Høysangen 5:16
Munnen hans er sødme; ja, han er fullstendig elskelig. Dette er min elskede, og dette er min venn, Jerusalems døtre. Venner:
Munnen hans er sødme; ja, han er fullstendig elskelig. Dette er min elskede, og dette er min venn, Jerusalems døtre. Venner:
Hans munn er det søteste; ja, han er helt igjennom herlig. Dette er min elskede, og dette er min venn, Jerusalems døtre.
Ganen hans er sødme, og hele ham er herlig. Dette er min kjæreste, og dette er min venn, Jerusalems døtre.
Munnen hans er sødme, og alt ved ham er herlig å begjære. Dette er min kjære, og dette er min venn, Jerusalems døtre.
Hans munn er fylt med sødme, alt ved ham er tiltrekkende. Dette er min elskede, og dette er min venn, Jerusalems døtre.
Hans munn er fylt med sødme; ja, han er helt igjennom herlig. Dette er min elskede, og dette er min venn, Jerusalems døtre.
Hans munn er svært søt: ja, han er helt herlig. Dette er min elskede, og dette er min venn, dere, døtre i Jerusalem.
Hans tale er aldeles søt, og han er helt ønskelig. Dette er min elskede, og dette er min venn, dere Jerusalems døtre!
Hans munn er søthet i seg selv, ja, alt ved ham er kjærlig. Slik er min elskede, slik er min venn, Jerusalems døtre.
Hans munn er vidunderlig søt: ja, han er fullstendig herlig. Dette er min elskede, og dette er min venn, Jerusalems døtre.
Hans munn er usedvanlig søt; ja, han er fullkomment skjønn. Dette er min elskede, og dette er min venn, o Jerusalems døtre.
Hans munn er vidunderlig søt: ja, han er fullstendig herlig. Dette er min elskede, og dette er min venn, Jerusalems døtre.
Hans munn er full av sødme, og hele han er full av behag. Slik er min elskede, og slik er min venn, Jerusalems døtre.
His mouth is sweetness itself; he is altogether lovely. This is my beloved, this is my friend, daughters of Jerusalem.
Hans munn er full av sødme, og alt ved ham er herlighet. Dette er min kjære, og dette er min venn, Jerusalems døtre.
Hans Gane er aldeles sød, og han er heel ønskelig; denne er min Kjæreste, og denne er min Ven, I Jerusalems Døttre!
His mouth is most sweet: yea, he is altogether lovely. This is my beloved, and this is my friend, O daughters of Jerusalem.
Hans munn er høyst behagelig; ja, han er aldeles herlig. Dette er min elskede, og dette er min venn, Jerusalems døtre.
His mouth is most sweet: yes, he is altogether lovely. This is my beloved, and this is my friend, O daughters of Jerusalem.
His mouth is most sweet: yea, he is altogether lovely. This is my beloved, and this is my friend, O daughters of Jerusalem.
Hans munn er sødme – og alt ved ham ønskelig, dette er min elskede, og dette er min venn, Jerusalems døtre!
Hans munn er usedvanlig søt; ja, han er fullkomment elskelig. Dette er min elskede, og dette er min venn, Jerusalems døtre.
Munnen hans er den søteste; ja, han er gjennomført vakker. Dette er min elskede, og dette er min venn, Jerusalems døtre.
His mouth is most sweet; Yea, he is altogether lovely. This is my beloved, and this is my friend, O daughters of Jerusalem.
His throte is swete, yee he is alltogether louely. Soch one is my loue (o ye doughters of Ierusalem) soch one is my loue.
His mouth is as sweete thinges, and hee is wholy delectable: this is my welbeloued, and this is my louer, O daughters of Ierusalem.
The wordes of his mouth are sweete: yea he is altogether louely: Such a one is my loue O ye daughters of Hierusalem, such a one is my loue.
His mouth [is] most sweet: yea, he [is] altogether lovely. This [is] my beloved, and this [is] my friend, O daughters of Jerusalem.
His mouth is sweetness -- and all of him desirable, This `is' my beloved, and this my friend, O daughters of Jerusalem!
His mouth is most sweet; Yea, he is altogether lovely. This is my beloved, and this is my friend, O daughters of Jerusalem.
His mouth is most sweet; Yea, he is altogether lovely. This is my beloved, and this is my friend, O daughters of Jerusalem.
His mouth is most sweet; yes, he is all beautiful. This is my loved one, and this is my friend, O daughters of Jerusalem.
His mouth is sweetness; yes, he is altogether lovely. This is my beloved, and this is my friend, daughters of Jerusalem. Friends
His mouth is very sweet; he is totally desirable. This is my beloved! This is my companion, O maidens of Jerusalem!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Bena hans er som søyler av marmor satt på sokler av fint gull. Hans utseende er som Libanon, utmerket som sedrene.
8Jeg besverger dere, Jerusalems døtre, hvis dere finner min elskede, at dere forteller ham at jeg er syk av kjærlighet. Venner:
9Hva gjør din elskede bedre enn en annen elsket, du skjønneste blant kvinner? Hva gjør din elskede bedre enn en annen elsket, at du slik besverger oss? Elskede:
10Min elskede er hvit og rødaktig. Den beste blant ti tusen.
11Hans hode er som det reneste gull. Håret hans er krøllete, sort som en ravn.
12Øynene hans er som duer ved vannbekkene, vasket med melk, montert som juveler.
13Kinnene hans er som et bed av krydder med tårn av parfymer. Leppene hans er som liljer, dryppende av flytende myrra.
9Din munn som den beste vin, som renner lett ned for min kjære, glir gjennom leppene på de som sover.
10Jeg tilhører min kjære. Hans ønske er mot meg.
1Jeg har kommet inn i min hage, min søster, min brud. Jeg har samlet min myrra med mine krydder; jeg har spist min honningkake med min honning; jeg har drukket min vin med min melk. Venner: Spis, venner! Drikk, ja, drikk rikelig, elskede. Elskede:
2Jeg sov, men hjertet mitt var våkent. Det er min elskedes stemme som banker: Åpne for meg, min søster, min kjærlighet, min due, min uplettede; for hodet mitt er fylt med dugg, håret mitt med nattens fuktighet.
2La ham kysse meg med kyssene fra sin munn, for din kjærlighet er bedre enn vin.
3Dine salver har en behagelig duft. Navnet ditt er som utgytt olje, derfor elsker jomfruene deg.
4Før meg bort med deg. La oss skynde oss. Kongen har ført meg inn i sine kamre. Venner Vi vil glede oss og fryde oss i deg. Vi vil prise din kjærlighet mer enn vin! Elskede De har rett i å elske deg.
5Jeg er mørk, men vakker, dere Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos forheng.
6Hvor vakker og hvor behagelig er du, kjæreste, for gleder!
16Min elskede er min, og jeg er hans. Han vesler blant liljene.
6Inntil dagen blir sval og skygger flykter bort, vil jeg gå til myrraberget, til røkelseshøyden.
7Alt hos deg er vakkert, min elskede. Det finnes ingen feil hos deg.
8Kom med meg fra Libanon, min brud, med meg fra Libanon. Se fra toppen av Amana, fra toppen av Senir og Hermon, fra løvenes huler, fra leopardfjellene.
9Du har fengslet mitt hjerte, min søster, min brud. Du har fengslet mitt hjerte med et av dine øyne, med en av dine halskjeder.
10Hvor vakker er din kjærlighet, min søster, min brud! Hvor mye bedre er din kjærlighet enn vin, og duften av dine parfymer enn alle slags krydder!
11Dine lepper, min brud, drypper som bikaken. Honning og melk er under din tunge. Lukten av dine klær er som duften av Libanon.
12En lukket hage er min søster, min brud; en lukket kilde, en forseglet brønn.
13Min elskede er for meg en pose med myrra, som ligger mellom mine bryster.
14Min elskede er for meg en klase henna-blomster fra En-Gedis vingårder. Elskeren
15Se, du er vakker, min kjærlighet. Se, du er vakker. Dine øyne er duer. Elskede
6Hans venstre hånd er under mitt hode, og hans høyre hånd omfavner meg.
7Jeg ber dere inderlig, Jerusalems døtre, ved gasellene eller hindene på marken, ikke vekke kjærligheten, før den selv ønsker det.
8Lyden av min elskede! Se, han kommer, hoppende over fjellene, springende på høydene.
9Min elskede er som en gaselle eller en ung hjort. Se, han står bak vår mur! Han ser inn gjennom vinduene, han titter gjennom gitteret.
10Min elskede talte og sa til meg: Stå opp, min elskede, min vakre, og kom med meg.
1Hvor har din elskede dratt, du vakreste blant kvinner? Hvor har din elskede gått, så vi kan lete etter ham sammen med deg?
2Min kjæreste har gått til sin hage, til krydderbedene, for å beite i hagene og samle liljer.
3Jeg tilhører min kjæreste, og min kjæreste tilhører meg. Han beiter blant liljene.
4Du er vakker, min elskede, som Tirsa, skjønn som Jerusalem, fryktinngytende som en hær med bannere.
2Som en lilje blant torner, slik er min kjære blant døtrene. Kjæreste
3Som et epletre blant skogens trær, slik er min elskede blant sønnene. Jeg satte meg under hans skygge med stor glede, og hans frukt var søt for min smak.
4Så vidt hadde jeg gått fra dem, da jeg fant ham som min sjel elsker. Jeg holdt ham fast og lot ham ikke gå, før jeg hadde ført ham inn i min mors hus, inn i kammeret til henne som unnfanget meg.
5Jeg ber dere, Jerusalems døtre, Ved gasellene eller hjortene på marken, At dere ikke vekker eller oppvekker kjærligheten, før den selv vil.
6Hvem er denne som kommer opp fra ørkenen som røkstøtter, Parfymert med myrra og røkelse, Med all slags krydder fra kjøpmannen?
15en kilde av hager, en brønn av levende vann, rennende bekker fra Libanon. Elskede
16Våkn opp, nordavind; og kom, du sør; blås på min hage, så dens krydder kan strømme ut. La min elskede komme inn i sin hage, og smake dens edle frukter. Elsker
9Jeg har sammenlignet deg, min kjærlighet, med en hest i faraos vogner.
3Dine lepper er som skarlagensrød tråd. Din munn er yndig. Dine tinninger er som et granateple bak ditt slør.
1Se, du er vakker, min elskede. Se, du er vakker. Dine øyne er som duer bak sløret ditt. Ditt hår er som en flokk geiter som kommer ned fra Gilad-fjellet.
7Fortell meg, du som min sjel elsker, hvor du gjeter flokken din, hvor du lar dem hvile i middagstiden; hvorfor skulle jeg være som en som er tildekket ved dine venners flokker? Elskeren
4Jeg ber dere inderlig, Jerusalems døtre, at dere ikke vekker kjærligheten, før den selv vil.
14Min due i bergsprekkene, i skjulestedene på fjellsiden, la meg få se ditt ansikt, la meg få høre din stemme; for din stemme er søt, og ditt ansikt er vakkert.
9Min due, min fullkomne, er unik. Hun er sin mors eneste datter, favoritten til hun som fødte henne. Døtrene så henne og kalte henne velsignet, dronningene og medhustruene, og de priste henne.