1 Samuelsbok 7:8
Og Israels sønner sa til Samuel: 'Hold ikke opp med å rope til Jehova vår Gud for oss, så han kan redde oss fra filistrenes hånd.'
Og Israels sønner sa til Samuel: 'Hold ikke opp med å rope til Jehova vår Gud for oss, så han kan redde oss fra filistrenes hånd.'
De sa til Samuel: Ikke slutt å rope til Herren vår Gud for oss, så han frelser oss fra filisternes hånd.
Israelittene sa til Samuel: «Hold ikke opp med å rope til Herren vår Gud for oss, så han frelser oss fra filisternes hånd.»
Israels sønner sa til Samuel: Hold ikke opp med å rope til Herren vår Gud for oss, så han frelser oss fra filisternes hånd.
Israels barn sa til Samuel: "Hold ikke opp med å rope til Herren vår Gud for oss, så Han kan redde oss fra filistrenes hånd."
Og Israels barn sa til Samuel: Slutt ikke å rope til Herren vår Gud for oss, så han kan redde oss fra filistrenes hånd.
Og Israels barn sa til Samuel: Ikke slutt å rope til Herren vår Gud for oss, så han vil frelse oss fra filistrenes hånd.
Israels folk sa til Samuel: Slutt ikke å rope til Herren vår Gud for oss, så han redder oss fra filistrenes hånd.
Israels barn sa til Samuel: Stans ikke med å rope til Herren vår Gud for oss, så han kan redde oss fra filistrenes hånd.
Og Israels barn sa til Samuel: Hold ikke opp med å rope til Herren vår Gud for oss, så han kan redde oss fra filisternes hånd.
Og Israels barn sa til Samuel: «Ikke slutt å rope til Herren, vår Gud, for oss, så han kan frelse oss fra filisternes hånd.»
Og Israels barn sa til Samuel: Hold ikke opp med å rope til Herren vår Gud for oss, så han kan redde oss fra filisternes hånd.
Israels barn sa til Samuel: "Hold ikke opp med å rope til Herren, vår Gud, for oss, så han kan frelse oss fra filistrenes hånd."
The Israelites said to Samuel, 'Do not stop crying out to the LORD our God for us, so that He may save us from the hand of the Philistines.'
Israels barn sa til Samuel: «Hold ikke opp med å rope til Herren vår Gud for oss, så han kan frelse oss fra filisternes hånd.»
Og Israels Børn sagde til Samuel: Ti ikke fra at raabe for os til Herren vor Gud, at han frelser os fra Philisternes Haand.
And the children of Israel said to Samuel, Cease not to cry unto the LORD our God for us, that he will save us out of the hand of the Philistines.
Israels barn sa til Samuel: Hold ikke opp med å rope til Herren vår Gud for oss, så han kan redde oss fra filistrenes hånd.
And the children of Israel said to Samuel, Do not cease to cry unto the LORD our God for us, that he will save us from the hand of the Philistines.
And the children of Israel said to Samuel, Cease not to cry unto the LORD our God for us, that he will save us out of the hand of the Philistines.
Israels barn sa til Samuel: "Hold ikke opp med å rope til Yahweh vår Gud for oss, så han vil redde oss fra filisternes hånd."
Israels barn sa til Samuel: «Stans ikke med å rope til Herren vår Gud for oss, slik at han frelser oss fra filistrenes hånd.»
Og Israels barn sa til Samuel: Fortsett å rope til Herren vår Gud for oss, så han redder oss fra filistrenes hånd.
And the children{H1121} of Israel{H3478} said{H559} to Samuel,{H8050} Cease{H2790} not to cry{H2199} unto Jehovah{H3068} our God{H430} for us, that he will save{H3467} us out of the hand{H3027} of the Philistines.{H6430}
And the children{H1121} of Israel{H3478} said{H559}{(H8799)} to Samuel{H8050}, Cease{H2790}{(H8686)} not to cry{H2199}{(H8800)} unto the LORD{H3068} our God{H430} for us, that he will save{H3467}{(H8686)} us out of the hand{H3027} of the Philistines{H6430}.
& sayde vnto Samuel: Ceasse not to crye vnto the LORDE oure God for vs, yt he maie helpe vs out of the hande of ye Philistynes.
And the children of Israel sayd to Samuel, Cease not to crie vnto the Lorde our God for vs, that hee may saue vs out of the hand of the Philistims.
And the children of Israel sayd to Samuel: Ceasse not to crye vnto the lord our God for vs, that he may saue vs out of the hand of the Philistines.
And the children of Israel said to Samuel, Cease not to cry unto the LORD our God for us, that he will save us out of the hand of the Philistines.
The children of Israel said to Samuel, "Don't cease to cry to Yahweh our God for us, that he will save us out of the hand of the Philistines."
And the children of Israel said to Samuel, Cease not to cry unto Jehovah our God for us, that he will save us out of the hand of the Philistines.
And the children of Israel said to Samuel, Cease not to cry unto Jehovah our God for us, that he will save us out of the hand of the Philistines.
And the children of Israel said to Samuel, Go on crying to the Lord our God for us to make us safe from the hands of the Philistines.
The children of Israel said to Samuel, "Don't cease to cry to Yahweh our God for us, that he will save us out of the hand of the Philistines."
The Israelites said to Samuel,“Keep crying out to the LORD our God so that he may save us from the hand of the Philistines!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 Og Samuel sa: 'Samle hele Israel til Mispa, så skal jeg be for dere til Jehova.'
6 Og de samlet seg til Mispa, og de øste vann og helte det ut for Jehova, og fastet den dagen, og sa der: 'Vi har syndet mot Jehova.' Og Samuel dømte Israels sønner i Mispa.
7 Og filistrene hørte at Israels sønner hadde samlet seg i Mispa, og filistrenes høvdinger gikk opp mot Israel, og Israels sønner hørte det og ble redde for filistrenes nærvær.
9 Og Samuel tok et ungt lam, og ofret det som et brennoffer helt til Jehova; og Samuel ropte til Jehova for Israel, og Jehova hørte ham.
10 Og mens Samuel ofret brennofferet, nærmet filistrene seg for å kjempe mot Israel; men Jehova tordnet med en mektig lyd den dagen over filistrene og forvirret dem, og de ble slått foran Israel.
11 Og Israels menn dro ut fra Mispa, forfulgte filistrene og slo dem ned til stedet Bet-Kar.
12 Og Samuel tok en stein, satte den mellom Mispa og Sen, og kalte den Eben-Eser og sa: 'Hittil har Jehova hjulpet oss.'
13 Og filistrene ble ydmyket og kom ikke mer inn i Israels landemerke, og Jehovas hånd var mot filistrene alle Samuels dager.
6 Israel ble svært svake på grunn av midianittene, og Israels sønner ropte til Herren.
7 Da Israels sønner ropte til Herren angående Midian,
3 Og Samuel talte til hele Israels hus og sa: 'Hvis dere med hele deres hjerte vender om til Jehova, så fjern de fremmede gudene fra deres midte, og også Astarte; og forbered deres hjerter for Jehova, og tjen bare ham, så vil han fri dere ut av filisternes hånd.'
10 Israels barn ropte til Herren: 'Vi har syndet mot deg, for vi har forlatt vår Gud og tjent Baalene.'
11 Og Herren sa til Israels barn: 'Har jeg ikke reddet dere fra egypterne, amorittene, ammonittene og filisterne?
10 Og de ropte til Herren og sa: Vi har syndet, for vi har forlatt Herren, og tjener Baalene og Astarotene, og nå, frels oss fra våre fienders hånd, og vi vil tjene Deg.
11 Og Herren sendte Jerubbaal, Bedan, Jefta og Samuel, og Han frelste dere fra deres fienders hånd på alle sider, og dere bodde trygt.
17 Samuel samlet folket for Herren i Mispa.
19 Og alt folket sa til Samuel: 'Be for dine tjenere til Herren din Gud, så vi ikke dør, for vi har lagt til all vår synd den onde handlingen å be om en konge.'
4 Alle Israels eldste samlet seg og kom til Samuel i Rama.
5 De sa til ham: «Se, du er blitt gammel, og dine sønner følger ikke i dine veier. Sett derfor en konge over oss som kan styre oss, slik som alle de andre folk.»
6 Dette var ondt i Samuels øyne da de sa: «Gi oss en konge som kan styre oss.» Og Samuel ba til Herren.
7 Herren sa til Samuel: «Hør på folkets røst i alt det de sier til deg. For det er ikke deg de har forkastet, men meg, fra å være konge over dem.
19 Men folket ville ikke høre på Samuels røst. De sa: «Nei, vi vil ha en konge som kan herske over oss.
20 Vi vil være som alle andre folk; vår konge skal styre oss, gå foran oss og kjempe våre kamper.»
21 Samuel hørte alle folkets ord og gjentok dem for Herren.
22 Herren sa til Samuel: «Lytt til dem og sett en konge over dem.» Da sa Samuel til folkets menn: «Gå hver til sin by.»
7 Filisterne ble redde, for de sa: 'Gud er kommet inn i leiren.' Og de sa: 'Ve oss, for det har ikke vært noe slikt før.
8 Ve oss, hvem kan redde oss fra disse mektige guders hånd? Dette er gudene som slo egypterne med alle slags plager i ørkenen.
9 Vær sterke og kjemp som menn, filistere, for at dere ikke skal bli slaver for hebreerne, slik de har vært slaver for dere. Kjemp som menn!'
27 Israels sønner spurte Herren, for Guds paktens ark var der i de dagene.
47 Hele forsamlingen skal vite at Herren ikke frelser ved sverd eller spyd, for dette er Herrens kamp, og han har gitt dere i vår hånd."
1 Samuels ord gjaldt for hele Israel. Israel dro ut for å møte filisterne i kamp, og de slo leir ved Eben-Eser, mens filisterne hadde leiret seg i Afek.
8 Han sto og ropte til Israels fylkinger: "Hvorfor kommer dere ut for å stille opp til kamp? Er ikke jeg en filister, og dere Sauls tjenere? Velg dere en mann som kan komme ned til meg.
3 Folk kom tilbake til leiren, og Israels eldste sa: 'Hvorfor har Herren slått oss i dag foran filisterne? La oss hente Herrens paktsark fra Sjilo, så den kan være midt iblant oss og redde oss fra fiendenes hånd.'
18 Gjør det nå, for Herren har sagt om David: ‘Ved min tjener Davids hånd skal jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra alle deres fiender.’»
16 'I morgen ved denne tid sender jeg deg en mann fra Benjamins land. Du skal salve ham til leder over Mitt folk Israel, og han skal frelse Mitt folk fra filisternes hånd. For jeg har sett Mitt folk, fordi deres rop har nådd meg.'
15 Israels barn sa til Herren: 'Vi har syndet. Gjør med oss som du synes er rett, men fri oss i dag, vær så snill.'
12 Da sa jeg til meg selv: 'Nå kommer filisterne ned til meg ved Gilgal, og jeg har ikke blidgjort Herren.' Så jeg tvang meg selv til å ofre brennofferet.»
2 Til meg roper de: 'Min Gud, vi, Israel, kjenner Deg.'
11 Da Saul og hele Israel hørte filisterens ord, ble de motløse og meget redde.
1 Og Israels barn gjorde igjen det som var ondt i Herrens øyne, og Herren gav dem i filisternes hender i førti år.
37 Da spurte Saul Gud: «Skal jeg gå ned etter filisterne? Vil du gi dem i Israels hånd?» Men han svarte ham ikke den dagen.
52 Mennene fra Israel og Juda gjorde seg klar, ropte og forfulgte filisterne til du kom til dalen og til Ekrons porter. De sårede fra filisterne falt på veien til Sjaraim, helt til Gat og til Ekron.
4 Budbringere kom til Sauls by Gibeah og fortalte folket om saken. Da gråt hele folket høyt.
19 Ja, Herren vil gi både deg og Israel i filisternes hender, og i morgen skal du og dine sønner være hos meg. Også Israels leir vil Herren gi i filisternes hender.'
2 Og David spurte Herren: 'Skal jeg dra av sted og slå filisterne?' Herren svarte David: 'Gå og slå filisterne og redd Ke'ila.'
15 Og Samuel dømte Israel alle dager i sitt liv.
1 Filisterne kjempet mot Israel, og Israels menn flyktet fra filisterne og falt sårede på Gilboafjellet.
15 Samuel sa til Saul: 'Hvorfor har du forstyrret meg ved å hente meg opp?' Saul svarte: 'Jeg er i stor nød. Filisterne kjemper mot meg, og Gud har vendt seg bort fra meg og svarer meg ikke mer, verken ved profetene eller drømmer. Derfor har jeg hentet deg, så du skal fortelle meg hva jeg skal gjøre.'
6 Da israelittene så at de var i vanskeligheter, og at folket ble undertrykt, gjemte de seg i huler, kratt, klipper, grotter og brønner.