Sakarja 4:7
"Hvem er du, store fjell? Foran Serubabel skal du bli som en slette; og han skal bringe frem sluttsteinen med rop om 'Nåde, nåde over den!'"
"Hvem er du, store fjell? Foran Serubabel skal du bli som en slette; og han skal bringe frem sluttsteinen med rop om 'Nåde, nåde over den!'"
Hvem er du, du store fjell? Foran Serubabel skal du bli til en slette. Han skal føre fram sluttsteinen under jubelrop: Nåde, nåde over den!
Hvem er du, du store fjell? Foran Serubabel skal du bli til slette. Han skal føre fram sluttsteinen under rop: Nåde, nåde med den!
Hvem er du, du store fjell? Foran Serubabel skal du bli til slette. Han skal ta fram sluttsteinen under rop: Nåde! Nåde over den!
Hvem er du, store fjell? Foran Serubabel skal du bli som en jevn mark. Han skal føre fram sluttsteinen mens folk roper: ‘Nåde, nåde være med den!’»
Hvem er du, du store fjell? Foran Serubabel skal du bli jevnet med bakken, og han skal føre frem toppsteinen med rop av nåde, nåde over den.
Hvem er du, store fjell? For Serubbabel skal du bli til en flat mark; og han skal bringe frem hovedsteinen med jubelrop, og skrike: Nåde, nåde til den!
Hvem er du, store fjell? Foran Serubabel skal du bli en slette, og han skal legge avslutningssteinen under rop av: Nåden, nåden være med den!
Hvem er du, store fjell? Foran Serubabel skal du bli til en slette. Han skal sette på plass sluttstenen under rop: Nåde! Nåde! til den."
Hvem er du, store fjell? Foran Serubabel skal du bli til en slette, og han skal bringe fram sluttsteinen med rop om nåde, nåde over den.
Hvem er du, o mektige fjell? For foran Zerubbabel skal du bli gjort om til en slett, og han skal avdekke dens hjørnestein med jubelrop, ropende: Nåde, nåde over den!
Hvem er du, store fjell? Foran Serubabel skal du bli til en slette, og han skal bringe fram sluttsteinen med rop om nåde, nåde over den.
»Hvem er du, store fjell? Foran Serubabel skal du bli til en slette. Han skal føre frem hovedstenen med rop om nåde, nåde til den.»
Who are you, O great mountain? Before Zerubbabel, you will become a plain. He will bring out the capstone with shouts of 'Grace, grace to it!'
Hvem er du, store fjell? Foran Serubabel skal du bli til en slette. Og han skal bringe fram sluttstenen med rop: Nåde, nåde være med den!»
Hvo er du, du store Bjerg? du skal blive til en Slette for Serubabels Ansigt; og han skal udføre Hovedhjørnestenen, saa de skulle opløfte Røsten, (raabende): Naade, Naade (være) med den!
Who art thou, O great mountain? before Zerubbabel thou shalt become a plain: and he shall bring forth the headstone thereof with shoutings, crying, Grace, grace unto it.
Hvem er du, du store fjell? Foran Serubabel skal du bli en slette, og han skal legge sluttstenen med rop av nåde, nåde over den.
Who are you, O great mountain? Before Zerubbabel you shall become a plain: and he shall bring forth the headstone with shoutings, crying, Grace, grace to it.
Who art thou, O great mountain? before Zerubbabel thou shalt become a plain: and he shall bring forth the headstone thereof with shoutings, crying, Grace, grace unto it.
Hvem er du, store fjell? Foran Serubabel skal du bli en slette! Og han skal legge toppsteinen med rop: 'Nåde, nåde til den!'.
Hvem er du, du store fjell? Foran Serubabel skal du bli til en slette. Han skal bære frem toppsteinen med rop om nåde, nåde til den.
Hvem er du, store fjell? Foran Serubabel skal du bli til en slette; han skal bringe fram toppsteinen med rop om nåde, nåde over den.
What art thou (thou greate mountayne) before Zorobabel? thou must be made eauen. And he shal bringe vp the first stone, so that men shall crie vnto him: good lucke, good lucke.
Who art thou, O great mountaine, before Zerubbabel? thou shalt be a plaine, and he shall bring foorth the head stone thereof, with shoutings, crying, Grace, grace vnto it.
What art thou great mountaine before Zorobabel? thou must be made euen, and he shall bring foorth the head stone therof, with showtinges, crying, Grace grace vnto it.
Who [art] thou, O great mountain? before Zerubbabel [thou shalt become] a plain: and he shall bring forth the headstone [thereof with] shoutings, [crying], Grace, grace unto it.
Who `art' thou, O great mountain Before Zerubbabel -- for a plain! And he hath brought forth the top-stone, Cries of Grace, grace -- `are' to it.'
Who art thou, O great mountain? before Zerubbabel `thou shalt become' a plain; and he shall bring forth the top stone with shoutings of Grace, grace, unto it.
Who art thou, O great mountain? before Zerubbabel [thou shalt become] a plain; and he shall bring forth the top stone with shoutings of Grace, grace, unto it.
Who are you, O great mountain? before Zerubbabel you will become level: and he will let all see the headstone, with cries of Grace, grace, to it.
Who are you, great mountain? Before Zerubbabel you are a plain; and he will bring out the capstone with shouts of 'Grace, grace, to it!'"
Oracle of Response“What are you, you great mountain? Because of Zerubbabel you will become a level plain! And he will bring forth the temple capstone with shoutings of‘Grace! Grace!’ because of this.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Og Herrens ord kom til meg, og sa:
9"Serubabels hender har lagt grunnvollen til dette huset. Hans hender skal også fullføre det; og dere skal vite at Herren over hærskarenes Gud har sendt meg til dere."
10"Hvem forakter den lille begynnelsen? For disse syv vil glede seg og se målesnoren i Serubabels hånd. Dette er Herrens øyne, som speider gjennom hele jorden."
5Da svarte engelen som talte med meg: "Vet du ikke hva dette er?" Jeg sa: "Nei, herre."
6Så svarte han og sa til meg: "Dette er Herrens ord til Serubabel: Ikke ved makt, og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren over hærskarenes Gud."
2«Snakk nå til Serubbabel, sønn av Sealtil, stattholderen i Juda, og til Josva, sønn av Jehosadak, ypperstepresten, og til resten av folket og si,
3'Hvem er igjen blant dere som har sett dette huset i dets tidligere prakt? Hva synes dere om det nå? Er det ikke som ingenting i deres øyne?
4Men vær sterke nå, Serubbabel,' sier Herren. 'Vær sterke, Josva, sønn av Jehosadak, yppersteprest. Vær sterke, hele folket i landet,' sier Herren, 'og arbeid, for jeg er med dere,' sier Herren over hærskaren.
23På den dagen,’ sier Herren over hærskaren, 'vil jeg ta deg, Serubbabel, min tjener, Sealtils sønn,' sier Herren, 'og vil gjøre deg som et signet, for jeg har valgt deg,' sier Herren over hærskaren."
21«Snakk til Serubbabel, stattholderen i Juda, og si, 'Jeg vil riste himmel og jord.
14Han vil si: Rydd vei, rydd vei, gjør veien klar, fjern snublesteinen fra mitt folks vei.
4Hver dal skal heves, og hvert fjell og hver høyde skal senkes; det ujevne skal bli jevnt, og de røffe stedene til en slett:
4Den dagen skal hans føtter stå på Oljeberget, som ligger øst for Jerusalem, og Oljeberget skal bli delt i to, fra øst til vest, og det skal dannes en stor dal. Halvparten av fjellet skal bevege seg mot nord, og halvparten mot sør.
5Dere skal flykte gjennom dalen mellom mine fjell; for fjelldalen skal nå til Asal. Ja, dere skal flykte som dere flyktet for jordskjelvet i kong Ussias dager i Juda. Herren min Gud skal komme, og alle de hellige med deg.
8Hør nå, Josva, yppersteprest, du og dine medbrødre som sitter foran deg; for de er menn som er et tegn: For se, jeg vil føre fram min tjener, Spire.
9For se, steinen som jeg har lagt foran Josva! På den ene steinen er det sju øyne. Se, jeg vil gravere inn graveringen,' sier Herren, hærskarenes Gud, 'og jeg vil fjerne landets misgjerning på én dag.
25Se, jeg er imot deg, ødeleggende fjell, sier Herren, som ødelegger hele jorden; og jeg vil strekke ut min hånd mot deg, og rulle deg ned fra klippene, og gjøre deg til et brent fjell.
26De skal ikke ta fra deg en stein til et hjørne, heller ikke en stein til grunnmurer; men du skal være øde for alltid, sier Herren.
10Gå gjennom, gå gjennom portene; forbered veien for folket; bygg opp den høyreise veien, fjern steinene; løft et banner for folkene.
1Men i de siste dager skal det skje at fjellet med Herrens tempel skal stå fast på toppen av fjellene, og det skal løftes opp over høydene. Og folkeslag skal strømme til det.
8Gå opp til fjellet, hent trelast og bygg huset. Jeg skal finne behag i det og bli æret, sier Herren.
5Hver dal skal fylles, hvert fjell og hver haug skal jevnes. De krokete veiene skal rettes, de røffe veiene skal jevnes ut.
8Du, hjordens tårn, Sions datters bakke, til deg skal det komme, ja, det tidligere herredømme skal komme, datter Jerusalems rike.
14Herren vakte ånden til Serubabel, sønn av Sjealtiel, stattholderen i Juda, og ånden til Josva, sønn av Jehozadak, ypperstepresten, og ånden til hele resten av folket; og de kom og arbeidet på huset til Herren, hærskarenes Gud,
9Du som bringer gode nyheter til Sion, gå opp på et høyt fjell; du som bringer gode nyheter til Jerusalem, løft opp din stemme med styrke; løft den opp, vær ikke redd; si til Judas byer: Her er deres Gud!
12og si til ham: 'Så sier Herren over hærskarene: "Se, mannen som heter Spire: han skal vokse frem fra sitt sted; og han skal bygge Herrens tempel;
15Se, jeg har gjort deg til et nytt skarpt treskeverktøy med tenner; du skal treske fjellene, og slå dem til fint støv, og gjøre åsene som agner.
12Den høye festningen av dine murer har han brakt ned, lagt lav, og ført til bakken, til og med til støvet.
6For så sier Herren over hærskaren: 'Enda en gang, om en liten stund, skal jeg riste himmel og jord, havet og det tørre land;
7og jeg skal riste alle folkeslag. Det kostbare fra alle folkeslag skal komme, og jeg vil fylle dette huset med herlighet, sier Herren over hærskaren.
9Så sier Yahve, hærskarenes Gud: "La deres hender være sterke, dere som hører disse ordene i disse dager fra munnen til profetene som var der da grunnmuren til Yahves, hærskarenes Guds hus ble lagt, slik at tempelet kunne bli bygd.
15Se, på fjellene føttene til den som bringer gode nyheter, som forkynner fred! Hold festene dine, Juda! Oppfyll dine løfter, for den onde skal ikke mer dra gjennom deg. Han er fullstendig utryddet.
4Fjellene smelter under ham, og dalene revner, som voks for ilden, som vann som blir øst ned en bratt skråning.
10Hele landet skal bli som sletten fra Geba til Rimmon sør for Jerusalem; og det skal heves og bli boende på sitt sted, fra Benjaminporten til stedet der den første porten var, til hjørneporten, og fra Hananel-tårnet til kongens vinpresser.
16derfor sier Herren Gud: Se, jeg legger i Sion en grunnstein, en utprøvd stein, en kostelig hjørnesten av sikker grunn: den som tror skal ikke haste.
12Derfor skal Sion for deres skyld bli pløyd som en mark, og Jerusalem bli en haug av grus, og tempelberget som høydene i en skog.
38Se, dager kommer, sier Herren, da byen skal bygges for Herren fra Hananel-tårnet til hjørneporten.
9'Den siste herligheten til dette huset skal bli større enn den første,' sier Herren over hærskaren; 'og på dette stedet vil jeg gi fred,' sier Herren over hærskaren.»
8Herrens ord kom til Sakarja, og sa:
3Ditt hjertes stolthet har bedratt deg, du som bor i klippekløftene, hvis bolig er høy, som sier i sitt hjerte: 'Hvem kan få meg ned til jorden?'
15Se nå bakover fra denne dagen, før det ble lagt en stein på en stein i Herrens tempel.
4Mens Edom sier, "Vi er blitt slått ned, men vi vil vende tilbake og bygge de øde stedene;" slik sier Herren, hærskarenes Gud, "De skal bygge, men jeg vil rive ned; og folk skal kalle dem 'Det onde land', folket som Herren er vred på for alltid."
15De som er langt borte skal komme og bygge i Herrens tempel; og du skal vite at Herren over hærskarene har sendt meg til deg. Dette skal skje, hvis dere flittig adlyder Herren deres Guds stemme."'"
12Da adlød Serubabel, sønn av Sjealtiel, og Josva, sønn av Jehozadak, ypperstepresten, med hele resten av folket, Herrens, deres Guds røst, og ordene til profeten Haggai, slik Herren, deres Gud, hadde sendt ham; og folket fryktet Herren.
1Lytt nå til hva Herren sier: "Reis deg, fremfør din sak for fjellene, og la åsene høre hva du har å si.
2I de siste dager skal det skje at Herrens husfjell grunnlegges på toppen av fjellene, det skal heves over høydene, og alle folkeslag skal strømme til det.
4Slik skal du si til ham: Slik sier Herren: Se, det jeg har bygget skal jeg bryte ned, og det jeg har plantet skal jeg rykke opp; og dette gjelder hele landet.
17"Proklamer videre, og si, 'Så sier Herren over hærskarene: "Mine byer skal igjen flyte over av velstand, og Herren skal igjen trøste Sion, og vil igjen utvelge Jerusalem."'"
3Men Serubabel, Jeshua og de andre øverste blant fedrene i Israel svarte dem: "Dere har ingenting med oss å gjøre når det gjelder å bygge et hus for vår Gud. Vi alene skal bygge for Herren, Israels Gud, slik kong Kyros, kongen av Persia, har befalt oss."
17Men på Sion-fjellet skal det være de som slipper unna, og det vil være hellig. Jakobs hus skal ta sine eiendeler i eie.