Lukas 22:40
Da han var kommet til stedet, sa han til dem: "Be om at dere ikke må komme i fristelse."
Da han var kommet til stedet, sa han til dem: "Be om at dere ikke må komme i fristelse."
Da han kom til stedet, sa han til dem: Be at dere ikke kommer i fristelse.
Da han kom til stedet, sa han til dem: Be at dere ikke må komme i fristelse.
Da han kom til stedet, sa han til dem: Be at dere ikke må komme i fristelse.
Og da han kom til stedet, sa han til dem: Be at dere ikke må komme i fristelse.
Og han sa til dem: Hør her, hva sover dere? Stå opp og be, så dere ikke faller i fristelse.
Og da han kom til stedet, sa han til dem: Be om at dere ikke faller i fristelse.
Da de kom til stedet, sa han til dem: Be om at dere ikke må komme i fristelse.
Da han var kommet til stedet, sa han til dem: Be at dere ikke må komme i fristelse.
Da han kom til stedet, sa han til dem: Be om at dere ikke må falle i fristelse.
Og da han kom til stedet, sa han til dem: Be om at dere ikke faller i fristelse.
Da han var der, sa han til dem: "Be, så dere ikke faller for fristelse."
Og da han kom til stedet, sa han til dem: Be om at dere ikke faller i fristelse.
Da han kom til stedet, sa han til dem: «Be om at dere ikke må komme i fristelse.»
When he came to the place, he said to them, "Pray that you may not enter into temptation."
Da han kom til stedet, sa han til dem: Be at dere ikke må komme i fristelse.
Men der han kom til Stedet, sagde han til dem: Beder, at I ikke skulle komme i Fristelse.
And when he was at the place, he said unto them, Pray that ye enter not into temptation.
Da han kom til stedet, sa han til dem: Be om at dere ikke må komme i fristelse.
And when he was at the place, he said to them, Pray that you do not enter into temptation.
And when he was at the place, he said unto them, Pray that ye enter not into temptation.
Og da han kom til stedet, sa han til dem: 'Be om at dere ikke må komme i fristelse.'
Da han kom til stedet, sa han til dem: Be om at dere ikke må komme i fristelse.
Og da han kom til stedet, sa han til dem: Be om at dere ikke må komme i fristelse.
And{G1161} when he was{G1096} at{G1909} the place,{G5117} he said{G2036} unto them,{G846} Pray that{G4336} ye enter{G1525} not{G3361} into{G1519} temptation.{G3986}
And{G1161} when he was{G1096}{(G5637)} at{G1909} the place{G5117}, he said{G2036}{(G5627)} unto them{G846}, Pray{G4336}{(G5737)} that ye enter{G1525}{(G5629)} not{G3361} into{G1519} temptation{G3986}.
And when he came to the place he sayde to the: praye lest ye fall into temptacio.
And whan he came thither, he sayde vnto the: Praye, that ye fall not in to teptacion.
And when hee came to the place, hee said to them, Pray, lest ye enter into tentation.
And when he came to the place, he sayde vnto them: pray, lest ye fall into temptation.
And when he was at the place, he said unto them, ‹Pray that ye enter not into temptation.›
and having come to the place, he said to them, `Pray ye not to enter into temptation.'
And when he was at the place, he said unto them, Pray that ye enter not into temptation.
And when he was at the place, he said unto them, Pray that ye enter not into temptation.
And when he came to the place, he said to them, Make a prayer that you may not be put to the test.
When he was at the place, he said to them, "Pray that you don't enter into temptation."
When he came to the place, he said to them,“Pray that you will not fall into temptation.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
41 Han trakk seg fra dem om lag et steinkast, falt på kne og ba,
42 «Far, om du vil, ta dette beger fra meg. Men skje ikke min vilje, men din!»
43 En engel fra himmelen viste seg for ham og styrket ham.
44 I angst ba han enda inderligere, og svetten hans ble som bloddråper som falt ned på jorden.
45 Da han reiste seg fra bønn, kom han til disiplene og fant dem sovende av sorg,
46 og sa til dem: "Hvorfor sover dere? Reis dere og be om at dere ikke må komme i fristelse."
36 Så kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og sa til disiplene sine: "Sitt her mens jeg går dit bort og ber."
37 Han tok med seg Peter og de to Sebedeus-sønnene, og begynte å bli bedrøvet og engstelig.
38 Så sa han til dem: "Min sjel er dypt bedrøvet, like til døden. Bli her og våk med meg."
39 Han gikk litt lenger frem, falt på sitt ansikt og ba, og sa: "Min Far, om det er mulig, la denne kalk gå meg forbi; men ikke som jeg vil, men som du vil."
40 Han kom tilbake til disiplene og fant dem sovende, og sa til Peter: "Kunne dere ikke våke med meg én time?
41 Våk og be, så dere ikke kommer i fristelse. Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig."
42 Igjen, for andre gang, gikk han bort og ba og sa: "Min Far, om denne kalk ikke kan gå meg forbi, men jeg må drikke den, så skje din vilje."
43 Han kom igjen og fant dem sovende, for øynene deres var tunge av søvn.
44 Han forlot dem igjen, gikk bort og ba for tredje gang, med de samme ordene.
45 Da kom han til disiplene og sa til dem: "Nå kan dere sove og hvile videre. Se, timen er nær, og Menneskesønnen blir overgitt i syndernes hender.
34 Han sa til dem: «Min sjel er overveldet av sorg, like til døden. Bli her og våk med meg."
35 Han gikk litt lenger frem, falt på jorden og ba om at, hvis det var mulig, denne time måtte gå forbi ham.
36 Han sa: «Abba, Far, alt er mulig for deg. Ta dette begeret bort fra meg! Likevel, ikke hva jeg vil, men hva du vil."
37 Han kom tilbake og fant dem sovende, og sa til Peter: «Simon, sover du? Kunne du ikke våke en time?
38 Våk og be, for at dere ikke skal komme i fristelse. Ånden er villig, men kjøttet er svakt."
39 Igjen gikk han bort, og ba og sa de samme ordene.
40 Igjen kom han tilbake, og fant dem sovende, for øynene deres var tunge, og de visste ikke hva de skulle svare ham.
41 Han kom tredje gang og sa til dem: «Sov nå videre og hvil dere. Det er nok. Timen er kommet. Se, Menneskesønnen blir overgitt i syndernes hender.
42 Reis dere, la oss gå! Se, han som forråder meg er nær."
32 De kom til et sted som heter Getsemane. Han sa til disiplene: «Sitt her mens jeg ber."
39 Han gikk ut og dro, som han pleide, til Oljeberget, og disiplene fulgte ham.
1 Det skjedde da han hadde avsluttet bønnen på et sted, at en av disiplene sa til ham: "Herre, lær oss å be, slik også Johannes lærte sine disipler."
2 Han sa til dem: "Når dere ber, si: 'Vår Far som er i himmelen, la ditt navn helliges. La ditt rike komme. La din vilje skje på jorden slik som i himmelen.
36 Våk derfor og be alltid om at dere må bli funnet verdige til å unnfly alt dette som skal komme, og stå for Menneskesønnen.»
37 Hver dag underviste Jesus i tempelet, og hver natt gikk han ut og tilbrakte natten på det fjellet som kalles Oljeberget.
12 Jesus svarte og sa: "Det er sagt: 'Du skal ikke friste Herren din Gud.'"
23 Da han hadde sendt dem bort, gikk han opp i fjellet for å be alene. Da kvelden kom, var han der alene.
35 Tidlig på natten, stod han opp og gikk ut til et øde sted og ba der.
12 Det skjedde i de dager at han gikk opp til fjellet for å be, og han tilbrakte hele natten i bønn til Gud.
7 Jesus sa til ham: "Igjen står det skrevet: Du skal ikke sette Herren din Gud på prøve."
31 Herren sa: "Simon, Simon, se, Satan har bedt om å få dere for å sikte dere som hvete,
32 men jeg har bedt for deg at din tro ikke skal svikte. Når du en gang har vendt om, styrk dine brødre."
4 Forlat oss våre synder, for vi også forlater alle som står i skyld til oss. Led oss ikke inn i fristelse, men fri oss fra det onde.'"
1 Da Jesus hadde sagt dette, gikk han ut med disiplene sine over bekken Kidron, hvor det var en hage, som han og disiplene gikk inn i.
46 Da han hadde sendt dem bort, gikk han opp i fjellet for å be.
16 Men han trakk seg ofte tilbake til ødemarken for å be.
26 Da de hadde sunget en salme, gikk de ut til Oljeberget.
28 Men dere er de som har blitt med meg i mine prøvelser.
1 Da ble Jesus ledet av Ånden ut i ørkenen for å bli fristet av djevelen.
13 Led oss ikke inn i fristelse, men frels oss fra det onde. For riket er ditt, og makten og æren i evighet. Amen.'
8 Vær derfor ikke som dem. For deres Far vet hva dere trenger før dere ber ham.
9 Han førte ham til Jerusalem, satte ham på tempelmuren og sa: "Hvis du er Guds Sønn, kast deg ned herfra,
33 Våk, vær på vakt og be, for dere vet ikke når tiden er inne.
1 Han talte også til dem i en lignelse om at de alltid må be og ikke gi opp,