Høysangen 3:4
Så vidt hadde jeg gått fra dem, da jeg fant ham som min sjel elsker. Jeg holdt ham fast og lot ham ikke gå, før jeg hadde ført ham inn i min mors hus, inn i kammeret til henne som unnfanget meg.
Så vidt hadde jeg gått fra dem, da jeg fant ham som min sjel elsker. Jeg holdt ham fast og lot ham ikke gå, før jeg hadde ført ham inn i min mors hus, inn i kammeret til henne som unnfanget meg.
Da jeg så vidt var gått bort fra dem, fant jeg ham som min sjel elsker. Jeg tok fatt i ham og lot ham ikke gå før jeg hadde ført ham inn i min mors hus, inn i kammeret til henne som unnfanget meg.
Knapt hadde jeg gått forbi dem før jeg fant ham som min sjel elsker. Jeg grep ham og slapp ham ikke før jeg hadde ført ham til min mors hus, inn i kammeret hos henne som fødte meg.
Knapt var jeg gått forbi dem, før jeg fant ham som min sjel har kjær. Jeg tok tak i ham og slapp ham ikke før jeg hadde ført ham til min mors hus, inn i rommet til henne som unnfanget meg.
Nesten før jeg hadde gått videre fra dem, fant jeg min elskede. Jeg grep henne, og slapp henne ikke før jeg førte henne inn i huset til min mor, i rommet hvor jeg ble født.
Det var bare en liten stund etter jeg hadde gått fra dem, så fant jeg ham som min sjel elsker. Jeg grep ham, og slapp ham ikke før jeg hadde ført ham inn i min mors hus, i rommet til henne som hadde født meg.
Det var bare en kort stund jeg gikk forbi dem, men jeg fant ham som min sjel elsker: jeg holdt ham, og ville ikke slippe ham før jeg hadde ført ham inn i min mors hus, og inn i kammeret til henne som fødte meg.
Da jeg hadde kommet litt videre fra dem, fant jeg den min sjel elsker. Jeg grep ham og ville ikke slippe ham før jeg hadde ført ham til min mors hus, inn i hennes indre kammer, der hun unnfanget meg.
Det var bare en kort stund etter at jeg hadde passert dem, at jeg fant den som min sjel elsker. Jeg grep tak i ham og ville ikke slippe ham før jeg hadde ført ham til min mors hus, til rommet til henne som fødte meg.
Jeg hadde knapt forlatt dem, før jeg fant ham som min sjel elsker: Jeg holdt ham fast og ville ikke slippe ham før jeg hadde ført ham inn i min mors hus, inn i kammeret til henne som unnfanget meg.
Bare et øyeblikk gikk jeg forbi dem, men så fant jeg ham som min sjel elsker; jeg omfavnet ham og ville ikke slippe ham før jeg hadde ført ham inn i min mors hus og inn i rommet til den som fødte meg.
Jeg hadde knapt forlatt dem, før jeg fant ham som min sjel elsker: Jeg holdt ham fast og ville ikke slippe ham før jeg hadde ført ham inn i min mors hus, inn i kammeret til henne som unnfanget meg.
Knapt hadde jeg gått fra dem, før jeg fant ham som min sjel elsker; jeg grep ham og lot ham ikke gå før jeg hadde ført ham til min mors hus, til rommet der hun som unnfanget meg lå.
Scarcely had I passed them when I found the one my soul loves. I held him and would not let him go until I had brought him to my mother’s house, to the room of the one who conceived me.
Nesten hadde jeg gått forbi dem, før jeg fant ham som min sjel elsker. Jeg holdt ham fast og ville ikke slippe ham før jeg hadde ført ham inn i min mors hus, inn til rommet der jeg ble unnfanget.
Der jeg kom lidet frem fra dem, fandt jeg den, som min Sjæl elsker; jeg greb ham, og vil ikke lade ham fare, indtil jeg faaer ledet ham til min Moders Huus, og til hendes inderste Kammer, som undfangede mig.
It was but a little that I passed from them, but I found him whom my soul loveth: I held him, and would not let him go, until I had brought him into my mother's house, and into the chamber of her that conceived me.
Det tok ikke lang tid før jeg gikk bort fra dem, da fant jeg ham som min sjel elsker: jeg holdt fast i ham og ville ikke slippe før jeg hadde ført ham inn i min mors hus og inn i rommet til hun som unnfanget meg.
It was but a little that I passed from them, but I found him whom my soul loves: I held him, and would not let him go, until I had brought him into my mother's house, and into the chamber of her who conceived me.
It was but a little that I passed from them, but I found him whom my soul loveth: I held him, and would not let him go, until I had brought him into my mother's house, and into the chamber of her that conceived me.
Bare litt hadde jeg passert dem, før jeg fant ham som min sjel elsker! Jeg grep ham og lot ham ikke gå, før jeg førte ham til min mors hus, til rommet der hun som fødte meg bor.
Det var ikke lenge etter jeg hadde forlatt dem, at jeg fant han som min sjel elsker. Jeg holdt fast ved ham og ville ikke slippe ham før jeg hadde ført ham inn i min mors hus, inn i rommet til henne som fødte meg.
Jeg hadde knapt forlatt dem da jeg møtte ham som min sjel elsker. Jeg grep ham og lot ham ikke gå før jeg hadde tatt ham med til min mors hus og inn i rommet til henne som fødte meg.
So whan I was a litle past them, I foude him whom my soule loueth. I haue gotten holde vpon him, and wyl not let him go, vntill I brynge him into my mothers house, and in to hir chambre that bare me.
When I had past a litle from them, then I found him whom my soule loued: I tooke holde on him and left him not, till I had brought him vnto my mothers house into the chamber of her that conceiued me.
So when I was a litle past them, I founde him whom my soule loueth: I haue gotten holde vpon hym, and wyll not let him go, vntyll I bryng him into my mothers house, and into her chaumber that bare me.
[It was] but a little that I passed from them, but I found him whom my soul loveth: I held him, and would not let him go, until I had brought him into my mother's house, and into the chamber of her that conceived me.
But a little I passed on from them, Till I found him whom my soul hath loved! I seized him, and let him not go, Till I brought him in unto the house of my mother -- And the chamber of her that conceived me.
It was but a little that I passed from them, When I found him whom my soul loveth: I held him, and would not let him go, Until I had brought him into my mother's house, And into the chamber of her that conceived me.
It was but a little that I passed from them, When I found him whom my soul loveth: I held him, and would not let him go, Until I had brought him into my mother's house, And into the chamber of her that conceived me.
I was but a little way from them, when I came face to face with him who is the love of my soul. I took him by the hands, and did not let him go, till I had taken him into my mother's house, and into the room of her who gave me birth.
I had scarcely passed from them, when I found him whom my soul loves. I held him, and would not let him go, until I had brought him into my mother's house, into the room of her who conceived me.
Scarcely had I passed them by when I found my beloved! I held onto him tightly and would not let him go until I brought him to my mother’s house, to the bedroom chamber of the one who conceived me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Om natten i min seng søkte jeg ham som min sjel elsker. Jeg søkte ham, men jeg fant ham ikke.
2Jeg vil stå opp nå og gå omkring i byen; På gatene og torgene vil jeg søke ham som min sjel elsker. Jeg søkte ham, men jeg fant ham ikke.
3Vekterne som går omkring i byen fant meg; "Har dere sett ham som min sjel elsker?"
4Min elskede stakk hånden inn gjennom låsbeslaget. Hjertet mitt banket for ham.
5Jeg sto opp for å åpne for min elskede. Hendene mine dryppet av myrra, fingrene mine med flytende myrra, på håndtakene til låsen.
6Jeg åpnet for min elskede; men min elskede hadde forlatt, gått bort. Hjertet mitt sank når han talte. Jeg lette etter ham, men fant ham ikke. Jeg ropte på ham, men han svarte ikke.
7Vaktene som går rundt i byen fant meg. De slo meg. De skadet meg. Vaktmennene på murene tok kappen min fra meg.
8Jeg besverger dere, Jerusalems døtre, hvis dere finner min elskede, at dere forteller ham at jeg er syk av kjærlighet. Venner:
9Hva gjør din elskede bedre enn en annen elsket, du skjønneste blant kvinner? Hva gjør din elskede bedre enn en annen elsket, at du slik besverger oss? Elskede:
1Å, var du som min bror, som har diet ved min mors bryst! Om jeg fant deg ute, ville jeg kysse deg, og ingen ville se ned på meg.
2Jeg ville føre deg inn i min mors hus, hun som ville lære meg. Jeg ville gi deg krydret vin å drikke, saft av mitt granateple.
3Hans venstre hånd under mitt hode, og hans høyre omfavner meg.
4Jeg ber dere inderlig, Jerusalems døtre, at dere ikke vekker kjærligheten, før den selv vil.
5Hvem er hun som kommer opp fra ørkenen, lent på sin elskede? Under epletreet vekket jeg deg. Der fødte din mor deg, der hadde hun veer og fødte deg.
5Jeg ber dere, Jerusalems døtre, Ved gasellene eller hjortene på marken, At dere ikke vekker eller oppvekker kjærligheten, før den selv vil.
6Hvem er denne som kommer opp fra ørkenen som røkstøtter, Parfymert med myrra og røkelse, Med all slags krydder fra kjøpmannen?
7Fortell meg, du som min sjel elsker, hvor du gjeter flokken din, hvor du lar dem hvile i middagstiden; hvorfor skulle jeg være som en som er tildekket ved dine venners flokker? Elskeren
8Hvis du ikke vet det, du vakreste blant kvinner, følg sporene etter sauene og la dine små geiter beite ved gjeterens telt.
1Hvor har din elskede dratt, du vakreste blant kvinner? Hvor har din elskede gått, så vi kan lete etter ham sammen med deg?
2Min kjæreste har gått til sin hage, til krydderbedene, for å beite i hagene og samle liljer.
3Jeg tilhører min kjæreste, og min kjæreste tilhører meg. Han beiter blant liljene.
3Som et epletre blant skogens trær, slik er min elskede blant sønnene. Jeg satte meg under hans skygge med stor glede, og hans frukt var søt for min smak.
4Han førte meg til bankettsalen, og hans banner over meg er kjærlighet.
5Styrk meg med rosiner, frisk meg opp med epler, for jeg er syk av kjærlighet.
6Hans venstre hånd er under mitt hode, og hans høyre hånd omfavner meg.
7Jeg ber dere inderlig, Jerusalems døtre, ved gasellene eller hindene på marken, ikke vekke kjærligheten, før den selv ønsker det.
8Lyden av min elskede! Se, han kommer, hoppende over fjellene, springende på høydene.
9Min elskede er som en gaselle eller en ung hjort. Se, han står bak vår mur! Han ser inn gjennom vinduene, han titter gjennom gitteret.
10Min elskede talte og sa til meg: Stå opp, min elskede, min vakre, og kom med meg.
10Jeg tilhører min kjære. Hans ønske er mot meg.
11Kom, min kjæreste, la oss gå ut på marken. La oss overnatte i landsbyene.
12La oss gå tidlig til vinmarkene. La oss se om vintreet har knopper, om blomsten er åpen, og om granateplene blomstrer. Der vil jeg gi deg min kjærlighet.
8Kom med meg fra Libanon, min brud, med meg fra Libanon. Se fra toppen av Amana, fra toppen av Senir og Hermon, fra løvenes huler, fra leopardfjellene.
9Du har fengslet mitt hjerte, min søster, min brud. Du har fengslet mitt hjerte med et av dine øyne, med en av dine halskjeder.
10Hvor vakker er din kjærlighet, min søster, min brud! Hvor mye bedre er din kjærlighet enn vin, og duften av dine parfymer enn alle slags krydder!
6Inntil dagen blir sval og skygger flykter bort, vil jeg gå til myrraberget, til røkelseshøyden.
13Min elskede er for meg en pose med myrra, som ligger mellom mine bryster.
14Min elskede er for meg en klase henna-blomster fra En-Gedis vingårder. Elskeren
4Før meg bort med deg. La oss skynde oss. Kongen har ført meg inn i sine kamre. Venner Vi vil glede oss og fryde oss i deg. Vi vil prise din kjærlighet mer enn vin! Elskede De har rett i å elske deg.
1Jeg har kommet inn i min hage, min søster, min brud. Jeg har samlet min myrra med mine krydder; jeg har spist min honningkake med min honning; jeg har drukket min vin med min melk. Venner: Spis, venner! Drikk, ja, drikk rikelig, elskede. Elskede:
2Jeg sov, men hjertet mitt var våkent. Det er min elskedes stemme som banker: Åpne for meg, min søster, min kjærlighet, min due, min uplettede; for hodet mitt er fylt med dugg, håret mitt med nattens fuktighet.
16Min elskede er min, og jeg er hans. Han vesler blant liljene.
17Til dagen blir sval og skyggene flykter unna, vend deg, min elskede, og bli som en gaselle eller en ung hjort på Bether-fjellene.
12Uten å vite det, plasserte lengselen meg blant mitt kongelige folks vogner.
3For jeg var en sønn hos min far, øm og den eneste foran min mor.
12En lukket hage er min søster, min brud; en lukket kilde, en forseglet brønn.
2La ham kysse meg med kyssene fra sin munn, for din kjærlighet er bedre enn vin.
16Munnen hans er sødme; ja, han er fullstendig elskelig. Dette er min elskede, og dette er min venn, Jerusalems døtre. Venner:
15Derfor gikk jeg ut for å møte deg, for å søke deg nøye, og jeg har funnet deg.
11Kom ut, Sions døtre, og se kong Salomo, Med kronen hans mor ga ham, På dagen for hans bryllup, På gladens dag i hans hjerte.