Salmenes bok 137:7
Herre, husk edomittenes handlinger på Jerusalems dag; De sa: «Riv ned, riv ned til grunnen!»
Herre, husk edomittenes handlinger på Jerusalems dag; De sa: «Riv ned, riv ned til grunnen!»
Husk, Herre, Edoms barn på Jerusalems dag, de som sa: Riv det ned, riv det ned, helt til grunnen.
Husk, Herre, mot edomittene Jerusalems dag, de som sa: «Riv ned, riv ned, helt til grunnen!»
Herre, husk edomittene på Jerusalems ulykkesdag, de som sa: Riv den ned, riv den ned, helt til grunnvollen!
Herre, husk Edoms barn på Jerusalems dag, da de ropte: 'Riv ned, riv ned, helt til grunnvollen!'
Husk, Herre, Edoms barn på Jerusalems dag, de som sa: 'Riv det ned, riv det ned til grunnvollen!'.
Herre, husk Edoms barn på Jerusalems dag, de som sa: 'Riv ned, riv ned til grunnvollen!'
Husk, Herre, hva Edom gjorde den dagen Jerusalem ble ødelagt; de ropte: Ødelegg, ødelegg, helt til grunnmuren!
Herre, husk Edoms barn på Jerusalems dag, da de sa: «Riv ned, riv den ned til grunnen!»
Herre, husk Edoms barn på Jerusalems dag, de som sa: Riv det ned, riv det ned, helt til grunnen.
Remember, O LORD, against the sons of Edom the day of Jerusalem, when they said, 'Tear it down! Tear it down to its very foundations!'
Husk, o HERRE, Edoms barn på Jerusalems dag, som sa: 'Riv den ned, riv den ned helt til grunnmuren!'
Herre, husk Edoms barn på Jerusalems dag, de som sa: Riv det ned, riv det ned, helt til grunnen.
Husk, Herre, mot Edoms barn dagen Jerusalems fall, de som sa: 'Riv ned, riv ned til grunnen.'
Husk, Herre, Edoms sønner på Jerusalems dag, da de sa: 'Riv ned, riv ned til grunnen!'
Herre! kom Edoms Børn ihu paa Jerusalems (Hjemsøgelses) Dag, de, som sagde: Gjører bart, gjører bart indtil Grundvolden i den!
Remember, O LORD, the children of Edom in the day of Jerusalem; who said, Rase it, rase it, even to the foundation thereof.
Herre, husk Edoms barn på Jerusalems dag, de som sa: Riv den, riv den ned til fundamentet.
Remember, O LORD, the children of Edom in the day of Jerusalem, who said, Tear it down, tear it down, even to its foundation.
Remember, O LORD, the children of Edom in the day of Jerusalem; who said, Rase it, rase it, even to the foundation thereof.
Husk Edoms barn, Herre, på Jerusalems dag, de som ropte: 'Riv ned, riv ned helt til grunnen!'
Husk, Herre, hva Edoms sønner gjorde på Jerusalems dag, da de sa: Raser den, raser den helt ned til grunnen.
Herre, husk Edoms barn på Jerusalems dag, da de sa: Riv ned, riv ned til grunnvollen.
Remember,{H2142} O Jehovah,{H3068} against the children{H1121} of Edom{H123} The day{H3117} of Jerusalem;{H3389} Who said,{H559} Rase{H6168} it, rase{H6168} it, Even to the foundation{H3247} thereof.
Remember{H2142}{(H8798)}, O LORD{H3068}, the children{H1121} of Edom{H123} in the day{H3117} of Jerusalem{H3389}; who said{H559}{(H8802)}, Rase{H6168}{(H8761)} it, rase{H6168}{(H8761)} it, even to the foundation{H3247} thereof.
Remembre the childre of Edom (o LORDE) in the daye of Ierusalem, how they sayde: downe with it, downe with it, eue to the grounde.
Remember the children of Edom, O Lord, in the day of Ierusalem, which saide, Rase it, rase it to the foundation thereof.
Remember the chyldren of Edom in the day of Hierusalem: they sayde, downe with it, downe with it, euen to the grounde.
¶ Remember, O LORD, the children of Edom in the day of Jerusalem; who said, Rase [it], rase [it, even] to the foundation thereof.
Remember, Jehovah, for the sons of Edom, The day of Jerusalem, Those saying, `Rase, rase to its foundation!'
Remember, O Jehovah, against the children of Edom The day of Jerusalem; Who said, Rase it, rase it, Even to the foundation thereof.
Remember, O Jehovah, against the children of Edom The day of Jerusalem; Who said, Rase it, rase it, Even to the foundation thereof.
O Lord, keep in mind against the children of Edom the day of Jerusalem; how they said, Let it be uncovered, uncovered even to its base.
Remember, Yahweh, against the children of Edom, the day of Jerusalem; who said, "Raze it! Raze it even to its foundation!"
Remember, O LORD, what the Edomites did on the day Jerusalem fell. They said,“Tear it down, tear it down, right to its very foundation!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 Hvis jeg glemmer deg, Jerusalem, la min høyre hånd miste sin dyktighet.
6 La tungen klebe til ganen hvis jeg ikke husker deg, hvis jeg ikke setter Jerusalem høyere enn min største glede.
8 Du datter Babylon, dømt til undergang, lykkelig er den som gir deg igjen som du har gitt oss.
4 Mens Edom sier, "Vi er blitt slått ned, men vi vil vende tilbake og bygge de øde stedene;" slik sier Herren, hærskarenes Gud, "De skal bygge, men jeg vil rive ned; og folk skal kalle dem 'Det onde land', folket som Herren er vred på for alltid."
7 Jerusalem husker i dagene av sin nød og elendighet all den herlighet hun hadde i gamle dager: Når hennes folk falt i fiendens hånd, og ingen hjalp henne, Fiendene så henne, de spottet hennes ødeleggelse.
7 Herren har forkastet sitt alter, avskydd sin helligdom. Han har overgitt murene til hennes palasser i fiendens hånd. De har laget støy i Herrens hus, som på en høytidsdag.
8 Herren har besluttet å ødelegge datteren av Sions mur. Han har strukket ut linjen, han har ikke trukket sin hånd tilbake fra ødeleggelsen. Han har fått voll og mur til å klage; de vansmekter sammen.
31 For denne byen har vært til min vrede og harme fra den dag den ble bygd, helt til denne dag, så jeg bør fjerne den fra mitt ansikt,
1 Gud, nasjonene har trengt inn i din arv. De har vanhelliget ditt hellige tempel. De har lagt Jerusalem i ruiner.
18 Gjør godt mot Sion etter din vilje. Bygg Jerusalems murer.
10 Gå opp på murene hennes og ødelegg, men gjør ikke fullstendig ende; ta bort grenene hennes, for de er ikke Herrens.
12 Så sier Gud Herren: Fordi Edom har handlet mot Judas hus for å ta hevn, og har sterkt fornærmet og hevnet seg på dem,
1 Hvordan har Herren dekket Sions datter med en sky i sin vrede! Han har kastet Israels skjønnhet ned fra himmelen til jorden, og ikke husket sin fotskammel på sin vredes dag.
2 Herren har slukt all Jakobs bolig, uten medlidenhet; han har kastet ned datteren av Judas festninger i sin harme. De er brakt ned til bakken; han har vanhelliget kongeriket og dets fyrster.
8 For Jerusalem er ødelagt, og Juda er falt, fordi deres tunge og deres gjerninger er mot Herren, for å utfordre hans herlighets øyne.
1 Husk, Herre, hva som har skjedd med oss: Se ned og se vår vanære.
16 Herre, etter all din rettferdighet, la din vrede og harme vendes bort fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell; for på grunn av våre synder og våre fedres misgjerninger har Jerusalem og ditt folk blitt en skam for alle omkring oss.
17 Edom skal bli en forundring: alle som passerer forbi, skal undre seg og plystre over alle dens sår.
11 Herren har fullført sitt sinne, han har øst ut sin brennende vrede; Han har tent en ild i Sion som har fortært dens fundamenter.
8 Bli advart, Jerusalem, for at min sjel ikke skal fjernes fra deg; for at jeg ikke skal gjøre deg til en ødemark, et land uten innbyggere.
5 Stå opp, la oss dra opp om natten og ødelegge hennes palasser.
6 For slik har Herren over hærskarene sagt: Hogg ned trær og bygg en voll mot Jerusalem. Dette er byen som skal besøkes, for i henne er undertrykkelse.
11 Nå har mange folkeslag samlet seg mot deg. De sier: 'La henne bli vannet, og la vårt øye fryde seg over Sion.'
11 Jeg vil gjøre Jerusalem til steinrøyser, et sted for sjakaler; og jeg vil gjøre byene i Juda til en ødemark uten innbygger.
11 Så sier Herren: "For tre overtredelser av Edom, ja, for fire, vil jeg ikke avvende straffen; fordi han forfulgte sin bror med sverd, kastet bort all medlidenhet, og hans vrede raste uavlatelig, og han holdt sitt sinne for alltid;
12 Derfor skal Sion for deres skyld bli pløyd som en mark, og Jerusalem bli en haug av grus, og tempelberget som høydene i en skog.
6 Derfor ble min vrede og min harme utøst og brant i byene i Juda og i gatene i Jerusalem, slik at de nå er ødelagt og øde, som i dag.
17 Herren har gjort det han hadde til hensikt; han har fullført sitt ord han ga i gamle dager. Han har kastet ned, og uten medlidenhet. Han har fått fienden til å glede seg over deg; han har opphøyet dine motstanders horn.
18 Deres hjerte ropte til Herren: Sions datters mur, la tårer renne som en elv dag og natt. Gi deg selv ingen hvil; la ikke ditt øyes eplestop!
9 Så sier Herren: På samme måte vil jeg ødelegge Judas stolthet og Jerusalems store stolthet.
6 På dine murer, Jerusalem, har jeg satt vektere; de skal aldri tie, verken dag eller natt. Dere som roper til Herren, unn dere ikke ro,
7 og gi ham ingen ro før han grunnfester og gjør Jerusalem til en lovsang på jorden.
14 Jeg vil utføre min hevn over Edom ved mitt folks Israel hånd; de skal handle mot Edom etter min vrede og harme, og de skal kjenne min hevn, sier Gud Herren.
7 For de har fortært Jakob og ødelagt hans hjemland.
11 Vårt hellige og vakre hus, der våre fedre priste deg, er brent med ild; og alle våre fine steder er lagt i ruiner.
3 Gå til de evige ruinene, til all ondskapen fienden har gjort i helligdommen.
15 La dem være foran Herren til enhver tid, så han kan utslette minnet om dem fra jorden,
15 Alle som går forbi klapper i hendene mot deg; de hveser og rister på hodet mot Jerusalems datter og sier: Er dette byen som menneskene kalte Skjønnhetens fullkommenhet, hele jordens glede?
5 Hvem vil ha medfølelse med deg, Jerusalem? Hvem vil sørge over deg? Hvem vil snu seg bort for å spørre hvordan du har det?
11 Den dagen du sto på den andre siden, da fremmede førte bort hans eiendeler og utlendinger gikk inn i hans porter og kastet lodd om Jerusalem, da var du som en av dem.
18 [det vil si] Jerusalem, og Judas byer, og dens konger, og dens fyrster, for å gjøre dem til en øde, et skrekkens eksempel, en hån, og en forbannelse, slik det er i dag;
14 For dine tjenere gleder seg over hennes steiner, og har medlidenhet med hennes støv.
9 Hennes urenhet var i hennes skjørt; hun husket ikke sin siste ende; Derfor har hun falt forbausende; hun har ingen trøster: Se, Herre, min nød; for fienden har gjort seg stor.
19 De brant Guds hus, brøt ned Jerusalems mur, og de brant alle palassene i den med ild, og ødela alle de kostbare karene.
15 Slik du gledet deg over arven til Israels hus fordi den var øde, slik vil jeg gjøre med deg: Du skal bli øde, Se'ir-fjellet, og hele Edom, alt sammen, og de skal så vite at jeg er Herren.
8 "Vil jeg ikke den dagen," sier Yahweh, "ødelegge de vise menn ut av Edom, og forståelsen ut av Esaus fjell?"
26 De skal ikke ta fra deg en stein til et hjørne, heller ikke en stein til grunnmurer; men du skal være øde for alltid, sier Herren.
6 Be om fred for Jerusalem. De som elsker deg, skal ha fremgang.
2 "Se, jeg vil gjøre Jerusalem til en tumlekopp for alle de omkringliggende folkene, og også over Juda skal det komme når Jerusalem blir beleiret.
14 For Israel har glemt sin Skaper og bygget palasser; og Juda har mangfoldiggjort befestede byer; men jeg vil sende en ild mot hans byer, og den vil fortære festningene deres.»