Salmenes bok 78:17

Norsk oversettelse av Webster

Likevel fortsatte de å synde mot ham, å gjøre opprør mot Den høyeste i ørkenen.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jes 63:10 : 10 Men de var gjenstridige og bedrøvet hans hellige Ånd, derfor ble han deres fiende og kjempet selv mot dem.
  • Hebr 3:16-19 : 16 For hvem, når de hørte, gjorde opprør? Var det ikke alle de som kom ut av Egypt ved Moses? 17 Med hvem var han misfornøyd i førti år? Var det ikke med dem som syndet, hvis kropper falt i ørkenen? 18 Til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, om ikke til de ulydige? 19 Vi ser at de ikke kunne komme inn på grunn av vantro.
  • 5 Mos 9:8 : 8 Også i Horeb vakte dere Herrens vrede, og Herren ble sint på dere for å ødelegge dere.
  • 5 Mos 9:12-22 : 12 Herren sa til meg: Reis deg, gå raskt ned herfra; for ditt folk, som du har ført ut av Egypt, har fordervet seg selv; de har raskt vendt seg bort fra veien som jeg befalte dem; de har laget seg et støpt bilde. 13 Dessuten talte Herren til meg, og sa: Jeg har sett dette folket, og se, det er et hardnakket folk: 14 La meg være, så jeg kan ødelegge dem og utslette deres navn fra under himmelen; og jeg vil gjøre deg til en nasjon sterkere og større enn dem. 15 Så snudde jeg meg og gikk ned fra fjellet, og fjellet brant av ild: og de to pakttavlene var i mine to hender. 16 Jeg så, og se, dere hadde syndet mot Herren deres Gud; dere hadde laget dere en støpt kalv: dere hadde raskt vendt dere bort fra veien som Herren hadde befalt dere. 17 Jeg tok tak i de to tavlene og kastet dem ut av mine to hender, og brøt dem foran deres øyne. 18 Jeg falt ned for Herren, som første gang, i førti dager og førti netter; jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann; på grunn av all deres synd som dere hadde syndet, ved å gjøre ondt i Herrens øyne, for å vekke ham til vrede. 19 For jeg var redd for vreden og den hete misnøyen som Herren var sint på dere for å ødelegge dere. Men Herren lyttet til meg da også. 20 Herren var svært sint på Aron for å ødelegge ham: og jeg ba for Aron samtidig. 21 Jeg tok deres synd, kalven som dere hadde laget, og brente den med ild, og knuste den grundig til det var så fint som støv: og jeg kastet støvet av den i bekken som kom ned fra fjellet. 22 Ved Tabera, og ved Massa, og ved Kibrot-Hattaava vakte dere Herrens vrede.
  • Sal 78:32 : 32 Likevel syndet de fremdeles og trodde ikke på hans underfulle verk.
  • Sal 95:8-9 : 8 Gjør ikke hjertet hardt, som ved Meriba, som den dagen ved Massa i ørkenen, 9 da deres fedre fristet meg, satte meg på prøve, og så mine gjerninger. 10 I førti år var jeg vred på den slekt, og jeg sa: "Dette er et folk med villfarende hjerte. De har ikke kjent mine veier."
  • Sal 106:13-32 : 13 Men snart glemte de hans gjerninger. De ventet ikke på hans råd, 14 men ga etter for sine lyster i ørkenen, og satte Gud på prøve i ødemarken. 15 Han ga dem deres ønske, men sendte tynnhet i deres sjel. 16 De misunte også Moses i leiren, og Aron, Herrens hellige. 17 Jorden åpnet seg og slukte Datan, og dekket Abirams følge. 18 En ild ble opptent blant dem. Flammen brant opp de onde. 19 De laget en kalv ved Horeb, og tilba et støpt bilde. 20 Så byttet de sin herlighet bort for et bilde av en okse som eter gress. 21 De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort store ting i Egypt, 22 underfulle gjerninger i Hams land, og fryktinngytende ting ved Rødehavet. 23 Derfor sa han at han ville ødelegge dem, om ikke Moses, hans utvalgte, hadde stått fram for å vende hans vrede bort, så han ikke skulle ødelegge dem. 24 Ja, de foraktet det skjønne landet. De trodde ikke på hans ord, 25 men knurret i sine telt, og lyttet ikke til Herrens stemme. 26 Derfor sverget han til dem at han ville kaste dem om i ørkenen, 27 at han ville spre deres ætt blant folkeslagene, og spre dem i landene. 28 De sluttet seg også til Ba'al-Peor, og åt ofrene til de døde. 29 Slik vakte de hans vrede med sine gjerninger. En plage brøt ut blant dem. 30 Da reiste Pinehas seg og utførte dom. Plagen ble stoppet. 31 Det ble regnet ham til rettferdighet for alle slekter til evig tid. 32 De vakte også hans vrede ved Meribas vann, slik at det gikk galt for Moses for deres skyld;

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    40 Hvor ofte gjorde de opprør mot ham i ørkenen og bedrøvet ham i ødemarken!

    41 De vendte om igjen og fristet Gud, og krenket Israels Hellige.

  • 56 Likevel fristet de og satte seg opp mot Den høyeste Gud, og holdt ikke hans vitnesbyrd.

  • 81%

    18 De fristet Gud i sitt hjerte ved å be om mat etter sitt begjær.

    19 Ja, de talte imot Gud. De sa: "Kan Gud dekke et bord i ørkenen?

    20 Se, han slo klippen, så vann strømmet ut, og bekker flommet over. Kan han også gi brød? Vil han sørge for kjøtt til sitt folk?"

  • 14 men ga etter for sine lyster i ørkenen, og satte Gud på prøve i ødemarken.

  • 79%

    30 De vendte ikke fra sitt begjær. Maten var enda i deres munn,

    31 da Guds vrede steg mot dem, drepte noen av de feteste blant dem, og slo ned Israels unge menn.

    32 Likevel syndet de fremdeles og trodde ikke på hans underfulle verk.

  • 75%

    15 Han kløvde klipper i ørkenen og ga dem rikelig å drikke som fra dypene.

    16 Han lot strømmer flyte ut fra klippen og fikk vann til å renne som elver.

  • 58 For de vakte hans harme med sine offerhauger og gjorde ham nidkjær med sine utskårne bilder.

  • 75%

    16 For hvem, når de hørte, gjorde opprør? Var det ikke alle de som kom ut av Egypt ved Moses?

    17 Med hvem var han misfornøyd i førti år? Var det ikke med dem som syndet, hvis kropper falt i ørkenen?

  • 18 Selv da de hadde laget seg en støpt kalv og sa: 'Dette er din gud som førte deg ut av Egypt,' og gjorde forferdelige blasfemier.

  • 22 Ved Tabera, og ved Massa, og ved Kibrot-Hattaava vakte dere Herrens vrede.

  • 26 Men de var ulydige og gjorde opprør mot deg, kastet din lov bak ryggen og drepte dine profeter som vitnet mot dem for å vende dem tilbake til deg, og de gjorde forferdelige blasfemier.

  • 11 Fordi de gjorde opprør mot Guds ord, og foraktet den Høyestes råd.

  • 74%

    32 De vakte også hans vrede ved Meribas vann, slik at det gikk galt for Moses for deres skyld;

    33 fordi de var opprørske mot hans ånd, talte han ubetenksomt med sine lepper.

  • 73%

    24 Ja, de foraktet det skjønne landet. De trodde ikke på hans ord,

    25 men knurret i sine telt, og lyttet ikke til Herrens stemme.

    26 Derfor sverget han til dem at han ville kaste dem om i ørkenen,

  • 29 Slik vakte de hans vrede med sine gjerninger. En plage brøt ut blant dem.

  • 73%

    7 Husk, ikke glem, hvordan dere vakte Herrens deres Guds vrede i ørkenen: fra den dagen dere dro ut av Egyptens land, til dere kom til dette stedet, har dere vært opprørske mot Herren.

    8 Også i Horeb vakte dere Herrens vrede, og Herren ble sint på dere for å ødelegge dere.

  • 16 De gjorde ham sjalu med fremmede [guder]; med avskyeligheter vakte de hans vrede.

  • 16 Men våre fedre handlet hovmodig, gjorde nakken stiv og hørte ikke på dine bud.

  • 72%

    8 forharde ikke deres hjerter, som under provokasjonen, som på prøvelsens dag i ørkenen,

    9 hvor deres fedre fristet meg ved å prøve meg, og så mine gjerninger i førti år.

    10 Derfor var jeg misfornøyd med den generasjon, og sa: 'De farer alltid vill i sitt hjerte, men de kjente ikke mine veier;'

  • 11 og der brant de røkelse på alle offerhaugene, som de nasjoner Herren hadde drevet bort foran dem hadde gjort; og de gjorde onde gjerninger for å vekke Herrens vrede;

  • 43 Mange ganger befridde han dem, men de var opprørske i sine råd, og ble ydmyket i sin ondskap.

  • 14 fordi dere handlet i strid med mitt ord i ørkenen Sin, da menigheten gjorde opprør, og ikke helliget meg ved vannet for øynene deres. (Dette er Meribahs vann ved Kadesj i ørkenen Sin.)

  • 5 Men Gud hadde ikke behag i de fleste av dem, for de ble slått ned i ørkenen.

  • 71%

    10 De holdt ikke Guds pakt og nektet å leve etter hans lov.

    11 De glemte hans gjerninger, hans underfulle verk som han hadde vist dem.

  • 2 Hele Israels menighet klaget mot Moses og Aron i ørkenen;

  • 7 Så snart de ble mangfoldige, syndet de mot meg. Jeg vil forvandle deres herlighet til skam.

  • 22 fordi alle disse menn som har sett min herlighet og mine tegn, som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og likevel har fristet meg disse ti ganger og ikke hørt min røst,

  • 40 De sto tidlig opp om morgenen, gikk opp til toppen av fjellet og sa: Se, vi er her og vil gå opp til det stedet Herren har lovet, for vi har syndet.

  • 71%

    2 Da kivet folket med Moses og sa: «Gi oss vann å drikke.» Moses sa til dem: «Hvorfor kiver dere med meg? Hvorfor setter dere Yahweh på prøve?»

    3 Folket tørstet etter vann der, og de knurret mot Moses og sa: «Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å drepe oss, våre barn og vår buskap av tørst?»

  • 70%

    8 Gjør ikke hjertet hardt, som ved Meriba, som den dagen ved Massa i ørkenen,

    9 da deres fedre fristet meg, satte meg på prøve, og så mine gjerninger.

  • 18 I omkring førti år bar han over med dem i ørkenen.

  • 22 Juda gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og de vakte hans harme med de synder de gjorde, mer enn alt deres fedre hadde gjort.

  • 11 Herren sa til Moses: Hvor lenge vil dette folket forakte meg? Og hvor lenge vil de ikke tro på meg, tross alle de tegn jeg har gjort blant dem?

  • 26 Men dere ville ikke gå opp, men gjorde opprør mot Herrens befaling, deres Gud;