Markus 9:20
De brakte gutten til ham, og da ånden så ham, kastet den straks gutten over ende, og han falt på jorden og rullet rundt, frådende.
De brakte gutten til ham, og da ånden så ham, kastet den straks gutten over ende, og han falt på jorden og rullet rundt, frådende.
De førte gutten til ham. Da ånden fikk se Jesus, rev den straks og slet i ham; han falt til jorden og rullet omkring mens han skummet.
De førte ham til Jesus. Da ånden fikk se ham, rykte den straks i gutten. Han falt til jorden og rullet omkring mens han frådet.
De kom med ham til Jesus. Da ånden fikk se ham, rev og slet den straks i gutten; han falt til jorden og rullet rundt mens han frådet.
Og de førte ham til ham. Og når han så ham, rev straks ånden i ham, og han falt til jorden og rullet seg skummende.
Og de førte ham til ham; og da han så ham, kastet ånden ham straks ned, og han falt til jorden, rullet rundt og fikk skum.
De førte gutten til ham, og straks da ånden så Jesus, kastet den ham i bakken. Han falt og begynte å vri seg og fråde.
Og de brakte ham til ham; og da han så ham, rev ånden ham straks; og han falt til jorden og rullet omkring mens han skummet.
Og de brakte ham til ham; og da ånden så ham, rev den straks i ham; og han falt ned på jorden og rullet rundt og skummet.
De brakte gutten til ham. Da ånden så Jesus, rev den straks i ham, og han falt til jorden, rullet rundt og fråda.
De førte ham til Jesus, og straks han så ham, vred ånden seg voldsomt; gutten falt til jorden og rullet rundt mens han skummet.
They brought the boy to him. When the spirit saw Jesus, it immediately threw the boy into convulsions. He fell to the ground, rolled around, and foamed at the mouth.
De førte ham til Jesus, og idet han så ham, trengte ånden med en gang inn, og han falt om og kastet seg omkring i skum.
Og de førte gutten til ham. Og da ånden så Jesus, rev og slet den kraftig i gutten, og han falt til jorden og vred seg mens han frådet.
Og de førte gutten til ham. Og da ånden så Jesus, rev og slet den kraftig i gutten, og han falt til jorden og vred seg mens han frådet.
Så brakte de ham til Jesus. Og da ånden fikk se Jesus, ristet den straks gutten voldsomt. Han falt til bakken og rullet rundt mens han frådet.
De førte gutten til ham. Da ånden så Jesus, kastet den straks gutten i krampe, og han falt til jorden og rullet rundt mens han frådet.
Og de ledte ham frem til ham; og der han saae ham, sled Aanden ham strax, og han faldt paa Jorden, væltede sig og fraadede.
And they brought him unto him: and when he saw him, straightway the spirit tare him; and he fell on the ground, and wallowed foaming.
De brakte gutten til ham. Da ånden så Jesus, kastet den straks gutten i krampe; han falt til jorden og rullet rundt mens han frådet.
And they brought him to him; and when he saw him, immediately the spirit convulsed him, and he fell on the ground and wallowed, foaming at the mouth.
And they brought him unto him: and when he saw him, straightway the spirit tare him; and he fell on the ground, and wallowed foaming.
Så brakte de ham til Jesus. Da ånden så ham, rystet den straks gutten kraftig, og han falt til jorden og vellet seg omkring mens han frådet.
De brakte ham til ham, og da han så ham, rev ånden straks hardt i ham, og han falt til jorden og rullet rundt mens han skummet.
Og de førte ham til Jesus, og når ånden så ham, kastet den straks gutten ned, og han rullet på jorden og skummet.
And{G2532} they brought{G5342} him{G846} unto{G4314} him:{G846} and{G2532} when he saw{G1492} him,{G846} straightway{G2112} the spirit{G4151} tare{G4682} him{G846} grievously; and{G2532} he fell{G4098} on{G1909} the ground,{G1093} and wallowed{G2947} foaming.{G875}
And{G2532} they brought{G5342}{(G5656)} him{G846} unto{G4314} him{G846}: and{G2532} when he saw{G1492}{(G5631)} him{G846}, straightway{G2112} the spirit{G4151} tare{G4682}{(G5656)} him{G846}; and{G2532} he fell{G4098}{(G5631)} on{G1909} the ground{G1093}, and wallowed{G2947}{(G5709)} foaming{G875}{(G5723)}.
And they brought him vnto him. And assone as ye sprete sawe him he tare him. And he fell doune on the grounde walowinge and fomynge.
And they brought him vnto him. And as soone as the sprete sawe him, he tare him, and fell vpon the earth, and weltred and fomed.
So they brought him vnto him: & assoone as the spirit sawe him, hee tare him, and hee fell downe on the ground walowing and foming.
And they brought him vnto him: And when he sawe hym, strayghtway the spirite tare hym: And he fell downe on the grounde, wallowyng and fomyng.
And they brought him unto him: and when he saw him, straightway the spirit tare him; and he fell on the ground, and wallowed foaming.
and they brought him unto him, and he having seen him, immediately the spirit tare him, and he, having fallen upon the earth, was wallowing -- foaming.
And they brought him unto him: and when he saw him, straightway the spirit tare him grievously; and he fell on the ground, and wallowed foaming.
And they brought him unto him: and when he saw him, straightway the spirit tare him grievously; and he fell on the ground, and wallowed foaming.
And they took him to him: and when he saw him, the spirit in him straight away became violent; and he went down on the earth, rolling about and streaming at the lips.
They brought him to him, and when he saw him, immediately the spirit convulsed him, and he fell on the ground, wallowing and foaming at the mouth.
So they brought the boy to him. When the spirit saw him, it immediately threw the boy into a convulsion. He fell on the ground and rolled around, foaming at the mouth.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
37 Neste dag, da de kom ned fra fjellet, møtte en stor folkemengde ham.
38 Se, en mann i mengden ropte og sa: "Lærer, jeg ber deg, se på sønnen min, for han er mitt eneste barn.
39 En ånd tar ham, og han skriker plutselig, den slår ham så han skummer, og den forlater ham nesten ikke, men mishandler ham.
40 Jeg ba disiplene dine drive den ut, men de kunne ikke."
41 Jesus svarte: "Du vantro og vrange slekt, hvor lenge skal jeg være hos dere og tåle dere? Bring sønnen din hit."
42 Mens han ennå kom, kastet demonen ham ned og rystet ham voldsomt. Men Jesus irettesatte den urene ånden, helbredet gutten og ga ham tilbake til faren.
16 Han spurte de skriftlærde: "Hva diskuterer dere med dem?"
17 En fra folkemengden svarte: "Mester, jeg brakte min sønn til deg, som har en stum ånd;
18 og hvor ånden enn griper ham, kaster den ham til jorden, og han fråder og skjærer tenner, og visner bort. Jeg spurte dine disipler om å drive den ut, men de kunne ikke."
19 Han svarte dem: "Utro generasjon, hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Bring ham til meg."
24 Straks ropte guttens far: "Jeg tror. Hjelp min vantro!"
25 Da Jesus så at folkemengden stimlet sammen, truet han den urene ånden og sa: "Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg, kom ut av ham, og gå aldri mer inn i ham!"
26 Ånden skrek og ristet gutten kraftig, og kom ut av ham. Gutten ble liggende som død, slik at de fleste sa: "Han er død."
27 Men Jesus tok ham ved hånden og reiste ham opp; og han sto opp.
28 Da de kom inn i huset, spurte disiplene ham: "Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?"
21 Han spurte guttens far: "Hvor lenge har dette pågått?" Han svarte: "Fra barndommen.
22 Mange ganger har den kastet ham i både ild og vann for å ødelegge ham. Men hvis du kan gjøre noe, ha medfølelse med oss og hjelp oss."
25 Jesus irettesatte ham og sa: "Vær stille, og kom ut av ham!"
26 Den urene ånden kastet ham i krampetrekninger og skrek høyt før den kom ut av ham.
14 Da de kom til mengden, kom en mann til ham, knelte for ham og sa:
15 "Herre, ha barmhjertighet med min sønn, for han er månesyk og lider meget; ofte faller han i ilden og ofte i vannet.
16 Så jeg brakte ham til dine disipler, og de kunne ikke helbrede ham."
17 Jesus svarte og sa: "Du vantro og fordervede slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Bring ham hit til meg."
18 Jesus truet demonen, og den forlot gutten, og han ble helbredet fra den stund.
27 Da Jesus steg i land, møtte han en mann fra byen som i lang tid hadde vært besatt av demoner. Han hadde ikke klær på seg, og bodde ikke i hus, men i gravene.
28 Da han så Jesus, ropte han og falt ned foran ham og sa med høy røst: "Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den Høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg, ikke plager meg!"
29 For Jesus hadde befalt den urene ånden å fare ut av mannen. Den hadde ofte grepet ham. Han ble holdt under oppsyn og bundet med lenker og kjettinger. Han brøt lenkene og ble drevet av demonen ut i ørkenen.
32 Mens de gikk ut, se, en stum mann som var besatt ble brakt til ham.
2 Da han steg ut av båten, kom straks en mann med en uren ånd ut fra gravene for å møte ham.
3 Han holdt til i gravene, og ingen kunne binde ham lenger, ikke engang med lenker.
4 For han hadde ofte vært bundet med fotjern og lenker, men lenkene ble røsket av ham, og fotjernene ble knust. Ingen var sterke nok til å temme ham.
5 Dag og natt skrek han alltid i gravene og i fjellene og kuttet seg med steiner.
6 Da han så Jesus langt borte, løp han og bøyde seg for ham.
7 Han ropte med høy røst og sa: "Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den Høyestes Sønn? Jeg ber deg ved Gud, ikke plag meg."
8 For Jesus hadde sagt til ham: "Kom ut av mannen, du urene ånd!"
11 De urene åndene kastet seg ned for ham når de så ham og ropte: "Du er Guds Sønn!"
15 De kom til Jesus og så mannen som hadde vært besatt av demoner, sitte påkledd og med fornuft, han som hadde hatt legionen, og de ble redde.
16 De som hadde sett det, fortalte dem hva som hadde skjedd med den besatte, og om svinene.
22 Da ble en besatt av en demon, blind og stum, brakt til ham, og han helbredet ham, slik at den blinde og stumme mannen både talte og så.
23 Straks var det i deres synagoge en mann med en uren ånd, og han skrek ut,
28 Da han kom over til den andre siden, til gadarenernes land, møtte to demonbesatte ham, som kom ut av gravene. De var svært ville, så ingen kunne gå forbi den veien.
35 Jesus truet ham og sa: "Ti stille og kom ut av ham!" Da demonen hadde kastet mannen midt iblant dem, kom den ut av ham uten å skade ham.
40 Jesus stoppet og befalte at han skulle føres til ham. Da han kom nær, spurte Jesus ham:
21 Da vennene hans hørte det, gikk de ut for å ta hånd om ham, for de sa: "Han er fra seg selv."
14 Han drev ut en demon, og den var stum. Da demonen var ute, talte den stumme, og folkemengden undret seg.
33 Demonene gikk ut av mannen og inn i svinene, og flokken styrtet seg ned i sjøen fra bratten og druknet.
32 De førte til ham en døv mann som hadde vanskeligheter med å tale, og de ba ham om å legge sin hånd på ham.
33 I synagogen var det en mann med en uren ånds demon, og han ropte med høy røst,
36 De som hadde sett det, fortalte dem hvordan mannen som hadde vært besatt, var blitt helbredet.
32 Han sa til dem: "Gå!" De kom ut og gikk inn i grisene, og se, hele flokken raste ned skrenten ut i sjøen og druknet i vannet.