1 Samuelsbok 14:7

Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

Våpenbæreren svarte: «Gjør alt som ligger på ditt hjerte; gå til verket! Se, jeg er med deg i det du har i tankene.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 46:7 : 7 Hærskarenes Herre er med oss, Jakob Gud er vår borg. Selah.
  • Sak 8:23 : 23 Slik sier Herren over hærskarenes Gud: I de dager skal ti menn fra alle folkeslags språk ta tak i kanten av en jødes kappe, idet de sier: Vi går med dere, for vi har hørt at Gud er med dere!
  • 1 Sam 10:7 : 7 Når disse tegnene skjer for deg, gjør da det du ser mulighet for, for Gud er med deg.
  • 2 Sam 7:3 : 3 Natan sa til kongen: «Alt som er i ditt hjerte, gjør det, for Herren er med deg.»

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 6 Jonatan sa til den unge mannen som bar våpenet hans: «Kom, la oss gå over til disse uomskårnes forpost; kanskje Herren vil handle for oss, for det er ingenting som kan hindre Herren i å frelse enten med mange eller med få.»

  • 79%

    11 Da begge hadde vist seg for filisternes forpost, sa filisterne: «Se, hebreerne kommer ut fra hulene der de har gjemt seg.»

    12 Mennene fra forposten ropte til Jonatan og våpenbæreren: «Kom opp til oss, så skal vi lære dere noe.» Jonathan sa til den unge våpenbæreren: «Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.»

    13 Jonatan kløv opp på hender og føtter, fulgt av våpenbæreren, og de falt foran Jonatan, mens våpenbæreren drepte dem bak ham.

    14 Den første nedslaktingen som Jonatan og våpenbæreren foretok, var på omkring tjue mann på en liten del av marken.

  • 79%

    8 Og Jonatan sa: «Se, vi går over mot mennene, og vi skal vise oss for dem.

    9 Om de sier til oss: 'Stans til vi kommer opp til dere,' så blir vi stående på stedet og går ikke opp til dem.

  • 1 En dag sa Jonatan, sønn av Saul, til den unge mannen som bar våpnene hans: «Kom, la oss gå over til filisternes forpost på den andre siden.» Men han fortalte ikke noe til sin far.

  • 76%

    39 For Herren lever, han som frelser Israel, for selv om det er Jonatan min sønn, skal han dø. Men ingen blant folket svarte ham.

    40 Da sa han til hele Israel: «Vær på den ene siden, og jeg og Jonatan min sønn skal være på den andre siden.» Folket svarte: «Gjør det som synes godt for deg.»

  • 4 Jonathan sa til David: «Hva ønsker du at jeg skal gjøre for deg?»

  • 17 Saul sa til folket som var med ham: «Tell og se hvem som har gått fra oss.» Og da de telte, se, der manglet Jonatan og våpenbæreren hans.

  • 75%

    10 David spurte Jonathan: «Hvem skal fortelle meg om din far svarer deg med vrede?»

    11 Jonathan sa til David: «Kom, la oss gå ut på marken.» Og de gikk begge ut på marken.

    12 Jonathan sa til David: «Herren, Israels Gud, er vitne. Jeg vil undersøke min far utpå denne tid i morgen eller den tredje dagen. Hvis det er godt overfor David, om jeg da ikke sender bud til deg og gir deg beskjed,

    13 må Herren la det gå slik med Jonathan, ja, enda verre, hvis min far har onde hensikter mot deg og jeg ikke røper det for deg og sender deg bort i fred. Må Herren være med deg som han har vært med min far.

  • 3 Natan sa til kongen: «Alt som er i ditt hjerte, gjør det, for Herren er med deg.»

  • 2 Og Natan sa til David: 'Gjør alt som er i ditt hjerte, for Gud er med deg.'

  • 21 Hebreerne som tidligere hadde vært med filisterne, og som hadde gått opp med dem til leiren, snudde nå også om til å være med israelittene som var med Saul og Jonatan.

  • 73%

    2 Men Jonathan, Sauls sønn, var veldig glad i David. Jonathan fortalte David: 'Saul, min far, ønsker å drepe deg. Vær derfor på vakt i morgen tidlig og gjem deg på et hemmelig sted.

    3 Jeg skal gå ut og stå ved siden av faren min på marken hvor du er, og jeg vil snakke med ham om deg. Jeg skal fortelle deg hva som skjer.'

  • 32 David sa til Saul: "La ingen miste motet på grunn av ham; din tjener vil gå og kjempe mot denne filisteren."

  • 40 Jonathan ga sine våpen til gutten som var med ham, og sa: «Gå, ta dem inn til byen.»

  • 37 David sa videre: "Herren, som reddet meg fra både løvens og bjørnens klør, han vil redde meg fra denne filisterens hånd." Saul sa til David: "Gå, og Herren være med deg."

  • 7 Når disse tegnene skjer for deg, gjør da det du ser mulighet for, for Gud er med deg.

  • 72%

    10 Selv den modige, hvis hjerte er som en løves, vil bli helt motløs, for hele Israel vet at din far er en helt, og de som er med ham, er også tapre menn.

    11 Derfor råder jeg: Samle hele Israel til deg, fra Dan til Be'er-Sjeba, som sanden ved havet som er uten tall. Og du skal gå med dem selv.

  • 4 Og Jonathan tok av seg kappen han hadde på seg og ga den til David, og også sin krigskledning, sitt sverd, sin bue og beltet sitt.

  • 71%

    10 Men hvis du er redd for å gå ned, så gå du og knappen din, Pura, ned til leiren,

    11 og hør hva de sier. Da skal hendene dine bli styrket, og du kan gå ned mot leiren." Da gikk han ned med sin tjener, Pura, til utkanten av de væpnede menn i leiren.

  • 13 Vær sterke, og la oss styrke oss for vårt folk og for våre Guds byer, og Herren skal gjøre det som er godt i hans øyne.'

  • 35 Tidlig om morgenen dro Jonathan ut til marken, til den avtalen han hadde med David, og en ung gutt var med ham.

  • 22 Slik var det på stridsdagen at det verken var sverd eller spyd å finne i hånden på noe av folket som var med Saul og Jonatan; bare Saul og Jonatan hans sønn hadde det.

  • 7 Jonathan kalte på David og fortalte ham alt dette. Jonathan tok David med til Saul, og han var hos ham som før.

  • 9 Da Saul snudde seg for å dra bort fra Samuel, gav Gud ham et nytt hjerte, og alle disse tegnene skjedde den dagen.

  • 70%

    4 Saul sa til våpenbæreren sin: 'Trekk sverdet ditt, og gi meg dødsstøtet, så ikke disse uomskårne kommer og stikker meg og håner meg.' Men våpenbæreren hans ville ikke, for han var veldig redd. Da tok Saul sverdet og kastet seg på det.

    5 Da våpenbæreren så at Saul var død, kastet også han seg på sitt sverd og døde sammen med ham.

  • 1 Og det skjedde, da han var ferdig med å tale til Saul, at Jonatans sjel ble knyttet til Davids sjel, og Jonathan elsket ham som sin egen sjel.

  • 22 Fra de såredes blod, fra de mektiges fett, vendte Jonatans bue ikke tilbake, og Sauls sverd kom ikke tomt tilbake.

  • 8 Vis da barmhjertighet mot din tjener, for du har ført din tjener inn i en Herrens pakt med deg. Men hvis det er skyld hos meg, så drep meg selv. Hvorfor skal du føre meg til din far?»

  • 6 Den unge mannen svarte: «Jeg kom tilfeldigvis over Saul på Gilboafjellet. Se, han støttet seg på spydet sitt, og vogner og ryttere nærmet seg ham.

  • 70%

    16 Jonatan, Sauls sønn, reiste seg og dro til David i skogen, og styrket hans hånd i Gud.

    17 Han sa til ham: 'Frykt ikke, for min far Sauls hånd skal ikke finne deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være din nestkommanderende. Det vet min far Saul også.'

  • 70%

    11 Og han sa: 'Hvis arameerne er for sterke for meg, skal du komme og hjelpe meg, og hvis ammonittene er sterkere enn deg, skal jeg komme og hjelpe deg.

    12 Vær sterke og tapre for vårt folk og for vår Guds byer, og Herren vil gjøre det som er godt i Hans øyne.'

  • 70%

    4 Saul sa til våpenbæreren sin: 'Trekk ditt sverd og gjennombor meg, så ikke disse uomskårne kommer og mishandler meg.' Men våpenbæreren ville ikke, fordi han var svært redd. Da tok Saul sverdet og kastet seg på det.

    5 Da våpenbæreren så at Saul var død, kastet også han seg på sverdet og døde.

  • 37 Da gutten kom til stedet hvor Jonathan hadde skutt pilen, ropte Jonathan etter gutten: «Er ikke pilen bortenfor deg?»

  • 26 Og hvis han sier: Jeg har ikke behag i deg; her er jeg, han gjør mot meg som han finner godt.'

  • 42 «Gå i fred, for vi har sverget i Herrens navn og sagt: ‘Herren er mellom meg og deg, mellom mine etterkommere og dine etterkommere evig.’» Så reiste han seg og gikk sin vei, og Jonathan gikk inn til byen.