Obadja 1:13
Gå ikke inn gjennom folkets port den dagen deres ulykke rammer. Ikke se med skadefryd på deres lidelse den dagen deres ulykke rammer, og ikke grip deres rikdom den dagen deres ulykke rammer.
Gå ikke inn gjennom folkets port den dagen deres ulykke rammer. Ikke se med skadefryd på deres lidelse den dagen deres ulykke rammer, og ikke grip deres rikdom den dagen deres ulykke rammer.
Du skulle ikke ha gått inn gjennom porten til mitt folk den dagen ulykken rammet dem; ja, du skulle ikke ha sett på deres nød den dagen ulykken rammet dem, og du skulle ikke ha lagt hånd på deres eiendom den dagen ulykken rammet dem.
Gå ikke inn gjennom mitt folks port på deres ulykkes dag! Se ikke skadefro du også på hans ulykke på ulykkesdagen, og legg ikke hånd på hans eiendom på ulykkesdagen!
Kom ikke inn gjennom mitt folks port på deres ulykkes dag. Se heller ikke du på hans ulykke på hans ulykkes dag. Rekk ikke hånden ut etter hans eiendeler på hans ulykkes dag.
Du skulle ikke ha kommet inn i mitt folks porter på deres dag av ødeleggelse; du skulle ikke ha sett på hans elendighet, og du skulle ikke ha strakt ut hånden mot hans rikdom.
Du burde ikke ha gått inn i mitt folks port på deres ulykkesdag; du burde heller ikke ha sett på deres elendighet på deres ulykkesdag, eller ha lagt hånd på deres eiendom på deres ulykkesdag.
Du skulle ikke ha gått inn i portene til mitt folk på dagen for deres undergang; du skulle ikke ha sett på deres nød, ei heller lagt hånd på deres eiendom den dagen.
Du skulle ikke ha gått inn gjennom mitt folks port på deres undergangs dag, du skulle ikke ha sett med skadefryd på deres ulykke på deres undergangs dag; heller ikke skulle du ha strekt ut hånden mot deres eiendom på deres undergangs dag.
Gå ikke inn i mitt folks porter på deres ulykkes dag, se heller ikke på det de lider på deres ulykkes dag, og grip ikke deres rikdom på deres ulykkes dag.
Du burde ikke ha gått inn i mitt folks port på deres ulykkesdag; ja, du burde ikke ha sett på deres lidelse på deres ulykkesdag, og du burde ikke ha lagt hånd på deres eiendom på deres ulykkesdag.
Du skulle ikke ha trådt inn i mitt folks port på dagen for deres ulykke; du skulle ikke ha sett deres lidelser den dagen, heller ikke lagt fingre på deres eiendom.
Du burde ikke ha gått inn i mitt folks port på deres ulykkesdag; ja, du burde ikke ha sett på deres lidelse på deres ulykkesdag, og du burde ikke ha lagt hånd på deres eiendom på deres ulykkesdag.
Du skal ikke ha gått inn gjennom mitt folks porter på deres ulykkesdag, nei, du skal ikke ha sett på hans ulykke på hans ulykkesdag, og du skal ikke ha lagt hånd på hans rikdom på hans ulykkesdag.
Do not enter the gate of my people on the day of their disaster; do not gloat over their calamity on the day of their disaster; and do not reach out your hand to their wealth on the day of their disaster.
Du skulle ikke ha trengt gjennom mitt folks porter på deres ulykkes dag. Du skulle ikke ha sett ned på hans ulykke på hans ulykkes dag, og du skulle ikke ha lagt hånd på hans rikdom på hans ulykkes dag.
Du skulde ikke draget ind ad mit Folks Port paa dets Fordærvelses Dag, du skulde ikke have seet med Lyst, ogsaa du, paa dets Ulykke paa dets Fordærvelses Dag; og du skulde ikke have udstrakt (din Haand) til dets Gods paa dets Fordærvelses Dag.
Thou shouldest not have entered into the gate of my people in the day of their calamity; yea, thou shouldest not have looked on their affliction in the day of their calamity, nor have laid hands on their substance in the day of their calamity;
Du skulle ikke ha gått inn i mitt folks porter på deres ulykkes dag; ja, du skulle ikke ha sett på deres nød på deres ulykkes dag, heller ikke lagt hånd på deres eiendom på deres ulykkes dag.
You should not have entered the gate of My people in the day of their calamity; indeed, you should not have looked on their affliction in the day of their calamity, nor have laid hands on their substance in the day of their calamity.
Thou shouldest not have entered into the gate of my people in the day of their calamity; yea, thou shouldest not have looked on their affliction in the day of their calamity, nor have laid hands on their substance in the day of their calamity;
Du skal ikke gå inn gjennom mitt folks porter på deres katastrofedag. Du skal ikke stirre skadefro på hans elendighet på ulykkens dag, eller rekke hånden ut mot hans eiendom på ulykkens dag.
Gå ikke inn i mitt folks port på deres ulykke dag; ja, se ikke på hans lidelse på deres ulykke dag, og legg ikke hånd på hans eiendeler på deres ulykke dag.
Gå ikke inn i mitt folks porter på deres dag av elendighet; se ikke på deres motgang med glede på dagen for deres elendighet, og rør ikke deres eiendeler på dagen for deres ødeleggelse.
Enter{H935} not into the gate{H8179} of my people{H5971} in the day{H3117} of their calamity;{H343} yea, look{H7200} not thou on their affliction{H7451} in the day{H3117} of their calamity,{H343} neither lay{H7971} ye hands on their substance{H2428} in the day{H3117} of their calamity.{H343}
Thou shouldest not have entered{H935}{(H8799)} into the gate{H8179} of my people{H5971} in the day{H3117} of their calamity{H343}; yea, thou shouldest not have looked{H7200}{(H8799)} on their affliction{H7451} in the day{H3117} of their calamity{H343}, nor have laid{H7971}{(H8799)} hands on their substance{H2428} in the day{H3117} of their calamity{H343};
Thou shalt nomore come in at the gates off my people, in the tyme of their decaye: thou shalt not se their mysery in the daye of their fall. Thou shalt sende out no man agaynst their hoost, in the daye of their aduersite:
Thou shouldest not haue entred into the gate of my people, in the day of their destruction, neither shouldest thou haue once looked on their affliction in the day of their destruction, nor haue layde hands on their substance in the day of their destruction.
Thou shouldest not haue entred into the gate of my people in the day of their destruction, neither shouldest thou haue once loked on their affliction in the day of their destructio, nor haue layd handes on their substaunce in the day of their destruction:
Thou shouldest not have entered into the gate of my people in the day of their calamity; yea, thou shouldest not have looked on their affliction in the day of their calamity, nor have laid [hands] on their substance in the day of their calamity;
Nor come into a gate of My people in a day of their calamity, Nor look, even thou, on its misfortune in a day of its calamity, Nor send forth against its force in a day of its calamity,
Enter not into the gate of my people in the day of their calamity; yea, look not thou on their affliction in the day of their calamity, neither lay ye `hands' on their substance in the day of their calamity.
Enter not into the gate of my people in the day of their calamity; yea, look not thou on their affliction in the day of their calamity, neither lay ye [hands] on their substance in the day of their calamity.
Do not go into the doors of my people on the day of their downfall; do not be looking on their trouble with pleasure on the day of their downfall, or put your hands on their goods on the day of their downfall.
Don't enter into the gate of my people in the day of their calamity. Don't look down on their affliction in the day of their calamity, neither seize their wealth on the day of their calamity.
You should not have entered the city of my people when they experienced distress. You should not have joined in gloating over their misfortune when they suffered distress. You should not have looted their wealth when they endured distress.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 Den dagen du sto på den andre siden, da fremmede førte bort hans eiendeler og utlendinger gikk inn i hans porter og kastet lodd om Jerusalem, da var du som en av dem.
12 Men ikke se ned på din bror den dagen hans ulykke rammer, og ikke fryd deg over Judas barn den dagen deres ødeleggelse skjer. Ikke snakk med stolthet på nødens dag.
14 Stå ikke ved veikrysset for å stanse dem som flykter. Ikke overgi dem som er igjen den dagen nøden rammer.
15 For Herrens dag er nær alle nasjoner! Som du har gjort, vil det bli gjort mot deg. Dine gjerninger vil komme tilbake på ditt eget hode.
10 Fienden har lagt hånden på alle hennes skjønne ting: For hun har sett at nasjonene har kommet inn i hennes helligdom, De som du befalte ikke skulle komme inn i din forsamling.
11 Fordi dere undertrykker de fattige, Og tar kornavgift fra dem: Dere har bygd hus av hugget stein, Men dere skal ikke bo i dem. Dere har plantet deilige vinmarker, Men dere skal ikke drikke vinen fra dem.
12 For jeg vet hvor mange dine overtredelser er, Og hvor store dine synder er – Dere som plager de rettferdige, Tar bestikkelser, Og avviser de trengende i retten.
22 Ikke utnytt den fattige fordi han er fattig, og ikke undertrykk de trengende i retten.
23 For Herren vil føre deres sak, og plyndre livet til de som plyndrer dem.
3 Derfor sier Herren: «Se, jeg planlegger en ulykke mot dette folket, som dere ikke kan unnslippe. Dere skal ikke gå høyt i denne tiden, for det er en ond tid.»
4 Den dagen skal de lage et ordtak om dere og jamre i sørgmodig klage, si, 'Vi er fullstendig ødelagt! Mitt folks arvelodd er delt opp. Sannelig, han tar det fra meg og gir våre marker til forrædere!'»
9 Ve ham som får urettferdig vinning for sitt hus, for å sette sitt reir høyt, for å bli reddet fra det ondes hånd!
10 Du har planlagt skam for ditt hus ved å ødelegge mange folkeslag og har syndet mot din egen sjel.
1 Ve dere som ødelegger uten selv å ha blitt ødelagt; som handler forrædersk uten at noen har handlet forrædersk mot dere! Når dere slutter å ødelegge, skal dere bli ødelagt; og når dere opphører å handle forrædersk, skal de handle forrædersk mot dere.
14 Herren vil komme til dom med de eldste i hans folk og deres ledere: «Det er dere som har spist opp vingården. Det plyndrede fra de fattige er i deres hus.»
15 Hva betyr det at dere knuser mitt folk og knuser ansiktet på de fattige?» sier Herren, hærskarenes Gud.
2 For å vende de trengende bort fra rettferd, og berøve de fattige blant mitt folk sin rett, for at enker kan bli deres bytte og de farløse deres rov!
3 Hva vil dere gjøre på straffens dag, når ødeleggelsen kommer fra det fjerne? Til hvem vil dere flykte for hjelp? Og hvor vil dere etterlate deres herlighet?
13 Du som har renere øyne enn å se ondt, og som ikke kan se på ondskap, hvorfor tåler du dem som handler svikefullt, og er stille når de onde sluker den som er mer rettferdig enn dem selv,
7 Hos deg har de sett ned på far og mor; i ditt midte har de undertrykket de fremmede; hos deg har de gjort urett mot den farløse og enken.
8 Du har foraktet mine hellige ting og vanhelliget mine sabbater.
12 Hos deg har de tatt bestikkelser for å utgyte blod; du har tatt renter og øket fortjenesten, og du har grådige vunnet av dine naboer ved undertrykkelse, og har glemt meg, sier Herren Gud.
13 Se, derfor har jeg slått hånden min mot din uærlige vinning som du har gjort, og mot ditt blod som har vært i ditt midte.
3 De som skyver den onde dag langt bort og bringer vold nær;
12 Jordens konger og alle verdens innbyggere kunne ikke tro, At fienden ville komme inn i Jerusalems porter.
17 Men dine øyne og ditt hjerte er ikke annet enn for din grådighet, for å utøse uskyldig blod, for undertrykkelse og for vold for å gjøre det.
10 Undertrykk ikke enken, den farløse, den fremmede eller den fattige, og la ingen av dere pønske ut ondt mot sin bror i sitt hjerte.'
20 Du vil ikke bli forent med dem i graven, fordi du har ødelagt ditt land, drept ditt folk; de ondes ætling skal aldri nevnes igjen.
9 Dere driver kvinnene i mitt folk ut av deres hyggelige hus; fra deres små barn tar dere bort min velsignelse for alltid.
13 Deres rikdom skal bli til bytte, og deres hus til ødeleggelse. Ja, de vil bygge hus, men ikke bo i dem. De vil plante vingårder, men ikke drikke deres vin.
6 En mann vil ta tak i sin bror i sin fars hus og si: «Du har klær, vær vår hersker, og la denne ødeleggelsen være under din hånd.»
6 Du skal ikke nekte rettferdighet til dine fattige i deres rettssaker.
13 Som det eldgamle ordspråket sier: Fra de onde kommer det ondskap, men min hånd skal ikke røre deg.
12 Er det ingenting for dere, alle dere som går forbi? Se, og undersøk om det finnes en sorg som min sorg, som er kommet over meg, Med hvilken Herren har gjort meg nød i sin brennende vrede.
9 Den dagen vil jeg straffe alle de som hopper over terskelen, de som fyller sin herres hus med vold og svik.
19 Du sier, Se, du har slått Edom; og ditt hjerte gjør deg stor for å skryte: Forbli nå hjemme; hvorfor skal du utsette deg for ulykke, så du faller, du og Juda med deg?
17 "Men du er fylt av de ondes dom. Dom og rettferdighet har grepet deg.
21 Unge og gamle ligger på bakken i gatene; mine jomfruer og mine unge menn har falt for sverdet. Du har drept dem på din vredes dag; du har slaktet og ikke vist noen nåde.
29 Folket i landet har brukt undertrykkelse, og utøvd ran; ja, de har plaget de fattige og trengende, og har undertrykt de fremmede urettferdig.
10 Gå opp på murene hennes og ødelegg, men gjør ikke fullstendig ende; ta bort grenene hennes, for de er ikke Herrens.
11 Gå bort, innbygger av Sjafir, i nakenhet og skam. Innbyggeren av Sa’anan kommer ikke ut. Klagen fra Bet Esel vil ta fra deg hans vern.
18 Dine veier og dine gjerninger har ført disse tingene over deg; det er din ondskap, for den er bitter, for den rekker til ditt hjerte.
19 Så sa Herren til meg: Gå og stå i porten til folket, der Judas konger går inn og der de går ut, og i alle Jerusalems porter.
5 For slik sier Yahweh: Gå ikke inn i sørgehuset, gå ikke for å sørge eller beklage dem, for jeg har tatt bort min fred fra dette folket, sier Yahweh, og også min kjærlighet og nåde.
10 Flytt ikke de gamle grensesteinene, og krenk ikke de farløses marker;
13 Du har pløyd ondskap. Du har høstet urett. Du har spist løgnens frukt, for du stolte på din vei, på mengden av dine store menn.
11 Derfor skal ondskap komme over deg; du skal ikke vite dets gryende: og ulykke skal falle over deg; du skal ikke kunne avverge det: og ødeleggelse skal komme over deg plutselig, som du ikke vet.
18 for at Herren ikke ser det og det ikke mishager ham, og han vender sitt sinne bort fra ham.
10 Du har slått Edom, og ditt hjerte har blitt hovmodig. Vær tilfreds med din ære, og bli hjemme. Hvorfor vil du utfordre en ulykke, så du selv, og Juda med deg, skal falle?
6 For du har tatt pant fra din bror uten grunn, Og kledd de nakne av deres klær.