Mika 1:12
For innbyggeren av Marot venter engstelig på noe godt, fordi ondt har kommet ned fra Herren til Jerusalems port.
For innbyggeren av Marot venter engstelig på noe godt, fordi ondt har kommet ned fra Herren til Jerusalems port.
Innbyggeren i Marot ventet ivrig på det gode, men ulykken kom ned fra Herren, helt til Jerusalems port.
For den som bor i Marot, venter på det gode; men ulykken kom ned fra Herren, helt til Jerusalems port.
For den som bor i Marot, venter på det gode; men ulykken kom ned fra Herren, helt til Jerusalems port.
For den som bor i Marot, venter forgjeves etter det gode, for ulykken har rammet Jerusalems port.
Den som bor i Marot pinte seg for godt, men ulykke kom ned fra Herren til Jerusalems port.
Hun som bor i Marot venter på noe godt, men ulykken kom fra Herren, til Jerusalems port.
For innbyggeren av Maroth ventet på det gode; men ondt kom ned til porten til Jerusalem.
For de som bor i Marot sørger over det gode, for ulykke har kommet ned fra Herren til Jerusalems port.
For innbyggerne i Marot venter møysommelig på noe godt; men ondt har kommet fra Herren til Jerusalems port.
The inhabitants of Maroth writhe in pain, waiting for relief, because disaster has come from the LORD to the gate of Jerusalem.
For den som bor i Maroth ventet nøye på noe godt, men det onde kom ned fra Herren til Jerusalems port.
For innbyggerne i Marot venter møysommelig på noe godt; men ondt har kommet fra Herren til Jerusalems port.
For den som bor i Marot, sverger etter lykke, men onde kommer ned fra Herren til Jerusalems port.
For innbyggerne i Marot lengter etter det gode, men ulykke fra Herren har kommet ned til Jerusalems port.
Thi Indbyggersken i Maroth lider Smerte for det Gode; thi der nedkom Ondt fra Herren til Jerusalems Port.
For the inhabitant of Maroth waited carefully for good: but evil came down from the LORD unto the gate of Jerusalem.
For innbyggeren av Marot ventet ivrig på det gode; men ulykke kom ned fra Herren til Jerusalems port.
For the inhabitant of Maroth waited for good, but evil came down from the LORD to the gate of Jerusalem.
For the inhabitant of Maroth waited carefully for good: but evil came down from the LORD unto the gate of Jerusalem.
Den som bor i Marot ventet på hjelp, men ulykken kom fra Herren til Jerusalems port.
For innbyggerne i Marot venter med angst på det gode, fordi det onde har kommet ned fra Herren til porten til Jerusalem.
For den som bor i Marot venter på det gode: for ondt har kommet ned fra Herren til Jerusalem-portene.
For the inhabitant{H3427} of Maroth{H4796} waiteth anxiously{H2342} for good,{H2896} because evil{H7451} is come down{H3381} from Jehovah{H3068} unto the gate{H8179} of Jerusalem.{H3389}
For the inhabitant{H3427}{(H8802)} of Maroth{H4796} waited carefully{H2342}{(H8804)} for good{H2896}: but evil{H7451} came down{H3381}{(H8804)} from the LORD{H3068} unto the gate{H8179} of Jerusalem{H3389}.
The rebellious cite hopeth, that it shal not be so euell: but for all that, the plage shal come from the LORDE, euen in to the porte of Ierusalem.
For the inhabitant of Maroth wayted for good, but euill came from the Lorde vnto the gate of Ierusalem.
For the inhabitautes of Maroth wayled for good, but the plague shall come from the Lorde, euen vnto the gates of Hierusalem.
For the inhabitant of Maroth waited carefully for good: but evil came down from the LORD unto the gate of Jerusalem.
For stayed for good hath the inhabitant of Maroth, For evil hath come down from Jehovah to the gate of Jerusalem.
For the inhabitant of Maroth waiteth anxiously for good, because evil is come down from Jehovah unto the gate of Jerusalem.
For the inhabitant of Maroth waiteth anxiously for good, because evil is come down from Jehovah unto the gate of Jerusalem.
For the one living in Maroth is waiting for good: for evil has come down from the Lord to the doorways of Jerusalem.
For the inhabitant of Maroth waits anxiously for good, because evil has come down from Yahweh to the gate of Jerusalem.
Indeed, the residents of Maroth hope for something good to happen, though the LORD has sent disaster against the city of Jerusalem.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 Da sa Herren til meg: Fra nord skal ulykken bryte frem over alle innbyggerne i landet.
15 For se, jeg skal kalle alle rikene i nord, sier Herren; og de skal komme, og de skal sette hver sin trone ved inngangen til portene til Jerusalem, og mot alle murene rundt den, og mot alle byene i Juda.
11 Gå bort, innbygger av Sjafir, i nakenhet og skam. Innbyggeren av Sa’anan kommer ikke ut. Klagen fra Bet Esel vil ta fra deg hans vern.
12 På den tiden vil jeg gjennomsøke Jerusalem med lamper, og jeg vil straffe mennene som har slått seg til ro i sin likegyldighet, de som sier i sitt hjerte, "Herren vil ikke gjøre godt, heller ikke vil han gjøre ondt."
13 Deres rikdom skal bli til bytte, og deres hus til ødeleggelse. Ja, de vil bygge hus, men ikke bo i dem. De vil plante vingårder, men ikke drikke deres vin.
11 Det har trådt fram en fra deg som planlegger ondt mot Herren, som gir onde råd.
9 For hennes sår er uhelbredelige; det har kommet like til Juda. Det når min folks port, like til Jerusalem.
12 Jordens konger og alle verdens innbyggere kunne ikke tro, At fienden ville komme inn i Jerusalems porter.
3 Derfor sier Herren: «Se, jeg planlegger en ulykke mot dette folket, som dere ikke kan unnslippe. Dere skal ikke gå høyt i denne tiden, for det er en ond tid.»
2 Likevel er han også vis, og vil føre ulykke, og vil ikke trekke sine ord tilbake, men vil reise seg mot de ondes hus, og mot hjelpen fra dem som gjør urett.
33 Mens han fortsatt snakket med dem, kom sendebudet ned til ham og sa: Se, dette onde er fra Herren; hvorfor skulle jeg vente på Herren lenger?
13 Se, jeg er imot deg, du som bor i dalen og på slettens klippe, sier Herren, dere som sier: Hvem skal komme ned mot oss, eller hvem skal gå inn i våre boliger?
5 Slik sier Herren Gud: En ondskap, en eneste ondskap; se, den kommer.
26 Da jeg ventet på godt, kom ondt; da jeg ventet på lys, kom mørke.
16 Så sier Herren: Se, jeg vil bringe ondskap over dette stedet og over dets innbyggere, alt det som står i boken som Judas konge har lest.
13 Spenn hesten for vognen, innbygger av Lakis. Du var omtrentlig begynnelsen på synd for Sions datter; for Israels overtredelser ble funnet hos deg.
13 På mitt folks land skal tornebusker og tistler vokse opp, ja, over alle gledens hus i den lystige byen.
15 Vi håpet på fred, men intet godt kom; og på en tid for helbredelse, men se, forferdelse!
5 Hennes motstandere har blitt herrer over henne, hennes fiender har fremgang; For Herren har gjort henne nødstedt på grunn av hennes mange overtredelser: Hennes unge barn er ført i fangenskap for fiendens ansikt.
12 Derfor skal Sion for deres skyld bli pløyd som en mark, og Jerusalem bli en haug av grus, og tempelberget som høydene i en skog.
15 Ve denne dag! For Herrens dag er nær, og kommer som ødeleggelse fra Den Allmektige.
2 Juda sørger, og portene er tynget, de sitter i svart på bakken; ropet fra Jerusalem har steget opp.
6 For han skal være som en busk i ørkenen, og skal ikke se når det gode kommer, men skal bo på tørre steder i villmarken, et saltland uten innbyggere.
14 Søk godt og ikke ondt, Så dere kan leve; Og så vil Herren, hærskarenes Gud, være med dere, Som dere sier.
15 Hat det onde, elsk det gode, Etabler rettferdighet i retten. Kanskje vil Herren, hærskarenes Gud, være nådig mot restene av Josef.»
11 Nå skal du derfor tale til mennene i Juda og innbyggerne i Jerusalem og si: Så sier Herren: Se, jeg legger onde tanker mot dere, og jeg har laget en plan mot dere. Vend nå om hver og en fra sin onde vei, og forbedre deres veier og handlinger.
2 Høvedsmannen tok Jeremia til side og sa til ham: Herren din Gud har forkynt denne ulykken over dette stedet.
8 Bli advart, Jerusalem, for at min sjel ikke skal fjernes fra deg; for at jeg ikke skal gjøre deg til en ødemark, et land uten innbyggere.
7 For vingården til Herren, hærskarenes Gud, er Israels hus, og Juda menn er hans kjære plante. Og han ventet rettferdighet, men se, undertrykkelse; for rett, men se, nødskrik.
11 Ødeleggende krefter finnes i henne. Trusler og løgner forlater ikke hennes gater.
1 Ve dem som lever i trygghet i Sion, og dem som er trygge på fjellet i Samaria, de fremtredende menn blant de ledende nasjonene, som Israels hus kommer til!
8 For Jerusalem er ødelagt, og Juda er falt, fordi deres tunge og deres gjerninger er mot Herren, for å utfordre hans herlighets øyne.
9 Hennes urenhet var i hennes skjørt; hun husket ikke sin siste ende; Derfor har hun falt forbausende; hun har ingen trøster: Se, Herre, min nød; for fienden har gjort seg stor.
10 Fienden har lagt hånden på alle hennes skjønne ting: For hun har sett at nasjonene har kommet inn i hennes helligdom, De som du befalte ikke skulle komme inn i din forsamling.
15 Det skal skje at på samme måte som alle de gode tingene er kommet over dere som Herren deres Gud har talt om, vil Herren bringe alle de onde tingene over dere, inntil han har utslettet dere fra dette gode landet som Herren deres Gud har gitt dere.
12 I byen er det ødeleggelse igjen, og porten er slått med ødeleggelse.
37 De fredelige foldene er bringes til taushet på grunn av Herrens veldige vrede.
21 Hvordan har den trofaste byen blitt en skjøge! Hun var full av rett, rettferdighet bodde i henne, men nå mordere.
2 Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere har sett alt det onde jeg har ført over Jerusalem og alle byene i Juda; se, i dag ligger de som en ødemark, og ingen bor der lenger,
7 Jerusalem husker i dagene av sin nød og elendighet all den herlighet hun hadde i gamle dager: Når hennes folk falt i fiendens hånd, og ingen hjalp henne, Fiendene så henne, de spottet hennes ødeleggelse.
2 Herren har slukt all Jakobs bolig, uten medlidenhet; han har kastet ned datteren av Judas festninger i sin harme. De er brakt ned til bakken; han har vanhelliget kongeriket og dets fyrster.
21 Se, Herren går ut fra sitt sted for å straffe jordens innbyggere for deres ondskap: jorden skal også avdekke sitt blod, og skal ikke lenger dekke sine drepte.
19 Har du fullstendig forkastet Juda? Har din sjel avsky for Sion? Hvorfor har du slått oss for at det ikke er noen helbredelse for oss? Vi ventet på fred, men intet godt kom; og på en tid for helbredelse, men se, bare uro!
17 Sion sprer ut hendene; det er ingen til å trøste henne; Herren har befalt angående Jakob, at de som er rundt ham skal være hans motstandere: Jerusalem er blant dem som noe ureint.
3 Og si: Hør Yahwehs ord, Judas konger og innbyggere i Jerusalem. Så sier Yahweh, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg skal bringe ondskap over dette stedet, så enhver som hører det, vil få skjelving i ørene.
16 Moabs ulykke er nær å komme, og hans nød haster sterkt.
15 Så sier Yahweh, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg skal bringe over denne byen og alle dens byer all den ondt jeg har uttalt mot den; fordi de har gjort sine nakker stive så de ikke vil høre mine ord.
8 For dette, kle dere i sekkeler, klag og jamre, for Herrens voldsomme vrede har ikke vendt tilbake fra oss.
24 Så sier Herren: Se, jeg vil bringe ulykke over dette stedet og dets innbyggere, alle de forbannelser som er skrevet i boken som de har lest for Judas konge.
11 Herren sa: Jeg vil visselig styrke deg til ditt beste; jeg vil visselig få fienden til å be deg om nåde i ulykke og trengselstid.