2 Kongebok 3:8
Og han sa: 'Hvilken vei skal vi ta opp?' Han svarte: 'Veien gjennom Edoms ørken.'
Og han sa: 'Hvilken vei skal vi ta opp?' Han svarte: 'Veien gjennom Edoms ørken.'
Han spurte: Hvilken vei skal vi dra opp? Han svarte: Veien gjennom ørkenen i Edom.
Han sa: «Hvilken vei skal vi gå opp?» Han svarte: «Veien gjennom Edoms ørken.»
Han sa: «Hvilken vei skal vi dra opp?» Han svarte: «Veien gjennom Edoms ørken.»
Så spurte han: «Hvilken vei skal vi ta?» Han svarte: «Vi tar veien gjennom Edoms ørken.»
Og han sa: "Hvilken vei skal vi dra?" Og han svarte: "Veien gjennom Edoms ørken."
Han spurte: Hvilken vei skal vi dra? Josjafat svarte: Gjennom Edoms ørken.
Og han spurte: 'Hvilken vei skal vi dra opp?' Han svarte: 'Veien gjennom ørkenen til Edom.'
Så spurte han: 'Hvilken vei skal vi ta?' Joram svarte: 'Veien gjennom Edoms ørken.'
Han sa: «Hvilken vei skal vi ta opp?» Og han svarte: «Veien gjennom Edoms ørken.»
Jehoram asked, "Which route shall we take?" And Jehoshaphat answered, "Through the wilderness of Edom."
Han spurte: 'Hvilken vei skal vi dra?' og fikk svaret: 'Veien gjennom Edoms ødemark.'
Han sa: «Hvilken vei skal vi ta opp?» Og han svarte: «Veien gjennom Edoms ørken.»
Da spurte Jehoram: 'Hvilken vei skal vi gå?' Josjafat svarte: 'Gjennom Edoms ørken.'
Og han sa: 'Hvilken vei skal vi dra?' Og han svarte: 'Gjennom Edoms ørken.'
Og han sagde: Ad hvilken Vei skulle vi drage op? og han sagde: Ad den Vei igjennem Edoms Ørk.
And he said, Which way shall we go up? And he answered, The way through the wilderness of Edom.
Deretter spurte han: «Hvilken vei skal vi gå opp?» Og han svarte: «Gjennom Edoms ørken.»
And he said, "Which way shall we go up?" And he answered, "The way through the wilderness of Edom."
And he said, Which way shall we go up? And he answered, The way through the wilderness of Edom.
Han spurte: «Hvilken vei skal vi gå opp?» Han svarte: «Gjennom ødemarken i Edom.»
Og han sa: Hvilken vei skal vi gå? Han svarte: Gjennom Edoms ørken.
Og han sa: Hvilken vei skal vi gå? Og han svarte: Gjennom Edoms ødemark.
And he said,{H559} Which way{H1870} shall we go up?{H5927} And he answered,{H559} The way{H1870} of the wilderness{H4057} of Edom.{H123}
And he said{H559}{(H8799)}, Which way{H1870} shall we go up{H5927}{(H8799)}? And he answered{H559}{(H8799)}, The way{H1870} through the wilderness{H4057} of Edom{H123}.
And sayde morouer: Which waye wil we go vp? He sayde: by the waye in the wyldernesse of Edom.
Then said he, What way shall we goe vp? And he answered, The way of the wildernesse of Edom.
And he saide: What way shall we go vp? And he aunswered: The way through the wildernesse of Edom.
And he said, Which way shall we go up? And he answered, The way through the wilderness of Edom.
He said, Which way shall we go up? He answered, The way of the wilderness of Edom.
And he said, Which way shall we go up? And he answered, The way of the wilderness of Edom.
And he said, Which way shall we go up? And he answered, The way of the wilderness of Edom.
And he said, Which way are we to go? And he said in answer, By the waste land of Edom.
He said, "Which way shall we go up?" He answered, "The way of the wilderness of Edom."
He then asked,“Which invasion route are we going to take?” Jehoram answered,“By the road through the wilderness of Edom.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 Så dro Israels konge, og Judas konge, og Edoms konge på vei, og de gikk rundt i sju dager, men det var ikke vann for hæren eller dyrene som fulgte dem.
10 Da sa Israels konge: 'Å, Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd!'
7 Han sendte bud til Josjafat, kongen av Juda, og sa: 'Moabs konge har gjort opprør mot meg. Vil du dra med meg for å kjempe mot Moab?' Han svarte: 'Jeg vil dra opp; jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.'
16 Da de dro opp fra Egypt, vandret Israel gjennom ørkenen til Rødehavet og kom til Kadesj.
17 Israel sendte bud til kongen i Edom og sa: La oss få gå gjennom ditt land. Men kongen i Edom ville ikke høre på dem. De sendte også bud til kongen i Moab, men han ville heller ikke. Så ble Israel i Kadesj.
18 Deretter dro de gjennom ørkenen, omgå Edoms og Moabs land, og kom til østsiden av Moabs land. Der slo de leir på den andre siden av Arnon, men de kom ikke inn i Moabs land, for Arnon er Moabs grense.
19 Israel sendte så bud til Sihon, amorittenes konge, kongen i Hesjbon, og sa til ham: La oss få gå gjennom ditt land til vårt sted.
8 Og vi passerte våre brødre, Esaus sønner, som bor i Seir, langs sletten ved Elat og ved Etsjon-Geber; og vi snudde og gikk over veien gjennom Moabs ørken.
17 La oss få dra gjennom ditt land. Vi skal ikke gå gjennom åker eller vingård, og vi skal ikke drikke vann fra en brønn. Vi går kongens vei, svinger ikke av til høyre eller venstre før vi har passert grensen din.»
18 Men Edom svarte: «Dere skal ikke dra gjennom mitt land, ellers kommer jeg ut mot dere med sverd.»
19 Israels barn sa til ham: «Vi skal gå langs hovedveien, og hvis vi eller vårt fe drikker av ditt vann, skal vi betale prisen for det. Bare la oss få passere til fots.»
20 Men han sa: «Dere skal ikke passere,» og Edom kom ut mot dem med mye folk og med sterke hender.
21 Og Edom nektet å la Israel passere gjennom sitt område, så Israel vendte seg bort fra ham.
1 Og vi snudde og reiste inn i ørkenen, mot Rødehavet, som Herren hadde sagt til meg, og vi gikk rundt Seirs fjell i mange dager.
2 Og Herren talte til meg, og sa:
12 Josjafat sa: 'Herrens ord er hos ham.' Så dro Israels konge, Josjafat, og Edoms konge ned til ham.
1 Vi snudde og dro oppover veien til Bashan, og Og, kongen av Bashan, kom ut for å møte oss, han og hele hans folk, for å kjempe i Edrei.
12 Esau sa: 'La oss reise videre, så går jeg foran deg.'
3 En av dem sa: «Vi ber deg, vær så snill og bli med dine tjenere.» Han sa: «Jeg skal gå med dere.»
9 Hvem fører meg til en befestet by? Hvem leder meg til Edom?
4 De reiste videre fra fjellet Hor på veien til Rødehavet for å gå rundt landet Edom, og folket ble utålmodige underveis.
40 Men dere, vend om og dra mot ørkenen, veien mot Rødehavet.
41 Da svarte dere meg: Vi har syndet mot Herren; vi vil dra opp og kjempe, slik som Herren vår Gud har befalt oss. Og dere tok på dere våpnene deres, klar til å dra opp i fjellene.
27 Vi må dra tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, slik han har sagt til oss.»
26 Da Moabs konge så at krigen var for sterk for ham, tok han med seg syv hundre menn med dragne sverd for å bryte gjennom til edomittenes konge, men de klarte det ikke.
3 Ahab, Israels konge, sa til Jehoshafat, Judas konge: 'Vil du bli med meg til Ramot-Gilead?' Og han svarte: 'Jeg er som du er, og mitt folk som ditt folk; vi vil være med deg i krigen.'
19 Så dro vi fra Horeb og gikk gjennom hele den store og fryktelige ørkenen som dere har sett, på veien til amorittenes fjell, slik Herren vår Gud hadde befalt oss, og vi kom til Kadesj-Barnea.
10 Hvem vil føre meg inn i den befestede byen? Hvem leder meg til Edom?
28 Og han sa til dem, 'Følg meg, for Herren har gitt deres fiender, moabittene, i deres hånd.' Og de fulgte etter ham, og tok overgangene over Jordan mot Moab, og tillot ingen mann å passere over.
20 Og det skjedde om morgenen, på den tiden da matofferet ble båret frem, at vann strømmet inn fra Edoms område, og landet ble fylt med vann.
21 Da alle moabittene hørte at kongene hadde kommet for å kjempe mot dem, samlet alle seg, fra de yngste til de eldste, ikledd sine våpen, og stilte seg ved grensen.
27 La meg få gå gjennom ditt land; jeg skal holde meg til veien, og ikke bøye av til høyre eller venstre.
28 Så dro Israels konge og Jehoshaphat, Judas konge, opp til Ramot-Gilead.
29 som Esaus sønner, som bor i Seir, og moabittene, som bor i Ar, lot gjøre, til jeg krysser Jordanen til det landet som Herren vår Gud gir oss.
29 Kongen av Israel dro da opp, og Josjafat, kongen av Juda, til Ramot i Gilead.
21 Joram dro så til Sair med alle sine vogner, og han stod opp om natten og slo edomittene som omringet ham og lederne for vognene, men folket flyktet til sine telt;
4 Han sa til Josjafat: 'Vil du bli med meg for å kjempe mot Ramot i Gilead?' Josjafat svarte kongen av Israel: 'Jeg er som deg, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.'
14 Moses sendte budbringere fra Kadesj til kongen av Edom og sa: «Så sier din bror Israel: Du kjenner all vår nød,
13 Nå, reis dere og gå over elven Sered, og vi gikk over elven Sered.
22 'La meg få dra gjennom landet ditt. Vi skal ikke svinge inn på en åker eller vingård, og vi skal ikke drikke vann fra brønnen. Vi skal gå langs kongeveien til vi har passert grensene dine.'
33 De vendte seg bort og dro opp mot veien til Basan, og Og, kongen av Basan, dro ut for å møte dem, han og hele folket hans, til kamp ved Edrei.
2 Det er elleve dagsreiser fra Horeb, på veien over Se'ir-fjellene, til Kadesj-Barnea.
31 Moses sa: 'Jeg ber deg, forlat oss ikke, for du kjenner våre leirer i ørkenen, og du har vært våre øyne;
17 talte Herren til meg, og sa:
16 I morgen skal dere gå ned mot dem. Se, de kommer opp ved Sis-stigningen, og dere finner dem ved enden av dalen foran Jeruels ørken.
18 Og Gud førte folket rundt veien mot Rødehavets ørken, og Israels barn dro opp fra Egypt land i felttogformasjon.