1 Korinterbrev 15:10
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves. Jeg har arbeidet mer enn dem alle, men ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves. Jeg har arbeidet mer enn dem alle, men ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.
Men av Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves. Tvert imot har jeg arbeidet mer enn noen av dem — likevel ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
Men av Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves. Tvert imot har jeg arbeidet mer enn de alle – ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves. Tvert imot har jeg arbeidet mer enn noen av dem – dog ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er; og hans nåde som ble gitt meg, var ikke forgjeves; men jeg arbeidet mer enn dem alle; likevel ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves; tvert imot, jeg har arbeidet mer enn dem alle, men ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.
Men ved Guds nåde er jeg hva jeg er; og hans nåde som ble gitt meg var ikke forgjeves; jeg arbeidet mer enn alle de andre, men det var ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves, men jeg har arbeidet mer enn dem alle, ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves; nei, jeg har arbeidet mer enn de alle - dog ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg var ikke forgjeves. Jeg har arbeidet mer enn noen av dem, men det var ikke jeg, men Guds nåde med meg.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg var ikke forgjeves; men jeg har arbeidet mer enn alle dem: likevel ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
Men ved Guds nåde er jeg den jeg er; den nåden som ble gitt meg, var ikke forgjeves; jeg har arbeidet mer enn dem alle – dog ikke av egen kraft, men ved Guds nåde som var med meg.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves, men jeg har arbeidet mer enn de alle—likevel ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves, men jeg har arbeidet mer enn de alle—likevel ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg var ikke forgjeves. Tvert imot har jeg arbeidet mer enn alle dem, men ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
But by the grace of God, I am what I am, and his grace toward me was not without effect. No, I worked harder than all of them—yet not I, but the grace of God that was with me.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves. Jeg har arbeidet mer enn alle de andre, men det var ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
Men af Guds Naade er jeg det, jeg er, og hans Naade mod mig haver ikke været forgjæves, men jeg haver arbeidet mere end de alle, dog ikke jeg, men Guds Naade, som er med mig.
But by the grace of God I am what I am: and his grace which was bestowed upon me was not in vain; but I laboured more abundantly than they all: yet not I, but the grace of God which was with me.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg var ikke forgjeves; men jeg arbeidet mer enn dem alle, dog ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
But by the grace of God I am what I am, and His grace toward me was not in vain; but I labored more abundantly than they all, yet not I, but the grace of God which was with me.
But by the grace of God I am what I am: and his grace which was bestowed upon me was not in vain; but I laboured more abundantly than they all: yet not I, but the grace of God which was with me.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves, men jeg har arbeidet mer enn alle dem; men ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er: og hans nåde som ble gitt til meg var ikke forgjeves; men jeg arbeidet mer enn alle de andre: dog ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er: og hans nåde som ble gitt til meg har ikke vært forgjeves; for jeg gjorde mer arbeid enn alle dem; ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
But{G1161} by the grace{G5485} of God{G2316} I am{G1510} what{G3739} I am:{G1510} and{G2532} his{G846} grace{G5485} which was bestowed upon{G1519} me{G1691} was{G1096} not{G3756} found vain;{G2756} but{G235} I labored{G2872} more abundantly{G4053} than they{G846} all:{G3956} yet{G1161} not{G3756} I,{G1473} but{G235} the grace{G5485} of God{G2316} which was{G3588} with{G4862} me.{G1698}
But{G1161} by the grace{G5485} of God{G2316} I am{G1510}{(G5748)} what{G3739} I am{G1510}{(G5748)}: and{G2532} his{G846} grace{G5485} which was bestowed upon{G1519} me{G1691} was{G1096}{(G5675)} not{G3756} in vain{G2756}; but{G235} I laboured{G2872}{(G5656)} more abundantly{G4054} than they{G846} all{G3956}: yet{G1161} not{G3756} I{G1473}, but{G235} the grace{G5485} of God{G2316} which{G3588} was with{G4862} me{G1698}.
But by the grace of God I am that I am. And his grace which is in me was not in vayne: but I labored moare aboundauntly then they all not I but the grace of God which is with me.
But by the grace of God I am that I am. And his grace in me hath not bene vayne, but I haue laboured more then they all: howbeit not I but the grace of God which is wt me.
But by the grace of God, I am that I am: and his grace which is in me, was not in vaine: but I laboured more aboundantly then they all: yet not I, but the grace of God which is with me.
But by the grace of God, I am that I am: And his grace which is in me, was not in vayne: But I laboured more aboundauntly then they all, yet not I, but the grace of God which is with me.
But by the grace of God I am what I am: and his grace which [was bestowed] upon me was not in vain; but I laboured more abundantly than they all: yet not I, but the grace of God which was with me.
But by the grace of God I am what I am. His grace which was bestowed on me was not futile, but I worked more than all of them; yet not I, but the grace of God which was with me.
But by the grace of God I am what I am: and his grace which was bestowed upon me was not found vain; but I labored more abundantly than they all: yet not I, but the grace of God which was with me.
But by the grace of God I am what I am: and his grace which was bestowed upon me was not found vain; but I labored more abundantly than they all: yet not I, but the grace of God which was with me.
But by the grace of God, I am what I am: and his grace which was given to me has not been for nothing; for I did more work than all of them; though not I, but the grace of God which was with me.
But by the grace of God I am what I am. His grace which was bestowed on me was not futile, but I worked more than all of them; yet not I, but the grace of God which was with me.
But by the grace of God I am what I am, and his grace to me has not been in vain. In fact, I worked harder than all of them– yet not I, but the grace of God with me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 For jeg er den minste av apostlene, som ikke er verdig til å kalles apostel, fordi jeg forfulgte Guds menighet.
11 Enten det er jeg eller de andre, slik forkynner vi, og slik har dere trodd.
15 Men jeg har skrevet til dere mer frimodig noen steder for å minne dere, på grunn av den nåde Gud har gitt meg,
16 for at jeg skal være en tjener for Kristus Jesus blant nasjonene, i prestetjeneste for Guds evangelium, slik at nasjonenes offer kan bli akkseptert og helliget ved Den hellige ånd.
17 Derfor har jeg ære i Kristus Jesus i de ting som vedrører Gud.
18 For jeg vil ikke driste meg til å tale om noe som Kristus ikke har utført gjennom meg, for å føre nasjonene til lydighet, i ord og gjerning,
7 som jeg ble en tjener av, etter den nådegaven fra Gud som ble gitt meg, etter virkningen av hans kraft.
8 Til meg, den minste av alle de hellige, ble denne nåden gitt, å forkynne evangeliet om de uransakelige rikdommene i Kristus blant folkeslagene,
12 Og jeg takker ham som styrket meg — Kristus Jesus vår Herre — for at han anså meg trofast, og satte meg til tjenesten,
13 jeg som før var en spotter, forfølger og voldelig, men jeg fant nåde, fordi jeg gjorde det i uvitenhet, i vantro.
14 Og vår Herres nåde ble overveldende, med tro og kjærlighet, som er i Kristus Jesus.
15 Sann er dette ord, og verdt all aksept, at Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere, som jeg er den første.
16 Men på grunn av dette fant jeg nåde, for at Jesus Kristus kunne vise all tålmodighet, som et eksempel for dem som skulle komme til å tro på ham til evig liv.
30 Hvis jeg takker for det, hvorfor blir jeg lastet for hva jeg takker Gud for?
10 Etter den nåde Gud har gitt meg, har jeg som en klok byggmester lagt en grunnvoll, og en annen bygger på den.
5 For jeg mener at jeg ikke står tilbake for de fremste apostlene.
15 Men jeg har ikke brukt noe av dette, og jeg har ikke skrevet dette for at det skal bli slik i mitt tilfelle, for jeg ville heller dø enn at noen skulle ta bort det jeg har å skryte av.
9 Og han sa til meg: 'Min nåde er nok for deg, for min kraft blir fullendt i skrøpelighet.' Derfor vil jeg med glede heller skryte av mine svakheter, for at Kristi kraft kan hvile over meg.
10 Derfor er jeg godt fornøyd med svakheter, fornærmelser, nød, forfølgelser, trengsler — for Kristi skyld; for når jeg er svak, da er jeg sterk.
11 Jeg har blitt en dåre ved å skryte; dere tvang meg til det, for jeg skulle ha blitt rost av dere. For jeg sto ikke tilbake for de aller fremste apostlene, selv om jeg er ingenting.
4 Jeg takker alltid min Gud for dere, for den nåde som ble gitt dere i Kristus Jesus,
15 Men da Gud, som hadde utvalgt meg fra min mors liv og kalt meg ved sin nåde, fanden det for godt
1 Er ikke jeg en apostel? Er ikke jeg fri? Har jeg ikke sett vår Herre Jesus Kristus? Er ikke dere mitt verk i Herren?
2 Hvis jeg ikke er en apostel for andre, er jeg det i alle fall for dere; for dere er seglet på mitt apostelembete i Herren.
8 For av nåde er dere frelst, ved tro, og det er ikke deres eget verk, men Guds gave.
9 Ikke av gjerninger, for at ingen skal rose seg.
6 og hvis det er av nåde, er det ikke lenger ved gjerninger, ellers ville ikke nåden lenger være nåde; og hvis det er av gjerninger, er det ikke lenger nåde, ellers ville gjerningen ikke lenger være gjerning.
24 Men jeg holder ikke min egen liv for noe verd, så jeg kan fullføre løpet med glede og den tjeneste jeg har fått fra Herren Jesus, å fullt ut vitne om Guds nådes evangelium.
9 Og da jeg var hos dere og hadde behov, var jeg til byrde for ingen, for brødrene som kom fra Makedonia forsynte mitt behov. I alt har jeg holdt meg byrdefri for dere, og vil fortsette å være det.
10 Så sant Kristi sannhet er i meg, skal ingen i Akaia hindre meg fra denne ros.
17 Hvis Gud har gitt dem den samme gaven som oss, som har trodd på Herren Jesus Kristus, hvem er jeg da, at jeg skulle kunne hindre Gud?»
1 Sammen med dere ber vi også om at dere ikke unnlater å ta imot Guds nåde.
29 for denne tjenesten strever jeg også, idet jeg kjemper i henhold til hans virksomhet som virksomt arbeider i meg med kraft.
25 hvor jeg er blitt tjener i henhold til Guds forvaltning som er gitt meg for dere, for å fullføre Guds ord,
5 Av en slik en vil jeg skryte, men av meg selv vil jeg ikke skryte, bortsett fra mine svakheter.
10 Prøver jeg nå å overbevise mennesker, eller Gud? Eller søker jeg å behage mennesker? Hvis jeg fortsatt forsøkte å behage mennesker, ville jeg ikke være Kristi tjener.
11 Men jeg vil gjøre det klart for dere, brødre, at det evangelium jeg har forkynt, ikke er av menneskelig opprinnelse.
15 For alt dette skjer for deres skyld, slik at nåden kan bli mangfoldiggjort gjennom mange og gi overflod til Guds ære.
2 hvis dere virkelig har hørt om den nådeforvaltningen fra Gud som ble gitt meg for dere,
7 Har jeg syndet ved å ydmyke meg selv så dere kunne bli opphøyet, fordi jeg gratis har forkynt Guds evangelium til dere?
8 For selv om jeg skulle skryte enda mer om vår myndighet, som Herren har gitt oss for å bygge opp og ikke for å rive dere ned, skal jeg ikke skamme meg.
17 For hvis jeg gjør dette frivillig, har jeg en belønning; men hvis jeg gjør det motvillig, har jeg bare blitt betrodd en oppgave.
18 Hva er da min belønning? At jeg forkynner evangeliet uten kostnad, og ikke misbruker min myndighet i evangeliet.
19 For selv om jeg er fri fra alle mennesker, har jeg gjort meg selv til en tjener for alle, for å vinne flere.
24 og de priste Gud for det som var skjedd med meg.
58 Derfor, mine kjære brødre, stå fast, vær urokkelige, alltid fremgangsrike i Herrens verk, vitende om at deres arbeid ikke er forgjeves i Herren.
11 hvorfor jeg er satt til forkynner, apostel og lærer for folkeslagene,
30 Hvis det er nødvendig å rose seg, vil jeg rose meg av det som gjelder min svakhet.
23 Og alt dette gjør jeg for evangeliets skyld, for at jeg selv skal få del i det.
21 Jeg forkaster ikke Guds nåde, for hvis rettferdighet kommer ved loven, da døde Kristus forgjeves.