2 Kongebok 6:33
Mens han ennå talte til dem, kom budbringeren ned til ham. Han sa: «Dette er ulykke fra Herren. Hvorfor skal jeg vente på Herren lenger?»
Mens han ennå talte til dem, kom budbringeren ned til ham. Han sa: «Dette er ulykke fra Herren. Hvorfor skal jeg vente på Herren lenger?»
Mens han ennå talte med dem, kom budbringeren ned til ham, og han sa: Se, denne ulykken er fra Herren. Hvorfor skulle jeg vente på Herren lenger?
Mens han ennå talte med dem, kom budbæreren ned til ham, og han sa: Se, denne ulykken kommer fra Herren; hvorfor skulle jeg lenger vente på Herren?
Mens han ennå talte med dem, se, kom sendebudet ned til ham, og han sa: Se, denne ulykken kommer fra Herren. Hva skulle jeg vel vente på Herren for lenger?
Mens han ennå snakket med dem, kom budbringeren ned til ham. Han sa: "Se, denne ulykken kommer fra Herren. Hvorfor skulle jeg vente på Herren lenger?"
Mens han ennå snakket med dem, kom budbringeren ned til ham, og han sa: Se, denne ulykken er fra Herren. Hvorfor skulle jeg vente på Herren lenger?
Og mens han ennå talte med dem, kom budbringeren ned til ham; og han sa: "Se, denne ondskapen kommer fra Herren; hva venter jeg på Herren for lenger?"
Mens han ennå snakket med dem, kom budet ned til ham og sa: Se, dette onde er fra Herren, hva kan jeg vente av Herren heretter?
Mens Elisja snakket med dem, kom utsendingen ned til ham. Kongen sa: 'Se, denne ulykke kommer fra Herren. Hvorfor skulle jeg da lenger vente på Herren?'
Mens han fremdeles talte med dem, kom budbringeren ned til ham og sa: Se, dette onde kommer fra Herren; hvorfor skulle jeg fortsatt vente på Herren?
Mens han fremdeles talte med dem, kom budbringeren ned til ham og sa: Se, dette onde kommer fra Herren; hvorfor skulle jeg fortsatt vente på Herren?
Mens han fortsatt talte med dem, kom budbæreren ned til ham, og kongen sa: 'Denne ulykken kommer fra Herren. Hvorfor skulle jeg lenger vente på Herren?'
While he was still speaking with them, the messenger came down to him. The king said, "This disaster is from the LORD. Why should I wait any longer for the LORD?"
Mens han fremdeles snakket med dem, kom budbæreren ned til ham, og han sa: "Se, denne ulykken er fra Herren. Hvorfor skal jeg da vente lenger på Herren?"
Der han endnu talede med dem, see, da kom Budet ned til ham og sagde: See, dette Onde (kommer) fra Herren, hvad skal jeg ydermere vente af Herren?
And while he yet talked with them, behold, the messenger came down unto him: and he said, Behold, this evil is of the LORD; what should I wait for the LORD any longer?
Mens han ennå hadde samtale med dem, så kom budet ned til ham, og han sa: Se, denne ulykken kommer fra Herren; hvorfor skulle jeg da vente på Herren lenger?
And while he yet talked with them, behold, the messenger came down to him: and he said, Behold, this evil is from the LORD; what should I wait for the LORD any longer?
And while he yet talked with them, behold, the messenger came down unto him: and he said, Behold, this evil is of the LORD; what should I wait for the LORD any longer?
Mens han fortsatt snakket med dem, kom sendebudet ned til ham og sa: Se, dette onde er fra Herren; hvorfor skulle jeg vente på Herren lenger?
Mens han enda snakket med dem, kom kongen ned og sa: Dette onde kommer fra Herren; hvorfor skulle jeg lenger vente på Herren?
And while he was yet talking{H1696} with them, behold, the messenger{H4397} came down{H3381} unto him: and he said,{H559} Behold, this evil{H7451} is of Jehovah;{H3068} why should I wait{H3176} for Jehovah{H3068} any longer?
And while he yet talked{H1696}{(H8764)} with them, behold, the messenger{H4397} came down{H3381}{(H8802)} unto him: and he said{H559}{(H8799)}, Behold, this evil{H7451} is of the LORD{H3068}; what should I wait{H3176}{(H8686)} for the LORD{H3068} any longer?
Whyle he was thus talkynge wt them, beholde, ye messaunger came to him, & sayde: Beholde, this euell cometh of ye LORDE, and what more shal I loke for of the LORDE?
While he yet talked with them, beholde, the messenger came downe vnto him, and saide, Behold, this euill commeth of the Lord: should I attende on the Lorde any longer?
While he yet talked with them: behold, the messenger came downe vnto him, & sayd, Behold, this euyl is of the Lorde: And what more shall I loke for of the Lorde?
And while he yet talked with them, behold, the messenger came down unto him: and he said, Behold, this evil [is] of the LORD; what should I wait for the LORD any longer?
While he was yet talking with them, behold, the messenger came down to him: and he said, Behold, this evil is of Yahweh; why should I wait for Yahweh any longer?
And while he was yet talking with them, behold, the messenger came down unto him: and he said, Behold, this evil is of Jehovah; why should I wait for Jehovah any longer?
And while he was yet talking with them, behold, the messenger came down unto him: and he said, Behold, this evil is of Jehovah; why should I wait for Jehovah any longer?
While he was still talking to them, the king came down and said, This evil is from the Lord; why am I to go on waiting any longer for the Lord?
While he was still talking with them, behold, the messenger came down to him. Then he said, "Behold, this evil is from Yahweh. Why should I wait for Yahweh any longer?"
He was still talking to them when the messenger approached and said,“Look, the LORD is responsible for this disaster! Why should I continue to wait for the LORD to help?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31 Han sa: «Måtte Gud gjøre slik med meg og mer til hvis Elisha, Safats sønn, fremdeles har hodet sitt i dag.»
32 Elisja satt i huset sitt, og de eldste satt hos ham. Da sendte kongen en mann foran seg. Før budbringeren kom til ham, sa Elisja til de eldste: «Ser dere hvordan denne mordersønnen har sendt for å ta hodet mitt? Når budbringeren kommer, steng døren og hold ham ute. Hører dere ikke lyd av hans herres føtter bak ham?»
5 Budbærerne vendte tilbake til ham, og han sa til dem: 'Hvorfor har dere kommet tilbake?'
6 De svarte ham: 'En mann kom for å møte oss og sa til oss: Gå tilbake til kongen som sendte dere, og si til ham: Så sier Herren: Er det fordi det ikke finnes en Gud i Israel at du sender for å spørre Baal-Seub, guden i Ekron? Derfor skal du ikke stige ned fra sengen du har lagt deg i, for du skal dø.'
7 Han spurte dem: 'Hvordan så mannen ut som kom for å møte dere og snakket disse ordene til dere?'
15 Herrens engel sa til Elia: 'Gå ned med ham, vær ikke redd for ham.' Så sto Elia opp og gikk ned med ham til kongen,
16 og sa til ham: 'Så sier Herren: Fordi du har sendt bud for å spørre Baal-Seub, guden i Ekron—is it because it does not exist a God in Israel to inquire of His word? Derfor skal du ikke stige ned fra sengen du har lagt deg i, for du skal dø.'
12 Den som bor i Marot ventet på hjelp, men ulykken kom fra Herren til Jerusalems port.
10 Da sa Israels konge: 'Å, Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd!'
11 Men Josjafat sa: 'Er det ikke en profet for Herren her, så vi kan spørre Herren gjennom ham?' En av Israels konges tjenere svarte: 'Her er Elisja, Sjatats sønn, som helte vann på Elias' hender.'
12 Josjafat sa: 'Herrens ord er hos ham.' Så dro Israels konge, Josjafat, og Edoms konge ned til ham.
13 Elisja sa til Israels konge: 'Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og din mors profeter.' Men Israels konge sa til ham: 'Nei, for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.'
14 Elisja sa: 'Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, som jeg står for: Hvis det ikke var for Josjafats, Judas konges, anseelse, ville jeg ikke ha sett på deg eller aktet deg.
7 Elisha kom til Damaskus, mens Ben-Hadad, kongen av Aram, var syk, og det ble fortalt ham: 'Guds mann har kommet hit.'
26 Når det gjelder Judas konge, som sender dere for å spørre Herren, skal dere si til ham: Så sier Herren, Israels Gud: Ordene du har hørt:
14 Han dro fra Elisha og kom til sin herre, som spurte ham: 'Hva sa Elisha til deg?' Han svarte: 'Han sa til meg: Du vil bli frisk.'
11 Kongen i Syria ble opprørt over dette. Han kalte sine tjenere til seg og sa til dem: «Kan dere ikke fortelle meg hvem av oss som er for kongen i Israel?»
12 En av hans tjenere sa: «Nei, min herre, konge. Men det er Elisja, profeten i Israel, som forteller Israels konge ordene du taler i ditt innerste kammer.»
13 Kongen sa: «Gå og se hvor han er, så jeg kan sende folk for å hente ham.» Det ble fortalt ham: «Se, han er i Dotan.»
3 Men Herrens engel sa til Elia fra Tisjbe: 'Reis deg, gå og møt kongens budbærere fra Samaria og si til dem: Er det fordi det ikke finnes en Gud i Israel at dere går for å spørre Baal-Seub, guden i Ekron?
28 Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe og sa:
2 Da kom Herrens ord til ham og sa:
20 Og mens de satt ved bordet, kom det et ord fra Jehova til profeten som hadde brakt ham tilbake,
21 og han ropte til Guds mann som hadde kommet fra Juda og sa: 'Så sier Jehova: Fordi du har trosset Jehova og ikke holdt det budet som Jehova din Gud ga deg,
15 Se, de sier til meg: 'Hvor er Herrens ord? La det komme.'
17 Israels konge sa til Jehoshaphat: 'Sa jeg deg ikke at han ikke vil profetere godt om meg, men bare ondt?'
16 Så sier Herren: Se, jeg bringer ulykke over dette stedet og dets innbyggere, alt det som står i boken som Judas konge har lest,
13 Da kom en profet nær til Ahab, Israels konge, og sa: 'Så sier Herren: Har du sett denne store mengden? Se, i dag vil jeg gi den i din hånd, og du skal vite at jeg er Herren.'
11 Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, her er Elia!
17 Og Herrens ord kom til Elia fra Tisjbe og sa:
8 Da kom Herrens ord til ham og sa:
7 Da kongen av Israel leste brevet, rev han i stykker klærne sine, og sa: 'Er jeg Gud, som kan gi og ta liv, siden han sender en mann til meg for å helbrede ham fra spedalskhet? Forstå dette, se at han søker å finne krangel med meg.'
8 Da Elisha, Guds mann, hørte at kongen av Israel hadde revet i stykker klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: 'Hvorfor har du revet klærne dine? La ham komme til meg, så skal han få vite at det er en profet i Israel.'
9 Og han sa: 'Hva har jeg gjort galt, siden du gir din tjener i hendene på Akab for å drepe meg?
16 'Gå og si til Ebed-Melek fra Kusj: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vil la mine ord komme over denne byen til skade, ikke til det gode, og de skal skje i din nærvær på den dagen.
2 Kapteinen som kongen støttet seg til, svarte Guds mann: 'Se, om Herren skulle lage vinduer i himmelen, kunne dette skje?' Og han sa: 'Se, du skal få se det med egne øyne, men du skal ikke spise av det.'
18 Kongen av Israel sa til Josjafat: 'Sa jeg deg ikke at han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt?'
18 Men til Judas konge, som har sendt dere for å spørre Herren, slik skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
3 Og Herren har ført den over dem, og gjort som Han sa, fordi dere har syndet mot Herren og ikke lyttet til Hans røst. Derfor har dette skjedd med dere.
26 Og profeten som hadde brakt ham tilbake fra veien, hørte det og sa: 'Det er Guds mann som trosset Jehovas ord, og Jehova ga ham til løven som har ødelagt og drept ham, i samsvar med Jehovas ord som han talte til ham.'
16 Mens han ennå snakket, kom en annen og sa: 'Guds ild falt fra himmelen og brant opp flokken og de unge mennene og fortærte dem. Bare jeg alene slapp unna for å fortelle deg det.'
9 Kongen sendte ham en offiser med femti mann, og han gikk opp til Elia (som satt på toppen av en høyde), og han sa til ham: 'Du Guds mann, kongen sier: Kom ned.'
10 Elisha sa til ham: 'Gå og si: Du vil ikke bli frisk, men Herrens har vist meg at han helt sikkert kommer til å dø.'
26 Men han sa til ham: 'Gikk ikke min ånd med deg da mannen vendte seg fra vognen for å møte deg? Er det tid for å ta imot penger og klær, oliventrær og vingårder, sauer og storfe, tjenere og tjenestejenter?'
40 Mens din tjener var opptatt med diverse oppgaver, forsvant han!' Israels konge sa til ham: 'Din dom er rettferdig; du har selv avgjort det.'
15 Herrens ord kom til meg og sa:
15 Tidlig om morgenen sto Guds manns tjener opp og gikk ut, og se, en hær med hester og vogner omringet byen. Tjeneren sa: «Å nei, min herre, hva skal vi gjøre?»
21 Da Israels konge så dem, sa han til Elisja: «Skal jeg slå dem ned, far?»
9 Og det kommer et ord fra Herren til meg som sier:
17 Kongen hadde satt kapteinen han støttet seg til ved porten, og folket trampet ham ned i porten, og han døde, som Guds mann hadde sagt da kongen kom ned til ham.