2 Kongebok 9:35
Men da de gikk for å begrave henne, fant de ikke annet av henne enn hodeskallen, føttene og hendene.
Men da de gikk for å begrave henne, fant de ikke annet av henne enn hodeskallen, føttene og hendene.
De gikk for å begrave henne, men de fant ikke mer av henne enn skallen, føttene og håndflatene.
De gikk for å begrave henne, men de fant ikke annet enn hodeskallen, føttene og håndflatene.
De gikk for å begrave henne, men de fant ikke annet enn skallen, føttene og håndflatene.
Men da de gikk for å begrave henne, fant de ikke annet enn hodeskallen, føttene og hendene hennes.
Men da de gikk ut for å begrave henne, fant de ikke annet av henne enn hodeskallen, føttene og håndflatene.
Da de gikk for å begrave henne, fant de ikke annet enn hodeskallen, føttene og hendene hennes.
De gikk for å begrave henne, men de fant ikke mer av henne enn hodeskallen, føttene og håndflatene.
Men da de gikk for å begrave henne, fant de bare skallen, føttene og hendene.
Men da de gikk ut for å begrave henne, fant de ikke annet enn hodeskallen, føttene og håndflatene hennes.
But when they went out to bury her, they found nothing of her except the skull, the feet, and the palms of her hands.
De dro for å begrave henne, men fant av henne ikke annet enn hodeskallen, føttene og håndflatene.
Men da de gikk ut for å begrave henne, fant de ikke annet enn hodeskallen, føttene og håndflatene hennes.
Men da de gikk for å gravlegge henne, fant de ikke annet enn skallen, føttene og hendene hennes.
Men da de skulle begrave henne, fant de ingenting annet enn hodeskallen, føttene og hendene.
Og der de gik hen at begrave hende, da fandt de Intet af hende uden Hovedpanden og Fødderne og det Flade af Hænderne.
And they went to bury her: but they found no more of her than the skull, and the feet, and the palms of her hands.
Men da de gikk for å begrave henne, fant de ikke annet enn hodeskallen, føttene og håndflatene hennes.
And they went to bury her: but they found no more of her than the skull, and the feet, and the palms of her hands.
And they went to bury her: but they found no more of her than the skull, and the feet, and the palms of her hands.
De gikk for å begrave henne, men fant ikke annet enn skallen, føttene og håndflatene hennes.
Men da de gikk for å begrave henne, fant de bare hodeskallen, føttene og hendene.
Men da de gikk ut for å begrave henne, fant de ingenting annet enn hodet, føttene og hendene hennes.
And they went{H3212} to bury{H6912} her; but they found{H4672} no more of her than{H518} the skull,{H1538} and the feet,{H7272} and the palms{H3709} of her hands.{H3027}
And they went{H3212}{(H8799)} to bury{H6912}{(H8800)} her: but they found{H4672}{(H8804)} no more of her than{H518} the skull{H1538}, and the feet{H7272}, and the palms{H3709} of her hands{H3027}.
Neuertheles whan they wente in to burye her, they founde nothinge of her, but the?kull and the fete, and the palmes of her handes.
And they went to burie her, but they foud no more of her, then the skull and the feete, and the palmes of her handes.
And so when they came to burie her, they founde no more of her then the skull, and the feete, and the palmes of her handes.
And they went to bury her: but they found no more of her than the skull, and the feet, and the palms of [her] hands.
They went to bury her; but they found no more of her than the skull, and the feet, and the palms of her hands.
And they went to bury her; but they found no more of her than the skull, and the feet, and the palms of her hands.
And they went to bury her; but they found no more of her than the skull, and the feet, and the palms of her hands.
And they went out to put her body into the earth, but nothing of her was to be seen, only the bones of her head, and her feet, and parts of her hands.
They went to bury her; but they found no more of her than the skull, and the feet, and the palms of her hands.
But when they went to bury her, they found nothing left but the skull, feet, and palms of the hands.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
36 De vendte tilbake og meldte dette til ham, og han sa: "Dette er Herrens ord, som han uttalte gjennom sin tjener Elia fra Tisjbe: 'På Jisre'els mark skal hundene ete Jesabels kjøtt.
37 Jesabels kropp skal være som avfall på marken i Jisre'el, så ingen kan si: Dette er Jesabel.'"
33 Han sa: "Slipp henne ned!" Så kastet de henne ned, og noe av blodet hennes sprutet på veggen og på hestene, og de trampet henne ned.
34 Da gikk han inn og spiste og drakk, og sa: "Ta dere av den forbannede kvinnen og gravlegg henne, for hun var en konges datter."
9 Jeg vil behandle Ahabs hus som huset til Jeroboam, Nebats sønn, og som huset til Basha, Ahijas sønn.
10 Jesabel skal hundene eter på området ved Jisre'el, og ingen skal begrave henne." Og han åpnet døren og flyktet.
23 Også om Jesabel har Herren talt: Hundene skal ete Jesabel ved Jisre’els mur.
24 Den som dør av Akabs slekt i byen, skal hundene ete, og den som dør på marken, skal fuglene under himmelen ete.
30 Da Jehu kom til Jisre'el, hørte Jesabel om det, og hun sminket øynene sine, ordnet håret sitt og kikket ut gjennom vinduet.
31 Da Jehu kom inn gjennom porten, sa hun: "Har du fred, Zimri, din herremorderske?"
37 Kongen døde og ble ført til Samaria, og de gravla kongen der.
9 Da sa Peter til henne: "Hvordan kunne dere bli enige om å utfordre Herrens Ånd? Se, føttene til dem som har begravd mannen din er ved døren, og de skal bære deg ut."
10 Hun falt da straks sammen ved hans føtter og døde. Da de unge mennene kom inn, fant de henne død. De bar henne ut og begravde henne ved siden av mannen.
16 De grep henne, og hun kom inn på hesteveien til kongens hus, og der ble hun drept.
14 Deretter sendte de bud til Jesabel og sa: 'Naboth er steinet og er død.'
15 Da Jesabel hørte at Naboth var steinet og død, sa hun til Akab: 'Stå opp og ta vingården til Naboth fra Jisre’el i eie, den han nektet å gi deg for penger. For Naboth lever ikke lenger, han er død.'
16 Da Akab hørte at Naboth var død, reiste han seg og dro ned til Naboths vingård i Jisre’el for å ta den i eie.
15 De grep henne, og da hun kom til inngangen til Hesteporten ved kongens hus, drepte de henne der.
1 På den tiden, sier Herren, skal de ta ut benene av Judas konger, benene av fyrstene, benene av prestene, benene av profetene og benene av innbyggerne i Jerusalem fra gravene.
21 Mens de var i ferd med å begrave en mann, så de en tropp, og kastet mannen i Elishas grav. Da mannen kom i berøring med Elishas ben, ble han levende og reiste seg opp på føttene.
29 Da tok profeten opp liket av Guds mann, la det på eselet og brakte det tilbake, og den gamle profeten kom inn til byen for å sørge over og begrave ham.
30 Og han la liket i sin egen grav, og de sørget over ham og sa: 'Å, min bror!'
31 Og det hendte, etter at han hadde begravet ham, at han sa til sine sønner: 'Når jeg dør, legg meg i graven hvor Guds mann er begravet; legg mine ben ved siden av hans.'
25 Jehu sa til Bidkar, sin kaptein: "Ta ham opp og kast ham på Nabots jisreelittens jordstykke, for husk hvordan du og jeg, da vi sammen red etter hans far Ahab, fant det onde Herren beskrev for ham:
26 'Har jeg ikke sett Nabots blod og hans sönners blod i går,' sier Herren, 'og vil gi deg gjengjeld på denne tomten,' sier Herren. Så, ta ham opp og kast ham der, i samsvar med Herrens ord."
27 Da Ahazja, kongen av Juda, så dette, flyktet han på veien mot hagehuset. Jehu forfulgte ham og sa: "Skyt ham også i vognen hans!" på veien opp til Gur ved Ibleam. Men Ahazja flyktet til Megiddo og døde der.
28 Hans tjenere førte ham i vogn til Jerusalem og gravla ham hos hans fedre i Davids by.
37 Hun kom inn, falt ned foran føttene hans og kastet seg mot jorden, tok opp gutten sin og gikk ut.
1 Ahab fortalte Jezebel alt det Elia hadde gjort, og hvordan han hadde drept alle profetene med sverdet.
2 Da sendte Jezebel en budbærer til Elia og sa: 'La gudene straffe meg nådeløst om jeg ikke innen denne tid i morgen gjør ditt liv som en av dem.'
7 Du skal utrydde Ahabs hus, din herre, for jeg vil hevne blodet til mine tjenere profetene og alt blodet til Herrens tjenere som er utøst av Jesabel.
18 Han sa: "La ham være, ingen må røre hans bein." Så de lot hans bein være i fred, sammen med beina til profeten som kom fra Samaria.
17 Men etter dette ble sønnen til kvinnen, fruen i huset, syk. Sykdommen ble så alvorlig at det ikke lenger var pust i ham.
17 Så reiste Jeroboams kone seg og gikk til Tirsa; da hun nådde terskelen til huset, døde gutten.
18 De begravde ham, og hele Israel sørget over ham, i samsvar med det Herrens ord, som han talte ved sin tjener Ahia, profeten.
11 Og Jehu slo alle som var igjen i Ahabs hus i Jisre'el, alle hans stormenn, hans nærmeste og prestene, til han ikke hadde latt noen bli tilbake.
9 Han lette etter Ahaziah og fanget ham (mens han gjemte seg i Samaria), og brakte ham til Jehu. De drepte ham og begravde ham, for de sa: 'Han er sønn av Josafat, som søkte Herren av hele sitt hjerte.' Og det var ingen til å beholde makten for Ahaziahs hus i riket.
28 Og han gikk av sted, halshugget Johannes i fengselet, og brakte hodet på et fat, og ga det til jenta, og jenta ga det til sin mor.
29 Da disiplene hans hørte det, kom de og tok opp legemet hans og la det i en grav.
12 Reis hjem nå; når føttene dine går inn i byen, vil gutten dø.
13 Så tok de knoklene deres, begravde dem under tamarisken i Jabesj, og fastet i syv dager.
35 Jehu sovnet og ble begravet i Samaria, og hans sønn Joakas ble konge etter ham.
2 Når du kommer dit, se etter Jehu, sønn av Josjafat, sønn av Nimshi. Når du finner ham, få ham til å reise seg fra brødrene sine og ta ham med inn i det innerste kammeret.
27 Da hun kom til Guds mann på fjellet, grep hun om føttene hans. Gehazi kom for å skyve henne vekk, men Guds mann sa: 'La henne være, for hun er i dyp nød, og Herren har holdt det skjult for meg.'
8 Så skrev hun brev i Akabs navn, forseglet dem med hans segl, og sendte dem til de eldste og fornemme i Naboths by, der han bodde.
10 De avdekket hennes nakenhet, hennes sønner og døtre tok de, og henne selv drepte de med sverdet. Hun ble et navn blant kvinner, og de dømte henne.
22 Så snart Joram så Jehu, spurte han: "Er alt i orden, Jehu?" Han svarte: "Hvordan kan alt være i orden så lenge Jesabel, din mor, driver hor og trolldom?"
32 Da Elisja kom inn i huset, lå gutten død på sengen.
19 Du skal tale til ham og si: Så sier Herren: Har du myrdet og også overtatt eiendommen? Så skal du si til ham: Så sier Herren: På stedet der hundene slikket Naboths blod, skal hundene også slikke ditt blod.'
19 Han sa til henne: 'Gi meg din sønn.' Så tok han ham fra hennes fang og bar ham opp til overetasjen, hvor han bodde, og la ham på sin egen seng.