Johannes' åpenbaring 18:19
De kastet støv på hodene sine og ropte, gråtende og sørgende: 'Ve, ve den store byen, hvor alle som hadde skip på havet ble rike av hennes store overflødighet!' For på en time er hun ødelagt.
De kastet støv på hodene sine og ropte, gråtende og sørgende: 'Ve, ve den store byen, hvor alle som hadde skip på havet ble rike av hennes store overflødighet!' For på en time er hun ødelagt.
Og de kastet støv på hodene sine og ropte, gråt og klaget: Ve, ve, du store by, hvor alle som hadde skip på havet ble rike av din kostbarhet! For på én time er du lagt øde.
De strødde støv på hodene sine, ropte, gråt og sørget og sa: "Ve, ve over den store byen, hvor alle som har skip på havet ble rike av hennes kostbarheter! For på én time ble hun lagt øde."
De kastet støv på hodene sine og ropte, gråt og sørget og sa: Ve, ve over den store byen, som gjorde alle rike som hadde skip på havet, ved hennes kostbarhet! For på én time er hun blitt lagt øde.
Og de kastet støv på hodene sine, og ropte, gråtende og sørgende, og sa: Ve, ve, den store byen, hvor alle som hadde skip på sjøen ble rike gjennom hennes overdådighet! For i en time er hun blitt ødelagt.
Og de strødde støv på hodene sine og ropte, gråtende og sørgende, og sa: «Ve, ve, den store byen, der alle som hadde skip på havet ble rike av hennes dyrebare varer! For på en eneste time er den blitt ødelagt.»
Og de kastet støv på hodene sine, og skrek, gråt og klagde, og sa: Akk, akk, denne store byen, hvor alle som hadde skip på havet ble rike på grunn av hennes kostbarhet! for i løpet av en time ble hun gjort øde.
Og de kastet støv på hodene sine, og ropte, gråtende og sørgende: Akk, akk, den store by, hvor alle som hadde skip på havet ble rike av dens overflod, for på én time er den lagt øde!
Og de kastet støv på sine hoder, og ropte, gråtende og sørgende, sa: Ve, ve, den store byen, hvor alle som hadde skip på havet ble rike ved hennes kostbarheter! For på én time er hun gjort øde.
De kastet støv på sine hoder og ropte, gråt og sørget, 'Ve, ve deg, du store by, hvor alle som hadde skip på havet ble rike av din prakt, for på én time ble du ødelagt.'
De kastet støv på hodene sine, gråt og klaget, og sa: Ve, ve, den store byen, der alle med skip på havet ble rike av hennes rikdom! For på én time er hun blitt ødelagt.
De strødde støv på hodene sine og ropte, gråtende og jamrende: «Å, å, den store by der alle med skip på havet ble beriket ved hennes prakt! For på én time er den forlatt.»
De kastet støv på hodet og ropte gråtende og sørgende, og sa: «Ve, ve, den store by, der alle som hadde skip på havet ble rike av hennes kostbarheter; for på én time er hun lagt øde.»
De kastet støv på hodet og ropte gråtende og sørgende, og sa: «Ve, ve, den store by, der alle som hadde skip på havet ble rike av hennes kostbarheter; for på én time er hun lagt øde.»
De kastet støv på sine hoder og ropte, mens de gråt og sørget: 'Ve, ve den store byen, der alle som hadde skip på havet ble rike av hennes rikdom, for på én time er hun lagt øde.'
And they threw dust on their heads and cried out, weeping and mourning, saying, 'Woe, woe to the great city, in which all who owned ships at sea became rich from her wealth! For in one hour she has been laid waste.'
De kastet støv på hodet og ropte, gråtende og sørgende: «Ve, ve! Den store byen hvor alle som eide skip på havet ble rike på hennes velstand! For på én time har hun blitt ødelagt.»
Og de kastede Støv paa deres Hoveder, og raabte, grædende og sørgende, og sagde: Vee! vee! den store Stad, i hvilken Alle, som havde Skibe paa Havet, berigedes af dens Pragt; thi i een Time er den gaaet tilgrunde!
And they cast dust on their heads, and cried, weeping and wailing, saying, Alas, alas, that gat city, whein we made rich all that had ships in the sea by ason of her costliness! for in one hour is she made desolate.
De kastet støv på hodene og gråt og jamret og sa: Ve, ve over den store byen, hvor alle som hadde skip på havet ble rike av hennes rikdom! For på én time er hun lagt øde.
And they threw dust on their heads, and cried, weeping and wailing, saying, Alas, alas, that great city, in which all who had ships on the sea were made rich by her wealth! for in one hour she is made desolate.
And they cast dust on their heads, and cried, weeping and wailing, saying, Alas, alas, that great city, wherein were made rich all that had ships in the sea by reason of her costliness! for in one hour is she made desolate.
De kastet støv på hodene sine, gråt og sørget høyt: 'Ve, ve den store byen, ved hvis kostbarheter alle som har skip på havet ble rike – for på én time er den ødelagt.'
Og de kastet støv på hodene sine, gråtende og sørgende, og sa: «Ve, ve, den store byen, som ved sin prakt gjorde alle som hadde skip på sjøen rike! For i én time er hun ødelagt.»
De kastet jord på sine hoder i sorg, gråt og ropte: Ve, ve den store byen, hvor alle som eide skip på havet ble rike av hennes rikdom! På én time er hun ødelagt.
And they cast dust on their heddes and cryed wepynge and waylinge and sayed: Alas Alas yt greate cite wherin were made ryche all that had shyppes in the see by the reason of her costlynes for atone houre is she made desolat
And they cast dust on their heades, and cryed wepynge, and waylinge, and sayde: Alas, Alas the greate cite, wherin were made ryche all that had shippes in the see, by the reason of her wares: for at one houre is she made desolate.
And they shall cast dust on their heads, and crie, weeping, and wayling, and say, Alas, alas, that great citie, wherein were made rich all that had ships on the sea by her costlinesse: for in one houre she is made desolate.
And they cast dust on their heades, & cryed, wepyng & waylyng, and saying: Alas, alas, that great citie, wherein were made riche all that had shippes in the sea, by reason of her costlynesse, for at one houre is she made desolate.
And they cast dust on their heads, and cried, weeping and wailing, saying, Alas, alas, that great city, wherein were made rich all that had ships in the sea by reason of her costliness! for in one hour is she made desolate.
and they did cast dust upon their heads, and were crying out, weeping and sorrowing, saying, Wo, wo, the great city! in which were made rich all having ships in the sea, out of her costliness -- for in one hour was she made waste.
And they cast dust on their heads, and cried, weeping and mourning, saying, Woe, woe, the great city, wherein all that had their ships in the sea were made rich by reason of her costliness! for in one hour is she made desolate.
And they cast dust on their heads, and cried, weeping and mourning, saying, Woe, woe, the great city, wherein all that had their ships in the sea were made rich by reason of her costliness! for in one hour is she made desolate.
And they put dust on their heads, and were sad, weeping and crying, and saying, Sorrow, sorrow for the great town, in which was increased the wealth of all who had their ships on the sea because of her great stores! for in one hour she is made waste.
They cast dust on their heads, and cried, weeping and mourning, saying, 'Woe, woe, the great city, in which all who had their ships in the sea were made rich by reason of her great wealth!' For in one hour is she made desolate.
And they threw dust on their heads and were shouting with weeping and mourning,“Woe, Woe, O great city– in which all those who had ships on the sea got rich from her wealth– because in a single hour she has been destroyed!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14De fruktene din sjel lengtet etter, har gått tapt for deg, og alt det lekkre og praktfulle er gått til grunne for deg, og du skal aldri finne det igjen.
15Kjøpmennene som ble rike ved hennes kostbarheter skal stå langt unna av frykt for hennes kvaler, gråtende og sørgende;
16og si: 'Ve, ve den store byen, kledd i fint lin, purpur og skarlagen, smykket med gull og edelstener og perler!
17For på en time er slik stor rikdom blitt ødelagt.' Alle skipshøvdinger, alle som seiler på havet, sjømenn og de som lever av havet, stod langt unna,
18og ropte mens de så røyken fra hennes brenning, og sa: 'Hva er som den store byen?'
7Hvor mye hun har æret seg selv og levd i luksus, gi henne like mye av kval og sorg. For hun sier i sitt hjerte: 'Jeg sitter som dronning og er ikke enke, og skal ikke se sorg.'
8Derfor skal hennes plager komme på en dag: død, sorg og hungersnød; og hun skal fullstendig brennes opp med ild, for Herren Gud som dømmer henne er sterk.
9Kongene på jorden, som drev utukt og levde i luksus med henne, skal gråte og klage over henne når de ser røyken fra hennes brenning,
10mens de står langt unna av frykt for hennes kvaler, og sier: 'Ve, ve den store byen, Babylon, den sterke byen! For dommen over deg kom på en time.'
11Kjøpmennene på jorden skal gråte og sørge over henne, for ingen kjøper varene deres lenger;
12varer av gull, sølv, edelstener, perler, fint lin, purpur, silke, skarlagen, alt kostbart treverk, alle slags ting av elfenben, de mest dyrebare tresorter, kobber, jern og marmor;
20Gled dere over henne, du himmel, dere hellige, apostler og profeter, for Gud har dømt henne med deres dom.
21En mektig engel tok opp en stein lik en stor kvernstein og kastet den i havet, og sa: 'Slik skal Babylon, den store byen, bli kastet ned med vold, og ikke finnes mer.'
22Lyden av harpespillere, musikere, fløytespillere og trompetere skal ikke høres mer i deg. Ingen håndverker av noen slags kunst skal finnes i deg mer. Lyden av en kvern skal ikke høres mer i deg.
23Lyset av en lampe skal ikke skinne mer i deg. Røsten av brudgom og brud skal ikke høres mer i deg; for dine kjøpmenn var jordens fyrster; for med din trolldom ble alle folkeslag forført.
24I henne ble funnet blodet av profeter og av hellige, og av alle som har blitt drept på jorden.'
17De skal stemme i en klagesang over deg og si til deg: Hvordan er du ødelagt, du som var befolket av sjøfarende menn, den kjente byen, som var sterk i havet, hun og hennes innbyggere, som spredte sin frykt blant alle som bodde der!
18Nå skal øyene skjelve på dagen for ditt fall; ja, øyene i havet skal bli forferdet over ditt endelikt.
30og få sin røst til å høres over deg, og rope bittert, og strø støv på hodene deres, de skal velte seg i asken:
31og de skal gjøre seg skallet for deg, og binde seg med sekkestrie, og de skal gråte for deg i sjelens bitterhet med bitter sorg.
32I sin klage skal de ta opp en sørgesang for deg, og klage over deg, og si: Hvem er som Tyrus, hun som er brakt til taushet midt ute i havet?
33Da dine varer ble sendt ut fra havet, fylte du mange folk; du beriket jordens konger med mengden av dine rikdommer og dine handelsvarer.
34I den tiden da du ble brutt i stykker av havet i vannets dyp, falt dine handelsvarer og hele ditt selskap midt iblant deg.
19Den store byen ble delt i tre deler, og folkeslagenes byer falt. Gud husket Babylon den store, så hun fikk begeret med hans strenge vredes vin.
20Hver øy forsvant, og fjellene ble ikke funnet.
2Han ropte med kraftig stemme: 'Falt, falt er Babylon, den store, hun har blitt et tilholdssted for demoner, et fengsel for alle urene ånder, og et fengsel for alle urene og hatefulle fugler!
3For alle nasjonene har drukket av vredens vin fra hennes utukt, kongene på jorden drev utukt med henne, og kjøpmennene på jorden ble rike av overfloden i hennes luksus.'
4Jeg hørte en annen røst fra himmelen si: 'Gå bort fra henne, mitt folk, så dere ikke tar del i hennes synder, og ikke får del i hennes plager,
5for hennes synder har nådd opp til himmelen, og Gud har husket hennes ondskap.
26Dine roere har ført deg inn i store farvann: østvinden har brutt deg midt ute i havet.
27Dine rikdommer, dine varer, dine handelsvarer, dine sjøfolk og dine styrmenn, dine reparatører av skipsskjøter, og dem som handler med dine varer, og alle dine krigere, som er i deg, med hele samfunnet som er midt iblant deg, skal falle midt ute i havet på din ødeleggelsesdag.
28Til lyden av dine styrmenns rop skal utkantene skjelve.
8En annen, en annen engel, fulgte, og sa: «Stor-Babylon er falt, som har fått alle nasjonene til å drikke av vreden i sin utukt.»
18Kvinnen du så, er den store byen som hersker over jordens konger."
26Hennes porter skal sørge og klage; og hun skal være øde og sitte på bakken.
8Babylon er plutselig falt og ødelagt: klag over henne; ta balsam for hennes smerte, i det håp om at hun kan bli helbredet.
8Jeg vil gjøre denne byen til en avsky og en hvesing; enhver som passerer forbi skal beundres og hvese på grunn av alle dens plager.
2for sanne og rettferdige er hans dommer. Han har dømt den store skjøgen som fordervet jorden med sin utukt, og han har hevnet blodet til sine tjenere ved hennes hånd."
3For annen gang sa de: "Halleluja! Hennes røyk stiger opp for evig og alltid."
1Hvordan sitter byen så ensom, hun som var full av folk! Hun har blitt som en enke, hun som var stor blant nasjonene! Hun som var en prinsesse blant provinsene har blitt underlagt skatt!
8Mange nasjoner skal passere forbi denne byen, og de skal spørre hverandre: Hvorfor har Herren gjort dette mot denne store byen?
12De skal plyndre dine rikdommer, gjøre rov på handelsvarene dine; de skal bryte ned dine murer, ødelegge dine vakre hus, og kaste dine steiner, tømmer og støv i vannet.
15Rop mot henne fra alle kanter: hun har mistet motet; hennes festninger er falt, hennes murer er revet ned; for det er Herrens hevn: ta hevn på henne; som hun har gjort, gjør mot henne.
18og la dem skynde seg og stemme i klage for oss, så våre øyne strømmer over av tårer, og våre øyelokk flommer av vann.
11Det er gråt i gatene på grunn av vinen; all glede er formørket, landets munterhet er borte.
12I byen er det ødeleggelse igjen, og porten er slått med ødeleggelse.
1Åpenbaringen om Tyrus. Jammer, dere skip fra Tarsis! For det er ødelagt, så det er ingen hus, ingen inngang: fra Kittims land er det blitt gjort kjent for dem.
1Kom nå, dere rike, gråt og klag over de ulykker som kommer over dere.
11Skrik, dere innbyggere i Maktesh, for hele handelsfolket er revet bort! Alle de som var tynget av sølv, er utryddet.
19Babylon, kongedømmets ære, kaldeernes stolthet, skal bli som da Gud styrtet Sodoma og Gomorra.