Matteus 26:73
Litt etter gikk de som stod der bort til Peter og sa: "Sannelig, du er også en av dem, for dialekten din røper deg."
Litt etter gikk de som stod der bort til Peter og sa: "Sannelig, du er også en av dem, for dialekten din røper deg."
Litt senere kom de som sto der, bort til ham og sa til Peter: Sannelig, du er også en av dem; dialekten din røper deg.
Litt etter kom de som sto der, bort til Peter og sa: Sannelig, du er også en av dem; for måten du snakker på, røper deg.
Litt etter kom de som sto der, bort til Peter og sa: Visst er også du en av dem. Måten du snakker på, røper deg.
Og etter en liten stund kom de som stod der bort til Peter og sa: Sannelig, også du er en av dem; for talen din avslører deg.
Kort tid etter kom de som sto nærmere og sa til Peter: «Sannelig, du er også en av dem; for måten du snakker på avslører deg.»
Og etter en stund kom de som stod der, og sa til Peter: Sannelig, du er også en av dem; for tale ditt avslører deg.
Litt senere kom de som sto der, og sa til Peter: Sannelig, du er også en av dem, for talemåten din røper deg.
En liten stund etter kom de som sto der og sa til Peter: Sannelig, du er også en av dem; for talen din røper deg.
En liten stund etter kom de som stod omkring og sa til Peter: "Sannelig, du er en av dem! Din dialekt røper deg."
Litt etter kom de som sto der bort til ham og sa: Sannelig, du er også en av dem, for språket ditt avslører deg.
Et stykke etter kom noen som sto der og sa til Peter: 'Du er sikkert også en av dem, for måten du snakker på, forråder deg.'
Litt etter kom de som sto der bort til ham og sa: Sannelig, du er også en av dem, for språket ditt avslører deg.
Kort tid etter kom de som sto omkring, og sa til Peter: «Sannelig, du er en av dem. Det hører vi på måten du snakker på.»
A little while later, those standing there approached Peter and said, "Surely you are one of them, for your accent gives you away."
Litt senere kom de som stod der bort til Peter og sa: «Sannelig, du er også en av dem, for dialekten din røper deg.»
Men lidet derefter gik de Hosstaaende frem og sagde til Peder: Sandelig, du er og En af dem, thi og dit Maal røber dig.
And after a while came unto him they that stood by, and said to Peter, Surely thou also art one of them; for thy speech bewrayeth thee.
Litt senere kom de som sto der og sa til Peter: Sannelig, også du er en av dem, ditt språk avslører deg.
And after a while those who stood by came to him, and said to Peter, Surely you also are one of them; for your speech betrays you.
And after a while came unto him they that stood by, and said to Peter, Surely thou also art one of them; for thy speech bewrayeth thee.
Litt etter kom de som stod der, bort til Peter og sa: 'Sanneleg, du er også en av dem, for dialekten din avslører deg.'
Litt etter kom de som sto der og sa til Peter: Sannelig, du er også en av dem, for dialekten din røper deg.
Litt etter kom de som stod der, til og sa til Peter: «Sannelig, du er en av dem, for dialekten din røper deg.»
And{G1161} after{G3326} a little while{G3397} they that stood by{G2476} came{G4334} and said{G2036} to Peter,{G4074} Of{G1537} a truth{G230} thou{G4771} also{G2532} art{G1488} [one] of{G1537} them;{G2532} for{G1063} thy{G4675} speech{G2981} maketh{G1212} thee{G4571} known.
And{G1161} after{G3326} a while{G3397} came unto him they{G4334}{(G5631)} that stood by{G2476}{(G5761)}, and said{G2036}{(G5627)} to Peter{G4074}, Surely{G230} thou{G4771} also{G2532} art{G1488}{(G5748)} one of{G1537} them{G846}; for{G1063}{G2532} thy{G4675} speech{G2981} bewrayeth{G1212} thee{G4571}{G4160}{(G5719)}.
And after a whyle came vnto him they yt stode bye and sayde vnto Peter: suerly thou arte even one of the for thy speache bewreyeth ye.
And after a litle whyle, they that stode there, stepte forth, and sayde vnto Peter: Of a trueth thou art one of them also, for thy speach bewrayeth the.
So after a while, came vnto him they that stoode by, and sayde vnto Peter, Surely thou art also one of them: for euen thy speache bewraieth thee.
And after a whyle, came vnto hym they that stode by, and sayde vnto Peter: Surely thou art euen one of them, for thy speache bewrayeth thee.
And after a while came unto [him] they that stood by, and said to Peter, Surely thou also art [one] of them; for thy speech bewrayeth thee.
And after a little those standing near having come, said to Peter, `Truly thou also art of them, for even thy speech doth make thee manifest.'
And after a little while they that stood by came and said to Peter, Of a truth thou also art `one' of them; for thy speech maketh thee known.
And after a little while they that stood by came and said to Peter, Of a truth thou also art [one] of them; for thy speech maketh thee known.
And after a little time those who were near came and said to Peter, Truly you are one of them; because your talk is witness against you.
After a little while those who stood by came and said to Peter, "Surely you are also one of them, for your speech makes you known."
After a little while, those standing there came up to Peter and said,“You really are one of them too– even your accent gives you away!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
66 Mens Peter var nede i gårdsplassen, kom en av øversteprestens tjenestepiker,
67 og da hun så Peter varme seg, så hun på ham og sa: «Du var også med nasareer Jesus!"
68 Men han nektet og sa: «Jeg verken vet eller skjønner hva du snakker om." Og han gikk ut til porten, og hanen gol.
69 Piken så ham, og begynte igjen å si til dem som sto der: «Dette er en av dem."
70 Men han nektet igjen. Etter litt sa de som sto der, til Peter: «Sannelig, du er en av dem, for du er galileer, og måten du snakker på viser det."
71 Men han begynte å forbanne seg og sverge: «Jeg kjenner ikke denne mannen dere snakker om!"
72 Hanen gol andre gang. Peter mintes det Jesus hadde sagt til ham: «Før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger." Og da han tenkte på det, gråt han.
74 Da begynte han å forbanne og sverge: "Jeg kjenner ikke mannen!" Umiddelbart gol hanen.
75 Og Peter husket det som Jesus hadde sagt til ham: "Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger." Han gikk ut og gråt bittert.
54 De grep ham og førte ham bort, og førte ham til yppersteprestens hus. Peter fulgte på avstand.
55 Da de hadde tent et bål midt i gården og satte seg, satte også Peter seg blant dem.
56 En tjenestejente så ham sitte i lyset, og betraktet ham nøye: "Den mannen var også med ham."
57 Men han nektet og sa: "Kvinne, jeg kjenner ham ikke."
58 Litt etter så en annen ham og sa: "Du er også en av dem!" Men Peter svarte: "Mann, jeg er ikke!"
59 Omkring en time senere fastslo en annen: "Sannelig, han var også med ham, for han er en galileer!"
60 Men Peter sa: "Mann, jeg vet ikke hva du snakker om!" Mens han ennå talte, gol hanen.
61 Herren snudde seg og så på Peter. Da husket Peter Herrens ord, hvordan han hadde sagt til ham: "Før hanen galer, vil du nekte tre ganger at du kjenner meg."
62 Han gikk ut og gråt bittert.
68 og sa: "Profetér for oss, du Kristus! Hvem var det som slo deg?"
69 Mens Peter satt utenfor i gården, kom en tjenestepike til ham og sa: "Også du var med Jesus, galileeren!"
70 Men han nektet for det foran dem alle og sa: "Jeg vet ikke hva du snakker om."
71 Da han gikk ut til porten, så en annen ham og sa til dem som var der: "Denne mannen var også med Jesus fra Nasaret."
72 Igjen nektet han det med en ed: "Jeg kjenner ikke mannen."
25 Simon Peter sto og varmet seg. De sa til ham, "Er ikke du også en av hans disipler?" Han nektet og sa, "Jeg er det ikke."
26 En av yppersteprestens tjenere, som var en slektning av ham Peter hadde hogd øret av, sa, "Så jeg deg ikke i hagen med ham?"
27 Peter nektet igjen, og straks gol hanen.
33 Men Peter svarte ham: "Om så alle faller bort fra deg, vil jeg aldri falle fra deg."
34 Jesus sa til ham: "Sannelig, jeg sier deg: I natt, før hanen galer, vil du fornekte meg tre ganger."
35 Peter sa til ham: "Om så jeg må dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg." Alle disiplene sa også det samme.
32 men jeg har bedt for deg at din tro ikke skal svikte. Når du en gang har vendt om, styrk dine brødre."
33 Han sa til ham: "Herre, jeg er rede til å gå med deg både i fengsel og i døden!"
34 Han svarte: "Jeg sier deg, Peter, hanen skal ikke gale før du tre ganger har nektet for at du kjenner meg."
29 Men Peter sa til ham: «Om så alle tar anstøt, vil ikke jeg."
30 Jesus sa til ham: «Sannelig, jeg sier deg, i dag, ja, denne natt, før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger."
31 Men han talte enda mer bestemt: «Om jeg så må dø med deg, skal jeg ikke fornekte deg." De sa alle det samme.
37 Peter sa til ham: "Herre, hvorfor kan jeg ikke følge deg nå? Jeg vil legge ned mitt liv for deg."
38 Jesus svarte: "Vil du legge ned ditt liv for meg? Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Hanen vil ikke gale før du har fornektet meg tre ganger."
15 Simon Peter og en annen disippel fulgte Jesus. Denne disippelen var kjent med ypperstepresten, og gikk sammen med Jesus inn i yppersteprestens gård.
16 Men Peter sto utenfor døren. Den andre disippelen, som var kjent med ypperstepresten, gikk ut og snakket med piken som holdt vakt ved døren, og tok Peter inn.
17 Da sa tjenestepiken som holdt vakt ved døren til Peter, "Er ikke du også en av denne manns disipler?" Han svarte, "Jeg er det ikke."
18 Tjenerne og vaktene sto der og hadde gjort opp et kullbål, for det var kaldt, og de varmet seg. Peter sto sammen med dem og varmet seg.
32 Han talte dette tydelig. Peter tok ham til side og begynte å irettesette ham.
33 Men han snudde seg, så på disiplene, og irettesatte Peter, og sa: "Gå bort fra meg, Satan! For du har ikke det som hører Gud til, men det som hører mennesker til."
58 Men Peter fulgte etter på avstand til yppersteprestens gård og gikk inn og satte seg sammen med vaktene for å se hva som skjedde.
20 Peter snudde seg og så disippelen som Jesus elsket, som fulgte etter. Det var han som under måltidet hadde lent seg mot Jesu bryst og spurt: "Herre, hvem er det som skal forråde deg?"
15 Peter svarte ham: "Forklar denne lignelsen for oss."
14 Da reiste Peter seg med de elleve, hevet stemmen og talte til dem: «Jødiske menn, og alle som bor i Jerusalem, dette skal dere vite, og lytte til mine ord.
23 Han svarte: "Den som dypper hånden sin sammen med meg i fatet, han vil forråde meg.
47 Mens han ennå talte, kom Judas, en av de tolv, og med ham en stor folkemengde med sverd og stokker, utsendt av øversteprestene og folkets eldste.
21 Mens de spiste, sa han: "Sannelig, jeg sier dere: En av dere vil forråde meg."