2 Samuelsbok 13:38
Absalom flyktet til Gesjur, hvor han ble i tre år.
Absalom flyktet til Gesjur, hvor han ble i tre år.
Så flyktet Absalom og dro til Gesjur, og han var der i tre år.
Absalom flyktet og dro til Gesjur. Der ble han i tre år.
Absalom flyktet og dro til Gesjur og ble der i tre år.
Absalom rømte og dro til Gesjur, hvor han oppholdt seg i tre år.
Absalom flyktet og dro til Gesjur, og ble der i tre år.
Så Absalom flyktet og gikk til Geshur og var der i tre år.
Da Absalom hadde flyktet og var reist til Gesur, ble han der i tre år.
Absalom flyktet og dro til Gesjur, hvor han ble i tre år.
Absalom flyktet og dro til Gesjur, hvor han ble i tre år.
Slik flyktet Absalom til Geshur og oppholdt seg der i tre år.
Absalom flyktet og dro til Gesjur, hvor han ble i tre år.
Absalom flyktet og dro til Geshur. Der ble han i tre år.
After Absalom fled to Geshur, he stayed there for three years.
Absalom, derimot, hadde flyktet til Gesur og ble der i tre år.
Der Absalom havde flyet og var dragen til Gesur, da blev han der tre Aar.
So Absalom fled, and went to Geshur, and was there three years.
Absalom flyktet til Geshur og ble der i tre år.
So Absalom fled, and went to Geshur, and was there for three years.
So Absalom fled, and went to Geshur, and was there three years.
Så flyktet Absalom og dro til Gesjur, og var der i tre år.
Så flyktet Absalom, og dro til Gesjur, og var der i tre år.
Kongen sørget over sin sønn hele tiden.
Whan Absalom was fled and gone vnto Gesur, he was there thre yeare.
So Absalom fled, and went to Geshur, and was there three yeeres.
And so Absalom escaped, and went to Gesur, and was there three yeres.
So Absalom fled, and went to Geshur, and was there three years.
So Absalom fled, and went to Geshur, and was there three years.
So Absalom fled, and went to Geshur, and was there three years.
So Absalom fled, and went to Geshur, and was there three years.
And the king was sorrowing for his son all the time.
So Absalom fled, and went to Geshur, and was there three years.
After Absalom fled and went to Geshur, he remained there for three years.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
36Og da han hadde avsluttet å snakke, kom kongens sønner inn og gråt høyt. Også kongen og alle hans tjenere brast i høylydt gråt.
37Absalom flyktet til Talmai, sønn av Ammihud, kongen i Gesjur. Davids sorg over sin sønn varte i alle disse dagene.
27Absalom fikk tre sønner og en datter som het Tamar; hun var en vakker kvinne.
28Absalom bodde i Jerusalem i to år uten å se kongens ansikt.
29Absalom sendte bud til Joab for å sende ham til kongen, men han ville ikke komme til ham. Han sendte igjen for andre gang, men han ville fortsatt ikke komme.
39Kong Davids ånd lengtet etter å dra til Absalom, for han hadde fått trøst for Amnon, som nå var død.
23Joab sto opp og dro til Gesjur og hentet Absalom til Jerusalem.
24Men kongen sa: 'La ham vende tilbake til sitt eget hus, men han skal ikke komme til meg.' Så vendte Absalom tilbake til sitt hus, men han kom ikke til kongens ansikt.
23To år senere hadde Absalom fåreskjærere i Baal-Hazor, nær Efraim, og Absalom ba alle kongens sønner komme dit.
24Absalom kom til kongen og sa: 'Se, din tjener har fåreskjærer; la kongen og hans tjenere bli med din tjener.'
25Men kongen sa til Absalom: 'Nei, min sønn, vi bør ikke alle gå, for å ikke være en byrde for deg.' Selv om han presset på, ville han ikke gå, men han velsignet ham.
26Absalom sa: 'Hvis ikke, la Amnon, min bror, gå med oss.' Kongen sa til ham: 'Hvorfor skal han gå med deg?'
27Men Absalom insisterte, så han sendte Amnon og alle kongens sønner med ham.
24David kom til Mahanajim, og Absalom krysset Jordan med alle Israels menn med seg.
34Absalom flyktet, og den unge mannen som holdt vakt, løftet blikket og så at en stor flokk folk kom på veien bak ham, fra fjellsiden.
29Absaloms unge menn gjorde med Amnon slik Absalom hadde befalt, og alle kongens sønner reiste seg, satte seg på sine mulesler og flyktet.
30Mens de var på vei, kom ryktet til David: 'Absalom har slått alle kongens sønner i hjel, og det er ikke én av dem igjen.'
6Slik gjorde Absalom med alle israelitter som kom til kongen for dom, og Absalom stjal hjertene til Israels menn.
7Etter fire år sa Absalom til kongen: 'La meg dra, jeg ber deg, og oppfylle mitt løfte som jeg lovet Herren i Hebron.
32Absalom sa til Joab: 'Se, jeg sendte bud etter deg og sa: Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen og spør hvorfor jeg kom tilbake fra Gesjur. Det hadde vært bedre for meg å være der fortsatt. La meg nå se kongens ansikt, og hvis det er skyld i meg, så la ham drepe meg.'
33Joab gikk til kongen og rapporterte dette. Kongen kalte på Absalom, som kom inn og bøyde seg med ansiktet til jorden foran kongen, og kongen kysset Absalom.
14Joab sa: 'Jeg kan ikke kaste bort tid på deg.' Så tok han tre spyd i sin hånd og stakk dem inn i Absaloms hjerte mens han fortsatt var i live i treet.
32Kongen spurte kusjitten: 'Er det fred med den unge mannen, Absalom?' Kusjitten svarte: 'La de som er som den unge mannen være som fiendene til min herre kongen, og alle som reiser seg mot deg for å skade deg.'
33Da ble kongen skjelvende, gikk opp til det øvre rommet over porten og gråt. Da han gikk, sa han: 'Min sønn Absalom! Min sønn, min sønn Absalom! Å, om jeg bare hadde dødd i ditt sted, Absalom, min sønn, min sønn!'
26Israel hadde slått leir med Absalom i landet Gilead.
11Med Absalom dro to hundre menn fra Jerusalem; de var innbudne og gikk i sin enkelhet, uten å vite noe.
12Absalom sendte bud etter Ahitofel fra Gilo, Davids rådgiver fra hans by, mens han bar frem offer; og sammensvergelsen ble sterk, og folket som fulgte med Absalom, økte.
13En som brakte nyheter kom til David og sa: 'Israels menns hjerter har blitt vendt til Absalom.'
14Da sa David til alle sine tjenere som var hos ham i Jerusalem: 'Reis dere, la oss flykte, ellers er det ingen flukt mulig fra Absalom; vær raske å dra, så ikke han skynder seg og tar oss igjen, og gjør vondt mot oss, og slår byen med sverd.'
3Og folket snek seg inn i byen den dagen, som folk som skamfullt flykter fra et slag.
4Kongen hadde dekket til ansiktet sitt, og han ropte med høy røst: «Min sønn Absalom, Absalom, min sønn, min sønn!»
2den tredje Absalom, sønn av Ma'aka, datter av Talmai, kongen i Gesjur; den fjerde Adonja, sønn av Haggit;
17De tok Absalom og kastet ham i den store gropen i skogen og stablet en stor haug med steiner over ham. Hele Israel flyktet hver til sitt telt.
18Mens han levde, hadde Absalom reist en minnestøtte for seg selv i kongedalen, for han sa: 'Jeg har ingen sønn til å bevare mitt navn i minnet.' Han kalte steinen etter sitt eget navn, og den ble kalt 'Absaloms Minne' til denne dag.
9Nå har han gjemt seg i en av hulene eller på et annet sted. Om noen av dem faller allerede i begynnelsen, vil folk som hører om det, si: 'Det har skjedd en slakt blant de som følger Absalom.'
9Alle folkene diskuterte i alle Israels stammer og sa: «Kongen har reddet oss fra våre fienders hånd, ja, han har reddet oss fra filistrenes hånd, og nå har han flyktet fra landet på grunn av Absalom,
10og Absalom som vi salvet til konge over oss er død i kampen. Hvorfor er dere stille og bringer ikke kongen tilbake?»
37Hushai, Davids venn, kom til byen, og Absalom kom til Jerusalem.
1Det ble meldt til Joab: «Se, kongen sørger og gråter over Absalom.»
39Men etter tre år flyktet to av Simeis tjenere til Akisj, sønn av Maaka, kongen i Gat. De sa til Simei: "Dine tjenere er i Gat."
18Men en gutt så dem og sa det til Absalom; og de to skyndte seg og kom til huset til en mann i Bahurim. Han hadde en brønn i sin gårdsplass, og de gikk ned i den.
15Absalom og alle Israels menn kom til Jerusalem, og Akitofel var med ham.
30Kongen sa: 'Snu deg til siden og stå her.' Så vendte han seg til siden og sto stille.
9Absalom kom tilfeldigvis i møte med Davids tjenere, og han red på et muldyr. Da muldyret kom under de sammenfiltrede grenene av et stort tre, satte han seg fast i treet, mens muldyret løp videre.
1Så skjedde det etterpå at Absalom skaffet seg en vogn, hester og femti menn som løp foran ham.
20Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset og spurte: 'Hvor er Ahima'as og Jonatan?' Kvinnen svarte dem: 'De dro over vannet.' De lette, men fant dem ikke, og vendte tilbake til Jerusalem.
17Absalom sa til Hushai: 'Er dette lojaliteten du viser din venn? Hvorfor gikk du ikke med din venn?'
20Absalom, hennes bror, sa til henne: 'Har Amnon, din bror, vært med deg? Nå, min søster, vær stille; han er din bror. Ta ikke denne saken til hjertet.' Så bodde Tamar ensom i sin bror Absaloms hus.
9Kongen sa til ham: 'Gå i fred.' Så reiste han seg og dro til Hebron.
3Da sa Absalom til ham: 'Se, saken din er god og rettferdig, men det er ingen som hører deg for kongen.'