Høysangen 5:8
Jeg besverger dere, Jerusalems døtre, hvis dere finner min elskede, at dere forteller ham at jeg er syk av kjærlighet. Venner:
Jeg besverger dere, Jerusalems døtre, hvis dere finner min elskede, at dere forteller ham at jeg er syk av kjærlighet. Venner:
Jeg besverger dere, Jerusalems døtre: Hvis dere finner min elskede, så si ham at jeg er syk av kjærlighet.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre: Hvis dere finner min kjæreste, hva skal dere si til ham? At jeg er syk av kjærlighet.
Jeg ber dere inntrengende, Jerusalems døtre: Hvis dere finner min kjære, hva vil dere si til ham? At jeg er syk av kjærlighet.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, hvis dere finner min elskede, hva vil dere si til ham? At jeg er sykelig av kjærlighet.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, hvis dere finner min elskede, at dere skal si til ham at jeg er syk av kjærlighet.
Jeg ber dere, døtrene i Jerusalem, hvis dere finner min elskede, si til ham at jeg er syk av kjærlighet.
Jeg ber dere innstendig, dere Jerusalems døtre! Hvis dere finner min elskede, hva skal dere si til ham? At jeg er syk av kjærlighet.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, hvis dere finner min elskede, hva vil dere fortelle ham? At jeg er syk av kjærlighet.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, hvis dere finner min elskede, at dere forteller ham at jeg er syk av kjærlighet.
Jeg ber dere, o Jerusalems døtre, om dere finner min elskede, at dere sier til ham at jeg lider av kjærlighetens sykdom.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, hvis dere finner min elskede, at dere forteller ham at jeg er syk av kjærlighet.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, hvis dere finner min elskede, hva skal dere si til ham? At jeg er syk av kjærlighet.
I charge you, daughters of Jerusalem, if you find my beloved, what will you tell him? Tell him that I am lovesick.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, hvis dere finner min kjære, hva skal dere si til ham? At jeg er syk av kjærlighet.
Jeg besværger eder, I Jerusalems Døttre! om I finde min Kjæreste, hvad skulle I forkynde ham? —at jeg er syg af Kjærlighed.
I charge you, O daughters of Jerusalem, if ye find my beloved, that ye tell him, that I am sick of love.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, hvis dere finner min elskede, fortell ham at jeg er syk av kjærlighet.
I charge you, O daughters of Jerusalem, if you find my beloved, that you tell him I am lovesick.
I charge you, O daughters of Jerusalem, if ye find my beloved, that ye tell him, that I am sick of love.
Jeg besverger dere, Jerusalems døtre, hvis dere finner min elskede – hva skal dere fortelle ham? At jeg er syk av kjærlighet!
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, hvis dere finner min elskede, at dere forteller ham at jeg er syk av kjærlighet.
Jeg sier til dere, Jerusalems døtre, dersom dere ser min elskede, hva vil dere si til ham? At jeg er overveldet av kjærlighet.
I adjure you, O daughters of Jerusalem, If ye find my beloved, That ye tell him, that I am sick from love.
I charge you therfore (o ye doughters of Ierusalem) yf ye fynde my beloued, that ye tell him, how that I am sick for loue.
I charge you, O daughters of Ierusalem, if you finde my welbeloued, that you tell him that I am sicke of loue.
I charge you therfore O ye daughters of Hierusalem, yf ye fynde my beloued, that ye tell hym howe that I am sicke for loue.
I charge you, O daughters of Jerusalem, if ye find my beloved, that ye tell him, that I [am] sick of love.
I have adjured you, daughters of Jerusalem, If ye find my beloved -- What do ye tell him? that I `am' sick with love!
I adjure you, O daughters of Jerusalem, If ye find my beloved, That ye tell him, that I am sick from love.
I adjure you, O daughters of Jerusalem, If ye find my beloved, That ye tell him, that I am sick from love.
I say to you, O daughters of Jerusalem, if you see my loved one, what will you say to him? That I am overcome with love.
I adjure you, daughters of Jerusalem, If you find my beloved, that you tell him that I am faint with love. Friends
The Triumph of Love: The Beloved Praises Her LoverThe Beloved to the Maidens: I admonish you, O maidens of Jerusalem– If you find my beloved, what will you tell him? Tell him that I am lovesick!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Hva gjør din elskede bedre enn en annen elsket, du skjønneste blant kvinner? Hva gjør din elskede bedre enn en annen elsket, at du slik besverger oss? Elskede:
10Min elskede er hvit og rødaktig. Den beste blant ti tusen.
1Om natten i min seng søkte jeg ham som min sjel elsker. Jeg søkte ham, men jeg fant ham ikke.
2Jeg vil stå opp nå og gå omkring i byen; På gatene og torgene vil jeg søke ham som min sjel elsker. Jeg søkte ham, men jeg fant ham ikke.
3Vekterne som går omkring i byen fant meg; "Har dere sett ham som min sjel elsker?"
4Så vidt hadde jeg gått fra dem, da jeg fant ham som min sjel elsker. Jeg holdt ham fast og lot ham ikke gå, før jeg hadde ført ham inn i min mors hus, inn i kammeret til henne som unnfanget meg.
5Jeg ber dere, Jerusalems døtre, Ved gasellene eller hjortene på marken, At dere ikke vekker eller oppvekker kjærligheten, før den selv vil.
6Hvem er denne som kommer opp fra ørkenen som røkstøtter, Parfymert med myrra og røkelse, Med all slags krydder fra kjøpmannen?
3Hans venstre hånd under mitt hode, og hans høyre omfavner meg.
4Jeg ber dere inderlig, Jerusalems døtre, at dere ikke vekker kjærligheten, før den selv vil.
5Hvem er hun som kommer opp fra ørkenen, lent på sin elskede? Under epletreet vekket jeg deg. Der fødte din mor deg, der hadde hun veer og fødte deg.
6Sett meg som et segl på ditt hjerte, som et segl på din arm. For kjærligheten er sterk som døden, sjalusien hard som dødsriket. Dens glød er som ildens glør, en veldig flamme av Herren.
5Styrk meg med rosiner, frisk meg opp med epler, for jeg er syk av kjærlighet.
6Hans venstre hånd er under mitt hode, og hans høyre hånd omfavner meg.
7Jeg ber dere inderlig, Jerusalems døtre, ved gasellene eller hindene på marken, ikke vekke kjærligheten, før den selv ønsker det.
8Lyden av min elskede! Se, han kommer, hoppende over fjellene, springende på høydene.
9Min elskede er som en gaselle eller en ung hjort. Se, han står bak vår mur! Han ser inn gjennom vinduene, han titter gjennom gitteret.
10Min elskede talte og sa til meg: Stå opp, min elskede, min vakre, og kom med meg.
6Jeg åpnet for min elskede; men min elskede hadde forlatt, gått bort. Hjertet mitt sank når han talte. Jeg lette etter ham, men fant ham ikke. Jeg ropte på ham, men han svarte ikke.
7Vaktene som går rundt i byen fant meg. De slo meg. De skadet meg. Vaktmennene på murene tok kappen min fra meg.
1Hvor har din elskede dratt, du vakreste blant kvinner? Hvor har din elskede gått, så vi kan lete etter ham sammen med deg?
2Min kjæreste har gått til sin hage, til krydderbedene, for å beite i hagene og samle liljer.
3Jeg tilhører min kjæreste, og min kjæreste tilhører meg. Han beiter blant liljene.
4Du er vakker, min elskede, som Tirsa, skjønn som Jerusalem, fryktinngytende som en hær med bannere.
5Vend dine øyne bort fra meg, for de overvelder meg. Håret ditt er som en flokk geiter som ligger langs Gileads skråninger.
7Fortell meg, du som min sjel elsker, hvor du gjeter flokken din, hvor du lar dem hvile i middagstiden; hvorfor skulle jeg være som en som er tildekket ved dine venners flokker? Elskeren
8Hvis du ikke vet det, du vakreste blant kvinner, følg sporene etter sauene og la dine små geiter beite ved gjeterens telt.
9Jeg har sammenlignet deg, min kjærlighet, med en hest i faraos vogner.
10Jeg tilhører min kjære. Hans ønske er mot meg.
1Jeg har kommet inn i min hage, min søster, min brud. Jeg har samlet min myrra med mine krydder; jeg har spist min honningkake med min honning; jeg har drukket min vin med min melk. Venner: Spis, venner! Drikk, ja, drikk rikelig, elskede. Elskede:
2Jeg sov, men hjertet mitt var våkent. Det er min elskedes stemme som banker: Åpne for meg, min søster, min kjærlighet, min due, min uplettede; for hodet mitt er fylt med dugg, håret mitt med nattens fuktighet.
3Jeg har tatt av meg kappen. Skal jeg virkelig ta den på igjen? Jeg har vasket føttene. Skal jeg virkelig skitne dem til?
16Munnen hans er sødme; ja, han er fullstendig elskelig. Dette er min elskede, og dette er min venn, Jerusalems døtre. Venner:
13Du som bor i hagene, vennene lytter, la meg høre din stemme!
14Kom min kjære, vær som en gasell eller en ung hjort på krydderfjellene!
9Du har fengslet mitt hjerte, min søster, min brud. Du har fengslet mitt hjerte med et av dine øyne, med en av dine halskjeder.
10Hvor vakker er din kjærlighet, min søster, min brud! Hvor mye bedre er din kjærlighet enn vin, og duften av dine parfymer enn alle slags krydder!
4Før meg bort med deg. La oss skynde oss. Kongen har ført meg inn i sine kamre. Venner Vi vil glede oss og fryde oss i deg. Vi vil prise din kjærlighet mer enn vin! Elskede De har rett i å elske deg.
5Jeg er mørk, men vakker, dere Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos forheng.
6Hvor vakker og hvor behagelig er du, kjæreste, for gleder!
13Min elskede er for meg en pose med myrra, som ligger mellom mine bryster.
14Min elskede er for meg en klase henna-blomster fra En-Gedis vingårder. Elskeren
15Se, du er vakker, min kjærlighet. Se, du er vakker. Dine øyne er duer. Elskede
14Min due i bergsprekkene, i skjulestedene på fjellsiden, la meg få se ditt ansikt, la meg få høre din stemme; for din stemme er søt, og ditt ansikt er vakkert.
1Å, var du som min bror, som har diet ved min mors bryst! Om jeg fant deg ute, ville jeg kysse deg, og ingen ville se ned på meg.
12La oss gå tidlig til vinmarkene. La oss se om vintreet har knopper, om blomsten er åpen, og om granateplene blomstrer. Der vil jeg gi deg min kjærlighet.
2Som en lilje blant torner, slik er min kjære blant døtrene. Kjæreste
6Inntil dagen blir sval og skygger flykter bort, vil jeg gå til myrraberget, til røkelseshøyden.
10Hvem er hun som stråler som morgenen, vakker som månen, klar som solen, fryktinngytende som en hær med bannere?
16Min elskede er min, og jeg er hans. Han vesler blant liljene.