Nehemja 2:17
Så sa jeg til dem: Dere ser den onde tilstanden vi er i, hvordan Jerusalem ligger øde, og dens porter er brent med ild: kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger skal være til spott.
Så sa jeg til dem: Dere ser den onde tilstanden vi er i, hvordan Jerusalem ligger øde, og dens porter er brent med ild: kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger skal være til spott.
Da sa jeg til dem: Dere ser den nøden vi er i, hvordan Jerusalem ligger i ruiner og portene er brent opp. Kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til spott.
Da sa jeg til dem: Dere ser den nøden vi er i: Jerusalem ligger i ruiner, og portene er oppbrent. Kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger er til spott.
Jeg sa til dem: Dere ser den nøden vi er i, at Jerusalem ligger i ruiner og portene er brent opp. Kom, la oss bygge Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til spott.
Så sa jeg til dem: 'Dere ser den utfordrende situasjonen vi er i. Jerusalem ligger i ruiner, og portene er brent ned. Kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til spott.'
Da sa jeg til dem: Dere ser den nød vi er i, hvordan Jerusalem ligger øde og portene er brent med ild. Kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger er til spott.
Så sa jeg til dem: Dere ser den nød vi er i, at Jerusalem ligger i ruiner, og portene er brent. Kom, la oss bygge opp Jerusalems murer så vi ikke lenger skal være til skam.
Så sa jeg til dem: Dere ser den nød vi står i, hvordan Jerusalem ligger øde, og portene der er brent med ild: Kom, og la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til skamme.
Så sa jeg til dem: Dere ser nøden vi er i, hvordan Jerusalem ligger i ruiner og portene er brent av ild. Kom, la oss bygge opp Jerusalems murer så vi ikke lenger skal være til skamme.
Da sa jeg til dem: «Dere ser den nød vi er i, hvordan Jerusalem ligger i ruiner, og portene er brent med ild. Kom, la oss bygge opp igjen Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til spott.»
Then I said to them, "You see the trouble we are in: Jerusalem is in ruins, and its gates have been burned by fire. Come, let us rebuild the wall of Jerusalem, so that we will no longer be a disgrace."
Da sa jeg til dem: «Dere ser hvor elendige tider vi lever i! Jerusalem ligger øde, og portene er brent opp med ild. Kom, la oss gjenoppbygge Jerusalems mur, så vi ikke lenger skammer oss.»
Da sa jeg til dem: «Dere ser den nød vi er i, hvordan Jerusalem ligger i ruiner, og portene er brent med ild. Kom, la oss bygge opp igjen Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til spott.»
Da sa jeg til dem: "Dere ser den nødsituasjonen vi er i, at Jerusalem ligger i ruiner og dens porter er brent opp med ild. Kom, la oss bygge murene rundt Jerusalem, så vi ikke lenger skal være en skam."
Så sa jeg til dem: Dere ser hvilken nød vi er i; Jerusalem ligger i ruiner, og portene er brent opp med ild. Kom, la oss bygge Jerusalems mur, så vi ikke lenger skal være i vanære.
Da sagde jeg til dem: I see den Ulykke, i hvilken vi ere, at Jerusalem er øde, og dens Porte ere opbrændte med Ild; kommer og lader os bygge Jerusalems Mure, at vi ikke ydermere skulle være en Forsmædelse.
Then said I unto them, Ye see the distress that we are in, how Jerusalem lieth waste, and the gates thereof are burd with fire: come, and let us build up the wall of Jerusalem, that we be no more a reproach.
Så sa jeg til dem: Dere ser nøden vi er i, hvordan Jerusalem ligger i ruiner, og portene der er brent med ild. Kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger er en skam.
Then I said to them, You see the distress that we are in, how Jerusalem lies waste, and its gates are burned with fire. Come, let us build up the wall of Jerusalem, that we may no longer be a reproach.
Then said I unto them, Ye see the distress that we are in, how Jerusalem lieth waste, and the gates thereof are burned with fire: come, and let us build up the wall of Jerusalem, that we be no more a reproach.
Jeg sa til dem: 'Dere ser nøden vi er i, hvordan Jerusalem ligger i ruiner og portene er brent opp. Kom, la oss bygge opp igjen Jerusalems mur, så vi ikke lenger er en spott.'
Så sa jeg til dem: Dere ser den vanskelige situasjonen vi er i, hvordan Jerusalem ligger i ruiner, og portene er brent opp: Kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger er en skam.
Så sa jeg til dem: Dere ser hvilken dårlig tilstand vi er i; hvordan Jerusalem ligger øde og portene er brent med ild: kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til skam.
Then said{H559} I unto them, Ye see{H7200} the evil{H7451} case that we are in, how Jerusalem{H3389} lieth waste,{H2720} and the gates{H8179} thereof are burned{H3341} with fire:{H784} come,{H3212} and let us build up{H1129} the wall{H2346} of Jerusalem,{H3389} that we be no more a reproach.{H2781}
Then said{H559}{(H8799)} I unto them, Ye see{H7200}{(H8802)} the distress{H7451} that we are in, how Jerusalem{H3389} lieth waste{H2720}, and the gates{H8179} thereof are burned{H3341}{(H8738)} with fire{H784}: come{H3212}{(H8798)}, and let us build up{H1129}{(H8799)} the wall{H2346} of Jerusalem{H3389}, that we be no more a reproach{H2781}.
& I saide vnto the: Ye se the myserye yt we are in, how Ierusale lyeth wayst, & how ye gates therof are brent wt fyre, come, let vs buylde vp ye walles of Ierusale, yt we be nomore a rebuke.
Afterward I said vnto them, Ye see the miserie that we are in, how Ierusalem lyeth waste, and the gates thereof are burnt with fire: come and let vs buylde the wall of Ierusalem, that we be no more a reproche.
Afterwarde sayde I vnto them: Ye see the miserie that we are in, howe Hierusalem lyeth waste, and howe the gates thereof are burnt with fire: come therefore, and let vs buylde vp the wall of Hierusalem, and that we be no more a rebuke.
Then said I unto them, Ye see the distress that we [are] in, how Jerusalem [lieth] waste, and the gates thereof are burned with fire: come, and let us build up the wall of Jerusalem, that we be no more a reproach.
and I say unto them, `Ye are seeing the evil that we are in, in that Jerusalem `is' waste, and its gates have been burnt with fire; come and we build the wall of Jerusalem, and we are not any more a reproach.'
Then said I unto them, Ye see the evil case that we are in, how Jerusalem lieth waste, and the gates thereof are burned with fire: come, and let us build up the wall of Jerusalem, that we be no more a reproach.
Then said I unto them, Ye see the evil case that we are in, how Jerusalem lieth waste, and the gates thereof are burned with fire: come, and let us build up the wall of Jerusalem, that we be no more a reproach.
Then I said to them, You see what a bad condition we are in; how Jerusalem is a waste, and its doorways burned with fire: come, let us get to work, building up the wall of Jerusalem, so that we may no longer be put to shame.
Then I said to them, "You see the evil case that we are in, how Jerusalem lies waste, and its gates are burned with fire. Come, let us build up the wall of Jerusalem, that we won't be disgraced."
Then I said to them,“You see the problem that we have: Jerusalem is desolate and its gates are burned. Come on! Let’s rebuild the wall of Jerusalem so that this reproach will not continue.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Da kom Hanani, en av mine brødre, sammen med noen menn fra Juda, og jeg spurte dem om jødene som hadde sluppet unna, de som var igjen av fangenskapet, og om Jerusalem.
3 De sa til meg: De som er igjen av fangenskapet der i provinsen er i stor nød og skam; Jerusalems mur er også revet ned, og portene er brent med ild.
4 Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt, og sørget i flere dager; og jeg fastet og ba til himmelens Gud.
18 Jeg fortalte dem om min Guds gode hånd over meg, samt kongens ord han hadde talt til meg. De sa: La oss reise oss og bygge. Så styrket de sine hender for det gode arbeidet.
19 Men da Sanballat fra Horona, Tobia, ammonitteren, og Geshem, araberen, hørte det, hånte de oss og foraktet oss, og sa: Hva er det dere gjør? Vil dere gjøre opprør mot kongen?
20 Da svarte jeg dem og sa til dem: Himmelens Gud, han vil gi oss framgang; derfor vil vi, hans tjenere, stå opp og bygge: men dere har ingen del, ingen rett og ingen minne i Jerusalem.
5 Skjul ikke deres misgjerning, og la ikke deres synd bli utslettet for ditt ansikt, for de har gjort deg sint foran byggerne.
6 Så bygde vi muren, og hele muren ble sammenføyd til halve høyden, for folket hadde vilje til å arbeide.
7 Men da Sanballat, Tobias, araberne, ammonittene og asjdodittene hørte at Jerusalems murer ble reparert og at sprekkene begynte å tettes, ble de meget sinte.
8 De slo seg sammen og planla å komme og kjempe mot Jerusalem og skape forvirring der.
9 Men vi bar fram vår bønn til vår Gud og satte en vakt mot dem dag og natt, på grunn av dem.
10 Juda sa: Bærernes krefter er sviktet, og det er for mye grus; vi klarer ikke bygge muren.
11 Våre motstandere sa: De vil ikke vite eller se noe før vi er midt iblant dem og slår dem i hjel og får arbeidet til å stanse.
12 Når jødene som bodde i nærheten av dem kom, sa de til oss ti ganger fra alle steder: Dere må vende tilbake til oss.
13 Derfor plasserte jeg folk på de laveste stedene bak muren, på de åpne stedene, etter deres familier, med deres sverd, spyd og buer.
17 De som bygde på muren og de som bar byrdene, arbeidet med den ene hånden og holdt våpen i den andre.
18 Hver byggherre hadde sverdet bundet ved hoften mens de bygde. Han som skulle blåse i hornet var ved min side.
19 Jeg sa til adelsmennene, lederne og resten av folket: Arbeidet er stort og vidt, og vi er spredt langs muren, langt fra hverandre.
12 Kongen bør vite at jødene som kom opp fra deg, har nådd oss til Jerusalem. De bygger den opprørske og onde byen, har fullført murene og reparert grunnvollene.
13 La nå kongen vite at hvis denne byen blir bygget og murene fullført, vil de ikke betale skatt, avgift eller toll, og det vil skade kongenes interesser.
8 Det skal være kjent for kongen at vi dro inn i provinsen Juda, til huset til den store Gud, som blir bygget av store steiner, og tømmer er lagt i veggene, og dette arbeidet pågår med iver og lykkes i deres hender.
9 Så spurte vi de eldste, og sa til dem: Hvem ga dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre denne muren?
1 Da Sanballat hørte at vi bygde muren, ble han rasende og svært opprørt, og han spottet jødene.
2 Han talte til sine brødre og Samarias hær: Hva gjør disse svake jødene? Skal de styrke seg? Skal de ofre? Skal de bli ferdige på en dag? Kan de vekke liv i steinene fra ruinhaugene, disse som er brent?
3 Tobias ammonitten som sto ved siden av ham, sa: Selv det de bygger, hvis en rev går opp på det, vil han rive ned steinmuren deres.
15 Da gikk jeg opp om natten ved bekken, betraktet muren, og vendte tilbake, og gikk inn gjennom dalporten igjen, og så vendte jeg tilbake.
16 Herskerne visste ikke hvor jeg hadde gått, eller hva jeg hadde gjort; jeg hadde ennå ikke fortalt det til jødene, eller prestene, eller adelen, eller herskerne, eller resten som skulle gjøre arbeidet.
15 Da våre fiender hørte at vi visste det og Gud hadde gjort deres planer nyttesløse, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
13 Jeg gikk ut om natten gjennom dalporten, mot sjakalens brønn, og til avfallsporten, og betraktet Jerusalems murer, som var brutt ned, og dens porter som var fortært av ild.
1 Det skjedde at da det ble rapportert til Sanballat og Tobia, og til Geshem araberen, og til resten av våre fiender, at jeg hadde bygd muren og at det ikke var noen åpning igjen i den (selv om jeg ikke hadde satt opp dørene i portene enda),
2 sendte Sanballat og Geshem bud til meg, og sa: Kom, la oss møtes i en av landsbyene på sletten Ono. Men de hadde onde hensikter med meg.
9 For vi er tjenere, men vår Gud har ikke forlatt oss i vår slaveri, men har utvidet miskunn mot oss i kongene av Persias nærvær, for å gi oss liv, for å reise opp vår Guds hus og reparere ruinene av det, og å gi oss en mur i Juda og i Jerusalem.
3 Jeg sa til kongen: Kongen leve evig! Hvorfor skulle ikke ansiktet mitt være trist, når byen, stedet for mine fedres graver, ligger øde og portene er fortært av ild?
16 Da alle våre fiender hørte om det, fryktet alle de omliggende nasjonene og ble ydmyket i egne øyne; for de forsto at dette arbeidet var gjort av vår Gud.
3 På samme tid kom Tattenai, guvernøren på andre siden av elven, og Sjetarbozenai, og deres ledsagere, og sa til dem: Hvem har gitt dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre denne muren?
4 Da fortalte vi dem hvilke navn på mennene som bygget denne byggingen.
16 Jeg fortsatte arbeidet på denne muren og kjøpte ikke land. Alle mine tjenere var samlet her for arbeidet.
9 Jeg fortsatte: Det dere gjør er ikke bra. Burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud på grunn av forakten fra våre fiender blant nasjonene?
21 Da advarte jeg dem og sa til dem: Hvorfor overnatter dere ved muren? Hvis dere gjør det igjen, vil jeg legge hånd på dere. Fra den tid kom de ikke mer på sabbaten.
1 Da fiendene til Juda og Benjamin hørte at de hjemvendte fangene bygde et tempel for Herren, Israels Gud,
10 og du talte husene i Jerusalem, og du brøt husene ned for å styrke muren;
3 Jeg sa til dem: Ikke la Jerusalems porter åpnes før solen er sterk, og mens de står vakt, la dem stenge dørene og slå bom for dem. Utnevn vakter blant Jerusalems innbyggere, hver på sin vakt, og hver foran sitt hus.
4 Nå var byen vidstrakt og stor, men folket i den var få, og husene var ikke bygget.
15 slik at det kan bli foretatt et søk i dine forfedres bok og registre, og du vil finne at denne byen er en opprørsk by, skadelig for konger og provinser, og at de har skapt opprør der fra gammelt av; derfor ble denne byen ødelagt.
16 Vi informerer kongen at hvis denne byen bygges og murene fullføres, vil du ikke ha noen del bortenfor elven.
6 hvor det sto skrevet: Det er rapportert blant nasjonene, og Gashmu sier det, at du og jødene planlegger å gjøre opprør; derfor bygger dere denne muren, og i følge disse ordene ønsker du å bli deres konge.
10 Da Sanballat fra Horona, og Tobia, tjeneren, ammonitteren, hørte om det, ble de svært lei seg fordi en mann var kommet for å søke israelittenes beste.
22 For jeg skammet meg over å be kongen om en styrke av soldater og ryttere til hjelp mot fienden på veien, fordi vi hadde sagt til kongen: Vår Guds hånd er over alle som søker ham til det gode, men hans makt og hans vrede er mot alle som forlater ham.
11 Da tok jeg diskusjonen opp med lederne og sa: Hvorfor har Guds hus blitt forsømt? Så samlet jeg dem og satte dem på deres plass.
11 Slik svarte de oss og sa: Vi er tjenerne til himmelens og jordens Gud, og bygger det huset som ble bygget for mange år siden, som en stor konge i Israel bygget og fullførte.