Salmenes bok 78:17
Likevel fortsatte de å synde mot ham, å gjøre opprør mot Den høyeste i ørkenen.
Likevel fortsatte de å synde mot ham, å gjøre opprør mot Den høyeste i ørkenen.
Men de fortsatte å synde mot ham ved å egge Den Høyeste i ørkenen.
Men de fortsatte å synde mot ham og satte Den Høyeste på prøve i det tørre landet.
Men de fortsatte å synde mot ham, å trosse Den høyeste i det tørre landet.
Men de fortsatte å synde mot ham og gjorde opprør mot Den høyeste i det tørre landet.
Men de syndet fortsatt mot ham ved å utfordre Den Høyeste i ørkenen.
Og de syndet enda mer mot ham ved å provosere Den Høyeste i ørkenen.
Men de fortsatte å synde mot ham, å provosere Den Høyeste i ørkenen.
Men de syndet fortsatt mot ham, gjorde oppgjør mot Den Høyeste i ørkenen.
Likevel syndet de enda mer mot ham ved å utfordre den Høyeste i ørkenen.
Men de syndet enda mer mot ham ved å provosere den Høyeste i ørkenen.
Likevel syndet de enda mer mot ham ved å utfordre den Høyeste i ørkenen.
Men de fortsatte å synde mot ham og gjorde opprør mot den Høyeste i ørkenen.
But they continued to sin against Him, rebelling against the Most High in the dry wasteland.
Men de fortsatte å synde mot ham, åpenlyst å utfordre Den Høyeste i den tørre ørken.
Dog bleve de endnu ved at synde imod ham, at forbittre den Høieste i Ørken.
And they sinned yet more against him by provoking the most High in the wilderness.
Men de fortsatte å synde mot Ham ved å utfordre den Høyeste i ørkenen.
And they sinned yet more against him by provoking the Most High in the wilderness.
And they sinned yet more against him by provoking the most High in the wilderness.
Men de syndet fortsatt mot ham, og utfordret Den Aller Høyeste i det tørre landet.
Likevel fortsatte de å synde mot ham, og gjorde opprør mot Den Høyeste i ørkenen.
Likevel fortsatte de å synde mot ham, og gjorde opprør mot den Høyeste i ødemarken.
Yet went they on still{H3254} to sin{H2398} against him, To rebel{H4784} against the Most High{H5945} in the desert.{H6723}
And they sinned{H2398}{H8800)} yet more{H3254}{H8686)} against him by provoking{H4784}{H8687)} the most High{H5945} in the wilderness{H6723}.
He brought waters out of the stony rocke, so that they gusshed out like the ryuers.
Yet they sinned stil against him, and prouoked the Highest in the wildernesse,
Yet for all this they sinned still against hym: so that they prouoked the most hyghest in the wildernesse.
And they sinned yet more against him by provoking the most High in the wilderness.
And they add still to sin against Him, To provoke the Most High in the dry place.
Yet went they on still to sin against him, To rebel against the Most High in the desert.
Yet went they on still to sin against him, To rebel against the Most High in the desert.
And they went on sinning against him even more, turning away from the Most High in the waste land;
Yet they still went on to sin against him, to rebel against the Most High in the desert.
Yet they continued to sin against him, and rebelled against the Most High in the desert.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
40 Hvor ofte gjorde de opprør mot ham i ørkenen og bedrøvet ham i ødemarken!
41 De vendte om igjen og fristet Gud, og krenket Israels Hellige.
56 Likevel fristet de og satte seg opp mot Den høyeste Gud, og holdt ikke hans vitnesbyrd.
18 De fristet Gud i sitt hjerte ved å be om mat etter sitt begjær.
19 Ja, de talte imot Gud. De sa: "Kan Gud dekke et bord i ørkenen?
20 Se, han slo klippen, så vann strømmet ut, og bekker flommet over. Kan han også gi brød? Vil han sørge for kjøtt til sitt folk?"
14 men ga etter for sine lyster i ørkenen, og satte Gud på prøve i ødemarken.
30 De vendte ikke fra sitt begjær. Maten var enda i deres munn,
31 da Guds vrede steg mot dem, drepte noen av de feteste blant dem, og slo ned Israels unge menn.
32 Likevel syndet de fremdeles og trodde ikke på hans underfulle verk.
15 Han kløvde klipper i ørkenen og ga dem rikelig å drikke som fra dypene.
16 Han lot strømmer flyte ut fra klippen og fikk vann til å renne som elver.
58 For de vakte hans harme med sine offerhauger og gjorde ham nidkjær med sine utskårne bilder.
16 For hvem, når de hørte, gjorde opprør? Var det ikke alle de som kom ut av Egypt ved Moses?
17 Med hvem var han misfornøyd i førti år? Var det ikke med dem som syndet, hvis kropper falt i ørkenen?
18 Selv da de hadde laget seg en støpt kalv og sa: 'Dette er din gud som førte deg ut av Egypt,' og gjorde forferdelige blasfemier.
22 Ved Tabera, og ved Massa, og ved Kibrot-Hattaava vakte dere Herrens vrede.
26 Men de var ulydige og gjorde opprør mot deg, kastet din lov bak ryggen og drepte dine profeter som vitnet mot dem for å vende dem tilbake til deg, og de gjorde forferdelige blasfemier.
11 Fordi de gjorde opprør mot Guds ord, og foraktet den Høyestes råd.
32 De vakte også hans vrede ved Meribas vann, slik at det gikk galt for Moses for deres skyld;
33 fordi de var opprørske mot hans ånd, talte han ubetenksomt med sine lepper.
24 Ja, de foraktet det skjønne landet. De trodde ikke på hans ord,
25 men knurret i sine telt, og lyttet ikke til Herrens stemme.
26 Derfor sverget han til dem at han ville kaste dem om i ørkenen,
29 Slik vakte de hans vrede med sine gjerninger. En plage brøt ut blant dem.
7 Husk, ikke glem, hvordan dere vakte Herrens deres Guds vrede i ørkenen: fra den dagen dere dro ut av Egyptens land, til dere kom til dette stedet, har dere vært opprørske mot Herren.
8 Også i Horeb vakte dere Herrens vrede, og Herren ble sint på dere for å ødelegge dere.
16 De gjorde ham sjalu med fremmede [guder]; med avskyeligheter vakte de hans vrede.
16 Men våre fedre handlet hovmodig, gjorde nakken stiv og hørte ikke på dine bud.
8 forharde ikke deres hjerter, som under provokasjonen, som på prøvelsens dag i ørkenen,
9 hvor deres fedre fristet meg ved å prøve meg, og så mine gjerninger i førti år.
10 Derfor var jeg misfornøyd med den generasjon, og sa: 'De farer alltid vill i sitt hjerte, men de kjente ikke mine veier;'
11 og der brant de røkelse på alle offerhaugene, som de nasjoner Herren hadde drevet bort foran dem hadde gjort; og de gjorde onde gjerninger for å vekke Herrens vrede;
43 Mange ganger befridde han dem, men de var opprørske i sine råd, og ble ydmyket i sin ondskap.
14 fordi dere handlet i strid med mitt ord i ørkenen Sin, da menigheten gjorde opprør, og ikke helliget meg ved vannet for øynene deres. (Dette er Meribahs vann ved Kadesj i ørkenen Sin.)
5 Men Gud hadde ikke behag i de fleste av dem, for de ble slått ned i ørkenen.
10 De holdt ikke Guds pakt og nektet å leve etter hans lov.
11 De glemte hans gjerninger, hans underfulle verk som han hadde vist dem.
2 Hele Israels menighet klaget mot Moses og Aron i ørkenen;
7 Så snart de ble mangfoldige, syndet de mot meg. Jeg vil forvandle deres herlighet til skam.
22 fordi alle disse menn som har sett min herlighet og mine tegn, som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og likevel har fristet meg disse ti ganger og ikke hørt min røst,
40 De sto tidlig opp om morgenen, gikk opp til toppen av fjellet og sa: Se, vi er her og vil gå opp til det stedet Herren har lovet, for vi har syndet.
2 Da kivet folket med Moses og sa: «Gi oss vann å drikke.» Moses sa til dem: «Hvorfor kiver dere med meg? Hvorfor setter dere Yahweh på prøve?»
3 Folket tørstet etter vann der, og de knurret mot Moses og sa: «Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å drepe oss, våre barn og vår buskap av tørst?»
8 Gjør ikke hjertet hardt, som ved Meriba, som den dagen ved Massa i ørkenen,
9 da deres fedre fristet meg, satte meg på prøve, og så mine gjerninger.
18 I omkring førti år bar han over med dem i ørkenen.
22 Juda gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og de vakte hans harme med de synder de gjorde, mer enn alt deres fedre hadde gjort.
11 Herren sa til Moses: Hvor lenge vil dette folket forakte meg? Og hvor lenge vil de ikke tro på meg, tross alle de tegn jeg har gjort blant dem?
26 Men dere ville ikke gå opp, men gjorde opprør mot Herrens befaling, deres Gud;