2 Samuelsbok 13:29
Absaloms unge menn gjorde med Amnon slik Absalom hadde befalt, og alle kongens sønner reiste seg, satte seg på sine mulesler og flyktet.
Absaloms unge menn gjorde med Amnon slik Absalom hadde befalt, og alle kongens sønner reiste seg, satte seg på sine mulesler og flyktet.
Absaloms tjenere gjorde mot Amnon slik Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, og hver satte seg på sitt muldyr og flyktet.
Absaloms tjenere gjorde med Amnon slik Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, hver satte seg på sitt muldyr og flyktet.
Absaloms tjenestegutter gjorde med Amnon slik Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, hver steg opp på sitt muldyr og flyktet.
Absaloms menn gjorde med Amnon som Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, satte seg på sine muldyr og flyktet.
Absaloms tjenere gjorde mot Amnon slik Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, hver satte seg på muldyret sitt og flyktet.
Og Absaloms tjenere gjorde med Amnon som Absalom hadde befalt. Da stod alle kongens sønner opp, og hver mann svarte på mulen sin og flyktet.
Så gjorde Absaloms tjenere som han hadde sagt om Amnon; da reiste alle kongens sønner seg, sprang på sine muldyr og flyktet.
Absaloms tjenere handlet imot Amnon som Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, satte seg på hver sin muldyr og flyktet.
Absaloms tjenere gjorde mot Amnon som Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, satte seg på muldyrene sine og flyktet.
Og Absaloms tjenere gjorde mot Amnon akkurat som han hadde beordret. Deretter reiste alle kongens sønner seg, satte seg opp på sine muldyr og flyktet.
Absaloms tjenere gjorde mot Amnon som Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, satte seg på muldyrene sine og flyktet.
Tjenerne til Absalom gjorde mot Amnon som Absalom hadde befalt dem. Da reiste alle kongens sønner seg, satte seg på muldyrene sine og flyktet.
So Absalom’s servants did to Amnon as Absalom had commanded. Then all the king’s sons got up, mounted their mules, and fled.
Absaloms tjenere gjorde med Amnon slik Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, sprang opp på sine muldyr og flyktet.
Saa gjorde Absaloms unge Karle ved Amnon, saasom Absalom havde befalet; da stode alle Kongens Sønner op og rede, hver paa sin Mule, og flyede.
And the servants of Absalom did unto Amnon as Absalom had commanded. Then all the king's sons arose, and every man gat him up upon his mule, and fled.
Absaloms tjenere gjorde som Absalom hadde befalt dem, og drepte Amnon. Da reiste alle kongens sønner seg, satte seg på sine muldyr og flyktet.
And the servants of Absalom did to Amnon as Absalom had commanded. Then all the king's sons arose, and every man got on his mule and fled.
And the servants of Absalom did unto Amnon as Absalom had commanded. Then all the king's sons arose, and every man gat him up upon his mule, and fled.
Absaloms tjenere gjorde mot Amnon som Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, og hver mann steg opp på sin muldyr, og flyktet.
Og Absaloms tjenere gjorde med Amnon som Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, og hver av dem satte seg på sin muldyr og flyktet.
Så gjorde Absaloms tjenere mot Amnon som Absalom hadde beordret dem. Alle kongens sønner reiste seg og flyktet, hver på sitt eget ridedyr.
So Absaloms yonge men dyd vnto Ammon, as Absalom had commaunded them. Then stode all the kynges children vp, and euery one gat him vp vpo his Mule, and fled.
And the seruantes of Absalom did vnto Amnon, as Absalom had commanded: and al the Kings sonnes arose, and euery man gate him vp vpon his mule, and fled.
And the seruauntes of Absalom dyd vnto Amnon euen as Absalom had commaunded: And al the kinges sonnes arose, and euery man gat him vp vpon his mule, and fled.
And the servants of Absalom did unto Amnon as Absalom had commanded. Then all the king's sons arose, and every man gat him up upon his mule, and fled.
The servants of Absalom did to Amnon as Absalom had commanded. Then all the king's sons arose, and every man got him up on his mule, and fled.
And the servants of Absalom did unto Amnon as Absalom had commanded. Then all the king's sons arose, and every man gat him up upon his mule, and fled.
And the servants of Absalom did unto Amnon as Absalom had commanded. Then all the king's sons arose, and every man gat him up upon his mule, and fled.
So Absalom's servants did to Amnon as Absalom had given them orders. Then all the king's sons got up, and every man got on his beast and went in flight.
The servants of Absalom did to Amnon as Absalom had commanded. Then all the king's sons arose, and every man got up on his mule, and fled.
So Absalom’s servants did to Amnon exactly what Absalom had instructed. Then all the king’s sons got up; each one rode away on his mule and fled.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Absalom sa: 'Hvis ikke, la Amnon, min bror, gå med oss.' Kongen sa til ham: 'Hvorfor skal han gå med deg?'
27Men Absalom insisterte, så han sendte Amnon og alle kongens sønner med ham.
28Absalom bød sine unge menn og sa: 'Se nå når Amnons hjerte er blitt godt av vin, og jeg sier til dere: Slå Amnon i hjel; frykt ikke, for det er jeg som befaler dere. Vær modige og være tapre menn.'
30Mens de var på vei, kom ryktet til David: 'Absalom har slått alle kongens sønner i hjel, og det er ikke én av dem igjen.'
31Kongen reiste seg, sønderrev sine klær og kastet seg på jorden, og alle hans tjenere sto rundt ham med sønderrevne klær.
32Jonadab, sønn av Shimeah, Davids bror, svarte og sa: 'La ikke min herre tro at alle de unge mennene, kongens sønner, er drept, for Amnon alene er død. Dette har vært Absaloms plan helt siden Amnon krenket hans søster Tamar.
33Så la ikke min herre, kongen, ta det til hjertet og tenke at alle kongens sønner er døde. Bare Amnon er død.'
34Absalom flyktet, og den unge mannen som holdt vakt, løftet blikket og så at en stor flokk folk kom på veien bak ham, fra fjellsiden.
35Jonadab sa til kongen: 'Se, her kommer kongens sønner; som din tjener sa, slik er det.'
36Og da han hadde avsluttet å snakke, kom kongens sønner inn og gråt høyt. Også kongen og alle hans tjenere brast i høylydt gråt.
37Absalom flyktet til Talmai, sønn av Ammihud, kongen i Gesjur. Davids sorg over sin sønn varte i alle disse dagene.
38Absalom flyktet til Gesjur, hvor han ble i tre år.
39Kong Davids ånd lengtet etter å dra til Absalom, for han hadde fått trøst for Amnon, som nå var død.
13En som brakte nyheter kom til David og sa: 'Israels menns hjerter har blitt vendt til Absalom.'
14Da sa David til alle sine tjenere som var hos ham i Jerusalem: 'Reis dere, la oss flykte, ellers er det ingen flukt mulig fra Absalom; vær raske å dra, så ikke han skynder seg og tar oss igjen, og gjør vondt mot oss, og slår byen med sverd.'
15Tjenerne til kongen sa til ham: 'I henhold til alt min herre kongen velger, skal dine tjenere gjøre.'
15Ti av Joabs våpenbærere omringet Absalom og drepte ham.
24David kom til Mahanajim, og Absalom krysset Jordan med alle Israels menn med seg.
20Absalom, hennes bror, sa til henne: 'Har Amnon, din bror, vært med deg? Nå, min søster, vær stille; han er din bror. Ta ikke denne saken til hjertet.' Så bodde Tamar ensom i sin bror Absaloms hus.
21Da kong David hørte om alt dette, ble han svært opprørt.
22Absalom talte ikke med Amnon, verken ondt eller godt, men han hatet Amnon fordi han hadde krenket hans søster Tamar.
23To år senere hadde Absalom fåreskjærere i Baal-Hazor, nær Efraim, og Absalom ba alle kongens sønner komme dit.
24Absalom kom til kongen og sa: 'Se, din tjener har fåreskjærer; la kongen og hans tjenere bli med din tjener.'
9Absalom kom tilfeldigvis i møte med Davids tjenere, og han red på et muldyr. Da muldyret kom under de sammenfiltrede grenene av et stort tre, satte han seg fast i treet, mens muldyret løp videre.
9Nå har han gjemt seg i en av hulene eller på et annet sted. Om noen av dem faller allerede i begynnelsen, vil folk som hører om det, si: 'Det har skjedd en slakt blant de som følger Absalom.'
8Kongen reiste seg og satte seg i porten. Og hele folket fikk beskjed om det, og de kom inn til kongen. Israel hadde flyktet, hver til sitt telt.
9Alle folkene diskuterte i alle Israels stammer og sa: «Kongen har reddet oss fra våre fienders hånd, ja, han har reddet oss fra filistrenes hånd, og nå har han flyktet fra landet på grunn av Absalom,
10og Absalom som vi salvet til konge over oss er død i kampen. Hvorfor er dere stille og bringer ikke kongen tilbake?»
1Så skjedde det etterpå at Absalom skaffet seg en vogn, hester og femti menn som løp foran ham.
2Absalom pleide å stå tidlig opp og stille seg ved veien til byporten. Når noen som hadde en sak skulle komme til kongen for dom, kalte Absalom dem til seg og spurte: 'Hvilken by kommer du fra?' Og han svarte: 'Din tjener kommer fra en av Israels stammer.'
17De tok Absalom og kastet ham i den store gropen i skogen og stablet en stor haug med steiner over ham. Hele Israel flyktet hver til sitt telt.
20Absalom sa til Akitofel: 'Gi oss råd om hva vi skal gjøre.'
21Akitofel sa til Absalom: 'Gå inn til din fars medhustruer, som han lot bli for å passe huset, så vil hele Israel forstå at du har gjort deg hated av din far, og de som er med deg vil bli sterke.'
22Så satte de opp et telt for Absalom på taket, og Absalom gikk inn til sin fars medhustruer for øynene på hele Israel.
5Kongen befalte Joab, Abisjai og Ittai: 'For min skyld, vær skånsom mot den unge mannen, Absalom.' Hele folket hørte kongens befaling til lederne angående Absalom.
29Absalom sendte bud til Joab for å sende ham til kongen, men han ville ikke komme til ham. Han sendte igjen for andre gang, men han ville fortsatt ikke komme.
30Så sa han til sine tjenere: 'Se, Joabs åker er ved siden av min, og han har bygg der; gå og sett fyr på det.' Så satte Absaloms tjenere fyr på kornet.
31Da reiste Joab seg og kom til Absalom i huset og sa til ham: 'Hvorfor har dine tjenere satt fyr på min åker?'
3Og folket snek seg inn i byen den dagen, som folk som skamfullt flykter fra et slag.
4Kongen hadde dekket til ansiktet sitt, og han ropte med høy røst: «Min sønn Absalom, Absalom, min sønn, min sønn!»
5Joab kom inn i huset til kongen og sa: «I dag har du gjort skam på alle dine tjeneres ansikter, de som har reddet ditt liv i dag, og livet til dine sønner og døtre, og livet til dine koner og medhustruer.
6Slik gjorde Absalom med alle israelitter som kom til kongen for dom, og Absalom stjal hjertene til Israels menn.
1Etter dette hendte det at Absalom, Davids sønn, hadde en vakker søster som het Tamar, og Amnon, Davids sønn, elsket henne.
10Men Absalom sendte ut speidere i alle Israels stammer og sa: 'Når dere hører lyden av trompeten, skal dere si: Absalom er konge i Hebron.'
11Med Absalom dro to hundre menn fra Jerusalem; de var innbudne og gikk i sin enkelhet, uten å vite noe.
20Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset og spurte: 'Hvor er Ahima'as og Jonatan?' Kvinnen svarte dem: 'De dro over vannet.' De lette, men fant dem ikke, og vendte tilbake til Jerusalem.
4Han spurte Amnon: 'Hvorfor er du så mager, konge sønn, dag etter dag? Kan du ikke fortelle meg hvorfor?' Amnon svarte: 'Jeg elsker Tamar, min bror Absaloms søster.'
1Ahitofel sa til Absalom: 'La meg velge ut tolv tusen menn, så jeg kan dra ut og forfølge David i natt.
29Kongen spurte: 'Er det fred med den unge mannen, Absalom?' Ahimaas svarte: 'Jeg så stor uro da kongens tjener, Joab, sendte din tjener, men jeg vet ikke hva det var.'
19Ahimaas, sønn av Sadok, sa: 'La meg løpe og bringe kongen budskapet, for Herren har frelst ham fra hans fiender.'