1 Samuelsbok 18:4

Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

Og Jonathan tok av seg kappen han hadde på seg og ga den til David, og også sin krigskledning, sitt sverd, sin bue og beltet sitt.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 41:42 : 42 Farao tok seglringen av hånden og satte den på Josefs hånd, lot ham kle seg i fine lindrækter og la en gullkjede om hans hals.
  • Est 6:8-9 : 8 skal få bringe kongelige klær som kongen selv har båret, og en hest som kongen har ridd på, og la den kongelige kronen settes på hans hode. 9 Og la klærne og hesten bli gitt i hendene på en av kongens fremste, slik at de kan kle mannen som kongen ønsker å ære, og la ham ri på hesten gjennom byens store plass, mens de roper foran ham: Slik gjør man med den mannen kongen ønsker å ære.'
  • Jes 61:10 : 10 Jeg gleder meg stort i Herren, min sjel jubler i min Gud, for han har kledd meg i frelsens klær og omhyllet meg i rettferdighetens kappe, som en brudgom som pryder seg med ornamenter, og som en brud som smykker seg med juveler.
  • Luk 15:22 : 22 Men faren sa til tjenerne sine: Skynd dere å ta fram den beste kappen og kle ham i den, sett en ring på fingeren hans og sandaler på føttene hans.
  • 2 Kor 5:21 : 21 For ham som ikke visste av synd, gjorde han til synd for oss, for at vi i ham skulle bli Guds rettferdighet.
  • Fil 2:7-8 : 7 Men han tømte seg selv, tok på seg en tjeners skikkelse, kom i menneskers lignelse, 8 og da han framstod som et menneske, ydmyket han seg selv og ble lydig til døden, ja, til korset.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 80%

    1Og det skjedde, da han var ferdig med å tale til Saul, at Jonatans sjel ble knyttet til Davids sjel, og Jonathan elsket ham som sin egen sjel.

    2Saul tok ham den dagen og tillot ham ikke å vende tilbake til sin fars hus.

    3Jonathan gjorde en pakt med David, fordi han elsket ham som sin egen sjel.

  • 77%

    39Gutten visste ingenting; bare Jonathan og David visste hva det dreide seg om.

    40Jonathan ga sine våpen til gutten som var med ham, og sa: «Gå, ta dem inn til byen.»

    41Da gutten var gått, kom David fram fra sør ved Ezel-steinen, kastet seg med ansiktet mot jorden, bøyde seg tre ganger, og de kysset hverandre og gråt sammen, til slutt sa David:

    42«Gå i fred, for vi har sverget i Herrens navn og sagt: ‘Herren er mellom meg og deg, mellom mine etterkommere og dine etterkommere evig.’» Så reiste han seg og gikk sin vei, og Jonathan gikk inn til byen.

  • 4Jonathan sa til David: «Hva ønsker du at jeg skal gjøre for deg?»

  • 76%

    11Da tok David tak i klærne sine og rev dem i stykker, det gjorde også alle mennene som var med ham.

    12De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul og for hans sønn Jonatan, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de hadde falt for sverdet.

  • 18De inngikk en pakt før Herren, og David ble i skogen mens Jonatan dro hjem.

  • 74%

    4Da sa Davids menn til ham: "Se, dette er dagen da Herren sa til deg: Se, jeg gir fienden i din hånd, og du kan gjøre med ham som du synes er godt." David reiste seg da og skar forsiktig av et stykke av Sauls kappe.

    5Men etterpå slo Davids hjerte ham fordi han hadde skåret av stykket av Sauls kappe.

  • 74%

    38Så kledde Saul David med sine egne klær, satte en hjelm av bronse på hodet hans og kledde ham i panser.

    39David festet sitt sverd over klærne hans og prøvde å gå, for han hadde ikke prøvd dem før. David sa til Saul: "Jeg kan ikke gå med disse, for jeg har ikke prøvd dem." Og han tok dem av seg.

  • 1En dag sa Jonatan, sønn av Saul, til den unge mannen som bar våpnene hans: «Kom, la oss gå over til filisternes forpost på den andre siden.» Men han fortalte ikke noe til sin far.

  • 74%

    1Saul snakket med Jonathan, sønnen sin, og alle tjenerne sine om å drepe David.

    2Men Jonathan, Sauls sønn, var veldig glad i David. Jonathan fortalte David: 'Saul, min far, ønsker å drepe deg. Vær derfor på vakt i morgen tidlig og gjem deg på et hemmelig sted.

    3Jeg skal gå ut og stå ved siden av faren min på marken hvor du er, og jeg vil snakke med ham om deg. Jeg skal fortelle deg hva som skjer.'

    4Jonathan talte godt om David til Saul, sin far, og sa til ham: 'La ikke kongen synde mot sin tjener David, for han har ikke syndet mot deg, og hans gjerninger for deg er meget gode.

    5Han satte sitt liv i fare og slo filisteren, og Herren har gitt en stor frelse til hele Israel. Du har sett det og gledet deg. Hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?'

    6Saul lyttet til Jonathans stemme, og Saul sverget: 'Så sant Herren lever, han skal ikke dø.'

    7Jonathan kalte på David og fortalte ham alt dette. Jonathan tok David med til Saul, og han var hos ham som før.

  • 73%

    6Jonatan sa til den unge mannen som bar våpenet hans: «Kom, la oss gå over til disse uomskårnes forpost; kanskje Herren vil handle for oss, for det er ingenting som kan hindre Herren i å frelse enten med mange eller med få.»

    7Våpenbæreren svarte: «Gjør alt som ligger på ditt hjerte; gå til verket! Se, jeg er med deg i det du har i tankene.»

    8Og Jonatan sa: «Se, vi går over mot mennene, og vi skal vise oss for dem.

  • 73%

    12Mennene fra forposten ropte til Jonatan og våpenbæreren: «Kom opp til oss, så skal vi lære dere noe.» Jonathan sa til den unge våpenbæreren: «Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.»

    13Jonatan kløv opp på hender og føtter, fulgt av våpenbæreren, og de falt foran Jonatan, mens våpenbæreren drepte dem bak ham.

  • 73%

    10David spurte Jonathan: «Hvem skal fortelle meg om din far svarer deg med vrede?»

    11Jonathan sa til David: «Kom, la oss gå ut på marken.» Og de gikk begge ut på marken.

  • 72%

    16Så inngikk Jonathan en pakt med Davids hus, og Herren krevde det fra Davids fiender.

    17Jonathan fikk også David til å sverge igjen, av den kjærligheten han hadde til ham, for han elsket ham som sin egen sjel.

  • 72%

    33Da kastet Saul spydet mot ham for å drepe ham, og Jonathan innså at hans far hadde bestemt seg for å ta livet av David.

    34I voldsom vrede forlot Jonathan bordet, og han spiste ikke noe den andre dagen etter nymånen, for han var bedrøvet over David fordi hans far hadde behandlet ham så skammelig.

    35Tidlig om morgenen dro Jonathan ut til marken, til den avtalen han hadde med David, og en ung gutt var med ham.

  • 17David sang denne klagesangen over Saul og Jonathan, hans sønn:

  • 22Fra de såredes blod, fra de mektiges fett, vendte Jonatans bue ikke tilbake, og Sauls sverd kom ikke tomt tilbake.

  • 22Slik var det på stridsdagen at det verken var sverd eller spyd å finne i hånden på noe av folket som var med Saul og Jonatan; bare Saul og Jonatan hans sønn hadde det.

  • 9Presten sa: «Sverdet til filisteren Goliat, som du slo i Ela-dalen, ligger innpakket i et klede bak efoden. Hvis du vil ha det, så ta det, for det er ikke annet her.» David sa: «Det finnes ikke maken—gi meg det.»

  • 13David sa til mennene sine: 'Spenn hvert sitt sverd.' De spente på seg sine sverd, og David spente også på seg sitt sverd. Omkring fire hundre menn dro opp med David, mens to hundre ble igjen ved utstyret.

  • 21David kom til Saul og trådte inn for ham, og Saul fattet stor kjærlighet til ham, så han ble hans våpenbærer.

  • 5David dro ut hvorhen Saul sendte ham, og han oppførte seg klokt, og Saul satte ham over krigsmennene, og det var godt i alles øyne, og også i Sauls tjeneres øyne.

  • 27David var kledd i en overkjortel av fint lin, likeså alle levittene som bar arken, sangerne og Kenanja, lederen for sangernes byrde; og David bar en efod av lin.

  • 28Jonathan svarte Saul: «David ba meg om lov til å dra til Betlehem.

  • 13må Herren la det gå slik med Jonathan, ja, enda verre, hvis min far har onde hensikter mot deg og jeg ikke røper det for deg og sender deg bort i fred. Må Herren være med deg som han har vært med min far.

  • 25Hvordan er de mektige falt midt i slaget! Jonatan, på dine høyder er du såret!

  • 3Og Ahia, sønn av Ahitub, bror til I-Kabod, sønn av Pinehas, sønn av Eli, Herrens prest i Shilo, hadde på seg en efod; og folket visste ikke at Jonatan hadde gått.

  • 14David danset av all makt foran Herren, iført en lerretsefod.

  • 12Da gikk David og hentet Sauls og Jonatans ben fra beboerne i Jabesj-Gilead, som hadde stjålet dem fra torget i Bet-Sjan, hvor filisterne hadde hengt dem opp da de slo Saul i Gilboa.

  • 42Da sa Saul: «Kast blant meg og Jonatan min sønn,» og Jonatan ble utpekt.