Romerbrevet 1:21
Fordi, selv om de kjente Gud, æret de ham ikke som Gud, heller ikke takket de ham, men ble forgjeves i deres tankegang, og deres meningsløse hjerte ble formørket.
Fordi, selv om de kjente Gud, æret de ham ikke som Gud, heller ikke takket de ham, men ble forgjeves i deres tankegang, og deres meningsløse hjerte ble formørket.
For selv om de kjente Gud, æret de ham ikke som Gud og takket ham ikke, men ble tomme i sine tanker, og deres uforstandige hjerte ble formørket.
For selv om de kjente Gud, æret de ham ikke som Gud eller takket ham; tvert imot ble de tomme i sine tanker, og deres uforstandige hjerte ble formørket.
For enda de kjente Gud, æret de ham ikke som Gud og takket ham ikke. Tvert imot ble de tomme i sine tanker, og deres uforstandige hjerte ble formørket.
Fordi de, da de kjente Gud, ikke ærte ham som Gud, og var ikke takknemlige; men ble tomme i sine tanker, og deres dårlige hjerte ble mørklagt.
fordi da de kjente Gud, gav de Ham ikke ære som Gud, eller takket Ham; men de ble fordervet av fordervede tanker, og deres forstand ble mørklagt.
Fordi da de kjente Gud, ga de ham ikke ære som Gud og var heller ikke takknemlige; men ble tomme i sine tanker, og deres uvettige hjerte ble mørklagt.
For selv om de kjente Gud, æret eller takket de ham ikke som Gud, men ble forfengelige i sine tanker, og deres uforstandige hjerte ble formørket.
For selv om de kjente Gud, æret de ham ikke som Gud, og takket ham ikke. I stedet ble deres tanker tomhet, og deres uforstandige hjerter ble formørket.
For selv om de kjente Gud, æret de ham ikke som Gud eller takket ham, men ble tomme i sine tanker, og deres uforstandige hjerter ble formørket.
For selv om de kjente Gud, æret de ham ikke som Gud, heller ikke var de takknemlige; men de ble forfengelige i sine tanker, og deres tåpelige hjerter ble formørket.
for selv om de kjente Gud, ga de ham ikke ære som Gud eller var takknemlige; de ble forfengte i sine forestillinger, og deres tåpelige hjerter ble mørknet.
For enda de kjente Gud, æret de ham ikke som Gud og var ikke takknemlige, men ble tomme i sine tanker, og deres uforstandige hjerter ble formørket.
For enda de kjente Gud, æret de ham ikke som Gud og var ikke takknemlige, men ble tomme i sine tanker, og deres uforstandige hjerter ble formørket.
For selv om de kjente Gud, æret de ham ikke som Gud, heller ikke takket de ham, men deres tankegang ble til intet, og deres uforstandige hjerter ble formørket.
For although they knew God, they did not glorify Him as God or give thanks to Him, but they became futile in their thinking, and their foolish hearts were darkened.
For selv om de kjente Gud, æret de Ham ikke som Gud eller takket Ham, men deres tanker ble tomme, og deres uforstandige hjerter ble formørket.
Thi enddog de kjendte Gud, saa ærede eller takkede de ham dog ikke som Gud, men bleve forfængelige i deres Tanker, og deres uforstandige Hjerte blev formørket.
Because that, when they knew God, they glorified him not as God, neither were thankful; but became vain in their imaginations, and their foolish heart was darkened.
For selv om de kjente Gud, æret de ham ikke som Gud, heller ikke var de takknemlige, men deres tanker ble meningsløse, og deres dårlige hjerter ble formørket.
Because, although they knew God, they did not glorify Him as God, nor were thankful, but became futile in their thoughts, and their foolish hearts were darkened.
Because that, when they knew God, they glorified him not as God, neither were thankful; but became vain in their imaginations, and their foolish heart was darkened.
fordi, selv om de kjente Gud, æret de Ham ikke som Gud, heller ikke takket de Ham, men ble tomme i sine tanker, og deres uforstandige hjerter ble formørket,
for selv om de kjente Gud, æret de ham ikke som Gud og ga ham ikke takk, men ble tomme i sine tanker, og deres uforstandige hjerter ble formørket.
Fordi de kjente Gud, men ga ham ikke ære som Gud eller takket ham, og deres tanker ble tomme, og deres uforstandige hjerter ble formørket.
in as moche as when they knewe god they glorified him not as God nether were thakfull but wexed full of vanities in their imaginacions and their folisshe hertes were blynded.
in as moch as they knewe, that there is a God, and haue not praysed him as God ner thanked him, but became vayne in their ymaginacions, and their foolish hert was blynded.
Because that when they knewe God, they glorified him not as God, neither were thankefull, but became vaine in their thoughtes, and their foolish heart was full of darkenesse.
Because that when they knewe God, they glorified hym not as God, neither were thankefull, but waxed full of vanities in their imaginations, and their foolishe heart was blynded.
Because that, when they knew God, they glorified [him] not as God, neither were thankful; but became vain in their imaginations, and their foolish heart was darkened.
because, having known God they did not glorify `Him' as God, nor gave thanks, but were made vain in their reasonings, and their unintelligent heart was darkened,
because that, knowing God, they glorified him not as God, neither gave thanks; but became vain in their reasonings, and their senseless heart was darkened.
because that, knowing God, they glorified him not as God, neither gave thanks; but became vain in their reasonings, and their senseless heart was darkened.
Because, having the knowledge of God, they did not give glory to God as God, and did not give praise, but their minds were full of foolish things, and their hearts, being without sense, were made dark.
Because, knowing God, they didn't glorify him as God, neither gave thanks, but became vain in their reasoning, and their senseless heart was darkened.
For although they knew God, they did not glorify him as God or give him thanks, but they became futile in their thoughts and their senseless hearts were darkened.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Idet de hevdet seg å være vise, ble de dårer,
23og byttet ut den uforgjengelige Guds herlighet med et bilde etter forgjengelige mennesker, og fugler, og firfotede dyr, og krypdyr.
24Derfor overga Gud dem også i deres hjertes lyster til urenhet, slik at deres kropper ble vanæret blant dem selv,
25som byttet ut Guds sannhet med en løgn, og tilba og tjente skapelsen mer enn Skaperen, som er velsignet for alltid. Amen.
26På grunn av dette overga Gud dem til skammelige lidenskaper. For deres kvinner byttet den naturlige funksjonen til det som er imot naturen.
18For Guds vrede blir åpenbart fra himmelen over all ugudelighet og urettferdighet hos mennesker, som undertrykker sannheten med urettferdighet,
19fordi det som kan vites om Gud er åpenbart i dem, for Gud har gjort det kjent for dem.
20For hans usynlige egenskaper, helt siden verdens skapelse, er tydelig sett, oppfattet gjennom de ting som er laget, også hans evige kraft og guddommelighet; så de er uten unnskyldning.
17Dette sier jeg nå, og formaner i Herren: Lev ikke lenger som hedningene lever, i deres sinns tomhet.
18Deres forstand er formørket, de er fremmede for det livet som er fra Gud, på grunn av den uvitenheten som er i dem, ved deres hjerters forherdelse.
19De har mistet all følelse og har gitt seg over til utskeielser, for å drive all slags urenhet med grådighet.
28Og fordi de ikke gadd å beholde Gud i kunnskap, overga Gud dem til en livsførsel utenfor fornuft, til å gjøre de ting som ikke passer seg;
29fylt med all urettferdighet, seksuell umoral, ondskap, grådighet, ondskap; full av misunnelse, mord, strid, bedrageri, onde vaner, hemmelige baktalere,
30bakvaskere, de som hater Gud, avskyelige, hovmodige, skrytende, oppfinnere av onde ting, ulydige mot foreldre,
31uten forståelse, brutte avtaler, uten naturlig kjærlighet, ubarmhjertige;
32som, selv om de kjenner til Guds rettferdige dom, at de som praktiserer slike ting er fortjent døden, ikke bare gjør det samme, men godkjenner også dem som praktiserer dem.
20Hvor er den vise? Hvor er den lærde? Hvor er denne verdens diskutant? Har ikke Gud gjort denne verdens visdom til dårskap?
21For siden verden ved sin visdom ikke kjente Gud i Guds visdom, fant Gud for godt å frelse dem som tror ved forkynnelsens dårskap.
16De bekjenner at de kjenner Gud, men ved sine gjerninger fornekter de ham, idet de er avskyelige, ulydige og uskikket til enhver god gjerning.
2For jeg vitner om dem at de har en iver for Gud, men ikke i samsvar med kunnskap.
3For de kjenner ikke Guds rettferdighet, og forsøker å etablere sin egen rettferdighet, de underordner seg ikke Guds rettferdighet.
1Dåren sier i sitt hjerte: "Det er ingen Gud." De handler ondt. De har gjort avskyelige gjerninger. Det finnes ingen som gjør godt.
18De vet ikke, og forstår ikke: For han har lukket øynene deres så de ikke ser; og deres hjerter så de ikke forstår.
11Det er ingen som forstår. Det er ingen som søker Gud.
12Alle har veket av. Sammen er de blitt udugelige. Det er ingen som gjør godt, ikke en eneste."
1Dåren sier i sitt hjerte: «Det finnes ingen Gud.» De er fordervet og har gjort avskyelige gjerninger. Det er ingen som gjør godt.
2Gud ser ned fra himmelen på menneskenes barn for å se om det er noen som forstår, som søker Gud.
17Fredens vei kjenner de ikke."
18"Det er ingen gudsfrykt for deres øyne."
19For denne verdens visdom er dårskap for Gud. For det er skrevet: «Han fanger de vise i deres list.»
20Og igjen: «Herren kjenner de vises tanker, at de er verdiløse.»
29fordi de hatet kunnskap og ikke valgte å frykte Yahweh.
8Men den gangen, da dere ikke kjente Gud, var dere underlagt dem som i naturen ikke er guder.
27Fordi de vendte seg fra å følge ham, Og ville ikke bry seg om noen av hans veier:
4for de som har fått sine sinn blendet av denne verdens gud, slik at lyset fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde, ikke skal skinne for dem.
22For mitt folk er tåpelig, de kjenner meg ikke; de er dumme barn, og de har ingen forståelse; de er kloke til å gjøre ondt, men til å gjøre godt har de ingen kunnskap.
10Men disse taler ondskapsfullt om alt de ikke vet. Hva de forstår naturlig, som de dyrene uten forstand, i disse ting blir de ødelagt.
2For mennesker skal være egelske, pengekjære, skrytende, hovmodige, spottere, ulydige mot foreldre, utakknemlige, vanhellige,
11Fordi de gjorde opprør mot Guds ord, og foraktet den Høyestes råd.
25For Guds dårskap er visere enn mennesker, og Guds svakhet sterkere enn mennesker.
3Menneskets dårskap ødelegger hans vei, og hans hjerte raser mot Herren.
4Den onde, i sitt hovmod, gir ikke Gud plass i sine tanker.
29slik at ingen skal rose seg for Gud.
6For Gud, som sa: «Lys skal skinne fram fra mørket,» har latt det skinne i våre hjerter til å gi lys av kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi ansikt.
10og med all ondskapens forførelse for dem som går fortapt, fordi de ikke tok imot kjærligheten til sannheten, så de kunne bli frelst.
39Således ble de urene gjennom sine gjerninger, og drev hor med sine handlinger.
19Dette er dommen, at lyset har kommet inn i verden, og menneskene elsket mørket fremfor lyset; fordi deres gjerninger var onde.
7Så snart de ble mangfoldige, syndet de mot meg. Jeg vil forvandle deres herlighet til skam.
4For du har skjult deres hjerte fra forståelse, derfor vil du ikke opphøye dem.
21For det hadde vært bedre for dem å ikke ha kjent rettferdighetens vei, enn etter å ha kjent den, å vende seg fra det hellige bud som ble overgitt til dem.