Klagesangene 4:12
Jordens konger og alle verdens innbyggere kunne ikke tro, At fienden ville komme inn i Jerusalems porter.
Jordens konger og alle verdens innbyggere kunne ikke tro, At fienden ville komme inn i Jerusalems porter.
Jordens konger og alle verdens innbyggere ville ikke ha trodd at motstanderen og fienden skulle gå inn gjennom Jerusalems porter.
Jordens konger trodde det ikke, heller ikke alle som bor på jorden, at fiende og motstander skulle komme inn gjennom Jerusalems porter.
Jordens konger og alle som bor i verden, trodde ikke at en motstander eller fiende skulle komme inn gjennom Jerusalems porter.
Ingen av jordens konger eller innbyggerne i verden ville tro at fiender kunne komme inn gjennom Jerusalems porter.
Jordens konger, og alle verdens innbyggere, kunne ikke tro at fienden skulle inntre i Jerusalems porter.
Jordens konger og alle innbyggerne i verden ville ikke ha trodd at fienden ville kunne gå inn i Jerusalems porter.
Jordens konger og alle som bor i verden, kunne ikke tro at motstanderen og fienden skulle komme inn gjennom Jerusalems porter.
Verken kongene på jorden eller innbyggerne i verden kunne tro at en fiende eller motstander skulle gå inn gjennom Jerusalems porter.
Kongene på jorden og alle verdens innbyggere ville ikke ha trodd at fienden kunne trenge gjennom Jerusalems porter.
Jordens konger og alle verdens innbyggere ville aldri ha trodd at fienden og motstanderen kunne tre inn gjennom Jerusalems porter.
Kongene på jorden og alle verdens innbyggere ville ikke ha trodd at fienden kunne trenge gjennom Jerusalems porter.
Jordens konger og verdens innbyggere kunne aldri tro at fiender og motstandere skulle trenge inn i Jerusalems porter.
Neither the kings of the earth nor the inhabitants of the world believed that the adversary and the enemy could enter the gates of Jerusalem.
Jordens konger og alle innbyggerne i verden ville ikke ha trodd at en fiende kunne komme inn gjennom Jerusalems porter.
Kongerne paa Jorden havde ikke troet det, ei heller Alle, som boe paa Jorderige, at Modstanderen og Fjenden skulde inddraget ad Jerusalems Porte.
The kings of the earth, and all the inhabitants of the world, would not have believed that the adversary and the enemy should have entered into the gates of Jerusalem.
Jordens konger og alle verdens innbyggere ville ikke tro at fienden og motstanderen skulle komme inn gjennom Jerusalems porter.
The kings of the earth, and all the inhabitants of the world, would not have believed that the adversary and the enemy could enter the gates of Jerusalem.
The kings of the earth, and all the inhabitants of the world, would not have believed that the adversary and the enemy should have entered into the gates of Jerusalem.
Jordens konger og alle verdens innbyggere trodde ikke at en fiende skulle komme gjennom Jerusalems porter.
Jordens konger trodde ikke, heller ikke alle verdens innbyggere, At fienden og motstanderen skulle komme inn i Jerusalems porter.
For jordens konger og alle folk i verden trodde ikke at fiender og hatere kunne gå inn gjennom Jerusalems porter.
The kings{H4428} of the earth{H776} believed{H539} not, neither all the inhabitants{H3427} of the world,{H8398} That the adversary{H6862} and the enemy{H341} would enter{H935} into the gates{H8179} of Jerusalem.{H3389}
The kings{H4428} of the earth{H776}, and all the inhabitants{H3427}{(H8802)} of the world{H8398}, would not have believed{H539}{(H8689)} that the adversary{H6862} and the enemy{H341}{(H8802)} should have entered{H935}{(H8799)} into the gates{H8179} of Jerusalem{H3389}.
Nether the kinges of the earth, ner all ye inhabitours of the worlde, wolde haue beleued, that the enemie & aduersary shulde haue come in at the gates of the cite of Ierusale.
The Kings of the earth, and all the inhabitants of the world would not haue beleeued that the aduersarie and the enemie should haue entred into the gates of Ierusalem:
Neither the kynges of the earth, nor all the inhabitours of the world, would haue beleued that the enemie and aduersarie shoulde haue come in at the gates of the citie of Hierusalem.
The kings of the earth, and all the inhabitants of the world, would not have believed that the adversary and the enemy should have entered into the gates of Jerusalem.
Believe not did the kings of earth, And any of the inhabitants of the world, That come would an adversary and enemy Into the gates of Jerusalem.
The kings of the earth believed not, neither all the inhabitants of the world, That the adversary and the enemy would enter into the gates of Jerusalem.
The kings of the earth believed not, neither all the inhabitants of the world, That the adversary and the enemy would enter into the gates of Jerusalem.
To the kings of the earth and to all the people of the world it did not seem possible that the attackers and the haters would go into the doors of Jerusalem.
The kings of the earth didn't believe, neither all the inhabitants of the world, That the adversary and the enemy would enter into the gates of Jerusalem.
ל(Lamed) Neither the kings of the earth nor the people of the lands ever thought that enemy or foe would enter the gates of Jerusalem.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19 Så sa Herren til meg: Gå og stå i porten til folket, der Judas konger går inn og der de går ut, og i alle Jerusalems porter.
20 Og si til dem: Hør Herrens ord, dere konger av Juda, og hele Juda, og alle Jerusalems innbyggere, som kommer inn gjennom disse portene.
13 Det er på grunn av synder hos hennes profeter og overtredelser hos hennes prester, Som har utøst blodet av de rettferdige blant henne.
10 Fienden har lagt hånden på alle hennes skjønne ting: For hun har sett at nasjonene har kommet inn i hennes helligdom, De som du befalte ikke skulle komme inn i din forsamling.
12 Han har stadfestet sine ord, som han talte mot oss og mot våre dommere som dømte oss, ved å bringe over oss en stor ulykke; for under hele himmelen er det ikke gjort noe slikt som er gjort mot Jerusalem.
25 da skal konger og fyrster gå inn gjennom portene til denne byen, sittende på Davids trone, kjørende i vogner og på hester, de og deres fyrster, Judas menn og Jerusalems innbyggere; og denne byen skal stå for alltid.
1 Gud, nasjonene har trengt inn i din arv. De har vanhelliget ditt hellige tempel. De har lagt Jerusalem i ruiner.
11 Herren har fullført sitt sinne, han har øst ut sin brennende vrede; Han har tent en ild i Sion som har fortært dens fundamenter.
8 Derfor har Herrens vrede vært over Juda og Jerusalem, og han har latt dem bli til forbauselse og hån, som dere ser med egne øyne.
2 "Se, jeg vil gjøre Jerusalem til en tumlekopp for alle de omkringliggende folkene, og også over Juda skal det komme når Jerusalem blir beleiret.
3 På den dagen vil jeg gjøre Jerusalem til en tung byrde for alle folkene. Alle som besværer seg med det, skal bli hardt såret, og alle jordens nasjoner vil samle seg mot det.
11 Nå har mange folkeslag samlet seg mot deg. De sier: 'La henne bli vannet, og la vårt øye fryde seg over Sion.'
16 Nevn det for folkene, se, forkynn mot Jerusalem, at voktere kommer fra et fjernt land, og hever sin røst mot Judas byer.
17 Som markens voktere er de mot henne rundt omkring, fordi hun har vært gjenstridig mot meg, sier Herren.
12 I byen er det ødeleggelse igjen, og porten er slått med ødeleggelse.
12 For innbyggeren av Marot venter engstelig på noe godt, fordi ondt har kommet ned fra Herren til Jerusalems port.
4 For hvis dere virkelig gjør dette, da skal konger som sitter på Davids trone, komme inn gjennom portene til dette huset, kjørende i vogner og på hester, han, hans tjenere og hans folk.
26 Kongene på jorden reiser seg, og herskerne samles sammen, mot Herren og hans salvede.'
15 For se, jeg skal kalle alle rikene i nord, sier Herren; og de skal komme, og de skal sette hver sin trone ved inngangen til portene til Jerusalem, og mot alle murene rundt den, og mot alle byene i Juda.
5 Judas høvdinger vil si i sine hjerter: 'Innbyggerne i Jerusalem er min styrke hos Yahweh, deres Gud.'
6 På den dagen vil jeg gjøre Judas høvdinger som et ildfat blant veden, og som en flammende fakkel blant kornbåndene; og de skal fortære alle de omkringliggende folkene, til høyre og til venstre; og Jerusalem skal igjen bo på sitt sted, i Jerusalem.
15 Alle som går forbi klapper i hendene mot deg; de hveser og rister på hodet mot Jerusalems datter og sier: Er dette byen som menneskene kalte Skjønnhetens fullkommenhet, hele jordens glede?
16 Alle dine fiender har åpnet munnen bred mot deg. De hveser og skjærer tenner; de sier: Vi har slukt henne. Sannelig, dette er dagen vi så fram til, vi har funnet, vi har sett det.
17 Herren har gjort det han hadde til hensikt; han har fullført sitt ord han ga i gamle dager. Han har kastet ned, og uten medlidenhet. Han har fått fienden til å glede seg over deg; han har opphøyet dine motstanders horn.
13 Gå ikke inn gjennom folkets port den dagen deres ulykke rammer. Ikke se med skadefryd på deres lidelse den dagen deres ulykke rammer, og ikke grip deres rikdom den dagen deres ulykke rammer.
12 Derfor skal Sion for deres skyld bli pløyd som en mark, og Jerusalem bli en haug av grus, og tempelberget som høydene i en skog.
9 Det skal skje på den dagen, sier Herren, at kongens hjerte skal svikte og fyrstenes hjerte; prestene skal bli forskrekket, og profetene skal undre seg.
10 Da sa jeg: Å, Herre Gud! Du har sannelig bedratt dette folket og Jerusalem og sagt: Dere skal ha fred, mens sverdet når fram til sjelen.
10 Dag og natt går de rundt på byens murer. Ondskap og forakt finnes også inni henne.
9 Det skal skje på den dagen at jeg vil søke å ødelegge alle folkene som kommer mot Jerusalem.
14 Jerusalem, vask ditt hjerte fra ondskap, så du kan bli frelst. Hvor lenge skal dine onde tanker bo i deg?
7 Jerusalem husker i dagene av sin nød og elendighet all den herlighet hun hadde i gamle dager: Når hennes folk falt i fiendens hånd, og ingen hjalp henne, Fiendene så henne, de spottet hennes ødeleggelse.
11 Våre motstandere sa: De vil ikke vite eller se noe før vi er midt iblant dem og slår dem i hjel og får arbeidet til å stanse.
11 Folk skal bo der, og det skal ikke lenger være forbannelse; men Jerusalem skal bo trygt.
12 De har fornektet Herren og sagt: 'Det er ikke han; det skal ikke komme noen ulykke over oss, vi skal verken se sverd eller hunger.'
2 Jordens konger reiser seg, og fyrstene rådslår sammen mot Herren og hans salvede og sier,
2 Herren har slukt all Jakobs bolig, uten medlidenhet; han har kastet ned datteren av Judas festninger i sin harme. De er brakt ned til bakken; han har vanhelliget kongeriket og dets fyrster.
12 På den tiden vil jeg gjennomsøke Jerusalem med lamper, og jeg vil straffe mennene som har slått seg til ro i sin likegyldighet, de som sier i sitt hjerte, "Herren vil ikke gjøre godt, heller ikke vil han gjøre ondt."
9 Hennes porter har sunket ned i jorden; han har ødelagt og brutt hennes bommer. Hennes konge og hennes fyrster er blant folkene hvor loven ikke er; ja, hennes profeter får ingen visjon fra Herren.
11 Den dagen du sto på den andre siden, da fremmede førte bort hans eiendeler og utlendinger gikk inn i hans porter og kastet lodd om Jerusalem, da var du som en av dem.
11 Om kongens hus i Juda, hør Herrens ord.
22 Se, jeg vil befale, sier Herren, og få dem til å vende tilbake til denne byen; og de skal kjempe mot den, innta den, og brenne den med ild: og jeg vil gjøre byene i Juda til en ørken, uten innbygger.
21 Det skal skje på den dagen, at Herren vil straffe de høye maktene i det høye og jordens konger på jorden.
1 Se, en dag for Herren kommer, da byttet ditt skal deles blant deg.
2 For jeg vil samle alle nasjoner mot Jerusalem til kamp; byen skal bli tatt, husene plyndret, og kvinnene krenket. Halvparten av byen skal bli ført ut i fangenskap, men resten av folket skal ikke utryddes fra byen.
2 Si: Hør Herrens ord, konge av Juda, som sitter på Davids trone, du, dine tjenere og ditt folk som går inn gjennom disse portene.
11 Jeg vil gjøre Jerusalem til steinrøyser, et sted for sjakaler; og jeg vil gjøre byene i Juda til en ødemark uten innbygger.
2 Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere har sett alt det onde jeg har ført over Jerusalem og alle byene i Juda; se, i dag ligger de som en ødemark, og ingen bor der lenger,
7 Herren har forkastet sitt alter, avskydd sin helligdom. Han har overgitt murene til hennes palasser i fiendens hånd. De har laget støy i Herrens hus, som på en høytidsdag.
8 Mange nasjoner skal passere forbi denne byen, og de skal spørre hverandre: Hvorfor har Herren gjort dette mot denne store byen?