1 Kongebok 20:32
Så bandt de sekkestrie om livet og tau rundt hodene, og de kom til Israels konge og sa: 'Din tjener Ben-Hadad sier: La meg leve, vær så snill.' Han sa: 'Lever han ennå? Han er min bror.'
Så bandt de sekkestrie om livet og tau rundt hodene, og de kom til Israels konge og sa: 'Din tjener Ben-Hadad sier: La meg leve, vær så snill.' Han sa: 'Lever han ennå? Han er min bror.'
Da bandt de sekkestrie om hoftene og la tau på hodene sine og kom til Israels konge og sa: Din tjener Ben-Hadad sier: La meg, jeg ber deg, få leve. Han sa: Lever han ennå? Han er min bror.
Så bandt de sekkestrie om hoftene og tau om hodene, kom til Israels konge og sa: "Din tjener Ben-Hadad sier: ‘La meg få leve, vær så snill!’" Han svarte: "Lever han ennå? Han er min bror."
De bandt sekkestrie om hoftene og tau rundt hodet, og de kom til Israels konge og sa: «Din tjener Ben-Hadad sier: La mitt liv få bli spart, vær så snill.» Han svarte: «Lever han ennå? Han er min bror.»
Så bandt de sekkestrie om midjene sine og tau rundt hodene sine, og de kom til Israels konge og sa: «Din tjener Ben-Hadad sier: La min sjel leve.» Han svarte: «Lever han ennå? Han er min bror.»
Så bandt de sekkestrier om sine hofter og tau om hodene sine, og kom til Israels konge og sa: Din tjener Benhadad sier: Jeg ber deg, la min sjel leve. Og han sa: Lever han ennå? Han er min bror.
Så de bandt sekkekledningen på sine lenden og satte tau på sine hoder, og kom til kongen av Israel og sa: Din tjener Benhadad sier: Jeg ber deg, la meg leve. Og han sa: Lever han ennå? Han er min bror.
De tok seg sekk på kroppen og tau rundt hodene og gikk til Israels konge og sa: «Benhadad, din tjener, sier: La min sjel leve.» Han svarte: «Lever han ennå? Han er min bror.»
De tok sekker på sine hofter og tau på sine hoder, og kom til Israels konge og sa: «Din tjener Ben-Hadad ber: La meg leve, jeg ber deg.» Han svarte: «Lever han fortsatt? Han er min bror.»
Så tok de på seg sekkestrie rundt livet, og tau på hodene, og kom til Israels konge og sa: "Din tjener Ben-Hadad sier: Jeg ber deg, la meg leve." Han svarte: "Er han ennå i live? Han er min bror."
Så kledde de seg med sekkbukker og bandt løse bånd om hodet. De gikk til Israels konge og sa: Din tjener Benhadad ber deg la ham leve. Og kongen spurte: Er han fortsatt i live? Han er min bror.
Så tok de på seg sekkestrie rundt livet, og tau på hodene, og kom til Israels konge og sa: "Din tjener Ben-Hadad sier: Jeg ber deg, la meg leve." Han svarte: "Er han ennå i live? Han er min bror."
De bandt sekkestrie om hoftene sine og tau rundt hodene sine, kom til Israels konge og sa: "Din tjener Ben-Hadad sier: Jeg ber deg, la meg leve!" Han sa: "Lever han fortsatt? Han er min bror."
So they put sackcloth around their waists and ropes on their heads, went to the king of Israel, and said, "Your servant Ben-Hadad says: 'Please let me live.'" The king answered, "Is he still alive? He is my brother."
De bandt sekker om livet og tau om hodet, og gikk til Israels konge og sa: «Din tjener Ben-Hadad ber: La meg leve!» Ahab svarte: «Er han fortsatt i live? Han er min bror.»
Og de bandt Sække om deres Lænder og Reb om deres Hoveder, og de kom til Israels Konge og sagde: Benhadad, din Tjener, siger: Kjære, lad min Sjæl leve; og han sagde: Lever han endnu? han er min Broder.
So they girded sackcloth on their loins, and put ropes on their heads, and came to the king of Israel, and said, Thy servant Ben-hadad saith, I pray thee, let me live. And he said, Is he yet alive? he is my brother.
Så kledde de seg i sekk og festet tau på hodene sine, og de kom til Israels konge og sa: Din tjener Ben-Hadad sier: La meg leve, jeg ber deg. Han svarte: Er han ennå i live? Han er min bror.
So they girded sackcloth on their loins, and put ropes on their heads, and came to the king of Israel, and said, Your servant Benhadad says, I pray you, let me live. And he said, Is he still alive? he is my brother.
So they girded sackcloth on their loins, and put ropes on their heads, and came to the king of Israel, and said, Thy servant Benhadad saith, I pray thee, let me live. And he said, Is he yet alive? he is my brother.
Så tok de på seg sekkestrie rundt lendene og tau på hodene, og kom til Israels konge og sa: Din tjener Ben-Hadad sier, vær så snill å la meg leve. Han sa: Er han ennå i live? Han er min bror.
Så iførte de seg sekkeleret om hofter og tau om hodene, kom til Israels konge og sa: Din tjener Ben-Hadad sier: Jeg ber deg, la meg leve. Og han sa: Er han ennå i live? Han er min bror.
De kledde seg i sekkestrie og tau og gikk til Israels konge og sa: 'Din tjener Ben-Hadad sier: La meg beholde livet.' Han svarte: 'Er han fortsatt i live? Han er min bror.'
And they put sack cloth aboute their loynes, and halters aboute their neckes, and came to the kynge of Israel, and sayde: Benadab thy seruaunt sayeth vnto the: O let my soule lyue. He sayde: yf he be yet alyue, he is my brother.
Then they gyrded sackecloth about their loynes, & put ropes about their heads, and came to the King of Israel, and sayd, Thy seruant Ben-hadad sayth, I pray thee, let me liue: and he sayd, Is he yet aliue? he is my brother.
And so they girded sackcloth about their loynes, & put ropes about their heades, and came to the king of Israel, and said: Thy seruaunt Benhadad sayth, I pray thee let me lyue. He sayde: Is he yet alyue? he is my brother.
So they girded sackcloth on their loins, and [put] ropes on their heads, and came to the king of Israel, and said, Thy servant Benhadad saith, I pray thee, let me live. And he said, [Is] he yet alive? he [is] my brother.
So they girded sackcloth on their loins, and [put] ropes on their heads, and came to the king of Israel, and said, Your servant Ben Hadad says, please let me live. He said, Is he yet alive? he is my brother.
So they girded sackcloth on their loins, and `put' ropes on their heads, and came to the king of Israel, and said, Thy servant Ben-hadad saith, I pray thee, let me live. And he said, Is he yet alive? he is my brother.
So they girded sackcloth on their loins, and [put] ropes on their heads, and came to the king of Israel, and said, Thy servant Ben-hadad saith, I pray thee, let me live. And he said, Is he yet alive? he is my brother.
So they put on haircloth, and cords on their heads, and came to the king of Israel and said, Your servant Ben-hadad says, Let me now keep my life. And he said, Is he still living? he is my brother.
So they put sackcloth on their bodies and ropes on their heads, and came to the king of Israel, and said, "Your servant Ben Hadad says, 'Please let me live.'" He said, "Is he still alive? He is my brother."
So they put sackcloth around their waists and ropes on their heads and went to the king of Israel. They said,“Your servant Ben Hadad says,‘Please let me live!’” Ahab replied,“Is he still alive? He is my brother.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30De som var igjen, flyktet til Afek, inn i byen, og muren falt over tjuesju tusen mann som var igjen. Ben-Hadad flyktet inn i byen, inn i et innerste rom.
31Hans tjenere sa til ham: 'Se, vi har hørt at de konger som tilhører Israels hus, er vennlige konger; la oss binde sekkestrie om livet og tau rundt hodene våre, og la oss gå ut til Israels konge. Kanskje han vil spare livet ditt.'
33Mennene tok straks ordet fra ham og sa: 'Din bror Ben-Hadad!' Han sa: 'Gå og hent ham.' Så kom Ben-Hadad ut til ham, og han tok ham opp i vognen.
34Ben-Hadad sa til ham: 'De byene som min far tok fra din far, vil jeg gi tilbake. Du kan sette opp gater for deg i Damaskus, som min far gjorde i Samaria.' 'Med en pakt sender jeg deg bort,' sa han. Så laget han en pakt med ham og sendte ham bort.
35En av profetens sønner sa til sin nabo ved Herrens ord: 'Slå meg, vær så snill.' Men mannen nektet å slå ham.
1Ben-Hadad, kongen av Aram, samlet hele sin hær, trettito konger var med ham, og han hadde hester og vogner. Han dro opp og beleiret Samaria og kjempet mot det.
2Han sendte budbringere til Ahab, kongen av Israel, i byen,
5Budbringerne kom tilbake og sa: 'Så sa Ben-Hadad: Sannelig, jeg sendte til deg og sa: Ditt sølv og gull og dine koner og sønner skal du gi meg.
6Men i morgen på denne tid vil jeg sende mine tjenere til deg, og de skal ransake huset ditt og dine tjeneres hus. Og alt du setter pris på, skal de ta i hendene sine og ta med seg.'
7Da kalte Israels konge til seg alle de eldste i landet og sa: 'Se, dere kan forstå at denne mannen søker ondt, for han har sendt til meg etter mine koner, mine sønner, mitt sølv og mitt gull, og jeg nektet ham det ikke.'
16De dro ut ved middagstid, mens Ben-Hadad drakk seg full i hyttene, han og de trettito kongene som hjalp ham.
17De unge mennene i provinsenes ledere gikk ut først, og Ben-Hadad sendte folk, og de meldte: 'Menn har kommet ut fra Samaria.'
18Han sa: 'Enten de kommer ut for fred, ta dem levende; eller de kommer ut for krig, ta dem levende.'
19Og disse dro ut av byen, de unge mennene i provinsenes ledere, og hæren bak dem.
20Hver av dem slo sin mann, og Aram flyktet, og Israel forfulgte dem. Ben-Hadad, Arams konge, flyktet på en hest, og rytterne med ham.
9Så sa han til Ben-Hadads budbringere: 'Si til min herre kongen: Alt det du først sendte for til din tjener, skal jeg gjøre, men dette kan jeg ikke gjøre.' Og budbringerne dro tilbake og gav svar.
10Ben-Hadad sendte igjen bud og sa: 'Måtte gudene gjøre så mot meg, ja, mye mer, om støvet i Samaria vil være nok til å fylle hendene til alle de som følger meg.'
11Israels konge svarte og sa: 'Si: Den som spenner på seg sverdet, skal ikke skryte som den som legger det av seg.'
12Da Ben-Hadad hørte dette mens han drakk i hyttene med kongene, sa han til sine tjenere: 'Gjør dere klare.' Og de gjorde seg klare mot byen.
13Da kom en profet nær til Ahab, Israels konge, og sa: 'Så sier Herren: Har du sett denne store mengden? Se, i dag vil jeg gi den i din hånd, og du skal vite at jeg er Herren.'
38Profeten gikk så, og stilte seg foran kongen på veien, og forkledde seg med aske over øynene.
39Da kongen kom forbi, ropte han til kongen og sa: 'Din tjener gikk midt ut i slaget, og se, en mann vendte seg til siden og brakte en mann til meg og sa: Pass på denne mannen; forsvinner han, skal ditt liv være for hans liv, eller du skal veie en talent sølv.
7Elisha kom til Damaskus, mens Ben-Hadad, kongen av Aram, var syk, og det ble fortalt ham: 'Guds mann har kommet hit.'
9Hazael gikk for å møte ham, og tok med seg en gave, en last av alle gode ting fra Damaskus, bæret av førti kameler. Han kom og sto foran ham og sa: 'Din sønn Ben-Hadad, kongen av Aram, har sendt meg til deg for å spørre: Vil jeg bli frisk av denne sykdommen?'
7Da kongen av Israel leste brevet, rev han i stykker klærne sine, og sa: 'Er jeg Gud, som kan gi og ta liv, siden han sender en mann til meg for å helbrede ham fra spedalskhet? Forstå dette, se at han søker å finne krangel med meg.'
8Da Elisha, Guds mann, hørte at kongen av Israel hadde revet i stykker klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: 'Hvorfor har du revet klærne dine? La ham komme til meg, så skal han få vite at det er en profet i Israel.'
21Da Israels konge så dem, sa han til Elisja: «Skal jeg slå dem ned, far?»
22Han svarte: «Du skal ikke slå dem ned. Slår du dem ned som du har tatt til fange med ditt sverd og din bue? Sett mat og drikke foran dem så de kan spise og drikke og dra til sin herre.»
41Straks skyndte han seg og fjernet asken fra øynene, og Israels konge kjente igjen at han var en av profetene.
42Han sa til ham: 'Så sier Herren: Fordi du har latt den mannen jeg har viet til ødeleggelse slippe unna, skal ditt liv være for hans liv, og ditt folk for hans folk.'
9Og han sa: 'Hva har jeg gjort galt, siden du gir din tjener i hendene på Akab for å drepe meg?
25Samle deg en hær som den du har mistet, hest for hest og vogn for vogn, og la oss kjempe mot dem i dalen. Vil vi ikke være sterkere enn dem?' Og han lyttet til dem og gjorde slik.
30Da kongen hørte kvinnens ord, flerret han klærne sine, og mens han gikk på muren, kunne folket se og sekkeklærne var under det han hadde på.
31Han sa: «Måtte Gud gjøre slik med meg og mer til hvis Elisha, Safats sønn, fremdeles har hodet sitt i dag.»
27Men da Akab hørte disse ordene, flerret han klærne sine, kledde seg i sekk, fastet, lå i sekk og gikk rundt sorgtynget.
28Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe og sa:
29Israels konge sa til Jehoshafat: 'Jeg vil kle meg ut og gå i krigen, men du kan ta på deg dine egne klær.' Så kledde Israels konge seg ut, og de gikk til strid.
30Kongen av Aram hadde gitt vognkommandantene denne ordre: 'Kjemp ikke mot små eller store, bare mot Israels konge.'
11Kongen i Syria ble opprørt over dette. Han kalte sine tjenere til seg og sa til dem: «Kan dere ikke fortelle meg hvem av oss som er for kongen i Israel?»
12En av hans tjenere sa: «Nei, min herre, konge. Men det er Elisja, profeten i Israel, som forteller Israels konge ordene du taler i ditt innerste kammer.»
24Etter dette samlet Ben-Hadad, kongen i Syria, hele hæren og dro opp og beleiret Samaria.
32Da vognførerne så Josjafat, sa de: 'Der er Israels konge!' og de vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte ut.
30Kongen av Israel sa til Josjafat at han skulle kle seg ut før slaget, mens han selv gikk inn i det utkledd.
13Kongen sendte en tredje offiser med femti mann, og denne tredje offiseren gikk opp og bøyde seg ned for Elia og ba om nåde. Han sa: 'Du Guds mann, vær nådig mot min sjel og mine femti menns sjeler.
6De svarte ham: 'En mann kom for å møte oss og sa til oss: Gå tilbake til kongen som sendte dere, og si til ham: Så sier Herren: Er det fordi det ikke finnes en Gud i Israel at du sender for å spørre Baal-Seub, guden i Ekron? Derfor skal du ikke stige ned fra sengen du har lagt deg i, for du skal dø.'
7Han spurte dem: 'Hvordan så mannen ut som kom for å møte dere og snakket disse ordene til dere?'
12Kongen stod opp om natten og sa til sine tjenere: 'La meg fortelle dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne. De har forlatt leiren for å gjemme seg på åkeren, i håp om at når vi går ut av byen, vil de ta oss levende og storme byen.'
14Han dro fra Elisha og kom til sin herre, som spurte ham: 'Hva sa Elisha til deg?' Han svarte: 'Han sa til meg: Du vil bli frisk.'
28De svarte: «Din tjener vår far har det godt, han lever ennå,» og de bøyde seg og kastet seg ned.
2Da tok Asa ut sølv og gull fra skattkamrene i Herrens hus og kongens hus, og sendte det til Ben-Hadad, kongen av Aram, som bodde i Damaskus, og sa: