Jesaja 58:1
Rop høyt, spar ikke, løft røsten som en trompet, og forkynn for mitt folk deres ulydighet, og for Jakobs hus deres synder.
Rop høyt, spar ikke, løft røsten som en trompet, og forkynn for mitt folk deres ulydighet, og for Jakobs hus deres synder.
Rop høyt, hold ikke tilbake; løft din røst som en trompet, og vis mitt folk deres overtredelse og Jakobs hus deres synder.
Rop av full hals, hold ikke tilbake! Løft din røst som en basun! Kunngjør mitt folk dets lovbrudd og Jakobs hus dets synder.
Rop av full hals, hold ikke tilbake! Løft stemmen din som et horn, og forkynn for mitt folk deres lovbrudd, for Jakobs hus deres synder.
Rop med kraft, ikke hold tilbake! Løft stemmen som en trompet og gjør mitt folk oppmerksom på deres overtredelser og Jakobs hus på deres synder.
Rop høyt, spar ikke, løft din røst som en basun, og forkynn for mitt folk deres overtredelse og Jakobs hus deres synder.
Rop høyt, spar ikke, løft stemmen din som en trompet, og vis mitt folk deres overtredelser og Jakobs hus deres synder.
Rop fra halsen, hold ikke tilbake, løft stemmen som en trompet og fortell mitt folk om deres overtredelser, og Jakobs hus om deres synder,
Rop med full hals, hold ikke tilbake! Løft din røst som en basun og forkynn for mitt folk deres overtredelser og for Jakobs hus deres synder.
Rop høyt, spar ikke, løft stemmen som en trompet, og vis mitt folk deres overtredelser, og Jakobs hus deres synder.
Rop høyt, hold ikke tilbake; løft opp stemmen din som en trompet, og vis mitt folk deres overtredelser, og Jakobs hus deres synder.
Rop høyt, spar ikke, løft stemmen som en trompet, og vis mitt folk deres overtredelser, og Jakobs hus deres synder.
Rop høyt uten å holde tilbake, løft din stemme som en basun. Forkynn for mitt folk deres overtredelser og for Jakobs hus deres synder.
Cry aloud, do not hold back! Raise your voice like a trumpet; announce to my people their rebellion and to the house of Jacob their sins.
Rop høyt fra strupen, spar ikke! Løft din stemme som en basun. Forkynn mitt folk deres overtredelser og Jakobs hus deres synder.
Raab af Struben, spar ikke, opløft din Røst som en Basun og kundgjør mit Folk deres Overtrædelse, og Jakobs Huus deres Synder,
Cry aloud, spare not, lift up thy voice like a trumpet, and shew my people their transgression, and the house of Jacob their sins.
Rop høyt, spar ikke, løft din stemme som en trompet, og vis mitt folk deres overtredelser og Jakobs hus deres synder.
Cry aloud, do not hold back; lift up your voice like a trumpet, and show my people their transgression, and the house of Jacob their sins.
Cry aloud, spare not, lift up thy voice like a trumpet, and shew my people their transgression, and the house of Jacob their sins.
Rop høyt i strupen, hold ikke tilbake, løft din stemme som en trompet, og kunngjør for Mitt folk deres overtredelser, og for Jakobs hus deres synder.
Rop høyt, spar ikke, løft din stemme som en trompet og forkynn for mitt folk deres overtredelser, og for Jakobs hus deres synder.
Rop høyt, ikke vær stille, la stemmen din lyde som et horn, og gjør folkets synder kjent for dem, og Jakobs hus sine overtredelser.
And therfore crie now, as loude as thou canst. Leaue not of, lift vp thy voyce like a tropet, and shewe my people their offences, and ye house of Iacob their synnes.
Crye aloude, spare not: lift vp thy voyce like a trumpet, and shewe my people their transgression, and to the house of Iaakob, their sinnes.
Crye nowe as loude as thou canst, leaue not of, lift vp thy voyce like a trumpet, & shew my people their offences, and the house of Iacob their sinnes.
¶ Cry aloud, spare not, lift up thy voice like a trumpet, and shew my people their transgression, and the house of Jacob their sins.
Call with the throat, restrain not, As a trumpet lift up thy voice, And declare to My people their transgression, And to the house of Jacob their sins;
Cry aloud, spare not, lift up thy voice like a trumpet, and declare unto my people their transgression, and to the house of Jacob their sins.
Cry aloud, spare not, lift up thy voice like a trumpet, and declare unto my people their transgression, and to the house of Jacob their sins.
Make a loud cry, do not be quiet, let your voice be sounding like a horn, and make clear to my people their evil doings, and to the family of Jacob their sins.
"Cry aloud, don't spare, lift up your voice like a trumpet, and declare to my people their disobedience, and to the house of Jacob their sins.
The Lord Desires Genuine Devotion“Shout loudly! Don’t be quiet! Yell as loud as a trumpet! Confront my people with their rebellious deeds; confront Jacob’s family with their sin!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Kunngjør dette i Jakobs hus og forkynn det i Juda, og si:
1«Sett trompeten til munnen! Som en ørn svever over Herrens hus, fordi de har brutt min pakt og gjort opprør mot min lov.
2De roper til meg: 'Min Gud, vi, Israel, anerkjenner deg!'
1Blås i hornet på Sion, og gi alarm på mitt hellige fjell! La alle innbyggerne i landet skjelve, for Herrens dag kommer, den er nær:
5Forkynn i Juda og rop ut i Jerusalem, og si: Blås i hornet i landet; rop høyt og si: Samle dere, og la oss gå inn i de befestede byene.
8Men jeg er fylt av kraft ved Herrens Ånd, og av rettferdighet og styrke, for å forkynne Jakob hans ulydighet og Israel hans synd.
9Vær så snill å høre dette, dere ledere av Jakobs hus og herskere av Israels hus, som avskyr rettferdighet og forvrenger alt som er rett.
4Hør Yahwehs ord, Jakobs hus og alle familiene i Israels hus:
1Trøst, trøst mitt folk, sier deres Gud.
2Likevel søker de meg daglig og gleder seg over å kjenne mine veier: som et folk som gjorde rettferdighet og ikke forlot sine Guds forskrifter, ber de meg om rettferdige dommer; de gleder seg over å nærme seg Gud.
3Hvorfor har vi fastet, sier de, og du ser det ikke? Hvorfor har vi plaget vår sjel, og du merker det ikke? Se, på deres fastedag finner dere deres egen fornøyelse og krever inn alle arbeiderne deres.
3Alle dere som bor i verden, og dere som bor på jorden, når et banner heves på fjellene, se; og når en trompet blåses, lytt.
1Hør dette ordet som jeg tar opp som en klagesang over dere, Israels hus.
9Forkynn i palassene i Asjdod, og i palassene i Egypts land, og si: "Samle dere på fjellene i Samaria, og se hva urolighet det er hos henne, og hva undertrykkelse de utøver."
18Herren er rettferdig; for jeg har gjort opprør mot hans bud: Hør, alle folk, og se min sorg: Mine jomfruer og mine unge menn er ført i fangenskap.
7Skal det sies, Jakobs hus: «Er Herrens Ånd sint? Er dette hans gjerninger? Mine ord gjør vel mot den som vandrer rettskaffent.»
9Du som bringer gode nyheter til Sion, gå opp på et høyt fjell; du som bringer gode nyheter til Jerusalem, løft opp din stemme med styrke; løft den opp, vær ikke redd; si til Judas byer: Her er deres Gud!
5Alt dette på grunn av Jakobs ulydighet, og for Israels hus' synder. Hva er Jakobs ulydighet? Er det ikke Samaria? Og hva er Judas høyder? Er det ikke Jerusalem?
18Derfor vil jeg også handle i vrede; mine øyne skal ikke spare, heller ikke vil jeg ha medlidenhet; og selv om de roper med høy røst i ørene mine, vil jeg ikke høre dem.
7For vingården til Herren, hærskarenes Gud, er Israels hus, og Juda menn er hans kjære plante. Og han ventet rettferdighet, men se, undertrykkelse; for rett, men se, nødskrik.
14Utlys en faste. Kall sammen en høytidssamling. Samle de eldste og alle innbyggerne i landet til Herrens, deres Guds, hus, og rop til Herren.
10Hvem skal jeg tale til og vitne for, så de kan høre? Se, deres ører er uomskårne, og de kan ikke lytte: Se, Herrens ord er blitt til hån for dem; de har ingen glede i det.
13"Hør, og vitne mot Jakobs hus," sier Herren Yahweh, hærskarenes Gud.
4Ikke vær som deres fedre, som de tidligere profetene ropte til og sa: Så sier Herren over hærskarene, 'Vend nå om fra deres onde veier og deres onde gjerninger;' men de hørte ikke og lyttet ikke til meg, sier Herren.
17Jeg satte vakter over dere, som sa: «Lytt til basunens lyd.» Men de sa: «Vi vil ikke lytte.»
18Derfor, hør, dere nasjoner, og vit, menighet, hva som er blant dem.
14Han vil si: Rydd vei, rydd vei, gjør veien klar, fjern snublesteinen fra mitt folks vei.
1Hør dette, Jakobs hus, dere som kalles med navnet Israel og har kommet ut fra Judas vann; dere som sverger ved Yahwehs navn og nevner Israels Gud, men ikke i sannhet, og ikke i rettferdighet.
15For en røst forkynner fra Dan og sprer ondskap fra Efraims høydedrag.
10Gå gjennom, gå gjennom portene; forbered veien for folket; bygg opp den høyreise veien, fjern steinene; løft et banner for folkene.
4Ve deg, syndige nasjon, et folk fylt med misgjerning, en avkom av onde gjørere, barn som handler korrupte! De har forlatt Herren. De har foraktet Israels Hellige. De er fremmede og frafalne.
6Herren sa til meg: Proklamer alle disse ordene i byene i Juda og i gatene i Jerusalem, og si: Hør ordene i denne pakten, og gjør dem.
9Da skal du kalle, og Herren vil svare; du skal rope, og han vil si: Her er jeg. Hvis du fjerner åket fra din midte, peker finger og taler ondt;
10Det skal skje når du forteller dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: Hvorfor har Yahweh uttalt all denne store ondskapen mot oss? Eller hva er vår misgjerning? Eller hva er vår synd som vi har begått mot Yahweh vår Gud?
14Derfor skal du ikke be for dette folket, heller ikke løfte klage eller bønn for dem; for jeg vil ikke høre dem i den tid de roper til meg på grunn av deres nød.
11Derfor sier Herren: Se, jeg vil bringe ondt over dem, som de ikke vil kunne unnslippe; og de skal rope til meg, men jeg vil ikke høre dem.
17Du skal si dette ord til dem: La mine øyne flomme med tårer dag og natt, uten stopp; for jomfruen, min folkedatter, er knust med et stort brudd, med et svært alvorlig sår.
17La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og la dem si: "Skån ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til vanære, så folkene skal herske over dem. Hvorfor skulle de si blant folkene: 'Hvor er deres Gud?'"
8Derfor vil jeg sørge og klage; jeg vil gå avkledd og naken; jeg vil hyle som sjakaler, og jamre som strutser.
8For dette, kle dere i sekkeler, klag og jamre, for Herrens voldsomme vrede har ikke vendt tilbake fra oss.
15Blås i hornet på Sion! Innviede en faste. Kall sammen en høytidelig forsamling.
2Hør, himmel, og lytt, jord, for Herren har talt: Jeg har oppdratt barn og gitt dem næring, men de har gjort opprør mot meg.
21En stemme høres på de bare høydene, gråt og bønner fra Israels barn; fordi de har forvrengt sin vei, har de glemt Herren sin Gud.
21Hvor lenge skal jeg se banneret og høre lyden av trompeten?
7For så sier Herren, Syng med glede for Jakob, rop for den fremste av folkeslagene: forkynd, pris, og si, Herre, frels ditt folk, Israels rest.
6Er ikke dette fasten jeg har valgt: å løse ugudelighetens lenker, å fjerne båndene fra åket, og la de undertrykte gå fri, og at dere bryter hvert åk?
7Er det ikke å dele ditt brød med den sultne, og la de hjemløse komme inn i ditt hus? Når du ser den nakne, å kle ham; og ikke skjule deg for dine egne?
30Derfor skal du profetere mot dem alle disse ordene, og si til dem, Herren skal brøle fra det høye, og tale fra sin hellige bolig; han skal brøle mektig mot sin fold; han skal rope som de som tråkker druer, mot alle jordens innbyggere.
3Mitt folk, hva har jeg gjort mot dere? Hvordan har jeg tynget dere? Svar meg!
12"Likevel, nå,» sier Herren, "vend om til meg av hele deres hjerte, med faste, med gråt og klage."