Hebreerbrevet 3:8
forharde ikke deres hjerter, som under provokasjonen, som på prøvelsens dag i ørkenen,
forharde ikke deres hjerter, som under provokasjonen, som på prøvelsens dag i ørkenen,
gjør ikke hjertene harde som under opprøret, på prøvelsens dag i ørkenen,
forherd ikke deres hjerter som ved opprøret, på prøvelsens dag i ørkenen,
forherd ikke hjertene deres, som i opprøret, på prøvelsens dag i ørkenen,
Harden ikke deres hjerter, slik som i provokasjonen, på den dagen da dere ble fristet i ørkenen;
Så ikke forherd hjertene deres, slik som i opprøret, den dagen da dere ble fristet i ørkenen.
da forherd ikke hjertene deres som under oppvigleriet på prøvelsens dag i ørkenen,
Harden ikke deres hjerter, som i opprøret, på fristelsens dag i ørkenen:
forherd ikke deres hjerter, som ved forbitrelsen, på fristelsens dag i ørkenen,
forherd ikke deres hjerter som ved hendelsen som vekket harme, slik det skjedde på fristelsens dag i ørkenen,
forherd ikke deres hjerter, som ved opprøret, på fristelsens dag i ørkenen,
do not harden your hearts as you did in the rebellion, during the time of testing in the wilderness,
forherd ikke hjertene deres, slik de gjorde ved provokasjonen, på syndens dag i ørkenen;
så forherd ikke deres hjerter, som ved opprøret på fristelsens dag i ørkenen,
så forherd ikke deres hjerter, som ved opprøret på fristelsens dag i ørkenen,
forherd ikke deres hjerter, som ved opposisjonen, på fristelsens dag i ørkenen,
forherd ikke deres hjerter, slik de gjorde ved den bitre episoden, på prøvelsens dag i ørkenen,
da forhærder ikke eders Hjerter, som (det skede) i Forbittrelsen paa Fristelsens Dag i Ørkenen,
Harden not your hearts, as in the provocation, in the day of temptation in the wilderness:
forherd ikke deres hjerter, som ved oppvigleriet, på fristelsens dag i ørkenen,
Do not harden your hearts, as in the rebellion, in the day of temptation in the wilderness,
Harden not your hearts, as in the provocation, in the day of temptation in the wilderness:
forherd ikke deres hjerter, som ved provokasjonen, på fristelsens dag i ørkenen,
forherd ikke deres hjerter, som ved oppvigleriet, som på prøvelsens dag i ørkenen,
forherd ikke deres hjerter som i forbitrelsen, på prøvelsens dag i ørkenen,
Harden{G4645} not{G3361} your{G5216} hearts,{G2588} as{G5613} in{G1722} the provocation,{G3894} Like as in{G2596} the day{G2250} of the trial{G3986} in{G1722} the wilderness,{G2048}
Harden{G4645}{(G5725)} not{G3361} your{G5216} hearts{G2588}, as{G5613} in{G1722} the provocation{G3894}, in{G2596} the day{G2250} of temptation{G3986} in{G1722} the wilderness{G2048}:
harden not youre hertes after the rebellyon in the daye of temptacion in the wildernes
harden not youre hertes, as in the prouokynke in the daye of temptacion in the wyldernes,
Harden not your hearts, as in the prouocation, according to the day of the tentation in the wildernes,
Harden not your heartes, as in the prouokyng, in the day of the temptation in the wyldernesse,
Harden not your hearts, as in the provocation, in the day of temptation in the wilderness:
ye may not harden your hearts, as in the provocation, in the day of the temptation in the wilderness,
Harden not your hearts, as in the provocation, Like as in the day of the trial in the wilderness,
Harden not your hearts, as in the provocation, Like as in the day of the trial in the wilderness,
Be not hard of heart, as when you made me angry, on the day of testing in the waste land,
don't harden your hearts, as in the rebellion, like as in the day of the trial in the wilderness,
“Do not harden your hearts as in the rebellion, in the day of testing in the wilderness.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 Gjør ikke hjertet hardt, som ved Meriba, som den dagen ved Massa i ørkenen,
9 da deres fedre fristet meg, satte meg på prøve, og så mine gjerninger.
10 I førti år var jeg vred på den slekt, og jeg sa: "Dette er et folk med villfarende hjerte. De har ikke kjent mine veier."
15 mens det er sagt, "I dag, om dere hører hans røst, forharde ikke deres hjerter, som under opprøret."
16 For hvem, når de hørte, gjorde opprør? Var det ikke alle de som kom ut av Egypt ved Moses?
17 Med hvem var han misfornøyd i førti år? Var det ikke med dem som syndet, hvis kropper falt i ørkenen?
18 Til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, om ikke til de ulydige?
7 Derfor, slik Den Hellige Ånd sier, "I dag, om dere hører hans røst,
9 hvor deres fedre fristet meg ved å prøve meg, og så mine gjerninger i førti år.
10 Derfor var jeg misfornøyd med den generasjon, og sa: 'De farer alltid vill i sitt hjerte, men de kjente ikke mine veier;'
11 som jeg sverget i min vrede, 'De skal ikke komme inn til min hvile.'"
12 Pass på, brødre, at det ikke er hos noen av dere et ondt og vantro hjerte som faller fra den levende Gud;
13 men oppmuntre hverandre dag for dag, så lenge det heter "i dag;" for at ingen av dere skal bli forherdet ved syndens bedrag.
6 Det er altså ennå noen som skal komme inn til den, og de som først fikk det gode budskap forkynt, kom ikke inn på grunn av ulydighet.
7 Derfor bestemmer han igjen en dag, en dag som han kaller «i dag», når han lenge etter sier gjennom David (slik det allerede er sagt), «I dag, om dere hører hans røst, forherd ikke hjertene deres.»
40 Hvor ofte gjorde de opprør mot ham i ørkenen og bedrøvet ham i ødemarken!
41 De vendte om igjen og fristet Gud, og krenket Israels Hellige.
6 Hvorfor forherder dere hjertene deres slik som egypterne og farao forherdet sine hjerter? Da han hadde handlet mektig iblant dem, lot de ikke folket dra bort, og de dro av sted.
8 Og ikke være som deres fedre, en trassig og gjenstridig generasjon, en generasjon som ikke gjorde sitt hjerte trofast, hvis ånd ikke var trofast mot Gud.
5 Men etter din hardhet og ubotferdige hjerte samler du vrede over deg selv til vredens dag og åpenbaringen av Guds rettferdige dom.
7 Vær ikke som deres fedre og brødre, som handlet troløst mot Herren, deres fedres Gud, slik at han overga dem til ødeleggelse, som dere ser.
8 Nå, vær ikke like stivnakket som deres fedre, men overgi dere til Herren, og gå inn i hans helligdom som han har helliget for alltid, og tjen Herren, deres Gud, så hans brennende vrede kan vende seg bort fra dere.
2 Du skal huske hele veien som Herren din Gud har ledet deg de førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg, prøve deg, for å vite hva som var i ditt hjerte, om du ville holde hans bud eller ikke.
7 Husk, ikke glem, hvordan dere vakte Herrens deres Guds vrede i ørkenen: fra den dagen dere dro ut av Egyptens land, til dere kom til dette stedet, har dere vært opprørske mot Herren.
8 Også i Horeb vakte dere Herrens vrede, og Herren ble sint på dere for å ødelegge dere.
16 Men våre fedre handlet hovmodig, gjorde nakken stiv og hørte ikke på dine bud.
9 La oss heller ikke friste Herren, slik noen av dem gjorde, og ble ødelagt av slangene.
17 Likevel fortsatte de å synde mot ham, å gjøre opprør mot Den høyeste i ørkenen.
18 De fristet Gud i sitt hjerte ved å be om mat etter sitt begjær.
16 Omskjær derfor forhudene på hjertene deres, og vær ikke mer stivnakket.
22 Ved Tabera, og ved Massa, og ved Kibrot-Hattaava vakte dere Herrens vrede.
39 Våre fedre ville ikke være lydige mot ham, men avviste ham, og vendte i sine hjerter tilbake til Egypt,
13 Faraos hjerte ble hardt, og han lyttet ikke til dem, som Herren hadde sagt.
14 Herren sa til Moses: "Faraos hjerte er hardt. Han nekter å la folket dra.
21 Fedre, eg ikke deres barn, for at de ikke skal miste motet.
14 men ga etter for sine lyster i ørkenen, og satte Gud på prøve i ødemarken.
8 Slik gjorde deres fedre da jeg sendte dem fra Kadesj-Barnea for å se landet.
51 Tverrnakker og uomskårne på hjerte og ører, dere står alltid imot Den Hellige Ånd! Som fedrene deres gjorde, gjør dere også.
16 Dere skal ikke friste Herren deres Gud slik dere fristet ham i Massa.
1 Herren sa til Moses: "Gå til farao, for jeg har forherdet hans hjerte og hjertene til hans tjenere, så jeg kan vise disse mine tegn blant dem.
15 Han som ledet deg gjennom den store og fryktelige ørkenen, med giftige slanger og skorpioner, et tørt land uten vann; som brakte vann ut av hard berggrunn for deg.
16 Han som i ørkenen ga deg manna å spise, som dine fedre ikke kjente, for å ydmyke deg og prøve deg, for at han til sist kunne gjøre deg godt.
15 Men da farao så at det var blitt en pause, forherdet han sitt hjerte og lyttet ikke til dem, slik Herren hadde sagt.
14 Men de ville ikke høre, men gjorde nakken stiv, som deres fedres nakke, de som ikke trodde på Herren deres Gud.
18 Selv da de hadde laget seg en støpt kalv og sa: 'Dette er din gud som førte deg ut av Egypt,' og gjorde forferdelige blasfemier.
56 Likevel fristet de og satte seg opp mot Den høyeste Gud, og holdt ikke hans vitnesbyrd.
12 Herren forherdet Faraos hjerte, og han lyttet ikke til dem, slik Herren hadde sagt til Moses.
27 Men Herren forherdet faraos hjerte, og han ville ikke la dem dra.
22 fordi alle disse menn som har sett min herlighet og mine tegn, som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og likevel har fristet meg disse ti ganger og ikke hørt min røst,
35 Faraos hjerte var herdet, og han lot ikke Israels barn dra, slik Herren hadde sagt gjennom Moses.