Johannes' åpenbaring 16:9
Menneskene ble svidd av den store varmen, og de spottet Guds navn, han som har makt over disse plagene. De omvendte seg ikke og ga ham ikke ære.
Menneskene ble svidd av den store varmen, og de spottet Guds navn, han som har makt over disse plagene. De omvendte seg ikke og ga ham ikke ære.
Menneskene ble brent av sterk hete, og de spottet Guds navn, han som har makt over disse plagene. De omvendte seg ikke og ga ham ikke ære.
Menneskene ble svidd av en veldig hete, og de spottet Guds navn, han som har makt over disse plagene. Og de vendte ikke om for å gi ham ære.
Menneskene ble svidd av sterk hete, og de spottet Guds navn, han som har makt over disse plagene; men de vendte ikke om for å gi ham ære.
Og menneskene ble brent med stor varme, og de bespottet Guds navn, som har makt over disse plagene; og de omvendte seg ikke for å gi ham ære.
Og menneskene ble rammet av sterk varme, og de spottet navnet til Gud, som har makt over disse plagene; og de omvendte seg ikke for å gi ham ære.
Og menneskene ble brent av sterk varme, og de bespottet Guds navn, som har makt over disse plagene; og de omvendte seg ikke for å gi ham ære.
Og menneskene ble brent av den voldsomme heten og de spottet Guds navn, han som har makt over disse plagene. Men de vendte ikke om for å gi ham ære.
Og menneskene ble brent med stor hete, og de spottet Guds navn, ham som har makten over disse plagene. Og de omvendte seg ikke til å gi ham ære.
Menneskene ble forbrent av intens varme, de spottet Guds navn, han som har makt over disse plagene, og de omvendte seg ikke for å gi ham ære.
Og menneskene ble brent av stor hete og spottet Guds navn, han som har makt over disse plagene; og de angret ikke for å gi ham ære.
Og mennesker ble sviet av en intens varme og hånet Guds navn, han som har makten over disse plagene; og de angret ikke for å gi ham ære.
Og menneskene ble svidd av voldsom hete og spottet Guds navn, Han som har makt over disse plagene. Men de omvendte seg ikke til å gi ham ære.
Og menneskene ble svidd av voldsom hete og spottet Guds navn, Han som har makt over disse plagene. Men de omvendte seg ikke til å gi ham ære.
Menneskene ble brent av den store heten, og de hånte Guds navn, han som har makt over disse plagene, og de omvendte seg ikke for å gi ham ære.
They were scorched by the intense heat, and they blasphemed the name of God who has power over these plagues. But they refused to repent and glorify him.
Menneskene ble brent med en intens hete, og de spottet Guds navn, han som har makt over disse plagene, men de omvendte seg ikke og gav ham ikke ære.
Og Menneskene brændte i stor Hede og bespottede Guds Navn, som haver Magt over disse Plager; og de omvendte sig ikke til at give ham Ære.
And men we scorched with gat heat, and blasphemed the name of God, which hath power over these plagues: and they pented not to give him glory.
Menneskene ble brent av den store heten, og de spottet Guds navn, han som har makt over disse plagene; og de omvendte seg ikke for å gi ham ære.
And men were scorched with great heat, and blasphemed the name of God who has power over these plagues; and they did not repent to give Him glory.
And men were scorched with great heat, and blasphemed the name of God, which hath power over these plagues: and they repented not to give him glory.
Og menneskene ble svidd av stor hete, og de spottet Guds navn, han som har makt over disse plagene, og de omvendte seg ikke for å gi ham ære.
Menneskene ble brent med sterk hete, og de spottet Guds navn, han som hadde makt over disse plagene; men de omvendte seg ikke for å gi ham ære.
Og menneskene ble svidd av den store heten, og de spottet navnet til Gud som har makt over disse plagene; men de omvendte seg ikke for å gi ham ære.
And the men raged in gret heate and spake evyll of the name of God which had power over those plages and they repented not to geve him glory.
And the men raged in gret heate, and spake euell of the name of God, which had power ouer those plages, and they repented not, to geue him glory.
And men boyled in great heate, and blasphemed the Name of God, which hath power ouer these plagues, and they repented not, to giue him glorie.
And men boyled in great heate, and blasphemed the name of God whiche hath power ouer these plagues, & they repented not, to geue hym glorie.
And men were scorched with great heat, and blasphemed the name of God, which hath power over these plagues: and they repented not to give him glory.
and men were scorched with great heat, and they did speak evil of the name of God, who hath authority over these plagues, and they did not reform -- to give to Him glory.
And men were scorched men with great heat: and they blasphemed the name of God who hath the power over these plagues; and they repented not to give him glory.
And men were scorched with great heat: and they blasphemed the name of God who hath the power over these plagues; and they repented not to give him glory.
And men were burned with great heat: and they said evil things against the name of the God who has authority over these punishments; and they were not turned from their evil ways to give him glory.
People were scorched with great heat, and people blasphemed the name of God who has the power over these plagues. They didn't repent and give him glory.
Thus people were scorched by the terrible heat, yet they blasphemed the name of God, who has ruling authority over these plagues, and they would not repent and give him glory.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Den femte engelen tømte sin skål over dyrets trone, og hans rike ble formørket. De bet seg i tungen av smerte,
11og de spottet himmelens Gud på grunn av deres smerter og sår. De omvendte seg ikke fra deres gjerninger.
12Den sjette engelen tømte sin skål over den store elven Eufrat. Dens vann tørket inn, slik at veien ble klargjort for kongene fra soloppgangen.
7Jeg hørte alteret si: "Ja, Herre Gud, den Allmektige, sanne og rettferdige er dine dommer."
8Den fjerde engelen tømte sin skål på solen, og den fikk makt til å svi menneskene med ild.
1Jeg hørte en høy røst fra tempelet som sa til de syv englene: "Gå og tøm de syv skålene med Guds vrede over jorden!"
2Den første gikk og tømte sin skål over jorden, og det ble til skadelige og onde sår på de mennesker som hadde dyrets merke og tilba dets bilde.
3Den andre engelen tømte sin skål i havet, og det ble som blod av en død mann. Alt levende i havet døde.
4Den tredje engelen tømte sin skål i elvene og vannkildene, og de ble til blod.
5Jeg hørte vannenes engel si: "Rettferdig er du, du som er og som var, du Hellige, for du har dømt dette.
18Ved disse tre plagene ble en tredjedel av menneskene drept: av ilden, røyken og svovelet som kom ut av deres munner.
19For hestenes makt er i deres munner og i deres haler. For halene deres er som slanger, med hoder som de skader med.
20Resten av menneskene, som ikke ble drept av disse plagene, omvendte seg ikke fra det de hadde gjort, slik at de ikke skulle tilbe demoner og avguder av gull, sølv, kobber, stein og tre; som verken kan se, høre eller gå.
21De omvendte seg heller ikke fra sine mord, sine trolldomskunster, sin seksuelle umoral eller sine tyverier.
17Den syvende engelen tømte sin skål i luften, og en høy røst kom fra tempelet i himmelen, fra tronen, og sa: "Det er skjedd!"
18Det kom lyn, lyder og torden; og det kom et stort jordskjelv, så stort som det aldri har vært siden mennesker var på jorden.
19Den store byen ble delt i tre deler, og folkeslagenes byer falt. Gud husket Babylon den store, så hun fikk begeret med hans strenge vredes vin.
20Hver øy forsvant, og fjellene ble ikke funnet.
21Store hagl, omkring vekten av en talent, falt ned fra himmelen på menneskene. Menneskene spottet Gud på grunn av hagleplagen, for denne plagen var meget alvorlig.
2Han åpnet avgrunnens brønn, og røyk steg opp fra brønnen, som røyken fra en brennende ovn. Solen og luften ble formørket på grunn av røyken fra brønnen.
3Fra røyken kom det gresshopper ut på jorden, og makt ble gitt til dem, slik som skorpionene på jorden har makt.
4De ble fortalt at de ikke skulle skade gresset på jorden, heller ikke noe grønt eller noe tre, men bare de menneskene som ikke har Guds segl på pannen.
5De fikk ikke makt til å drepe dem, men til å pine dem i fem måneder. Deres pine var som en skorpions pine når den stikker et menneske.
6I de dager skal mennesker søke døden, men ikke finne den. De vil ønske å dø, men døden vil flykte fra dem.
7En av de fire levende skapningene ga de syv englene syv gullskåler fulle av Guds vrede, han som lever i all evighet.
8Tempelet ble fylt med røyk fra Guds herlighet og kraft. Ingen kunne gå inn i tempelet før de syv plagene fra de syv englene var fullført.
9En tredje engel fulgte dem, og sa med høy røst: «Om noen tilber dyret og dets bilde, og mottar et merke på sin panne eller på sin hånd,
10skal også han drikke av Guds vredes vin, som er blandet uten tilsatt væske i hans vredes beger. Han skal pines med ild og svovel foran de hellige englene og foran Lammet.
11Røyken fra deres pine stiger opp for alltid og alltid. De har ingen hvile dag og natt, de som tilber dyret og dets bilde, og den som mottar merket av dets navn.
6Disse har makt til å lukke himmelen, så det ikke faller regn i profetienes dager. De har makt over vannene til å gjøre dem til blod, og å slå jorden med alle plager, så ofte de vil.
18Folkeslagene var sinte, og din vrede kom, samt tiden for de døde til å bli dømt, og for å gi dine tjenere profetene deres lønn, så vel som til de hellige, og de som frykter ditt navn, de små og de store; og å ødelegge dem som ødelegger jorden."
8Derfor skal hennes plager komme på en dag: død, sorg og hungersnød; og hun skal fullstendig brennes opp med ild, for Herren Gud som dømmer henne er sterk.
9Kongene på jorden, som drev utukt og levde i luksus med henne, skal gråte og klage over henne når de ser røyken fra hennes brenning,
6Han åpnet sin munn for å spotte Gud, for å spotte hans navn og hans bolig, de som bor i himmelen.
10De har haler som skorpioner, og brodder. I halene har de makt til å skade mennesker i fem måneder.
16De sa til fjellene og steinene: "Fall over oss og skjul oss for ansiktet til ham som sitter på tronen, og for Lammets vrede,
17for den store dagen for hans vrede er kommet. Hvem kan da bestå?"
8som gir hevn til dem som ikke kjenner Gud, og til dem som ikke adlyder evangeliet om vår Herre Jesus.
1Jeg så et annet stort og vidunderlig tegn i himmelen: syv engler med de syv siste plagene, for med dem er Guds vrede fullendt.
9De drog opp over hele jordens vidde og omringet de helliges leir og den elskede by. Men ild falt ned fra himmelen fra Gud og fortærte dem.
6Derfor har forbannelsen oppslukt jorden, og de som bor der er funnet skyldige: derfor brenner jordens innbyggere, og få mennesker er igjen.
13Det gjør store tegn, ja, til og med får ild til å falle fra himmelen til jorden for menneskenes øyne.
7Han sa med høy røst: «Frykt Herren og gi ham ære, for timen for hans dom er kommet. Tilbe ham som skapte himmelen, jorden, havet og vannkildene!»
12Den fjerde engelen blåste, og en tredjedel av solen ble truffet, og en tredjedel av månen og en tredjedel av stjernene; slik at en tredjedel av dem ble formørket, og dagen mistet lyset for en tredjedel av den, og natten på samme måte.
16De skal aldri mer sulte, heller ikke tørste mer; solen skal heller ikke brenne på dem, ei heller noen hete,
9Det skal bli til fint støv over hele Egyptens land og bli til byller som bryter ut på mennesker og dyr over hele Egypt.
10De tok aske fra ovnen og stilte seg foran Farao; og Moses strødde den opp mot himmelen, og det ble til byller som brøt ut på mennesker og dyr.
3For annen gang sa de: "Halleluja! Hennes røyk stiger opp for evig og alltid."
10De ropte med høy røst og sa: "Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, før du dømmer og hevner vårt blod på dem som bor på jorden?"
24De skal gå ut og se på de døde kroppene til de menneskene som brøt mot meg. For deres orm skal ikke dø, og deres ild skal ikke slukkes, og de skal være en styggelse for alt kjød.