2 Krønikebok 18:31
Da vognkommandantene fikk øye på Jehoshafat, sa de: 'Det er Israels konge,' og de vendte seg mot ham for å kjempe. Men Jehoshafat ropte, og Herren hjalp ham, og Gud vendte dem bort fra ham.
Da vognkommandantene fikk øye på Jehoshafat, sa de: 'Det er Israels konge,' og de vendte seg mot ham for å kjempe. Men Jehoshafat ropte, og Herren hjalp ham, og Gud vendte dem bort fra ham.
Da sjefene for stridsvognene fikk øye på Josjafat, sa de: Det er Israels konge! Og de omringet ham for å angripe. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham; Gud fikk dem til å vende seg bort fra ham.
Da vognførernes høvdinger fikk øye på Josjafat, sa de: «Det er Israels konge!» De vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham; Gud vendte dem bort fra ham.
Da vognstyrkens høvedsmenn så Josjafat, sa de: Det er Israels konge! De vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham; Gud lot dem vende seg bort fra ham.
Da vognkommandørene så Jehosafat, sa de: 'Det er Israels konge.' Så omringet de ham for å kjempe. Men Jehosafat ropte, og Herren hjalp ham, og Gud snudde dem bort fra ham.
Da høvdingene over vognene så Josafat, sa de: «Det er Israels konge.» Derfor omringet de ham for å kjempe, men Josafat ropte ut, og Herren hjalp ham; og Gud styrte dem bort fra ham.
Da kapteinene over vognene så Jehosjafat, sa de: «Det er Israels konge.» Derfor omringet de ham for å kjempe, men Jehosjafat ropte ut, og Herren hjalp ham; Gud fikk dem til å trekke seg fra ham.
Da vognene satte etter Josjafat, trodde de at han var Israels konge, og de vendte seg for å kjempe mot ham. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham; Gud dro dem bort fra ham.
Da vognkommandantene så Jehoshafat, sa de: 'Det er Israels konge!' Så vendte de seg mot ham for å kjempe, men Jehoshafat ropte høyt, og Herren hjalp ham og vendte dem bort fra ham.
Da vognkommandantene så Josjafat, sa de: Det er Israels konge! Og de omringet ham for å kjempe mot ham. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham, og Gud fikk dem til å vende seg fra ham.
Da stridsvognførerne så Jehoshaphat, ropte de: «Det er Israels konge!» De omringet ham for å angripe, men Jehoshaphat ropte, og HERREN hjalp ham; Gud befalte dem å trekke seg tilbake fra ham.
Da vognkommandantene så Josjafat, sa de: Det er Israels konge! Og de omringet ham for å kjempe mot ham. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham, og Gud fikk dem til å vende seg fra ham.
Da vognførerne så Josjafat, sa de: «Det må være Israels konge!» Så vendte de seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte ut, og Herren hjalp ham; Gud vendte dem bort fra ham.
When the chariot commanders saw Jehoshaphat, they thought, 'This is the king of Israel!' So they turned to attack him. But Jehoshaphat cried out, and the LORD helped him; God diverted them away from him.
Da lederne av vognen så Josjafat, sa de: 'Det er Israels konge.' Så vendte de seg mot ham for å kjempe, men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham. Gud lokket dem bort fra ham.
Og det skede, der de Øverste for Vognene saae Josaphat, da sagde de: Han er Israels Konge, og de droge omkring imod ham at stride; men Josaphat raabte, og Herren hjalp ham, og Gud tilskyndte dem (at drage) fra ham.
And it came to pass, when the captains of the chariots saw Jehoshaphat, that they said, It is the king of Israel. Therefore they compassed about him to fight: but Jehoshaphat cried out, and the LORD helped him; and God moved them to depart from him.
Da lederne av stridsvognene så Josjafat, sa de: Det er Israels konge. Derfor omringet de ham for å kjempe, men Josjafat ropte ut, og Herren hjalp ham; Gud vendte dem bort fra ham.
And it happened, when the captains of the chariots saw Jehoshaphat, that they said, It is the king of Israel. Therefore they surrounded him to fight; but Jehoshaphat cried out, and the LORD helped him, and God moved them to depart from him.
And it came to pass, when the captains of the chariots saw Jehoshaphat, that they said, It is the king of Israel. Therefore they compassed about him to fight: but Jehoshaphat cried out, and the LORD helped him; and God moved them to depart from him.
Da lederne for vognene så Josafat, sa de: Det er Israels konge. Så vendte de seg for å kjempe mot ham, men Josafat ropte høyt, og Herren hjalp ham; og Gud fikk dem til å vike fra ham.
Da lederne av vognene så Josjafat, sa de: Dette er Israels konge. Derfor snudde de seg for å kjempe mot ham; men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham; og Gud førte dem fra ham.
Så da lederne for stridsvognene så Josjafat, sa de: Dette er Israels konge. Og de snudde og omringet ham, men Josjafat ropte, og Herren kom ham til hjelp, og Gud drev dem bort fra ham.
And it came to pass, when the captains{H8269} of the chariots{H7393} saw{H7200} Jehoshaphat,{H3092} that they said,{H559} It is the king{H4428} of Israel.{H3478} Therefore they turned about{H5437} to fight{H3898} against him: but Jehoshaphat{H3092} cried out,{H2199} and Jehovah{H3068} helped{H5826} him; and God{H430} moved{H5496} them [to depart] from him.
And it came to pass, when the captains{H8269} of the chariots{H7393} saw{H7200}{(H8800)} Jehoshaphat{H3092}, that they said{H559}{(H8804)}, It is the king{H4428} of Israel{H3478}. Therefore they compassed about{H5437}{(H8799)} him to fight{H3898}{(H8736)}: but Jehoshaphat{H3092} cried out{H2199}{(H8799)}, and the LORD{H3068} helped{H5826}{(H8804)} him; and God{H430} moved{H5496}{(H8686)} them to depart from him.
Now whan the rulers of the charrettes sawe Iosaphat, they thoughte: It is ye kynge of Israel, and they wete aboute to fighte agaynst him. But Iosaphat cryed, and the LORDE helped him. And God turned them from him:
And when the captaines of the charets saw Iehoshaphat, they sayde, It is the King of Israel: and they compassed about him to fight. But Iehoshaphat cryed, and the Lorde helped him & moued them to depart from him.
And when the captaynes of the charets saw Iehosaphat, they sayd, It is ye king of Israel: And therfore they compassed about hym to fight. But Iehosaphat cried out, and the Lord helped him, and God chased them away from him.
And it came to pass, when the captains of the chariots saw Jehoshaphat, that they said, It [is] the king of Israel. Therefore they compassed about him to fight: but Jehoshaphat cried out, and the LORD helped him; and God moved them [to depart] from him.
It happened, when the captains of the chariots saw Jehoshaphat, that they said, It is the king of Israel. Therefore they turned about to fight against him: but Jehoshaphat cried out, and Yahweh helped him; and God moved them [to depart] from him.
And it came to pass, when the captains of the chariots saw Jehoshaphat, that they said, It is the king of Israel. Therefore they turned about to fight against him: but Jehoshaphat cried out, and Jehovah helped him; and God moved them [to depart] from him.
And it came to pass, when the captains of the chariots saw Jehoshaphat, that they said, It is the king of Israel. Therefore they turned about to fight against him: but Jehoshaphat cried out, and Jehovah helped him; and God moved them `to depart' from him.
So when the captains of the war-carriages saw Jehoshaphat, they said, It is the king of Israel. And turning about, they came round him, but Jehoshaphat gave a cry, and the Lord came to his help, and God sent them away from him.
It happened, when the captains of the chariots saw Jehoshaphat, that they said, "It is the king of Israel!" Therefore they turned around to fight against him. But Jehoshaphat cried out, and Yahweh helped him; and God moved them to depart from him.
When the chariot commanders saw Jehoshaphat, they said,“He must be the king of Israel!” So they turned and attacked him, but Jehoshaphat cried out. The LORD helped him; God lured them away from him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29 Kongen av Israel dro da opp, og Josjafat, kongen av Juda, til Ramot i Gilead.
30 Kongen av Israel sa til Josjafat at han skulle kle seg ut før slaget, mens han selv gikk inn i det utkledd.
31 Kongen av Aram hadde befalt sine tretti-to vognførere: 'Skal ikke kjempe mot små eller store, bare mot Israels konge selv.'
32 Da vognførerne så Josjafat, sa de: 'Der er Israels konge!' og de vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte ut.
33 Da vognførerne oppdaget at det ikke var Israels konge, vendte de om fra å forfølge ham.
32 Da vognkommandantene så at det ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra å forfølge ham.
33 Men en mann trakk buen sin og skjøt i blinde, og traff Israels konge mellom brynjens skjøter. Han sa til vognføreren: 'Snudd din hånd og før meg ut av hæren, for jeg er såret.'
28 Så dro Israels konge og Jehoshaphat, Judas konge, opp til Ramot-Gilead.
29 Israels konge sa til Jehoshafat: 'Jeg vil kle meg ut og gå i krigen, men du kan ta på deg dine egne klær.' Så kledde Israels konge seg ut, og de gikk til strid.
30 Kongen av Aram hadde gitt vognkommandantene denne ordre: 'Kjemp ikke mot små eller store, bare mot Israels konge.'
15 Han sa: "Lytt, hele Juda, dere Jerusalems innbyggere, og kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde og frykt ikke for denne store skaren, for kampen er ikke deres, men Guds.
16 I morgen skal dere gå ned mot dem. Se, de kommer opp ved Sis-stigningen, og dere finner dem ved enden av dalen foran Jeruels ørken.
17 Dere trenger ikke å kjempe i denne kampen. Still dere opp, stå fast og se Herrens frelse med dere, Juda og Jerusalem. Vær ikke redde og frykt ikke, i morgen skal dere gå ut mot dem, og Herren er med dere."
18 Josjafat bøyde seg ansiktet mot jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned for Herren og tilba Herren.
10 Herrens frykt kom over alle kongedømmene i landene rundt Juda, og de gikk ikke til krig mot Jehoshafat.
14 Juda snudde seg, og se, de var omsluttet av kamp foran og bak. De ropte til Herren, og prestene blåste i trompetene,
15 og mennene i Juda ropte. Og det skjedde at da mennene i Juda ropte, slo Gud Jeroboam og hele Israel foran Abia og Juda.
16 Israels sønner flyktet for Juda, og Gud ga dem i deres hender.
3 Ahab, Israels konge, sa til Jehoshafat, Judas konge: 'Vil du bli med meg til Ramot-Gilead?' Og han svarte: 'Jeg er som du er, og mitt folk som ditt folk; vi vil være med deg i krigen.'
4 Men Jehoshaphat sa til Israels konge: 'Spør, vær så snill, i dag etter Herrens ord.'
12 Josjafat sa: 'Herrens ord er hos ham.' Så dro Israels konge, Josjafat, og Edoms konge ned til ham.
1 Jehoshafat, kongen av Juda, vendte tilbake i fred til huset sitt i Jerusalem.
2 Da kom Jehu, sønn av Hanani, seeren, ut til ham og sa til kong Jehoshaphat: ‘Skal du gi hjelp til de ugudelige og elske dem som hater Herren? Derfor er det vrede fra Herren over deg.
29 Frykt for Gud kom over alle kongedømmene i landene da de hørte at Herren hadde kjempet mot Israels fiender.
1 Etter dette kom Moabs sønner, Ammon-sønnene og noen andre folk for å føre krig mot Josjafat.
2 Noen kom og meldte fra til Josjafat: "En stor hær kommer mot deg fra andre siden av havet, fra Aram. De er allerede i Hasason-Tamar, det er En-Gedi."
3 Josjafat ble redd og vendte seg til Herren for å søke hjelp. Han utlyste en faste for hele Juda.
4 Han sa til Josjafat: 'Vil du bli med meg for å kjempe mot Ramot i Gilead?' Josjafat svarte kongen av Israel: 'Jeg er som deg, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.'
5 Josjafat sa også til kongen av Israel: 'La oss først søke Herren i dag.'
14 Da Joab og folket med ham nærmet seg arameerne for å kjempe, flyktet de fra hans åsyn.
27 Derpå vendte alle menn fra Juda og Jerusalem tilbake, med Josjafat i spissen, til Jerusalem med glede, for Herren hadde gitt dem gleden over sine fiender.
12 Og se, med oss, i vår front, er Gud og hans prester med trompeter for å heve et rop mot dere. Israels sønner, kjemp ikke mot Herren, deres fedres Gud, for dere vil ikke lykkes.'
11 Asa ropte til Herren sin Gud og sa: 'Herre, det er ikke vanskelig for deg å hjelpe enten mot de sterke eller de maktesløse. Hjelp oss, Herre vår Gud, for vi stoler på deg, og i ditt navn har vi gått i møte med denne store hær. Herre, du er vår Gud; la ikke mennesker vinne over deg!'
25 Han fjernet vognhjulene deres, så de slet med å kjøre, og egypterne sa: 'La oss flykte fra Israel, for Herren kjemper for dem mot egypterne.'
10 Da sa Israels konge: 'Å, Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd!'
6 For Herren hadde fått arameernes leir til å høre lyden av vogner og hester, en stor hær, slik at de sa til hverandre: 'Se, Israels konge har leid hetittkongene og egypterkongene til å komme mot oss.'
15 Tidlig om morgenen sto Guds manns tjener opp og gikk ut, og se, en hær med hester og vogner omringet byen. Tjeneren sa: «Å nei, min herre, hva skal vi gjøre?»
7 Han sendte bud til Josjafat, kongen av Juda, og sa: 'Moabs konge har gjort opprør mot meg. Vil du dra med meg for å kjempe mot Moab?' Han svarte: 'Jeg vil dra opp; jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.'
18 Israels sønner ble ydmyket på den tiden, men Judas sønner ble sterke, for de støttet seg på Herren, deres fedres Gud.
20 Tidlig neste morgen dro de ut til Tekoa-ørkenen. Mens de dro ut, sto Josjafat fram og sa: "Hør, Juda og Jerusalems innbyggere! Ha tillit til Herren deres Gud, og dere skal bli stående. Ha tillit til hans profeter, så skal det lykkes for dere."
17 Israels konge sa til Jehoshaphat: 'Sa jeg deg ikke at han ikke vil profetere godt om meg, men bare ondt?'
18 Kongen av Israel sa til Josjafat: 'Sa jeg deg ikke at han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt?'
24 Arameerne kom med en liten styrke, men Herren ga dem en stor seier fordi de hadde forlatt Herren, sine fedres Gud. De fullbyrdet dom over Joash.
24 Da Juda kom til vakttårnet i ørkenen og så ut mot skaren, lå det døde kropper der på jorden, uten en eneste overlevende.
7 Men en Guds mann kom til ham og sa: 'O konge, la ikke Israels hær følge deg, for Herren er ikke med Israel, hele Efraims hus.