2 Kongebok 23:18
Han sa: "La ham være, ingen må røre hans bein." Så de lot hans bein være i fred, sammen med beina til profeten som kom fra Samaria.
Han sa: "La ham være, ingen må røre hans bein." Så de lot hans bein være i fred, sammen med beina til profeten som kom fra Samaria.
Han sa: La ham være i fred; ingen må flytte knoklene hans. Så lot de knoklene hans være i fred, sammen med knoklene til profeten som kom fra Samaria.
Han sa: La ham være! Ingen må flytte knoklene hans. Så lot de hans knokler være, også profetens knokler, han som var kommet fra Samaria.
Han sa: La ham være; ingen må flytte på knoklene hans. Så lot de hans knokler være i fred, sammen med knoklene til den profeten som var kommet fra Samaria.
Han sa: 'La ham hvile i fred. Ingen må forstyrre knoklene hans.' Så lot de hans knokler ligge sammen med knoklene av profeten som kom fra Samaria.
Han sa: "La ham være. Ingen må flytte hans ben." Så lot de hans ben være i ro, sammen med benene til profeten som var kommet fra Samaria.
Og han sa, La ham være; la ingen røre ved hans ben. Så lot de hans ben være i fred, med benene til profeten som kom fra Samaria.
Han sa: La ham hvile, ingen skal forstyrre benene hans. Så lot de være å flytte hans ben, samt profetens ben som kom fra Samaria.
Han sa: "La ham være; ingen må forstyrre hans bein." Og de lot profetens bein gå fri, de som kom fra Samaria.
Og han sa: "La ham være, ingen skal røre hans bein." Så lot de hans bein være i fred sammen med profetens bein som var kommet fra Samaria.
Han sa: 'La ham være i fred, la ingen forstyrre hans bein.' Derfor lot de hans bein forbli urørte, sammen med beinene til profeten som var kommet ut av Samaria.
Og han sa: "La ham være, ingen skal røre hans bein." Så lot de hans bein være i fred sammen med profetens bein som var kommet fra Samaria.
Da sa han: «La ham være i fred, ingen må røre beina hans.» Så lot de beina hans være i fred, sammen med profetens bein som kom fra Samaria.
He said, 'Leave it alone; let no one disturb his bones.' So they spared his bones, along with the bones of the prophet who had come from Samaria.
Han sa: «La ham hvile i fred. Ingen skal forstyrre knoklene hans.» Så lot de knoklene hans og knoklene til profeten som kom fra Samaria, være i ro.
Og han sagde: Lader ham hvile, Ingen flytte hans Been; og de reddede hans Been tilligemed Prophetens Been, som kom fra Samaria.
And he said, Let him alone; let no man move his bones. So they let his bones alone, with the bones of the prophet that came out of Samaria.
Han sa: «La ham hvile; ingen må røre hans bein.» Så lot de hans bein være i fred, sammen med beinet til profeten som kom fra Samaria.
And he said, Let him alone; let no man move his bones. So they left his bones alone, with the bones of the prophet who came out of Samaria.
And he said, Let him alone; let no man move his bones. So they let his bones alone, with the bones of the prophet that came out of Samaria.
Og han sa: La ham være; ingen må flytte knoklene hans. Så lot de hans knokler være, sammen med knoklene til profeten som hadde kommet fra Samaria.
Han sa: La ham være; la ingen flytte hans bein. Så de lot hans bein ligge urørt, sammen med profetens bein som kom fra Samaria.
Da sa han: La det stå; ingen må flytte hans ben. Så lot de hans ben være sammen med profeten fra Samarias ben.
And he said,{H559} Let him be;{H3240} let no man{H376} move{H5128} his bones.{H6106} So they let his bones{H6106} alone,{H4422} with the bones{H6106} of the prophet{H5030} that came out{H935} of Samaria.{H8111}
And he said{H559}{(H8799)}, Let him alone{H3240}{(H8685)}; let no man{H376} move{H5128}{(H8686)} his bones{H6106}. So they let his bones{H6106} alone{H4422}{(H8762)}, with the bones{H6106} of the prophet{H5030} that came out{H935}{(H8804)} of Samaria{H8111}.
And he sayde: Let him lye, no man touche his bones. Thus were his bones delyuered with the bones of the prophet that came from Samaria.
Then sayde he, Let him alone: let none remooue his bones. So his bones were saued with the bones of the Prophet that came from Samaria.
And he saide, let him be: see that no man moue his bones. And so his bones were saued, with the bones of a prophete that came out of Samaria.
And he said, Let him alone; let no man move his bones. So they let his bones alone, with the bones of the prophet that came out of Samaria.
He said, Let him be; let no man move his bones. So they let his bones alone, with the bones of the prophet who came out of Samaria.
And he said, Let him be; let no man move his bones. So they let his bones alone, with the bones of the prophet that came out of Samaria.
And he said, Let him be; let no man move his bones. So they let his bones alone, with the bones of the prophet that came out of Samaria.
So he said, Let him be; let not his bones be moved. So they let his bones be with the bones of the prophet who came from Samaria.
He said, "Let him be! Let no man move his bones." So they let his bones alone, with the bones of the prophet who came out of Samaria.
The king said,“Leave it alone! No one must touch his bones.” So they left his bones undisturbed, as well as the bones of the Israelite prophet buried beside him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 Han knuste steinstøttene og hogg ned Asjera-støttene, og fylte stedene med menneskebein.
15 Også det alteret i Betel, offerhaugen som Jeroboam, Nebats sønn, hadde laget, for at Israel skulle synde, det alteret og offerhaugen rev han ned. Han brente offerhaugen og malte det til støv og brente opp Asjera-støtten.
16 Da Josjia vendte seg og så gravene som var der på fjellet, sendte han folk for å ta ut beinene fra gravene. Han brente dem på alteret og gjorde det urent, slik Herrens ord ble talt av den Guds mann som hadde forutsagt dette.
17 Deretter sa han: "Hva er dette merket jeg ser der?" Menneskene i byen svarte ham: "Det er graven til Guds mann som kom fra Juda og forutså de tingene du har gjort med alteret i Betel."
29 Da tok profeten opp liket av Guds mann, la det på eselet og brakte det tilbake, og den gamle profeten kom inn til byen for å sørge over og begrave ham.
30 Og han la liket i sin egen grav, og de sørget over ham og sa: 'Å, min bror!'
31 Og det hendte, etter at han hadde begravet ham, at han sa til sine sønner: 'Når jeg dør, legg meg i graven hvor Guds mann er begravet; legg mine ben ved siden av hans.'
32 For det ordet som han talte ved Jehovas ord om alteret i Betel og om alle husene på de høye stedene i Samarias byer, skal visselig skje.
1 På den tiden, sier Herren, skal de ta ut benene av Judas konger, benene av fyrstene, benene av prestene, benene av profetene og benene av innbyggerne i Jerusalem fra gravene.
2 De skal spre dem ut for solen, månen og alle himmelens hærer som de har elsket, tjent, fulgt, søkt, og tilbedt. De skal ikke samles eller begraves, men bli til gjødsel på jordens overflate.
19 Josjia fjernet også alle de andre offerhaugene i Samarias byer, som Israels konger hadde laget for å vekke Herrens harme. Han gjorde med dem som han gjorde i Betel.
20 Han drepte alle prestene for de høye stedene som var der ved altrene, og brente menneskebein på dem, og vendte så tilbake til Jerusalem.
21 Mens de var i ferd med å begrave en mann, så de en tropp, og kastet mannen i Elishas grav. Da mannen kom i berøring med Elishas ben, ble han levende og reiste seg opp på føttene.
18 Derfor sier Herren om Jojakim, Josjas sønn, konge av Juda: De skal ikke sørge over ham: 'Å, min bror!' eller 'Å, min søster!' De skal ikke sørge over ham: 'Å, herre' eller 'Å, hans ære!'.
19 Han skal bli gravlagt som et esel, trukket bort og kastet utenfor portene til Jerusalem.
37 Kongen døde og ble ført til Samaria, og de gravla kongen der.
10 Og hans nærmeste, selv hans brenner, skal løfte ham opp For å bringe ut benene fra huset, Og han sier til den som er lengst inne i huset: 'Er det noen igjen hos deg?' Og han svarer: 'Ingen,' da sier han: 'Vær stille! Ikke nevne Jahvehs navn!'
24 Og hans tjenere fjernet ham fra vognen, og satte ham i den andre vognen han hadde, og tok ham til Jerusalem, og han døde, og ble begravet i sine fedres graver, og hele Juda og Jerusalem sørget over Josjia.
15 Når de går gjennom landet og ser et menneskeben, skal de reise et merke ved det, til gravere kommer og begraver det i Gogmengdens dal.
13 Han tok med seg Sauls og Jonatans ben derfra, og også benene til dem som var blitt hengt.
35 Men da de gikk for å begrave henne, fant de ikke annet av henne enn hodeskallen, føttene og hendene.
19 Og Moses tok med seg Josefs ben, for han hadde latt Israels barn sverge høytidelig og sagt: 'Gud skal visselig besøke dere, og dere skal ta mine ben med dere herfra.'
5 Han brente knoklene til prestene på alterne deres og renset Juda og Jerusalem.
30 Hans tjenere tok hans kropp fra Megiddo, bragte ham til Jerusalem og begravde ham i hans egen grav. Landets folk tok Joahas, Josjias sønn, salvet ham og gjorde ham til konge i hans fars sted.
28 Resten av Josjias gjerninger, alt han gjorde, er skrevet i Juda-kongenes krønike.
2 Og han ropte mot alteret ved Jehovas ord og sa: 'Alter! alter! Så sier Jehova: Se, en sønn skal bli født i Davids hus – hans navn er Josjia – og han skal ofre på deg prestene fra de høye stedene som brenner røkelse på deg, og menneskebein skal bli brent på deg.'
3 Og han ga et tegn den dagen og sa: 'Dette er tegnet Jehova har sagt: Se, alteret skal revne, og asken som er på det, skal strøs ut.'
21 og han ropte til Guds mann som hadde kommet fra Juda og sa: 'Så sier Jehova: Fordi du har trosset Jehova og ikke holdt det budet som Jehova din Gud ga deg,
22 og vendte tilbake og spiste brød og drakk vann der hvor han sa til deg: Du skal ikke spise brød eller drikke vann – skal ditt lik ikke komme til dine fedres grav.'
42 Han sa til ham: 'Så sier Herren: Fordi du har latt den mannen jeg har viet til ødeleggelse slippe unna, skal ditt liv være for hans liv, og ditt folk for hans folk.'
16 De begravde ham i Davids by sammen med kongene fordi han hadde gjort godt i Israel, for Gud og for huset hans.
18 Men til Judas konge, som har sendt dere for å spørre Herren, slik skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
18 De begravde ham, og hele Israel sørget over ham, i samsvar med det Herrens ord, som han talte ved sin tjener Ahia, profeten.
5 Jeg vil legge Israels barns lik foran deres avguder, og spre deres knokler rundt deres altere.
13 Så tok de knoklene deres, begravde dem under tamarisken i Jabesj, og fastet i syv dager.
6 «Hør oss, min herre; en Guds fyrste er du blant oss; gravlegg din døde i det beste av våre gravsteder: ingen av oss vil hindre deg i å gravlegge din døde.»
20 Derfor vil jeg samle deg til dine fedre. Du skal bli samlet til din grav i fred, så dine øyne ikke skal se noe av det onde jeg vil bringe over dette stedet.» Og de brakte kongen dette svaret.
32 Han føres til graven, og over hans hvilested holdes det vakt.
31 Han sa: «Måtte Gud gjøre slik med meg og mer til hvis Elisha, Safats sønn, fremdeles har hodet sitt i dag.»
6 Og han begravde ham i en dal i Moabs land, rett overfor Bet-Peor, men ingen kjenner hans gravsted til denne dag.
13 Joash lå med sine fedre, og Jeroboam satte seg på hans trone. Joash ble begravd i Samaria med Israels konger.
26 Amon ble begravet på sitt gravsted i Uzzas hage, og hans sønn Josjia ble konge etter ham.
22 Ved tro nevnte Josef, da han døde, Israels barns utgang og ga befaling om sine ben.
21 Og han sendte budbringere til ham og sa: ‘Hva har jeg med deg å gjøre, konge av Juda? Jeg kommer ikke mot deg i dag, men mot det huset jeg er i krig med, og Gud har bedt meg haste. La være, for Gud er med meg, så han ikke ødelegger deg.'
28 De fraktet ham på hester og begravde ham ved siden av sine fedre i Juda by.
26 Når det gjelder Judas konge, som sender dere for å spørre Herren, skal dere si til ham: Så sier Herren, Israels Gud: Ordene du har hørt:
25 Josef fikk Israels sønner til å sverge og sa: 'Gud vil sikkert se til dere, og da skal dere ta mine bein med dere herfra.'