Jona 1:2
"Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og forkynn mot den, for deres ondskap har kommet opp foran meg."
"Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og forkynn mot den, for deres ondskap har kommet opp foran meg."
Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og rop ut mot den, for ondskapen deres er nådd opp til meg.
Stå opp, gå til den store byen Ninive og rop ut mot den! For ondskapen deres er kommet opp for mitt ansikt.
Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og rop ut mot den, for deres ondskap har steget opp foran meg.
Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og forkynn mot den, for deres ondskap har kommet opp foran meg.
Reis deg, dra til Ninive, den store byen, og forkynn mot den; for deres ondskap har steget opp for mitt åsyn.
Stå opp, dra til Ninive, den store byen, og rop ut mot den; for deres ondskap er steget opp for mitt åsyn.
Gjør deg klar, dra til Ninive, den store byen, og forkynn mot den, for deres ondskap har kommet opp for meg.
Reis deg, gå til den store byen Ninive og tal mot den, for deres ondskap har steget opp til meg.
Reis til Nineve, den store byen, og forkynn mot den, for deres ondskap har kommet opp for mitt ansikt.
Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og rop ut imot den, for deres ondskap har nådd meg.
Reis til Nineve, den store byen, og forkynn mot den, for deres ondskap har kommet opp for mitt ansikt.
Stå opp og dra til Ninive, den store byen, og rop ut mot den, for deres ondskap har steget opp til meg.
Arise, go to the great city of Nineveh, and proclaim against it, because their wickedness has come up before me.
Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og forkynn mot den, for deres ondskap har kommet opp foran meg.
Gjør dig rede, gak til Ninive, den store Stad, og raab over den; thi deres Ondskab er opkommen for mit Ansigt.
Arise, go to Nineveh, that great city, and cry against it; for their wickedness is come up before me.
Reis til Nineve, den store byen, og rop ut mot den, for deres ondskap har kommet opp for mitt ansikt.
Arise, go to Nineveh, that great city, and cry against it; for their wickedness has come up before me.
Arise, go to Nineveh, that great city, and cry against it; for their wickedness is come up before me.
«Stå opp, dra til Ninive, den store byen, og forkynn mot den, for deres ondskap har kommet opp foran meg.»
Reis deg, gå til Ninive, den store byen, og tal imot den, for deres ondskap har kommet opp for meg.
Gå til Ninive, den store byen, og forkynn mot den, for deres ondskap har kommet opp for mitt ansikt.
Arise,{H6965} go{H3212} to Nineveh,{H5210} that great{H1419} city,{H5892} and cry{H7121} against it; for their wickedness{H7451} is come up{H5927} before{H6440} me.
Arise{H6965}{(H8798)}, go{H3212}{(H8798)} to Nineveh{H5210}, that great{H1419} city{H5892}, and cry{H7121}{(H8798)} against it; for their wickedness{H7451} is come up{H5927}{(H8804)} before{H6440} me.
ryse and gett the to Niniue that greate citie and preach vn to the how that theyr wekednesse is come vpp before me.
Aryse, and get the to Niniue that greate cite: and preach vnto them, how yt their wickednesse is come vp before me.
Arise, and goe to Nineueh, that great citie, and crye against it: for their wickednesse is come vp before mee.
Aryse, & go to Niniue that great citie, and crye against it: for their wickednesse is come vp before me.
Arise, go to Nineveh, that great city, and cry against it; for their wickedness is come up before me.
`Rise, go unto Nineveh, the great city, and proclaim against it that their wickedness hath come up before Me.'
Arise, go to Nineveh, that great city, and cry against it; for their wickedness is come up before me.
Arise, go to Nineveh, that great city, and cry against it; for their wickedness is come up before me.
Up! go to Nineveh, that great town, and let your voice come to it; for their evil-doing has come up before me.
"Arise, go to Nineveh, that great city, and preach against it, for their wickedness has come up before me."
“Go immediately to Nineveh, that large capital city, and announce judgment against its people because their wickedness has come to my attention.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Herrens ord kom til Jona for andre gang og sa:
2 "Stå opp, gå til Nineve, den store byen, og forkynn for den budskapet jeg gir deg."
3 Så reiste Jona seg og dro til Nineve i samsvar med Herrens ord. Nå var Nineve en svært stor by, tre dagsreiser stor.
4 Jona begynte å gå inn i byen en dagsreise, og ropte: "Om førti dager skal Nineve bli styrtet!"
5 Folket i Nineve trodde Gud; de utlyste en faste og tok på seg sekkestrie, fra den største til den minste.
6 Budskapet nådde Nineves konge, og han reiste seg fra tronen, tok av seg kongeskappen, dekket seg med sekkestrie og satte seg i aske.
7 Han kunngjorde og lyste ut i Nineve ved kongens og stormennenes påbud: "Ingen menneske eller dyr, verken buskap eller småfe, skal smake noe; de skal ikke ete, og de skal ikke drikke vann.
8 Men både menneske og dyr skal være dekket med sekkestrie; og de skal rope kraftig til Gud. Ja, la alle vende om fra sin onde vei og fra den voldsomhet som er i deres hender.
1 Herrens ord kom til Jona, sønn av Amittai, og sa:
3 Men Jona sto opp for å flykte til Tarsis bort fra Herrens nærvær. Han dro ned til Joppe, fant et skip som skulle til Tarsis, betalte for reisen, og gikk ombord for å reise med dem til Tarsis bort fra Herrens nærvær.
4 Men Herren sendte en sterk vind på havet, og det ble en stor storm på havet, slik at skipet var nær ved å brytes i stykker.
5 Sjømennene ble redde, og de ropte hver til sin gud. De kastet lasten som var i skipet overbord for å lette det. Men Jona hadde gått ned i skipets innerste del, lagt seg ned og sov tungt.
6 Skipets kaptein kom til ham og sa: "Hvordan kan du sove? Stå opp, kall på din gud! Kanskje guden vil huske på oss, så vi ikke går under."
7 De sa til hverandre: "Kom, la oss kaste lodd for å finne ut på hvem sitt ansvar denne ulykken har kommet over oss." Så kastet de lodd, og loddet falt på Jona.
8 Da spurte de ham: "Fortell oss, vær så snill, på hvem sitt ansvar denne ulykken er kommet over oss. Hva er ditt yrke? Hvor kommer du fra? Hvilket land og hvilket folk tilhører du?"
1 Men dette mislikte Jona sterkt, og han ble sint.
2 Han ba til Herren og sa: "Å, Herre, var det ikke dette jeg sa da jeg var i mitt eget land? Derfor skyndte jeg meg å flykte til Tarsis, fordi jeg visste at du er en nådig Gud, barmhjertig, sen til vrede og rik på godhet, og at du angrer det onde.
6 Jeg vil kaste motbydelig skitt på deg, gjøre deg foraktet, og sette deg til skue.
7 Det skal skje at alle som ser på deg, vil flykte fra deg og si: 'Nineve er ødelagt. Hvem vil sørge over henne?' Hvor skal jeg finne trøstere for deg?"
8 Er du bedre enn No-Amon {eller, Teben} som lå blant elvene, som hadde vannene rundt henne; som hadde havet som mur, og sjøen til vern?
41 Mennene fra Ninive skal stå fram i dommen med denne slekten og fordømme den; for de omvendte seg ved Jonas' forkynnelse, og se, her er en som er større enn Jonas.
32 Mennene i Ninive skal stå opp ved dommen sammen med denne slekt og fordømme den, for de vendte om ved Jonas' forkynnelse, og se, her er én som er større enn Jonas.
14 Så ropte de til Herren og sa: "Vi ber deg, Herre, la oss ikke gå under på grunn av denne manns liv, og legg ikke uskyldig blod på oss; for du, Herre, har gjort som det behaget deg."
15 Så tok de Jona og kastet ham i havet; og havet sluttet å rase.
16 Da fryktet mennene Herren svært, og de ofret et offer til Herren og avla løfter.
17 Herren hadde sendt en stor fisk for å sluke Jona, og Jona var i fiskens mage tre dager og tre netter.
8 Men Nineve har fra eldgamle tider vært som en dam, likevel flykter de. "Stopp! Stopp!" roper de, men ingen snur seg.
1 Da ba Jona til Herren, sin Gud, fra fiskens mage.
2 Han sa: "I min nød ropte jeg til Herren, og han svarte meg. Fra dødens rike ropte jeg. Du hørte min stemme.
1 Et utsagn om Ninive. Boken med synet til Nahum fra Elkosh.
4 Herren sa: "Er det riktig av deg å være sint?"
5 Så gikk Jona ut av byen og satte seg på østsiden av byen. Der laget han seg en hytte og satt under den i skyggen for å se hva som ville skje med byen.
6 Herren Gud gjorde klar en vinranke, og lot den vokse opp over Jona for å gi skygge over hodet hans, for å befri ham fra hans ubehag. Og Jona gledet seg stort over vinranken.
10 Herren talte til fisken, og den spydde Jona opp på tørt land.
17 Derfor, bind opp dine lender og stå opp, og tal til dem alt det jeg befaler deg: bli ikke forferdet for dem, for at jeg ikke må gjøre deg forferdet for dem.
8 Da solen stod opp, sendte Gud en brennende østlig vind, og solen slo på Jonas hode, så han besvimte og ønsket å dø for seg selv, og sa: "Det er bedre for meg å dø enn å leve."
9 Gud sa til Jona: "Er det riktig av deg å være sint på vinranken?" Han svarte: "Ja, det er riktig av meg å være sint, til og med til døden."
10 Herren sa: "Du har vært opptatt av vinranken, som du ikke har arbeidet for, ei heller fått til å vokse; den kom opp på en natt og gikk til grunne på en natt.
11 Skulle ikke jeg ha medlidenhet med Ninive, den store byen, hvor det er mer enn hundre og tjue tusen mennesker som ikke kan skille mellom høyre og venstre hånd, og også mye fe?"
30 For slik som Jonas ble et tegn for folket i Ninive, skal også Menneskesønnen være for denne slekt.
11 Så sa de til ham: "Hva skal vi gjøre med deg, for at havet skal bli rolig for oss?" For havet ble stadig mer stormfullt.
12 "Likevel, nå,» sier Herren, "vend om til meg av hele deres hjerte, med faste, med gråt og klage."
1 Rop høyt, spar ikke, løft røsten som en trompet, og forkynn for mitt folk deres ulydighet, og for Jakobs hus deres synder.
1 Yahwehs ord kom til meg og sa,
20 Herren sa: "Fordi ropet fra Sodoma og Gomorra er stort, og deres synd er meget alvorlig,
1 Da ropte han i mine ører med høy røst og sa: Få dem som har ansvar over byen til å komme nær, hver mann med sitt ødeleggende våpen i hånden.
1 Og Herrens ord kom til meg, og sa,
11 Nå skal du derfor tale til mennene i Juda og innbyggerne i Jerusalem og si: Så sier Herren: Se, jeg legger onde tanker mot dere, og jeg har laget en plan mot dere. Vend nå om hver og en fra sin onde vei, og forbedre deres veier og handlinger.
1 Så sier Herren: Gå ned til huset til kongen av Juda og tal dette ord der,
9 Han sa til meg: Gå inn og se de onde styggedommene de gjør her.