve."
42for han hadde en eneste datter, om lag tolv år gammel, og hun lå for døden. Men mens han gikk, trengte mengdene seg omkring ham.
31Da jødene som var med henne i huset og trøstet henne så at Maria reiste seg raskt og gikk ut, fulgte de etter henne og sa: "Hun går til graven for å gråte der."
32Da Maria kom til stedet hvor Jesus var og så ham, falt hun ned for hans føtter og sa til ham: "Herre, hvis du hadde vært her, ville ikke min bror ha dødd."
33Da Jesus så henne gråte og jødene som kom med henne gråte, ble han dypt beveget i ånden og ble urolig,
34og han sa: "Hvor har dere lagt ham?" De sa til ham: "Herre, kom og se."
35Jesus gråt.
35Mens han ennå talte, kom det noen fra synagogeforstanderens hus og sa: "Din datter er død. Hvorfor bry seg mer med Mesteren?"
36Men Jesus, da han hørte det ble sagt, sa straks til synagogeforstanderen: "Vær ikke redd, bare tro."
23Han ba ham mye og sa: "Min lille datter er døden nær. Kom og legg hendene på henne, så hun kan bli frisk og leve."
11Han sa dette, og etterpå sa han til dem: "Vår venn Lasarus har sovnet, men jeg drar for å vekke ham opp."
12Disiplene sa da: "Herre, hvis han har sovnet, blir han frisk igjen."
13Jesus hadde talt om hans død, men de trodde at han snakket om å hvile i søvn.
14Så Jesus sa det rett ut til dem: "Lasarus er død.
10Hun gikk og fortalte det til dem som hadde vært med ham, mens de sørget og gråt.
37I de dager ble hun syk og døde. De vasket henne og la henne i et rom ovenpå.
13De sa til henne: "Kvinne, hvorfor gråter du?" Hun sa til dem: "Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham."
40Peter sendte dem alle ut, bøyde seg ned og ba. Så vendte han seg til legemet og sa: "Tabita, stå opp!" Hun åpnet øynene, og da hun så Peter, satte hun seg opp.
43Da han hadde sagt dette, ropte han med høy røst: "Lasarus, kom ut!"
44Den døde kom ut, bundet på hender og føtter med linremser, og hans ansikt var innhyllet i et klede. Jesus sa til dem: "Løs ham og la ham gå."
11Men Maria stod utenfor graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg og så inn i graven,
31Han gikk fram, tok henne i hånden og reiste henne opp. Feberen forlot henne, og hun tjente dem.
15Han rørte ved hånden hennes, og feberen forlot henne. Hun reiste seg og tjente ham.
15Jesus sa til henne: "Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter?" Hun trodde det var gartneren, og sa til ham: "Herre, hvis du har båret ham bort, så si meg hvor du har lagt ham, så jeg kan ta ham."
10Straks falt hun ned for hans føtter og døde. De unge mennene kom inn, fant henne død, og bar henne ut og begravde henne ved siden av mannen hennes.
27Men Jesus tok ham ved hånden og reiste ham opp; og han sto opp.
12Disiplene hans kom, tok kroppen og begravde den, og de gikk og fortalte det til Jesus.
24De kom til ham og vekket ham, og sa: "Mester, mester, vi går under!" Han våknet, bød vinden og vannets bølger å roe seg, og de stilnet, og det ble stillhet.
7Jesus kom og rørte ved dem og sa: "Reis dere, og frykt ikke."
22Men Jesus sa til ham: "Følg meg, og la de døde begrave sine døde."